§ 1. Tvangsfullbyrdelsesloven

Tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 kommer til anvendelse i saker om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring der begjæringen om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring inngis etter 1 januar 1993. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende. Tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 kommer til anvendelse når det etter 1 januar 1993 begjæres fortsettelse av en tvangsdekning som er utsatt etter lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse. Tvangsgrunnlag etter lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse som foreligger pr 1 januar 1993, er også tvangsgrunnlag for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86, selv om grunnlaget ikke er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86, og selv om tvangsgrunnlaget ikke var tvangskraftig etter lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse pr 1 januar 1993. Skadesløspantsettelser som har rettsvern pr 1 januar 1993 er tvangsgrunnlag for tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 også dersom pantekravet etter 1 januar 1993 fastslås ved skyldnerens skriftlige erkjennelse eller på annen måte i samsvar med lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse § 109 annet ledd, § 177 annet ledd nr 2, § 191 annet ledd og § 229 b første ledd bokstav b. For utleggspant etter lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfullbyrdelse gjelder fra 1 januar 1993 tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 §§ 7-27 og 7-28. For utleggstrekk besluttet før 1 januar 1993 gjelder fra 1 januar 1993 tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 §§ 7-23 og 7-24 og §§ 7-27 og 7-28. For utleggstrekk som besluttes etter 1 januar 1993 i saker der begjæringen om utlegg er inngitt før 1 januar 1993, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven 26 juni 1992 nr 86 §§ 7-21 til 7-24 og §§ 7-27 og 7-28.