Artikkel 2.

1. Denne forordning får anvendelse på a) folkemord, b) forbrytelser mot menneskeheten, c) følgende alvorlige menneskerettsbrudd eller -overgrep: i) tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, ii) slaveri, iii) utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser og drap, iv) personers tvungne forsvinning, v) vilkårlig fengsling og frihetsberøvelse, d) andre overgrep mot eller brudd på menneskerettighetene, herunder, men ikke begrenset til følgende, i den grad nevnte overgrep og brudd er utbredte, systematiske eller på annen måte gir grunn til alvorlig bekymring med hensyn til målene for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken fastsatt i artikkel 21 i TEU: i) menneskehandel og menneskerettsovergrep som begås av menneskesmuglere som nevnt i denne artikkelen, ii) seksualisert og kjønnsbasert vold, iii) overgrep mot eller brudd på friheten til å delta i fredelig forsamling og til å danne foreninger, iv) overgrep mot eller brudd på menings- og ytringsfriheten, v) overgrep mot eller brudd på religions- og trosfriheten. 2. Ved anvendelse av nr. 1 bør det tas hensyn til folkerettslig sedvanerett og allment anerkjente folkerettslige instrumenter, som a) den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, b) den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, c) overenskomsten om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord, d) konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, e) den internasjonale konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, f) konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner, g) konvensjonen om barnets rettigheter, h) den internasjonale konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning, i) konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, j) protokollen om å hindre, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som utfyller FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, k) Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol, l) den europeiske konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. 3. For anvendelse av denne forordningen kan fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer omfatte a) statlige aktører, b) andre aktører som utøver faktisk kontroll eller myndighet over et territorium, c) andre ikke-statlige aktører, i henhold til artikkel 1 nr. 4 i beslutning (FUSP) 2020/1999.