Artikkel 5.

Kommisjonen og medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordningen, og skal gi hverandre all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordningen, særlig opplysninger om brudd på og problemer med håndheving av bestemmelsene og om rettsavgjørelser fra nasjonale domstoler. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkårene de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder eller stille visse penger eller formuesgoder til rådighet, forutsatt at a) den kompetente myndigheten har fastslått at pengene eller formuesgodene i) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene de forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, ii) utelukkende skal brukes til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller iii) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og b) den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om at dette er fastslått, og om sin hensikt om å gi tillatelse, og Sanksjonskomiteen ikke har kommet med innsigelser mot dette innen tre virkedager etter at underretningen ble gitt. Medlemsstatenes kompetente myndigheter, som oppført i vedlegg II, kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder eller stille penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om at dette er fastslått, og at Sanksjonskomiteen har godkjent det. Den berørte medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1 og 2.