Hopp til innhold
Forskrift
Klima- og miljødepartementet

Forskrift om gjennomføring av flertallsvedtak vedrørende organisering og drift av vassdrag etter lov om laksefisk og innlandsfisk § 25.

Forskrift om organisering og drift av vassdrag

forskrift/2000-05-03-378·11 paragrafer·Sist endret 25. juni 2013·Utforsk grafen
I kraft 2000-05-03Sist endret ved forskrift/2013-06-25-761
Innhold11 paragrafer

Virkeområde

Flertallsvedtak jf. § 5 kan benyttes ved etablering av felles forvaltning, ved fastsettelse av vedtekter for fellesordningen og ved fastsettelse av bestemmelser for drift av vassdraget.

Bestemmelsen forklarer når flertallsvedtak kan brukes. Det gjelder ved opprettelse av felles forvaltning, fastsettelse av vedtekter for fellesordningen og regler for drift av vassdraget.AI

Se ogsåForskrift om organisering og drift av vassdrag § 5referert av 1

Innkalling til møte

Fiskerettshavere eller kommunen kan innkalle til fellesmøte med sikte på flertallsvedtak. Dersom fiskerettshavere står bak kravet om møte, skal disse utgjøre minst en femtedel av de fiskeberettigede, regnet etter den enkeltes andel i fisket. Forskriften gjelder ikke for vassdrag som er omfattet av kravet om pliktig organisering, jf. lovens § 25 annet ledd. Innkalling etter denne bestemmelsen kan først skje etter at det er avholdt et forberedende møte som tar sikte på å komme frem til en minnelig ordning vedrørende felles forvaltning av fiske. Innkalling foretas med 3 ukers varsel. Innkallingen skal kunne dokumenteres. Dersom det for noen eiendom innen det aktuelle området ikke er på det rene hvem som har krav på varsel, eller dersom noen som skal ha varsel er fraværende eller bosatt utenfor kommunen uten kjent oppholdssted, kan innkalling av disse foretas ved kunngjøring i en avis som er alminnelig utbredt i distriktet.

Kommunen eller en gruppe fiskerettshavere kan kalle inn til fellesmøte for å ta flertallsvedtak. Før dette må det være holdt et forberedende møte for å prøve å finne en minnelig løsning. Reglene gjelder ikke for vassdrag med pliktig organisering.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2013 nr. 761.

Innhold i innkalling

Det skal klart fremgå av innkallingen at formålet med møtet er gjennomføring av flertallsvedtak etter lov om laksefisk og innlandsfisk § 25. Det må uttrykkelig opplyses at et flertall av de fiskeberettigede kan fatte vedtak med bindende virkning for de øvrige rettighetshaverne. Innkallingen skal foruten opplysninger om tid og sted for møtet, inneholde en oversikt over innkalte rettighetshavere. I tillegg skal det fremgå hva slags flertallsvedtak det gjelder (jf. § 1). Avhengig av type flertallsvedtak skal innkallelsen også angi utstrekningen av felles fiskeområde, forslag til fremtidig forvaltning av området, forslag til vedtekter for fellesordningen.

En innkalling til møte om flertallsvedtak i vassdrag skal ha spesifikt innhold. Den må informere om at flertallet kan ta bindende beslutninger for alle rettighetshavere, samt opplyse om tid, sted og hvem som er invitert.AI

Se ogsåForskrift om organisering og drift av vassdrag § 1

Møteledelse

Møteleder skal velges blant de fiskeberettigede eller fra kommunen. Møteleder skal føre møteprotokoll over forhandlingene, og skal også oppta fortegnelse over hvem som møter. Fortegnelsen skal inneholde opplysning om gårds- og bruksnummer, samt deres andel i fisket dersom dette er avklart. Dersom en fiskeberettiget som ikke selv møter ønsker å la seg representere under fellesmøtet, skal det fremlegges skriftlig fullmakt. Møteleder avgjør om noen av de møtende ikke har stemmerett som fiskeberettiget eller som lovlig representant for denne. Avgjørelsen skal protokollføres. Den som på denne måten ikke får adgang til å delta i avstemningen skal, om ønskelig, gis anledning til å gi uttrykk for sitt standpunkt og få dette ført inn i protokollen.

