Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Forskrift om opptak til UiT

forskrift/2020-09-15-1794·33 paragrafer·Sist endret 2. mars 2026·Utforsk grafen
I kraft 2021-01-01Kunngjort 2020-09-22Sist endret ved forskrift/2026-03-02-552
Innhold33 paragrafer

Forskriftens virkeområde

(1) Forskriften gjelder for opptak til mastergradsprogram, a) praktisk-pedagogisk utdanning, b) forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning, c) realfagskurs, d) etter- og videreutdanning, e) enkeltemner og f) grunnutdanninger dersom søkeren vil ha opptak på grunnlag av realkompetanse, Y-vei eller tresemesterordningen. (2) Universitetet kan i avtale eller ved vedtak fastsette egne regelverk for opptak til fellesgrader.

Denne forskriften bestemmer hvem reglene for opptak til UiT gjelder for. Den omfatter mastergrader, enkelte kurs, etterutdanning og grunnutdanninger for spesielle søkergrupper. Universitetet kan lage egne regler for fellesgrader.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Endringshistorikk (2)
  • 8. april 2026Forskrift om endring i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 17. februar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 11 feb 2025 nr. 220, 2 mars 2026 nr. 552.

Språkkrav til norskspråklige program

(1) For å få opptak til et norskspråklige studieprogram, må søkere med utdanning fra land utenfor Norden oppfylle kravet til norsk som er angitt i forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2. (2) For å få opptak til et norskspråklig studieprogram, må søkere med utenlandsk utdanning oppfylle kravet til engelsk i GSU-listen, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 åttende ledd

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må oppfylle spesifikke krav til norsk for å komme inn på norskspråklige studier. Alle søkere med utenlandsk utdanning må også oppfylle kravet til engelsk.AI

Endret 17. februar 2025 · i kraft 11. februar 2025
Endringshistorikk (2)
  • 17. februar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
  • 26. januar 2022Endr. i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 jan 2022 nr. 116, 11 feb 2025 nr. 220.

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 første ledd

Språkkrav til engelskspråklige program

(1) For å få opptak til engelskspråklige bachelorgradsprogram og årsstudier, må søkere med utenlandsk utdanning oppfylle kravet til engelsk i GSU-listen, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 åttende ledd. (2) For å få opptak til engelskspråklige mastergradsprogram, må søkeren ha engelskkunnskaper på høyere nivå. (3) Annen dokumentasjon av at engelskkravet er oppfylt, kan godkjennes etter individuell vurdering.

Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle spesifikke engelskkrav for å komme inn på bachelor- og årsstudier. Masterstudier krever engelskkunnskaper på høyere nivå. Det er mulig å få godkjent annen dokumentasjon etter en individuell vurdering.AI

Endret 17. februar 2025 · i kraft 11. februar 2025
Endringshistorikk (2)
  • 17. februar 2025Forskrift om endring i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
  • 26. januar 2022Endr. i forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 jan 2022 nr. 116, 11 feb 2025 nr. 220.

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 første ledd

Søknadsfrister etter forskriften

(1) Universitetet fastsetter fristene for å søke om opptak etter forskriften. (2) Dersom det er få kvalifiserte søkere ved søknadsfristens utløp, kan universitetet utlyse studieprogrammet på nytt med ny søknadsfrist. Hvis universitetet gjennomfører ny utlysning skal alle kvalifiserte søkere som søkte innen den ordinære søknadsfristen, tilbys studieplass.

Universitetet bestemmer fristene for å søke om opptak. Hvis det er få nok kvalifiserte søkere, kan universitetet lyse ut studiet på nytt. Da skal alle som søkte innen første frist få tilbud om plass.AI

Dispensasjon fra søknadsfrister

(1) Selv om søknaden om opptak er fremsatt for sent, kan det gis dispensasjon fra søknadsfristen dersom a) søkeren ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å søke til etter fristen, eller b) særlige grunner gjør det rimelig at søknaden blir behandlet. (2) Eksempler på at særlige grunner gjør det rimelig at søknaden blir behandlet er a) at søkeren var syk på dagen for fristens utløp (dette må være dokumentert ved legeattest) eller b) at søkeren vil fullføre en grad ved UiT dersom søkeren får opptak og består eksamen. (3) Frist for å søke om dispensasjon fra søknadsfrist er 3 uker etter ordinær søknadsfrist.

Det er mulig å få dispensasjon hvis man søker om opptak etter fristen. Dette kan skje dersom søkeren ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis det foreligger særlige grunner.AI

referert av 2

Dokumentasjon som danner grunnlag for å få opptak

(1) All dokumentasjon som skal danne grunnlag for å få opptak, må være levert innen søknadsfristen. (2) Søkere som fullfører kvalifiserende utdanning vårsemesteret, kan levere dokumentasjonen for opptaket senere enn søknadsfristen. Dokumentasjonen må likevel leveres før 1. juli. (3) Dersom det foreligger saklig grunn, kan universitetet avtale med søkeren at dokumentasjon som ikke kan framskaffes ved søknadsfristens utløp ettersendes. (4) For å få opptak må søkere som har statsborgerskap fra en stat utenfor EU/EØS eller Sveits ved søknadsfristens utløp, dokumentere at de har tilstrekkelig økonomi for opphold i Norge etter utlendingsloven § 58. Dokumentasjonen må være et finansieringsbevis eller lignende.

All dokumentasjon for opptak skal normalt leveres innen søknadsfristen. Det finnes unntak for de som fullfører utdanning i vårsemesteret eller ved saklig grunn. Søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits må dokumentere økonomi for opphold i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220.

Se ogsåUtlendingsloven § 58referert av 1

Reservert studieplass

(1) Søkere som har fått og akseptert tilbud om opptak til et studieprogram, kan søke om å reservere studieplassen i inntil ett eller to år eller til neste ordinære opptak. (2) Søknadsfristen er tre uker etter mottatt tilbud om studieplass. (3) Det innvilges ikke reservert studieplass til søkere med statsborgerskap utenfor EU/EØS eller Sveits.

Søkere som har takket ja til en studieplass, kan søke om å utsette studiestarten. Dette gjelder ikke for søkere med statsborgerskap utenfor EU/EØS eller Sveits.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mars 2023 nr. 488.

Tidlig opptak

Ved studieprogrammer der det er åpnet for det, kan det gis tidlig opptak til kvalifiserte søkere som har en poengsum høyere enn en anslått poenggrense.

Noen studieprogrammer kan tilby tidlig opptak. Dette gjelder søkere som er kvalifiserte og har en poengsum som er høyere enn den anslåtte poenggrensen.AI

Kvoter

(1) Reglene etter universitets- og høyskoleloven § 8-3 andre ledd om at universitetsstyrets selv har rett til å adgangsregulere et studium gjelder tilsvarende. (2) Universitetet fastsetter kvoter og kriterier for kvoteordningene.

Universitetsstyret kan selv bestemme om et studium skal ha adgangsbegrensning. Universitetet fastsetter også hvilke kvoter og kriterier som gjelder for kvoteordningene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-3

Supplering til høyere årskull

Universitetet kan lyse ut ledige studieplasser på et høyere årskull. Universitetet fastsetter regler for opptak og rangering.

Universitetet kan lyse ut ledige plasser på høyere årskull. De bestemmer selv reglene for hvem som kommer inn og hvordan søkere skal rangeres.AI

Opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger

(1) Søkere som fyller 25 år eller mer i opptaksåret og som mangler generell studiekompetanse, kan få opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger, jf. universitets- og høyskoleloven § 8-2. For å få opptak må søkeren ha de nødvendige faglige forutsetningene for å fullføre studiet uten generell studiekompetanse. (2) For å få opptak må søkeren i utgangspunktet ha minst fem års relevant yrkespraksis, omregnet til heltid. (3) For å få opptak må søkeren dokumentere kompetanse i norsk og engelsk tilsvarende første året fra videregående skole. (4) Særlige krav til faglig innhold kan være fastsatt i studieprogrammets studieplan.

Personer fra 25 år uten generell studiekompetanse kan få opptak til grunnutdanninger basert på realkompetanse. Dette krever relevant yrkespraksis, dokumentert kunnskap i norsk og engelsk, samt faglige forutsetninger for å fullføre studiet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-2

Opptakskrav til mastergradsprogram

(1) For å få opptak til et mastergradsprogram må søkeren ha en bachelorgrad eller en tilsvarende utdanning. Bachelorgraden eller den tilsvarende utdanningen må enten inneholde a) en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng i mastergradsprogrammets fagområde eller b) en integrert, yrkesrettet utdanning på minst 120 studiepoeng i mastergradsprogrammets fagområde. (2) Krav til bestemte fag eller emner kan være fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan. (3) Særlige, faglige minstekrav kan være fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan.

For å komme inn på en mastergrad ved UiT må man ha bachelorgrad eller tilsvarende utdanning. Det kreves en viss mengde studiepoeng innen fagområdet, enten gjennom faglig fordypning eller yrkesrettet utdanning. Studieplanen kan i tillegg stille krav til spesifikke fag eller faglige minstekrav.AI

Opptakskrav til erfaringsbaserte mastergradsprogram

(1) For å få opptak til et erfaringsbasert mastergradsprogram må søkeren ha fullført en bachelorgrad eller en tilsvarende utdanning og ha minst to års relevant yrkespraksis omregnet til heltid. (2) Bachelorgraden eller den tilsvarende utdanningen må oppfylle krav til faglig fordypning dersom de er fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan. (3) Krav til bestemte fag eller emner kan være fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan. (4) Særlige, faglige minstekrav kan være fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan. (5) Søkeren må ha mer enn to års relevant yrkespraksis for å få opptak dersom det er fastsatt i mastergradsprogrammets studieplan.

For å komme inn på en erfaringsbasert master må man ha en bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, samt minst to års relevant yrkespraksis i heltid. Studieplanen kan i tillegg stille krav til faglig fordypning, bestemte fag eller mer enn to års praksis.AI

Opptak på visse vilkår til mastergradsprogram uten venteliste

(1) Det kan gis opptak på visse vilkår til et mastergradsprogram uten venteliste til søkere som a) venter på sensur for emner som skal inngå i opptaksgrunnlaget eller b) mangler inntil ett emne eller inntil 10 studiepoeng for å ha fullført en bachelorgrad. (2) For et mastergradsprogram uten venteliste i teknologi kan det gis opptak til søkere som mangler et tilleggskrav i matematikk og/eller fysikk på inntil 10 studiepoeng. (3) Opptak på visse vilkår forutsetter at søkeren avlegger og består de manglende eksamenene ved første mulige anledning og senest innen 1 år. Resultatet av de manglende eksamenene kan ikke være dårligere enn at studenten oppfyller et eventuelt krav om gjennomsnittskarakter. Dersom kravet ikke oppfylles, mister studenten studieplassen ervervet gjennom opptak på visse vilkår.

Det er mulig å få opptak til mastergrader uten venteliste selv om man mangler enkelte resultater eller studiepoeng. Dette krever at de manglende kravene fullføres og bestås innen en viss tid. Hvis kravene ikke oppfylles, mister man studieplassen.AI

Endret 26. januar 2022 · i kraft 20. januar 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 des 2020 nr. 2942 (i kraft 1 jan 2021), 20 jan 2022 nr. 116.

Rangering av søkere til mastergradsprogram

Kvalifiserte søkere rangeres etter et vektet karaktergjennomsnitt. Dersom søkeren har flere rangeringsgrunnlag, skal poengberegningen som gir høyest rangering benyttes.

Søkere til mastergradsprogrammer blir rangert etter et vektet karaktergjennomsnitt. Hvis en søker har flere ulike grunnlag for rangering, brukes det som gir best resultat.AI

Beregning av karaktergjennomsnitt for å få opptak til mastergradsprogram

(1) Karakterene i alle emnene som utgjør opptaksgrunnlaget, skal benyttes som grunnlag for beregning av vektet karaktergjennomsnitt. (2) Dersom søkerens opptaksgrunnlag har en karakterskala som ikke er identisk med UiTs, må søknaden rangeres etter en skjønnsmessig vurdering. (3) Ved karakterlikhet skal det underrepresenterte kjønn blant søkerne til studieprogrammet prioriteres. I øvrige tilfeller av karakterlikhet skal søkerne rangeres ved loddtrekning. (4) For beregning av karaktergjennomsnitt skal avrunding skje til én desimal.

Karaktergjennomsnittet for opptak til mastergrad beregnes som et vektet snitt av alle relevante emner. Ved lik karakter prioriteres det underrepresenterte kjønnet, mens loddtrekning brukes i andre tilfeller.AI

Opptak til enkeltemner

(1) For opptak, beregning og rangering til enkeltemner gjelder de generelle krav for opptak til det studieprogrammet emnet tilhører. For emner som ikke tilhører et program kan det fastsettes opptakskrav i emnebeskrivelsen. (2) Universitetet kan fastsette i emnebeskrivelsen eller i studieplanen at emnet ikke kan tas som enkeltemne.

Opptak til enkeltemner følger vanligvis de samme kravene som studieprogrammet emnet tilhører. Noen emner kan ha egne krav eller være stengt for opptak som enkeltemner.AI

referert av 1

Opptak til etter- og videreutdanningsemner

(1) For opptak, beregning og rangering til etter- og videreutdanning gjelder de generelle krav for opptak til det studieprogrammet emnet tilhører. (2) For emner som ikke tilhører et studieprogram kan det fastsettes opptakskrav i emnebeskrivelsen. For eksempel kan det stilles krav om relevant yrkespraksis eller relevant høgre utdanning.

Opptak til etter- og videreutdanning følger normalt de generelle kravene for det aktuelle studieprogrammet. For emner som står på egne, kan det stilles spesifikke krav til utdanning eller yrkespraksis i emnebeskrivelsen.AI

Rangering av søkere til etter- og videreutdanningsemner

Kvalifiserte søkere til etter- og videreutdanningsemner rangeres etter loddtrekning dersom ikke annet er vedtatt. Dette gjelder ikke studieplasser som er avsatt til oppdragsgivere.

Søkere som er kvalifisert for etter- og videreutdanningsemner blir vanligvis rangert ved loddtrekning. Dette gjelder ikke plasser som er satt av til oppdragsgivere.AI

Opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning

(1) For å få opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning må søkeren enten ha a) Avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve, eller b) Bestått Vg1 og Vg2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole, eller c) Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår: -) Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak. -) Søkere må dokumentere minst 5 års fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole. Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg normalt dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2, eller d) Generell studiekompetanse.

Denne regelen fastslår hvem som kan komme inn på forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning. Det kreves enten fag- eller svennebrev, fullført yrkesfag, generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 jan 2022 nr. 116.

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 første leddreferert av 1

Rangering av søkere til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning

(1) Søkere som er kvalifisert til opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning etter § 20 bokstav a er likestilt uansett hvordan det er oppnådd og lengden på opplæringen i skolen. (2) Søkere som er kvalifisert til opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning etter § 20 bokstav b, rangeres etter oppnådde karakterpoeng. Karakterpoeng består av gjennomsnittet av karakterene i fag på høyeste nivå, multiplisert med 10. Søkere som har utdanning der karakterskalaen ikke er identisk med norsk videregående skole, rangeres ved en skjønnsmessig vurdering. (3) Søkere som er kvalifisert til opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning etter § 20 bokstav c, rangeres etter skjønnsmessig, individuell vurdering. (4) Søkere som er kvalifisert til opptak til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning etter § 20 bokstav d, rangeres etter oppnådde karakterpoeng. Søkere som har utdanning der karakterskalaen ikke er identisk med norsk videregående skole, rangeres ved en skjønnsmessig vurdering.

Reglene bestemmer hvordan søkere til forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning blir rangert. Noen søkere er likestilt, mens andre rangeres etter karakterpoeng eller individuell vurdering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 jan 2022 nr. 116.

Se ogsåForskrift om opptak til UiT § 20

Opptak til realfagskurs

For å få opptak til realfagskurs må søkeren ha generell studiekompetanse.

For å bli tatt opp til realfagskurs ved UiT, må søkeren ha generell studiekompetanse.AI

Endret 17. februar 2025 · i kraft 11. februar 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220.

Rangering av søkere til realfagskurs

Kvalifiserte søkere til realfagskurs rangeres etter oppnådde karakterpoeng. Søkere som har utdanning der karakterskalaen ikke er identisk med norsk videregående skole, rangeres ved en skjønnsmessig vurdering.

Søkere til realfagskurs blir rangert basert på karakterpoeng. Hvis utdanningen har en annen karakterskala enn norsk videregående skole, skjer rangeringen gjennom en skjønnsmessig vurdering.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220.

Opptak til Y-vei

For å få opptak til studieprogrammer innen ingeniørfag via Y-veiordningen må søkeren ha a) fagbrev innenfor et relevant fagområde og b) 12 måneder med relevant praksis eller læretid i bedrift.

For å komme inn på ingeniørstudier via Y-veien må man ha fagbrev i et relevant fag. I tillegg kreves det ett år med relevant praksis eller læretid i bedrift.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2020 nr. 3323, 10 des 2020 nr. 2942 (i kraft 1 jan 2021), 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 22).

Rangering av søkere til ingeniørstudier via Y-veiordningen

Kvalifiserte søkere til ingeniørstudier via Y-veiordningen rangeres først etter karakterpoeng fra Vg1 og Vg2. Videre gis det følgende tilleggspoeng: a) 3 tilleggspoeng for «bestått meget godt» på fag- eller svenneprøve. b) 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere.

Søkere til ingeniørstudier via Y-veien rangeres først etter karakterpoeng fra Vg1 og Vg2. Det gis ekstra poeng for gode resultater på fag- eller svenneprøve og for kvinnelige søkere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 23).

Opptak på visse vilkår til Y-vei

(1) Det kan gis opptak på visse vilkår til åpne ingeniørstudier via Y-veiordningen til søkere som a) venter på vitnemål/utskrift/bekreftelse på bestått fag-/svenneprøve, b) ikke får avlagt fag-/svenneprøve før etter fristen for ettersending eller c) ennå ikke har fullført lærlingetiden til tross for avlagt fag-/svenneprøve. (2) Opptak på visse vilkår forutsetter at søkeren kan dokumentere ovenstående forhold i form av a) bekreftelse på bestått fagprøve, b) bekreftelse på oppmelding til fagprøven med angitt dato fra opplæringskontor eller c) lærlingekontrakt som viser lærlinge-perioden. (3) Studenter som har fått opptak på visse vilkår og som ikke oppfyller betingelsene for opptak innen fastsatt frist, mister studieretten.

Søkere til åpne ingeniørstudier via Y-veien kan få opptak på visse vilkår dersom de venter på vitnemål, fagprøve eller fullføring av lærlingetid. Dette krever dokumentasjon på forholdet. Hvis vilkårene ikke oppfylles innen fristen, mister studenten studieretten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 24).

Opptak til årsstudiet Norwegian Language and Society for Foreign Students

For å få opptak til årsstudiet «Norwegian Language and Society for Foreign students» må søkeren ikke oppfylle kravet til norskkunnskaper i generell studiekompetanse, så fremt de er kvalifisert til studiegradsprogrammer til ingeniørfag.

For å komme inn på årsstudiet i norsk språk og samfunn for utenlandske studenter, må søkeren mangle generell studiekompetanse i norsk. Det er et krav at søkeren er kvalifisert for ingeniørstudier.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 25).

Opptak til samiske, finske eller kvenske nybegynneremner etter forskrift om opptak til høgre utdanning § 3-5

Reglene om unntak fra kravet om generell studiekompetanse for å få opptak til samiske, finske eller kvenske nybegynneremner etter forskrift om opptak til høgre utdanning § 3-5 gjelder tilsvarende.

Det er mulig å få opptak til nybegynneremner i samisk, finsk eller kvensk uten at man har generell studiekompetanse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 26).

Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU § 6

(1) Reglene om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU § 6 gjelder så langt det passer. (2) For å få opptak til praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT må søkeren ha minst 60 studiepoeng i en av de fagdidaktiske studieretningene som tilbys av UiT.

Reglene for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT følger generelle rammer for PPU. For å bli tatt opp må søkeren ha minst 60 studiepoeng i en av de fagdidaktiske studieretningene som UiT tilbyr.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 27).

Se ogsåForskrift om opptak til UiT § 6

Rangering av søkere til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU § 6

(1) Søkerne som er kvalifisert til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU § 6 rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: a) Søkere med dokumentert tilsetting på vilkår i henhold til bestemmelser om dette i opplæringsloven § 17-3. b) Søkere med dokumentasjon på tilsettingsforhold i undervisningsstilling i skolen innenfor de tre siste årene. Søkerne rangeres etter antall måneder relevant undervisningspraksis etter endt fagutdanning. c) Etter hvor mange undervisningsfag søkeren har. d) Etter hvor mange måneder søkeren har med fagpraksis etter endt fagutdanning. (2) Kvalifiserte søkere til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU om bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag, rangeres ved loddtrekning.

Søkere til praktisk-pedagogisk utdanning blir rangert etter spesifikke kriterier som ansettelse, undervisningspraksis og antall fag. For utdanninger innen utøvende eller skapende kunstfag avgjøres opptaket ved loddtrekning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 28).

Se ogsåOpplæringslova § 17-3

Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU for yrkesfag § 5

Reglene om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU for yrkesfag § 5 gjelder tilsvarende.

Reglene for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag gjelder også i dette tilfellet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 29).

Se ogsåForskrift om opptak til UiT § 5

Rangering av søkere til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU for yrkesfag § 5

Kvalifiserte søkere til praktisk-pedagogisk utdanning etter forskrift om rammeplan for PPU for yrkesfag § 5 rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge: a) Søkere med dokumentert tilsetting på vilkår i henhold til bestemmelser om dette i opplæringsloven § 10-6a. b) Søkere med dokumentasjon på tilsettingsforhold i undervisningsstilling i skolen innenfor de tre siste årene. Søkerne rangeres etter antall måneder relevant undervisningspraksis etter endt fagutdanning. c) Øvrige kvalifiserte søkere rangeres ved loddtrekning.

Søkere til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag blir prioritert etter visse kriterier. Først kommer de med tilsetning på vilkår, deretter de med undervisningspraksis de siste tre årene, og til slutt øvrige søkere via loddtrekning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 30).

Se ogsåForskrift om opptak til UiT § 5

Ikraftsetting

(1) Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2021. (2) Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 12. desember 2008 nr. 1569 om opptak til studier ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. januar 2021. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 12. desember 2008 å gjelde.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 feb 2025 nr. 220 (tidligere § 31).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanninger gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvem reglene for opptak til UiT gjelder for. Den omfatter mastergrader, enkelte kurs, etterutdanning og grunnutdanninger for spesielle søkergrupper. Universitetet kan lage egne regler for fellesgrader.

Åpne § 1
Hvilke språkkrav gjelder for norskspråklige studier?

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må oppfylle spesifikke krav til norsk for å komme inn på norskspråklige studier. Alle søkere med utenlandsk utdanning må også oppfylle kravet til engelsk.

Åpne § 2
Hvilke språkkrav gjelder for engelskspråklige bachelorgrader?

Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle spesifikke engelskkrav for å komme inn på bachelor- og årsstudier. Masterstudier krever engelskkunnskaper på høyere nivå. Det er mulig å få godkjent annen dokumentasjon etter en individuell vurdering.

Åpne § 3
Hvem bestemmer fristene for å søke om opptak?

Universitetet bestemmer fristene for å søke om opptak. Hvis det er få nok kvalifiserte søkere, kan universitetet lyse ut studiet på nytt. Da skal alle som søkte innen første frist få tilbud om plass.

Åpne § 4
Kan jeg få søke selv om jeg har gått over fristen?

Det er mulig å få dispensasjon hvis man søker om opptak etter fristen. Dette kan skje dersom søkeren ikke kan lastes for forsinkelsen, eller hvis det foreligger særlige grunner.

Åpne § 5
Når må dokumentasjon for opptak leveres?

All dokumentasjon for opptak skal normalt leveres innen søknadsfristen. Det finnes unntak for de som fullfører utdanning i vårsemesteret eller ved saklig grunn. Søkere fra land utenfor EU/EØS og Sveits må dokumentere økonomi for opphold i Norge.

Åpne § 6
Kan jeg utsette studieplassen min?

Søkere som har takket ja til en studieplass, kan søke om å utsette studiestarten. Dette gjelder ikke for søkere med statsborgerskap utenfor EU/EØS eller Sveits.

Åpne § 7
Hvem kan få tidlig opptak?

Noen studieprogrammer kan tilby tidlig opptak. Dette gjelder søkere som er kvalifiserte og har en poengsum som er høyere enn den anslåtte poenggrensen.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020