Artikkel 7.

1. Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg IV, gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder, eller stille dem til rådighet, på de vilkår de finner hensiktsmessige, når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke de grunnleggende behov hos personer oppført i FNs eller EUs konsoliderte lister (se vedlegg II og III) eller nevnt i artikkel 5 nr. 4 og familiemedlemmer som disse personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter eller administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, forutsatt at vedkommende medlemsstat, i de tilfeller der tillatelsen gjelder en person eller enhet, eller et organ, oppført på FNs sanksjonsliste som nevnt i vedlegg II eller nevnt i artikkel 5 nr. 4, har underrettet Sanksjonskomiteen på forhånd om sin konklusjon og at den har til hensikt å gi en slik tillatelse, og Sanksjonskomiteen ikke har kommet med innsigelser innen fem virkedager etter at underretningen ble gitt. 2. Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som angitt på nettsidene oppført i vedlegg IV, gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder, eller stille dem til rådighet, når det er fastslått at de frosne pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at a) Sanksjonskomiteen er blitt underrettet om den berørte medlemsstatens beslutning, og beslutningen er godkjent av komiteen, dersom tillatelsen gjelder en person eller enhet, eller et organ, oppført på FNs sanksjonsliste som nevnt i vedlegg II eller nevnt i artikkel 5 nr. 4, og at b) den kompetente myndighet minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstaters kompetente myndigheter og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener en bestemt tillatelse bør gis, dersom tillatelsen gjelder en person eller enhet, eller et organ, oppført på EUs liste som nevnt i vedlegg III.