Reglene bestemmer hvordan møter i vassdrag skal ledes og dokumenteres. Møteleder skal føre protokoll og liste over fremmøtte. Det kreves skriftlig fullmakt for å representere andre, og møteleder avgjør hvem som har stemmerett.AI

Flertallsvedtaket

Før flertallsvedtak kan fattes, skal møtelederen under møtet søke å få i stand avtale om frivillige ordninger. Dersom det ikke oppnås enighet, kan møteleder ta spørsmålet om etablering av fellesforvaltning opp til avstemning. Vedtak fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte fiskerettshaverne, regnet etter den enkeltes andel i fisket. Fellesforvaltning av fiskeressursene starter når flertallsvedtak er gjort, hvis ikke annet særskilt bestemmes. Er det blant de møtende flertall for tiltakene som nevnt foran, skal fortegnelsen over de personer som utgjør dette flertall og de eiendommer disse representerer innføres i møteprotokollen.

Før et flertallsvedtak tas, skal møtelederen forsøke å finne en frivillig avtale. Hvis det ikke blir enighet, kan det stemmes over fellesforvaltning med alminnelig flertall basert på fiskerettshavernes andeler. Vedtaket føres inn i møteprotokollen.AI

referert av 2

Midlertidig flertallsvedtak

Selv om alle andeler i fisket ikke er fullt ut klarlagt på tidspunkt for avholdelse av møte, kan midlertidig vedtak fattes. Midlertidig vedtak er bare gyldig dersom lovens krav om flertall med sikkerhet er oppfylt, jf. § 5. Vedtaket er forpliktende for rettighetshaverne inntil nytt vedtak blir fattet, men ikke for en lengre periode enn 5 år. Midlertidig vedtak kan ikke forlenges.

Det kan tas midlertidige beslutninger selv om alle fiskerettighetene ikke er avklart, så lenge det er sikkert at flertallet er oppnådd. Beslutningen gjelder til et nytt vedtak kommer, men maksimalt i 5 år.AI

Se ogsåForskrift om organisering og drift av vassdrag § 5

Varighet og endring av flertallsvedtak

Flertallsvedtak om etablering av fellesforvaltning gjelder for en periode på 10 år, om ikke annet særskilt bestemmes i vedtaket. Etter 10 år kan vedtaket prøves på nytt. Dette er ikke til hinder for at det fattes nytt vedtak om utvidelse av fellesområde innen denne perioden. Vedtekter for fellesforvaltningen eller bestemmelser for drift av vassdrag som er fastsatt ved flertallsvedtak, kan bare endres ved nytt flertallsvedtak eller av kompetent organ som har fått myndighet til å foreta endringer gjennom det opprinnelige flertallsvedtak.

Et flertallsvedtak om fellesforvaltning gjelder normalt i 10 år, med mindre noe annet er bestemt. Området kan utvides i denne perioden. Vedtekter og driftsbestemmelser kan kun endres gjennom nytt flertallsvedtak eller av et bemyndiget organ.AI

Innhold

Vedtekter for fellesordningen skal blant annet inneholde bestemmelser om styre for området, dets sammensetning, funksjonstid, kompetansetildeling og valgregler. Det skal også fastsettes regler for årsmøter og årsmøtevedtak, blant annet om ekstraordinært årsmøte, krav til innkalling, innkallingsprosedyre, årsmøtets beslutningsdyktighet og kompetanse mv. Bestemmelser for drift av vassdrag skal avklare forhold som regler for fiske, salg og bortleie av fiskekort, gjennomføring av fiskekultiveringstiltak og fiskereguleringstiltak samt fordeling av omkostninger og utbytte av fiske.

