Artikkel 17.

1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der oppfyllelse eller gjennomføring er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I eller II, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a). 2. Ved en eventuell rettssak om tvangsfullbyrdelse av krav skal den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som søker å få kravet tvangsfullbyrdet, bære bevisbyrden for at innfrielsen av kravet ikke er forbudt i henhold til nr. 1. 3. Denne artikkel berører ikke retten de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordning.