Artikkel 3.

1. De kompetente myndighetene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I eller vedlegg Ia og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal brukes til betaling av rimelige honorarer og refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller c) utelukkende skal brukes til betaling av avgifter og administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og den berørte medlemsstaten, når tillatelsen gjelder personer, enheter og organer oppført i vedlegg I, har underrettet Sanksjonskomitéen om at dette er fastslått, og at den vurderer å gi slik tillatelse, og Sanksjonskomitéen ikke har kommet med innsigelser mot dette innen fire arbeidsdager etter at underretningen ble gitt. 2. De kompetente myndighetene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at a) Sanksjonskomitéen, dersom tillatelsen gjelder en fysisk eller juridisk person, enhet eller et organ oppført i vedlegg I, er underrettet om at dette er fastslått av medlemsstaten, og at det er godkjent av komitéen, b) medlemsstaten, dersom tillatelsen gjelder en fysisk eller juridisk person, enhet eller et organ oppført i vedlegg Ia, minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet andre medlemsstater og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener at det bør gis særskilt tillatelse. 3. For en fysisk eller juridisk person, enhet eller et organ oppført i vedlegg Ia skal den berørte medlemsstaten underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1 og 2.