Artikkel 13.

1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordningen, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene framsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I eller Ia, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ omtalt i bokstav a. 2. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter bestemmelsene i nr. 1. 3. Denne artikkelen berører ikke den rett de fysiske eller juridiske personene, enhetene og organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordningen.