Forskrift om rapportering til Det internasjonale fond for erstatning av oljesølskade (IOPC-fondet) og til Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150 000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 § 3, skal innen den 15. mars hvert år gi opplysninger til Nærings- og fiskeridepartementet om navn, adresse og mottatt kvantum i det foregående år, jf. sjøloven § 202 tredje ledd. Selskapets revisor skal samtidig avgi en bekreftelse til departementet av de innrapporterte tallene. Departementet avgjør om noen som står i nært interessefellesskap med annen mottaker her i riket, er rapporteringspliktig etter 1992-fondskonvensjonen artikkel 10 § 2. Det kvantum olje som er nevnt i første punktum, omfatter olje som sjøveis transporteres i eller til Norge, og olje som kommer til Norge på annen måte, men har vært transportert sjøveis til en stat som ikke har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen, og derfra transporteres til Norge uten omlasting i mottaksanlegg i en annen stat som har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen. Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150 000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 2003-tilleggsfondprotokollen artikkel 1 § 7, jf. 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 § 3, skal innen den 15. mars hvert år gi opplysninger til Nærings- og fiskeridepartementet om navn, adresse og mottatt kvantum i det foregående år. Første ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at henvisningen til 1992-fondskonvensjonen skal leses som henvisning til 2003-tilleggsfondprotokollen. Med de begrensninger som følger av gjøremål etter sjøloven skal alle bevare taushet om det de får kunnskap om i medhold av denne paragraf, for så vidt angår opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Opplysningene som nevnt i § 1 skal inngis på rapporteringsskjema som er tilgjengelige på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside.

Den som i kalenderåret, i havn eller annen losseplass innenfor norsk territorium, er mottaker av mer enn til sammen 15 000 tonn HNS i bulk som er transportert som last om bord på skip, ikke medregnet gods som omfattes av annet og tredje ledd, skal innen 15. mars hvert år gi opplysninger om navn, adresse, type last og mottatt kvantum i det forutgående år til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. sjøloven § 223 første ledd, jf. tredje ledd. Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den som i kalenderåret, i havn eller annen losseplass innenfor norsk territorium, er mottaker av nedenstående last, jf. sjøloven § 223 første ledd jf. tredje ledd: a) mer enn til sammen 15 000 tonn faste bulklaster som nevnt i § 4 første ledd bokstav f) b) mer enn til sammen 15 000 tonn LPG (kondensert hydrokarbongass), c) mer enn til sammen 150 000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 nr. 3, og som for denne oljen er pliktig til å betale avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) etter reglene i sjøloven § 202, jf. forskriftens kapittel I, eller d) mer enn til sammen 15 000 tonn olje i bulk som ikke omfattes av bokstav c, og som er opplistet i vedlegg I til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med senere endringer. Rapporteringsplikten til departementet skal også gjelde tilsvarende for den som i kalenderåret var mottaker av LNG-last (flytende naturgass) om bord på skip, som ble losset ved en havn eller annen losseplass i norsk territorium, jf. sjøloven § 223 andre ledd jf. § 222 tredje ledd. Opplysningsplikten etter andre ledd bokstav c) om tungolje, vil være oppfylt hvis det allerede er foretatt innberetning om mottatt tungolje etter reglene i sjøloven § 202 om norske oljemottakeres opplysnings- og avgiftsplikt til Det internasjonale erstatningsfond (1992-fondskonvensjonen) og Det internasjonale tilleggsfond (2003), jf. § 1 i denne forskriften.

Med HNS i bulk menes: a) olje som transporteres i bulk, som definert i regel 1 i vedlegg 1 til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved protokoll av 1978, med senere endringer, b) skadelige flytende stoffer som transporteres i bulk, som definert i regel 1.10 i vedlegg II til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning av skip, 1973, som endret ved protokoll av 1978, med senere endringer, og de stoffer og blandinger som inntil videre er klassifisert som forurensningskategori X, Y, eller Z etter regel 6.3 i nevnte vedlegg II, c) farlige, flytende stoffer som transporteres i bulk, og som er oppført i kapittel 17 i internasjonal kode for bygging og utrustning av skip som transporterer farlige kjemikalier i bulk, med endringer, og de farlige produkter som det er gitt foreløpige regler for lastehåndtering for, etter reglene i kodens punkt 1.1.6, d) flytende gasser som er oppført i kapittel 19 i internasjonal kode for bygging og utrustning av skip som transporterer flytende gasser i bulk, med endringer, og de produkter som det er gitt foreløpige regler for lastehåndtering for, etter reglene i kodens punkt 1.1.6, e) flytende stoffer som transporteres som last i bulk med antennelsestemperatur som ikke overstiger 60 °C, målt ved prøve i lukket beholder, f) faste bulklaster med farlige kjemiske egenskaper som omfattes av den internasjonale koden for transport av faste bulklaster (IMSBC-koden), med endringer, i den utstrekning disse stoffene i pakket form ville være omfattet av internasjonal kode for transport av farlig gods (IMDG-koden) i kraft i 1996, g) rester fra forutgående bulktransport av stoffer som nevnt i bokstavene a til f i oppregningen her. Som mottaker etter dette kapittelet regnes den som fysisk mottar HNS i bulk etter sjøtransporten. HNS i bulk som er overført direkte eller i havn eller losseplass fra et skip til et annet skip som ledd i sjøtransporten fra den opprinnelige lastehavnen og til den endelige havnen eller losseplassen (gods i transitt), skal anses mottatt i den endelige havnen eller losseplassen. Om den endelige havnen eller losseplassen for gods i transitt er utenfor norsk territorium, omfattes godset ikke av rapporteringsplikten etter kapittelet her.

Rapporteringsplikten gjelder ved sjøtransport av HNS i bulk både til og innenfor Norge.

Opplysningene som nevnt i § 3 skal inngis på rapporteringsskjema som er tilgjengelige på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside. Rapporteringene skal inneholde opplysninger om den totale mengden mottatt last for hver enkelt konto og sektor, som oppgitt i rapporteringsskjemaet. Hvis en mottaker har mottatt anmodning om innberetning fra departementet, og mottakeren i det forutgående kalenderår har mottatt mindre enn det kvantum HNS-stoffer som følger av § 3, er mottakeren likevel pliktig til å informere Nærings- og fiskeridepartementet om at bidragsplikt ikke foreligger.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016, med første rapporteringsplikt 15. mars 2017 for gods som mottas fra og med 1. januar 2016.