Forskrift

Helse- og omsorgsdepartementet

Forskrift om vilkår for særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter ved behandling m.v. i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen.

Q: Når trådte forskriften i kraft?

Denne forskriften begynte å gjelde fra 20. april 1988. (Se § 7.)

Forskrift om særfradrag p.g.a sykdomsutgifter

forskrift/1988-04-14-295·7 paragrafer·Sist endret 17. september 2021·Utforsk grafen

I kraft 1988-04-20Sist endret ved forskrift/2021-09-17-2821

Hjemmel§ 6-83Skatteloven

§ 1

Departementets myndighet etter skatteloven § 6-83 annet ledd delegeres til statsforvalterne.

Myndigheten til å ta avgjørelser om særfradrag for sykdomsutgifter er flyttet fra departementet til statsforvalterne.AI

Endret 16. april 2004 · i kraft 13. april 2004

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 1 sep 2003 nr. 1111, 13 april 2004 nr. 617, 18 feb 2005 nr. 167, 17 sep 2021 nr. 2821.

Se ogsåSkatteloven § 6-83

§ 2

Statsforvalteren avgjør om følgende vilkår er oppfylt: a) om behandling m.v. har skjedd utenfor offentlig helsevesen (jfr. § 3) b) om det offentlige helsevesen har et tilsvarende tilbud (jfr. § 4) c) om det oppsøkte tilbudet kan anses som faglig forsvarlig (jfr. § 5).

Statsforvalteren bestemmer om visse krav er oppfylt for særfradrag ved sykdomsutgifter. Dette gjelder om behandlingen skjedde utenfor det offentlige, om det offentlige har et lignende tilbud, og om behandlingen var faglig forsvarlig.AI

Noter (2)

EndringEndret ved forskrifter 1 sep 2003 nr. 1111, 17 sep 2021 nr. 2821.
Note 1Det vises til forskrift om ligningsbehandlingen ved særfradrag etter skatteloven § 6-82 og § 6-83 . fastsatt ved kgl.res. 5 feb 1988 nr. 121 med hjemmel i ligningslovens § 3-14 .

Se ogsåForskrift om særfradrag p.g.a sykdomsutgifter § 3 Forskrift om særfradrag p.g.a sykdomsutgifter § 4 Forskrift om særfradrag p.g.a sykdomsutgifter § 5

§ 3

Som behandling gitt utenfor offentlig helse- og sosialvesen anses: a) Behandling, pleie eller opphold ved private helseinstitusjoner som ikke er drevet av det offentlige og som heller ikke er tatt med på offentlige helseplaner eller på annen måte drevet for offentlig regning, b) behandling m.v. som bare gir rett til stykkprisrefusjon, herunder tjenester som gis ved private medisinske røntgeninstitutter og laboratorier som ikke står i offentlig helseplan, c) behandling m.v. gitt av privatpraktiserende helsepersonell som ikke har avtale med fylkeskommune eller kommune, d) behandling gitt i utlandet uten offentlig bidrag etter folketrygdlovens § 2-13 eller direkte fra kommune eller stat, e) behandling gitt på rekonvalesenthjem og liknende helseinstitusjoner som ikke står i offentlig helseplan og hvor det ikke ytes bidrag etter folketrygdlovens § 2-13 eller direkte fra kommune eller stat.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som behandling utenfor det offentlige helse- og sosialvesenet. Dette inkluderer private institusjoner, privatpraktiserende helsepersonell uten offentlig avtale og behandling i utlandet uten offentlig støtte.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 2-13referert av 1 →

§ 4

Forutsetningen for å kreve særfradrag for behandling m.v. er ikke til stede dersom det offentlige har et tilbud for den type sykdom eller svakhet skatteyteren lider av. Det er ikke avgjørende at metodene som nyttes, er identiske. Har ventetiden vært urimelig lang vurdert i forhold til hvor alvorlig sykdommen er, og dette har eller kunne ha påført pasienten store lidelser eller betydelig forverring i ventetiden, kan forutsetningen for å kreve fradrag likevel anses å være til stede selv om det offentlige på lang sikt ville ha kunnet gi tilsvarende tilbud.

Man kan normalt ikke få særfradrag for behandling hvis det offentlige tilbyr hjelp for samme sykdom eller svakhet. Dette gjelder selv om behandlingsmetodene er ulike. Unntaket er dersom ventetiden i det offentlige er urimelig lang og kan føre til store lidelser eller forverring.AI

referert av 1 →

§ 5

For å anses faglig forsvarlig skal det aktuelle tilbud bygge på metoder som er anerkjent av norske helsemyndigheter.

For at et tilbud skal regnes som faglig forsvarlig, må det basere seg på metoder som norske helsemyndigheter anerkjenner.AI

referert av 1 →

§ 6

Klageinstans for statsforvalterens vedtak etter forskriften er Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet er organet som behandler klager på vedtak gjort av statsforvalteren etter denne forskriften.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 1 sep 2003 nr. 1111, 17 jan 2013 nr. 61, 17 sep 2021 nr. 2821.

§ 7

Disse forskrifter trer i kraft 20. april 1988.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 20. april 1988.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem har myndighet til å behandle særfradrag for sykdomsutgifter?

Myndigheten til å ta avgjørelser om særfradrag for sykdomsutgifter er flyttet fra departementet til statsforvalterne.

Åpne § 1

Hvem bestemmer om vilkårene for fradraget er oppfylt?

Åpne § 2

Hva regnes som behandling utenfor det offentlige helse- og sosialvesenet?

Åpne § 3

Kan jeg få fradrag hvis det offentlige har et tilbud for min sykdom?

Åpne § 4

Hva kreves for at et tilbud skal anses som faglig forsvarlig?

For at et tilbud skal regnes som faglig forsvarlig, må det basere seg på metoder som norske helsemyndigheter anerkjenner.

Åpne § 5

Hvor kan jeg klage på et vedtak fra statsforvalteren?

Helsedirektoratet er organet som behandler klager på vedtak gjort av statsforvalteren etter denne forskriften.

Åpne § 6

Når trådte forskriften i kraft?

Denne forskriften begynte å gjelde fra 20. april 1988.

Åpne § 7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2004
- 16. april 2004i kraft 13. april 2004Endr i forskrift om særfradrag pga sykdom1 §§ endret: § 1Helsedepartementet