Hopp til innhold
Forskrift

§ 1-12. Klage

Forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger·Kapittel I. – Generelle bestemmelser·Sist endret 1. januar 2026

Klage

1. Enkeltvedtak som er fattet med hjemmel i denne forskriften, kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28 til § 32. Klagefristen er 3 uker fra den dagen resultatet av opptaket er offentliggjort, eller 3 uker etter eventuell mottatt begrunnelse. 2. Klage på enkeltvedtak i forbindelse med opptak organisert gjennom Samordna opptak, blir behandlet av Nasjonal klagenemnd, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning § 8-1 til § 8-3. 3. Klager som gjelder opptak etter universitets- og høyskolelovens § 8-1 og § 8-2, blir behandlet av nemnd for studentsaker ved Universitetet i Stavanger. 4. Klager på enkeltvedtak i forbindelse med opptak til studium eller emner som ikke inngår i Samordna opptak, blir behandlet av Nemnd for studentsaker ved Universitetet i Stavanger, jf. lov om universiteter og høyskoler § 14-1.

Beslutninger om opptak til studier og emner kan påklages. Hvem som behandler klagen avhenger av om opptaket skjedde gjennom Samordna opptak eller andre ordninger.AI

Endret 29. juni 2026 · i kraft 1. oktober 2026
Endringshistorikk (3)
  • 29. juni 2026Forskrift endring i forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger
  • 26. november 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger
  • 3. desember 2024Forskrift om endring i forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 nov 2024 nr. 2914, 12 nov 2025 nr. 2327 (i kraft 1 jan 2026). Endres ved forskrift 19 mai 2026 nr. 1415 (i kraft 1 okt 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddForvaltningsloven § 32Forskrift om opptak til høgare utdanning § 8-1Forskrift om opptak til høgare utdanning § 8-3

Sammenheng

Se også6
Endringshistorikk3

Koblinger for § 1-12 i forskrift-om-opptak-til-studier-og-emner-ved-universitetet-i-stavanger.

Les hele forskriften i sammenheng →