Artikkel 7.

1. Fysiske eller juridiske personer, enheter og organer skal a) umiddelbart gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 2 nr. 1, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, og gi opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstaten, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av opplysningene referert til i bokstav a. 2. Forpliktelsen i nr. 1 får anvendelse med forbehold om nasjonale eller andre gjeldende regler om fortrolighet av opplysninger som innehas av rettsmyndigheter, og i samsvar med respekt for fortroligheten i kommunikasjonen mellom advokater og deres klienter garantert i artikkel 7 i EUs charter om grunnleggende rettigheter. For dette formål omfatter slik kommunikasjon også kommunikasjon som gjelder juridisk rådgivning fra andre sertifiserte fagpersoner som i henhold til nasjonal lovgivning er autorisert til å representere sine klienter i rettssaker, i den grad slik juridisk rådgivning gis i forbindelse med ventende eller mulige rettssaker. 3. Alle tilleggsopplysninger Kommisjonen mottar direkte, skal stilles til rådighet for medlemsstatene. 4. Alle opplysninger som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal benyttes bare til det formål de gis eller mottas for. 5. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, herunder håndhevingsmyndigheter, tollmyndigheter i henhold til Europaparlamentets og rådets forordning (EU) nr. 952/2013, kompetente myndigheter i henhold til Europaparlamentets og rådets forordning (EU) nr. 575/2013 og Europaparlamentets og rådets direktiv (EU) 2015/849 og Europaparlamentets og rådets direktiv 2014/65/EU, samt forvaltere av offisielle registre der fysiske personer, juridiske personer, enheter og organer samt fast eiendom eller løsøre er registrert, skal behandle og uten opphold utveksle opplysninger, herunder personopplysninger og om nødvendig opplysningene nevnt i nr. 1, med andre kompetente myndigheter i sin medlemsstat, i andre medlemsstater og Kommisjonen, dersom slik behandling og utveksling er nødvendig for å utføre oppgavene til behandlingsmyndigheten eller mottakermyndigheten i henhold til denne forordning, særlig når de oppdager tilfeller av brudd på eller omgåelse av, eller forsøk på brudd på eller omgåelse av, forbudene fastsatt i denne forordning.