Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse

forskrift/2020-10-23-2120·6 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2021-02-01Kunngjort 2020-10-23

Virkeområde

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Forskriften gjelder ikke for: a) saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI b) saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk c) saker om fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e d) saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Denne forskriften bestemmer når den som blir saksøkt må betale for motpartens utgifter i saker om tvangsfullbyrdelse. Det finnes flere unntak for hvilke typer saker regelen ikke gjelder for.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd

§ 2

Hovedregel

Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn a) gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14 b) et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Dersom hele eller mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, forhøyes satsen etter første ledd bokstav b med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift. Med rettsgebyret menes i første ledd bokstav b rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i medhold av rettsgebyrloven § 1. Rettsgebyret på det tidspunktet begjæringen om tvangsfullbyrdelse inngis, anvendes. Domstolloven § 146 andre ledd gjelder tilsvarende.

Regelen setter en øvre grense for hvor mye en saksøker kan få dekket av sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse. Beløpet er begrenset til et fastsett gebyr og en del av rettsgebyret. Beløpet kan økes dersom kravet ikke kommer fra virksomhet med merverdiavgift.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 3-1 Rettsgebyrloven § 14 første ledd Rettsgebyrloven § 1 Domstolloven § 146 første leddreferert av 3 →

§ 3

Tvangsdekning i fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom

I saker om tvangssalg av fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 og 12, kan saksøkeren tilkjennes et beløp lik rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader som nevnt i § 2 første ledd bokstav b. Dersom det blir besluttet at tvangssalg skal gjennomføres, kan saksøkeren dessuten tilkjennes et beløp lik en halv gang rettsgebyret for alminnelige sakskostnader som påløper etter at beslutningen ble truffet.

Saksøkeren kan i visse saker om tvangssalg få dekket utgifter til skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader. Hvis det blir bestemt at tvangssalg skal skje, kan saksøkeren også få dekket deler av kostnadene som kommer etter denne beslutningen.AI

Se ogsåForskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 2referert av 2 →

§ 4

Dekning av kostnader utover hovedregelen

Maksimalsatsene i § 2 og § 3 gjelder ikke når det er klart at saksøkeren eller dennes prosessfullmektig har hatt nevneverdig mer arbeid med saken enn det som er vanlig. Erstatningskravet må begrunnes. Ved tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9, utlevering av løsøre eller verdipapirer etter loven kapittel 13 avsnitt II, eller fravikelse av fast eiendom etter avsnitt III kan saksøkeren uavhengig av maksimalsatsen i § 2 tilkjennes erstatning for kostnader til oppmøte ved gjennomføringen. Erstatningskrav over en halv gang rettsgebyret eksklusiv merverdiavgift må begrunnes. I saker om utlevering av løsøre og verdipapirer eller fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder ikke maksimalsatsen i § 2 første ledd bokstav b for sakskostnader som påløper etter at det er besluttet at tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres.

Saksøker kan i visse tilfeller få dekket mer enn de vanlige maksimalsatsene for sakskostnader. Dette gjelder spesielt ved mye ekstra arbeid eller ved oppmøte under gjennomføring av tvangsfullbyrdelse. Slike krav må begrunnes.AI

Se ogsåForskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 2 Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 3

§ 5

Erstatning for attester og utskrifter fra registre

Uavhengig av maksimalsatsene i § 2 og § 3 kan saksøkeren tilkjennes erstatning for gebyret til det offentlige eller annen utsteder for attester og utskrifter fra registre som saksøkeren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6, § 9-3, § 10-3, § 11-6 eller § 12-4 har lagt ved begjæringen om tvangsfullbyrdelse.

Den som krever tvangsfullbyrdelse kan få dekket utgifter til attester og utskrifter fra registre. Dette gjelder selv om det finnes andre grenser for hvor mye man kan få i erstatning.AI

Se ogsåForskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 2 Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 3 Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6 Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-3

§ 6

Ikrafttredelse m.m

Forskriften trer i kraft 1. februar 2021. Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 898 om saksøktes sakskostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse. Forskriften gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som inngis etter at forskriften er trådt i kraft.

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021 og erstattet en eldre forskrift fra 1992. Reglene gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som er sendt inn etter ikrafttredelsesdatoen.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem må betale sakskostnadene i saker om tvangsfullbyrdelse?

Denne forskriften bestemmer når den som blir saksøkt må betale for motpartens utgifter i saker om tvangsfullbyrdelse. Det finnes flere unntak for hvilke typer saker regelen ikke gjelder for.

Åpne § 1

Hva er grensen for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse?

Åpne § 2

Kan saksøkeren få dekket utgifter til skriving av begjæringen ved tvangssalg av bolig?

Åpne § 3

Kan saksøker få mer betalt enn maksimalsatsene hvis det var mye ekstra arbeid med saken?

Åpne § 4

Kan jeg få dekket gebyrer for utskrifter fra registre?

Den som krever tvangsfullbyrdelse kan få dekket utgifter til attester og utskrifter fra registre. Dette gjelder selv om det finnes andre grenser for hvor mye man kan få i erstatning.

Åpne § 5

Hva tid trådte forskriften i kraft?

Denne forskriften trådte i kraft 1. februar 2021 og erstattet en eldre forskrift fra 1992. Reglene gjelder for begjæringer om tvangsfullbyrdelse som er sendt inn etter ikrafttredelsesdatoen.

Åpne § 6