Når ein tilskotspliktig med fleire barn ikkje har full tilskotsevne før samværsfrådrag, eller samla tilskot før samværsfrådrag er høgare enn 25 prosent av den tilskotspliktige si inntekt, eller oppfostringstilskot er fastsett etter lov 17. juli 1992 nr. 100 § 9-2, skal avgjerdsorganet etter eige initiativ fordele tilskota til barna i same forhold. Dette gjeld i alle typar saker der det kjem minst eitt krav om førstegongsfastsetjing, klage eller endring, eller når tilskotsfuten etter eige initiativ kan ta opp eit krav.
Regelen gjeld uavhengig av om den tilskotspliktige har barn med den same tilskotsmottakaren eller fleire tilskotsmottakarar, og uavhengig av om det gjeldande tilskotet er fastsett av det offentlege eller ved avtale.
Arbeids- og velferdsetaten fastsett nye tilskot for alle barna og fordeler desse i same forhold.
Når en person som skal betale bidrag ikke har nok inntekt til alle barna, eller bidraget utgjør over 25 prosent av inntekten, skal bidragene fordeles likt mellom barna. Dette gjelder uavhengig av hvem som mottar pengene eller om det finnes tidligere avtaler.AI
Endret 17. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Endringshistorikk (2)
- 17. desember 2008Endr. i forskrift om samla fostringstilskot
- 16. juni 2006Endr. i forskrift om samla tilskot m.m.
Noter (1)
- EndringEndra ved forskrifter 31 mai 2006 nr. 619 (i kraft 1 juli 2006), 15 des 2008 nr. 1369 (i kraft 1 jan 2009).
Sammenheng
Endringshistorikk2
Koblinger for § 1 i forskrift-om-samla-fastsetjing-av-tilskot.