Vedtektene for en fellesordning i et vassdrag skal beskrive hvordan styret og årsmøtet fungerer. I tillegg skal det være regler for drift av vassdraget, spesielt når det gjelder fiske, kostnader og utbytte.AI

Gyldighet

Møteleder skal straks avgjøre om vedtak som fattes er gyldig vedtatt av et flertall regnet etter den enkeltes andel i fisket. Organer som er opprettet kan bare fatte bindende vedtak med virkning for et uvillig mindretall hvis de er tildelt myndighet/kompetanse til dette gjennom flertallsvedtak.

Møteleder bestemmer om et vedtak er gyldig basert på fiskandeler. Organer kan kun fatte bindende vedtak for et mindretall dersom de har fått slik myndighet gjennom et flertallsvedtak.AI

Prøving av flertallsvedtak

Overprøving av vedtak kan skje ved at det anlegges sak ved de ordinære domstoler etter tvistemålsloven. Dersom en rettighetshaver vil ha ny prøving av det resultat som flertallsvedtaket har medført, kan det på ethvert tidspunkt kreves jordskiftesak for å prøve ut realitetene i ordningen.

Vedtak fattet av et flertall kan prøves gjennom de ordinære domstolene etter tvistemålsloven. Rettighetshavere kan også be om en jordskiftesak for å få vurdert de faktiske forholdene i ordningen.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om flertallsvedtak m.v. av 20. desember 1971.

Denne forskriften gjelder fra nå av. En tidligere forskrift fra 20. desember 1971 om flertallsvedtak er ikke lenger gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Når kan man bruke flertallsvedtak?

Bestemmelsen forklarer når flertallsvedtak kan brukes. Det gjelder ved opprettelse av felles forvaltning, fastsettelse av vedtekter for fellesordningen og regler for drift av vassdraget.

Åpne § 1
Hvem kan kalle inn til fellesmøte?

Kommunen eller en gruppe fiskerettshavere kan kalle inn til fellesmøte for å ta flertallsvedtak. Før dette må det være holdt et forberedende møte for å prøve å finne en minnelig løsning. Reglene gjelder ikke for vassdrag med pliktig organisering.

Åpne § 2
Hva skal stå i innkallingen til møtet?

En innkalling til møte om flertallsvedtak i vassdrag skal ha spesifikt innhold. Den må informere om at flertallet kan ta bindende beslutninger for alle rettighetshavere, samt opplyse om tid, sted og hvem som er invitert.

Åpne § 3
Hvem kan velges til møteleder?

Reglene bestemmer hvordan møter i vassdrag skal ledes og dokumenteres. Møteleder skal føre protokoll og liste over fremmøtte. Det kreves skriftlig fullmakt for å representere andre, og møteleder avgjør hvem som har stemmerett.

Åpne § 4
Hva skal møtelederen prøve å oppnå før det tas et flertallsvedtak?

Før et flertallsvedtak tas, skal møtelederen forsøke å finne en frivillig avtale. Hvis det ikke blir enighet, kan det stemmes over fellesforvaltning med alminnelig flertall basert på fiskerettshavernes andeler. Vedtaket føres inn i møteprotokollen.

Åpne § 5
Kan det tas en beslutning selv om ikke alle andeler i fisket er avklart?

Det kan tas midlertidige beslutninger selv om alle fiskerettighetene ikke er avklart, så lenge det er sikkert at flertallet er oppnådd. Beslutningen gjelder til et nytt vedtak kommer, men maksimalt i 5 år.

Åpne § 6
Hvor lenge gjelder et flertallsvedtak om fellesforvaltning?

Et flertallsvedtak om fellesforvaltning gjelder normalt i 10 år, med mindre noe annet er bestemt. Området kan utvides i denne perioden. Vedtekter og driftsbestemmelser kan kun endres gjennom nytt flertallsvedtak eller av et bemyndiget organ.

Åpne § 7
Hva skal stå i vedtektene om styret?

Vedtektene for en fellesordning i et vassdrag skal beskrive hvordan styret og årsmøtet fungerer. I tillegg skal det være regler for drift av vassdraget, spesielt når det gjelder fiske, kostnader og utbytte.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2013