Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen

Forskrift om personopplysninger i kriminalomsorgen

forskrift/2013-09-20-1099·10 paragrafer·Sist endret 24. juli 2020·Utforsk grafen
I kraft 2013-09-20Kunngjort 2013-09-20Sist endret ved forskrift/2020-07-24-1591

Formål

Forskriften skal sikre at kriminalomsorgen ivaretar personvernet når de behandler personopplysninger etter straffegjennomføringsloven § 4c og § 4d.

Innhold10 paragrafer

Opplysningskategorier

Når det er nødvendig for å ivareta formålene i straffegjennomføringsloven § 4c, kan kriminalomsorgen behandle følgende: a) personalia, herunder alias b) signalement, personlige kjennetegn og bilde av domfelte og innsatte c) kontaktopplysninger d) opplysninger om pårørende, barn og forsørgeransvar e) straffesaks- og soningsdata f) politiopplysninger av betydning for straffegjennomføringen g) helseopplysninger h) arbeids- og utdanningsopplysninger i) opplysninger mottatt fra samarbeidspartnere i forvaltningen j) opplysninger om domfeltes geografiske posisjon og bevegelse k) domfeltes biometri, herunder fingeravtrykk og ansiktssignalement l) andre opplysninger for å ivareta sikkerheten til tilsatte, domfelte, innsatte og samfunnet for øvrig. Kriminalomsorgen kan behandle opplysninger om siktedes, domfeltes og innsattes personlige forhold, livsforhold og fremtidsmuligheter i forbindelse med arbeid med personundersøkelse etter straffeprosessloven § 161.

Kriminalomsorgen kan behandle ulike typer personopplysninger dersom det er nødvendig for å gjennomføre straffen. Dette inkluderer alt fra personalia og helse til biometri og informasjon om pårørende. De kan også behandle opplysninger om personlige forhold i forbindelse med personundersøkelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 juli 2020 nr. 1591.

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 4cStraffeprosessloven § 161

Kvalitetskrav til personopplysningene

Personopplysninger som behandles skal a) være tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen b) være korrekte og oppdaterte c) ikke lagres lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. straffegjennomføringsloven § 4c.

Personopplysninger i kriminalomsorgen skal være relevante og riktige. De må holdes oppdatert og slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 4creferert av 1

Behandlingen av personopplysninger som ikke er verifiserte

Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger som ikke er verifiserte dersom det er nødvendig for å opprettholde ro og orden og for å ivareta sikkerheten for de tilsatte, innsatte, domfelte og samfunnet for øvrig, jf. straffegjennomføringsloven § 4c bokstav b. Behandles personopplysninger som ikke er verifiserte, skal det nedtegnes at opplysningene ikke er verifiserte, og kilden til opplysningene skal oppgis så langt det er mulig. Opplysningene skal søkes verifisert.

Kriminalomsorgen kan bruke personopplysninger som ikke er bekreftet dersom det er nødvendig for sikkerhet, ro og orden. Det skal da noteres at opplysningene ikke er bekreftet, og kilden skal oppgis hvis mulig. Opplysningene skal forsøkes bekreftet.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 4creferert av 1

Utlevering av taushetsbelagte opplysninger

Kriminalomsorgen kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til offentlige organer og private aktører når den registrerte samtykker til utleveringen. Taushetsbelagte opplysninger kan også utleveres når det er i samsvar med forvaltningsloven § 13 flg., eller følger av andre bestemmelser gitt i lov eller med hjemmel i lov. Opplysningene skal utleveres skriftlig. Kravet til skriftlighet kan fravikes dersom tidsmessige grunner gjør det nødvendig. Kriminalomsorgen skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, formålet med utleveringen og hvem som mottar opplysningene. Utleveres det opplysninger som ikke er verifiserte, skal det fremgå at opplysningene ikke er verifisert.

Kriminalomsorgen kan gi ut taushetsbelagte opplysninger hvis personen samtykker eller loven tillater det. Opplysningene skal leveres skriftlig, med mindre det haster. Det skal føres logg over hva som er utlevert, hvorfor og til hvem.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 13

Retting, sperring og sletting av personopplysninger

Kriminalomsorgen skal av eget tiltak, eller på begjæring fra den registrerte, rette de personopplysningene som er mangelfulle. Dersom det er nødvendig, skal kriminalomsorgen supplere eller oppdatere opplysningene. Kan personopplysningene få betydning som dokumentasjon og vil en sletting kunne påvirke den registrertes legitime interesser, skal opplysningene sperres. Sperrede opplysninger kan bare brukes til de formål som gjorde at de ikke ble slettet. Personopplysninger skal slettes senest ti år etter at straffegjennomføringen er avsluttet, med mindre de skal arkiveres etter arkivlova. Personopplysninger som ikke er verifiserte, kan behandles i fire måneder mens kriminalomsorgen undersøker om opplysningene er relevante og nødvendige for å ivareta formålet med behandlingen jf. § 3 bokstav a og § 4 første ledd jf. straffegjennomføringsloven § 4c bokstav b. Oppfyller ikke opplysningene kravene i § 3 bokstav a og § 4 første ledd jf. straffegjennomføringsloven § 4c bokstav b, skal de slettes umiddelbart, med mindre enkeltvedtak bygger på dem.

Kriminalomsorgen skal rette, oppdatere eller slette feilaktige personopplysninger. Opplysninger som er viktige som dokumentasjon skal sperres i stedet for å slettes. Normalt slettes opplysningene ti år etter avsluttet straffegjennomføring, med mindre arkivlova gjelder.AI

Se ogsåForskrift om personopplysninger i kriminalomsorgen § 3Forskrift om personopplysninger i kriminalomsorgen § 4Straffegjennomføringsloven § 4c

Tilgang til personopplysninger innad i kriminalomsorgen

Bare tilsatte i kriminalomsorgen som skal ivareta formålene i straffegjennomføringsloven § 4c og andre som utfører tjeneste eller arbeid for kriminalomsorgen, skal ha tilgang til personopplysninger. Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for at de som gis tilgang, har fått nødvendig opplæring i og autorisasjon til å behandle personopplysningene.

Kun ansatte og andre som jobber for kriminalomsorgen og skal oppfylle lovbestemte formål, har lov til å se personopplysninger. Den behandlingsansvarlige må sørge for at disse personene har fått nødvendig opplæring og autorisasjon.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 4c

Saksbehandling i saker om innsyn, retting, sperring og sletting av personopplysninger

Begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting av personopplysninger skal behandles av lokalt nivå i kriminalomsorgen. Gjelder begjæringen opplysninger som er mottatt fra politiet, skal begjæringen sendes avgivende organ i politiet for en uttalelse før kriminalomsorgen fatter vedtak.

Krav om innsyn, rettelse, sperring eller sletting av personopplysninger skal behandles av lokalt nivå i kriminalomsorgen. Hvis opplysningene kommer fra politiet, skal politiet uttale seg før det tas en avgjørelse.AI

Klage

Den registrerte kan påklage vedtak om innsyn, retting, sperring og sletting i samsvar med straffegjennomføringsloven § 7 og forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er tre uker, jf. forvaltningsloven § 29.

Personer som er registrert kan klage på vedtak om innsyn, retting, sperring og sletting. Klageprosessen følger reglene i straffegjennomføringsloven og forvaltningsloven.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 7 første leddForvaltningsloven § 29

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal sørge for at personvernet blir ivaretatt når kriminalomsorgen behandler personopplysninger.

Åpne § 1
Kan kriminalomsorgen lagre bilder av innsatte?

Kriminalomsorgen kan behandle ulike typer personopplysninger dersom det er nødvendig for å gjennomføre straffen. Dette inkluderer alt fra personalia og helse til biometri og informasjon om pårørende. De kan også behandle opplysninger om personlige forhold i forbindelse med personundersøkelser.

Åpne § 2
Må opplysningene være korrekte?

Personopplysninger i kriminalomsorgen skal være relevante og riktige. De må holdes oppdatert og slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet.

Åpne § 3
Kan kriminalomsorgen bruke opplysninger som ikke er bekreftet?

Kriminalomsorgen kan bruke personopplysninger som ikke er bekreftet dersom det er nødvendig for sikkerhet, ro og orden. Det skal da noteres at opplysningene ikke er bekreftet, og kilden skal oppgis hvis mulig. Opplysningene skal forsøkes bekreftet.

Åpne § 4
Kan kriminalomsorgen gi ut taushetsbelagte opplysninger hvis jeg sier ja?

Kriminalomsorgen kan gi ut taushetsbelagte opplysninger hvis personen samtykker eller loven tillater det. Opplysningene skal leveres skriftlig, med mindre det haster. Det skal føres logg over hva som er utlevert, hvorfor og til hvem.

Åpne § 5
Hva skjer hvis personopplysningene mine er mangelfulle?

Kriminalomsorgen skal rette, oppdatere eller slette feilaktige personopplysninger. Opplysninger som er viktige som dokumentasjon skal sperres i stedet for å slettes. Normalt slettes opplysningene ti år etter avsluttet straffegjennomføring, med mindre arkivlova gjelder.

Åpne § 6
Hvem har lov til å ha tilgang til personopplysninger i kriminalomsorgen?

Kun ansatte og andre som jobber for kriminalomsorgen og skal oppfylle lovbestemte formål, har lov til å se personopplysninger. Den behandlingsansvarlige må sørge for at disse personene har fått nødvendig opplæring og autorisasjon.

Åpne § 7
Hvor i kriminalomsorgen behandles krav om innsyn i egne opplysninger?

Krav om innsyn, rettelse, sperring eller sletting av personopplysninger skal behandles av lokalt nivå i kriminalomsorgen. Hvis opplysningene kommer fra politiet, skal politiet uttale seg før det tas en avgjørelse.

Åpne § 8