Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon

Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap mv.

forskrift/2012-06-27-687·6 paragrafer·Sist endret 1. august 2015·Utforsk grafen
I kraft 2012-07-02Kunngjort 2012-07-06Sist endret ved forskrift/2015-07-13-896 fra 2015-08-01

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet for privat og offentlig sektor. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for regnskaps- og revisjonsutdanning, inkludert at

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet for privat og offentlig sektor. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for regnskaps- og revisjonsutdanning, inkludert at utdanningskravene i revisorloven for å bli registrert revisor oppfylles. Utdanningen skal også oppfylle utdanningskravene i regnskapsførerlov og forskrift. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv. Forskriften skal sikre at utdanningen er en kvalitativ god profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. En bachelor i regnskap og revisjon skal i tillegg være et solid fundament for videre profesjonsstudier innen regnskap og revisjon, så vel som videre studier innen andre økonomiske fagområder. Forskriften skal sikre at institusjonene legger til rette for en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Økonomiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige temaer skal integreres og ses i sammenheng.

Denne forskriften gjelder for akkrediterte universiteter og høyskoler som tilbyr en treårig bachelor i regnskap og revisjon. Målet er å sikre en faglig sterk utdanning som oppfyller lovkravene for å bli revisor og regnskapsfører.AI

Læringsutbytte

En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse. Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag. Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten -) anvende analysemetoder, -) anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid -) anvende annen relevant kunnskap, og -) begrunne sine valg. Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon. Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering. Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv. Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Struktur og innhold

For å oppnå graden bachelor i regnskap og revisjon må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: Felles med bachelor i økonomi og administrasjon • 30 studiepoeng i bedriftsøkonomisk analyse • 25 studiepoeng i administrasjonsfag • 15 studiepoeng i samfunnsøkonomi • 20 studiepoeng metodefag. Fordypningsemner • 25 studiepoeng, videregående regnskapsfaglige emner og verdsettelse • 12,5 studiepoeng valgfrie emner for institusjonene. Fordypningsemner med avsluttende revisoreksamen • 15 studiepoeng revisjon • 15 studiepoeng årsregnskap, herunder IFRS • 15 studiepoeng skatterett • 7,5 studiepoeng rettslære. Institusjonene skal legge til rette for internasjonal mobilitet i løpet av studiet, et internasjonalt perspektiv i utdanningen og ha relevant kontakt med nærings- og arbeidsliv.

For å få en bachelorgrad i regnskap og revisjon må man bestå minst 180 studiepoeng. Utdanningen består av fellesemner, fordypningsemner og emner knyttet til revisoreksamen. Utdanningsinstitusjonene skal sikre internasjonalt perspektiv og kontakt med arbeidslivet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 juli 2013 nr. 901.

Nasjonale retningslinjer og fagplan

Det kan utarbeides nasjonale retningslinjer, inkludert læringsutbyttebeskrivelser for de ulike emner i utdanningen. Innenfor de gitte nasjonale rammene fastsetter den enkelte institusjon fagplaner om faglig innhold. Fagplanene skal videre inneholde bestemmelser om organisering, læringsformer og vurderingsordninger. Fagplanen skal legge til rette for faglig samarbeid mellom institusjoner. Fagplanen skal vedtas av institusjonens styre.

Det kan lages nasjonale retningslinjer for utdanningen. Hver utdanningsinstitusjon bestemmer selv det faglige innholdet, organiseringen og hvordan studentene skal vurderes. Fagplanen skal vedtas av institusjonens styre og legge til rette for samarbeid.AI

Nasjonale deleksamener

Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet.

Departementet kan bestemme at det skal holdes nasjonale obligatoriske deleksamener. De kan også bestemme om resultatet fra disse eksamenene skal stå i vitnemålet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 896 (i kraft 1 aug 2015).

Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 2. juli 2012 med virkning fra og med opptak til studieåret 2012–2013. Den enkelte institusjon kan likevel velge å følge forskrift 1. desember 2005 nr. 1371 til rammeplan for treårig revisorutdanning frem til opptak for studieåret 2013–2014. Studenter som har påbegynt studiet under tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2017. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 1. desember 2005 nr. 1371 til rammeplan for treårig revisorutdanning.

Denne forskriften gjelder fra 2. juli 2012 for opptak fra studieåret 2012–2013. Enkelte skoler kan bruke den gamle planen frem til opptak for 2013–2014. Studenter som startet før dette kan ta eksamen etter gammel plan frem til 31. desember 2017.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 juli 2015 nr. 896 (i kraft 1 aug 2015, tidligere § 5).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for akkrediterte universiteter og høyskoler som tilbyr en treårig bachelor i regnskap og revisjon. Målet er å sikre en faglig sterk utdanning som oppfyller lovkravene for å bli revisor og regnskapsfører.

Åpne § 1
Hvor mange studiepoeng kreves for å få bachelorgraden?

For å få en bachelorgrad i regnskap og revisjon må man bestå minst 180 studiepoeng. Utdanningen består av fellesemner, fordypningsemner og emner knyttet til revisoreksamen. Utdanningsinstitusjonene skal sikre internasjonalt perspektiv og kontakt med arbeidslivet.

Åpne § 3
Hvem bestemmer det faglige innholdet i utdanningen?

Det kan lages nasjonale retningslinjer for utdanningen. Hver utdanningsinstitusjon bestemmer selv det faglige innholdet, organiseringen og hvordan studentene skal vurderes. Fagplanen skal vedtas av institusjonens styre og legge til rette for samarbeid.

Åpne § 4
Kan departementet bestemme at det skal være nasjonale deleksamener?

Departementet kan bestemme at det skal holdes nasjonale obligatoriske deleksamener. De kan også bestemme om resultatet fra disse eksamenene skal stå i vitnemålet.

Åpne § 5
Når trer forskriften i kraft?

Denne forskriften gjelder fra 2. juli 2012 for opptak fra studieåret 2012–2013. Enkelte skoler kan bruke den gamle planen frem til opptak for 2013–2014. Studenter som startet før dette kan ta eksamen etter gammel plan frem til 31. desember 2017.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2013