Artikkel 12.

1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordningen, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av en av personene, enhetene eller organene omtalt i bokstav a. 2. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsene i nr. 1. 3. Denne artikkelen berører ikke den rett de fysiske eller juridiske personene, enhetene og organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordningen. 1. Kommisjonen og medlemsstatene skal underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordningen, og skal utveksle all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordningen, særlig om a) penger som er frosset i henhold til artikkel 2, og tillatelser som er gitt i henhold til artikkel 3, artikkel 4 nr. 2, artikkel 5 og artikkel 6, b) brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser fra nasjonale domstoler. 2. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre og Kommisjonen om all annen relevant og tilgjengelig informasjon som kan påvirke en effektiv gjennomføring av denne forordningen.