Artikkel 8.

1. Fysiske og juridiske personer, enheter og organer skal a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordningen, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 2 nr. 1, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er etablert eller befinner seg, og gi opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstaten, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av opplysningene nevnt i bokstav a. 2. Forpliktelsen i nr. 1 skal gjelde med forbehold for nasjonale eller andre gjeldende regler om fortrolighet for opplysninger som innehas av rettsmyndigheter, og i samsvar med respekten for fortroligheten av kommunikasjon mellom advokater og deres klienter som er garantert ved artikkel 7 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. For dette formålet omfatter dette kommunikasjon knyttet til juridisk rådgivning fra andre sertifiserte fagfolk som er autorisert i henhold til nasjonal rett til å representere sine klienter under rettergang, i den grad slik juridisk rådgivning gis i forbindelse med pågående eller framtidig rettergang. 3. Alle tilleggsopplysninger som Kommisjonen mottar direkte, skal stilles til rådighet for medlemsstatene. 4. Alle opplysninger som gis eller mottas i henhold til denne artikkelen, skal benyttes bare til det formål de gis eller mottas for. 5. Kompetente myndigheter i medlemsstatene, herunder håndhevingsmyndigheter, tollmyndigheter som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/2013, vedkommende myndighet som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU, samt forvaltere av offisielle registre der fysiske personer, juridiske personer, enheter og organer samt fast eiendom eller løsøre er registrert, skal behandle og uten opphold utveksle opplysninger, herunder personopplysninger og om nødvendig opplysningene nevnt i nr. 1, med andre kompetente myndigheter i sin medlemsstat og i andre medlemsstater og med Kommisjonen, dersom slik behandling og utveksling er nødvendig for å utføre oppgavene til behandlingsmyndigheten eller mottakermyndigheten i henhold til denne forordningen, særlig når de oppdager tilfeller av overtredelse eller omgåelse eller forsøk på overtredelse eller omgåelse av forbudene fastsatt i denne forordningen.