Forskrift
Artikkel 38.
Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran·Kapittel R. Rådsforordning (EU) nr. 267/2012 om restriktive tiltak mot Iran og opphevelse av forordning (EU) nr. 961/2010
1. Ingen krav i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføring er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, garanti eller motgaranti, spesielt finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, skal imøtekommes dersom de framsettes av:
a) personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg VIII og IX,
b) andre iranske personer, enheter eller organer, herunder den iranske regjeringen,
c) personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av en av personene, enhetene eller organene nevnt i bokstav a og b.
2. Oppfyllelse av en kontrakt eller gjennomføring av en transaksjon anses å være påvirket av tiltakene pålagt i henhold til denne forordningen når eksistensen eller innholdet av kravet direkte eller indirekte er et resultat av disse tiltakene.
3. I forbindelse med enhver sak som gjelder inndrivelse av et krav, påhviler det personen som forsøker å få kravet inndrevet, å bevise at innfrielsen av kravet ikke er forbudt etter nr. 1.
4. Denne artikkelen berører ikke den rett personene, enhetene og organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordningen.