Artikkel 30.

1. Det er forbudt å overføre penger mellom, på den ene siden, finans- og kredittinstitusjoner som er omfattet av virkeområdet for denne forordningen som fastsatt i artikkel 49, og, på den andre siden a) kreditt- og finansinstitusjoner og vekslingskontorer hjemmehørende i Iran, b) filialer og datterselskaper, som er omfattet av denne forordningen, av kreditt- og finansinstitusjoner og vekslingskontorer hjemmehørende i Iran, c) filialer og datterselskaper som ikke er omfattet av denne forordningen, av kreditt- og finansinstitusjoner og vekslingskontorer hjemmehørende i Iran, og d) kreditt- og finansinstitusjoner og vekslingskontorer som ikke er hjemmehørende i Iran, men som kontrolleres av personer, enheter eller organer hjemmehørende i Iran, med mindre slike overføringer faller inn under virkeområdet i nr. 2 og er behandlet i samsvar med nr. 3. 2. Følgende overføringer kan gis tillatelse i samsvar med nr. 3: a) overføringer som gjelder matvarer, helsetjenester eller medisinsk utstyr, eller beregnet til landbruksformål eller humanitære formål, b) overføringer som gjelder private pengeforsendelser, c) overføringer i forbindelse med en spesifikk handelskontrakt forutsatt at overføringen ikke er forbudt i henhold til denne forordningen, d) overføringer som gjelder utenriksstasjoner eller konsulære representasjoner eller internasjonale organisasjoner som har immunitet i henhold til folkeretten, dersom overføringene er forutsatt benyttet til offisielle formål av de diplomatiske eller konsulære representasjonene eller organisasjonene som har immunitet i henhold til folkeretten, e) overføringer som gjelder betaling for krav fra eller mot iranske personer, enheter eller organer, eller lignende overføringer forutsatt at de ikke bidrar til aktiviteter som er forbudt i henhold til denne forordningen, noe som skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, dersom den aktuelle medlemsstaten minst ti dager før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om at den har til hensikt å gi tillatelse, f) overføringer som er nødvendige for gjennomføring av forpliktelsene som følger av kontrakter nevnt i artikkel 12 nr. 1 bokstav b. 3. Overføringer som kan gis tillatelse i henhold til nr. 2, skal behandles som følger: a) Overføringer under 100 000 euro eller et tilsvarende beløp som følge av transaksjoner som vedrører matvarer, helsetjenester eller medisinsk utstyr, eller til landbruksformål eller humanitære formål, samt private pengeforsendelser under 40 000 euro eller et tilsvarende beløp, gjennomføres uten forhåndstillatelse. Overføringer på minst 10 000 euro eller et tilsvarende beløp skal på forhånd underrettes skriftlig til den kompetente myndigheten i den aktuelle medlemsstaten. b) Overføringer på minst 100 000 euro eller et tilsvarende beløp som følge av transaksjoner som vedrører matvarer, helsetjenester eller medisinsk utstyr, eller til landbruksformål eller humanitære formål, samt private pengeforsendelser på minst 40 000 euro eller et tilsvarende beløp, krever i henhold til nr. 2 forhåndstillatelse fra den kompetente myndigheten i den aktuelle medlemsstaten. Medlemsstatene skal underrette hverandre om tillatelser som er gitt med tre måneders mellomrom. c) Andre overføringer på minst 10 000 euro eller et tilsvarende beløp krever i henhold til nr. 2 forhåndstillatelse fra den kompetente myndigheten i den aktuelle medlemsstaten. Medlemsstatene skal underrette hverandre om tillatelser som er gitt med tre måneders mellomrom. 4. Overføringer på under 10 000 euro eller et tilsvarende beløp krever ikke forhåndstillatelse eller underretning. 5. Underretninger og søknader om tillatelse som gjelder pengeoverføringer til enheter som omfattes av nr. 1 bokstav a til d, skal inngis av eller på vegne av betalerens betalingstjenesteyter til de kompetente myndighetene i medlemsstaten der betalingstjenesteyteren er etablert. Underretninger og anmodninger om tillatelse som gjelder pengeoverføringer fra enheter som omfattes av nr. 1 bokstav a til d, skal inngis av eller på vegne av betalingsmottakerens betalingstjenesteyter til de kompetente myndighetene i medlemsstaten der betalingstjenesteyteren er etablert. Dersom betalerens eller betalingsmottakerens betalingstjenesteyter ikke er omfattet av denne forordningen, skal underretninger og anmodninger om tillatelse til pengeoverføringer inngis av betaleren dersom det gjelder en overføring til en enhet som omfattes av nr. 1 bokstav a til d, og av betalingsmottakeren dersom det gjelder en overføring fra en enhet som omfattes av nr. 1 bokstav a til d, til de kompetente myndighetene i den medlemsstaten der henholdsvis betaleren eller betalingsmottakeren er hjemmehørende. 6. Kreditt- og finansinstitusjoner som omfattes av denne forordningen skal, når de utøver sine aktiviteter med enheter som omfattes av nr. 1 bokstav a til d, og for å hindre overtredelse av bestemmelsene i denne forordningen, utvise særlig årvåkenhet som følger: a) løpende utvise årvåkenhet overfor kontobevegelser, særlig gjennom kundetiltaksprogrammer, b) kreve at alle opplysningsfelt i betalingsordrer om avsender og mottaker fylles ut, og avvise transaksjonen dersom disse opplysningene ikke foreligger, c) oppbevare registreringer av alle transaksjoner i fem år og på anmodning stille dem til rådighet for nasjonale myndigheter, d) dersom de har rimelig grunn til å mistenke at aktiviteter med kreditt- og finansinstitusjoner kan være i strid med bestemmelsene i denne forordningen, omgående rapportere til enheten for finansiell etterretning eller annen kompetent myndighet utpekt av den berørte medlemsstaten, med forbehold om artikkel 5 og 23. Enheten for finansiell etterretning eller annen kompetent myndighet skal tjene som nasjonalt senter for mottak og analyse av rapporter om mistenkelige transaksjoner som gjelder mulig overtredelse av denne forordningen. Enhet for finansiell etterretning eller annen kompetent myndighet skal gis rask direkte eller indirekte adgang til opplysninger om finansielle forhold, administrasjon og rettshåndhevelse som er nødvendige for å utføre sin funksjon, herunder analyse av rapporter om mistenkelige transaksjoner.