Artikkel 10.

1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg Ia, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av en av de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene omtalt i bokstav a. 2. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsen i nr. 1. 3. Denne artikkel berører ikke den rett, de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene omtalt i nr. 1, har til ved domstolene å få prøvd lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordningen.