Forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt ombord på fartøy

(1) Forskriften gjelder for norske skip, med de presiseringer som fremgår av annet til femte ledd. (2) Denne forskriften gjelder for gassfyrt anlegg m.m. som installeres eller tas i bruk om bord i fartøy med bruttotonnasje på 500 eller derunder på eller etter den dato denne forskrift trer i kraft. (3) Forskriften gjelder ikke for gassfyrt anlegg om bord i norskproduserte fartøyer som blir solgt ut av landet. (4) Gassfyrte anlegg m.m. som er installert eller tatt i bruk før denne forskrift ikrafttredelse, skal tilfredsstille krav i tidligere forskrift eller tilpasses kravene i denne forskrift. (5) Forskriften gjelder ikke for lette kullvannstoffer (herunder også spillgass fra fartøyets last) som anvendes til maskineri og kjeler for fartøyets drift. Slik anvendelse av lette kullvannstoffer skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle.

I denne forskrift betyr: a) Ansvarlig firma: Norske produsenter eller norske hovedagenturer som innehar typegodkjennelser for gassfyrte apparater (dvs. hovedkomponenter av gassfyrt utstyr) og som disponerer egnet verksted med installatør(er) med kvalifikasjoner nevnt i bokstav j. Ansvarlig firma kan oppnevne annen installatør. Dersom slik oppnevnelse skjer, har det ansvarlige firma fortsatt slikt ansvar som vil fremgå av denne forskrifts § 3 tredje ledd. b) Automatisk omskifter: Arrangement bestående av to trykkregulatorer som er tilsluttet gassfasen i to beholdere og som automatisk kobler om fra en beholder til den andre. c) Fartøy: Ethvert fartøy – herunder fritidsfartøy og lektere uansett størrelse. d) Flammekontroll: Sikringsanordning som automatisk stenger gasstilførselen til hovedbrenner og tennbrenner når flammen uteblir ved start eller slokner under drift. e) Gassfyrt anlegg: Gassfyrte apparater med rørledninger, armatur og gassbeholdere m.m. som helt eller delvis er fast installert til bruk om bord. f) Gassfyrt apparat med åpen flamme: Apparat der forbrenningsluft og forbrenningsgassene tas og avgis i samme rom. g) Gassfyrt apparat: Kokeapparat, varmeapparat, vannvarme, kjøleskap mv. med brennere for bruk av lette kullvannstoffer. h) Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet. i) Installasjonsbevis: Dokument med formular godkjent av Sjøfartsdirektoratet som dokumenterer at gassfyrte anlegg er av godkjent type, at det er prøvet og kontrollert og at gassinstallasjonens plassering, ventilasjon og termisk isolasjon er i samsvar med gjeldende regler. j) Installatør: Person som har tilstrekkelig kvalifikasjoner til å kunne foreta rør- og utstyrsmontasje i fartøy og har kjennskap til forskrift for installasjon av gassfyrte anlegg med tilhørende ventilasjon og termisk isolasjon, samt kan foreta prøving og kontroll av slike anlegg. k) Kontrollpliktig fartøy: Fartøy som etter skipssikkerhetsloven med tilhørende forskrifter skal ha fartssertifikat, passasjersertifikat eller utstyrssertifikat for fiske- og fangstfartøy. l) Lekkasjeindikator: Fast montert manuell indikator til å kontrollere anleggets tetthet (rør, slanger, ventiler etc.) når anlegget ikke er i bruk. m) Lukket system: System der forbrenningsluften ledes inn utenfra fartøyet og forbrenningsgassen ledes ut fra fartøyet. n) Manuell omskifter: Arrangement med avstengningsanordning som er tilsluttet gassfasen i to beholdere, som er slik at en beholder om gangen tas i bruk uten at gassen strømmer ut fra den ene beholder til den andre. o) Tetthetssikring: Ventilsystem som automatisk stenger gasstilførsel ved lekkasje i rør- og slangesystem. (Gassen som i fri tilstand er tyngre enn luft, er tilsatt luktstoff for lettere å kunne oppdage lekkasje). p) Transportable campingbeholdere: Transportable campingbeholdere med koketopp og som ikke er fast montert om bord, jf. § 13. q) Typegodkjent: Typegodkjent av Sjøfartsdirektoratet.

(1) Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her. (2) Når fartøyet leveres fra norsk byggeverksted med gassfyrt anlegg installert om bord, skal verkstedet sørge for at gyldig installasjonsbevis er utstedt. Innføres fartøyet fra utlandet for videresalg, skal importøren sørge for at gyldig installasjonsbevis utstedes. Forhandler av fartøy skal, dersom gassfyrt anlegg er installert om bord, påse at gyldig installasjonbevis er utstedt. (3) Ansvarlig firma skal påse at installatør har de kvalifikasjoner som er nevnt i § 2 bokstav j. Installatør av gassfyrt skal sørge for at utførelse av installasjonene og øvrige forhold, som ligger til grunn for utstedelsen av installasjonsbeviset, er i henhold til forskriftens krav. (4) Sjøfartsdirektoratet kan frata installatør og ansvarlig firma retten til å foreta installasjon m.v. som omhandlet i denne forskrift.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

(1) Gassbeholdere, gassfyrte apparater, automatiske omskiftere, trykkregulatorer, lekkasjeindikatorer og tetthetssikringer skal være typegodkjent. Anvisning for montering og bruk mv. gitt av produsent/hovedagent skal være godkjent. I anvisningen skal tydelig presiseres at denne forskrift skal anskaffes eller være vedlagt dersom utstyret skal anvendes på fartøy. Anvisning og forskrift skal medfølge ved omsetning av utstyr for bruk i fartøy og oppbevares ombord. Bruksanvisning for gassfyrt anlegg skal være oppslått i nærheten av anlegget. (2) Installasjon og prøving av gassfyrt anlegg skal utføres i henhold til denne forskrift. Gassfyrt anlegg må ikke tas i bruk før det er kontrollert og tetthetsprøvet og installasjonsbevis utstedt, se § 12.

(1) Når gassfyrt anlegg er ferdig installert, prøvet og kontrollert, skal det utstedes et installasjonsbevis på formular fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. (2) Installasjonsbeviset skal utstedes av installatør, jf. § 2 bokstav j, og skal i tillegg være undertegnet og stemplet av representant for det ansvarlige firma. Den som utsteder installasjonsbeviset, plikter å gi riktige opplysninger om at anlegget er prøvet og kontrollert, at utstyr er av godkjent type og at gassinstallasjonens plassering, ventilasjon og termiske isolasjon er i samsvar med forskriften. (3) Installasjonsbeviset skal oppbevares om bord inntil nytt bevis er utstedt, jf. § 12. Gjenpart av installasjonsbevis skal oppbevares av installatør i den tid beviset er gyldig. For kontrollpliktig fartøy skal en gjenpart av installasjonsbeviset av rederiet sendes til Sjøfartsdirektoratet i det distrikt hvor fartøyet hører hjemme. (4) For fartøy som ikke er kontrollpliktige i henhold til Sjøfartsdirektoratets regler og derved ikke er underlagt periodiske besiktelser av Sjøfartsdirektoratet, skal det utstedes et installasjonsbevis når det gassfyrte anlegg er ferdig installert, prøvet og kontrollert. Det påhviler fartøyets eier å påse at det gassfyrte anlegg er i en forsvarlig sikkerhetsmessig stand og eventuelt få utstedt nytt installasjonsbevis ved skader eller endringer i anlegget. (5) For ikke kontrollpliktig fartøy skal gjenpart av installasjonsbeviset oppbevares av installatør inntil nytt bevis er utstedt eller i 10 år.

(1) For fritidsfartøy skal gassbeholdningen maksimalt være 22 kg, og for yrkesfartøyer som eksempelvis reketrålere skal gassbeholdningen maksimalt være 99 kg. Til forbruksapparatene skal det maksimalt være tilknyttet to beholdere, som er tilsluttet automatisk eller manuell omskifter. For å hindre eventuell lekkasje ved fjerning av en av beholderne, skal det mellom beholderne og tilslutning til omskifterkobling være plassert tilbakeslagsventil, såfremt omskifter ikke er utstyrt med slik ventil. (2) Gassbeholdere skal plasseres stående og godt festet i eget ventilert skap eller kasse på åpent dekk. Eventuell omskifter og trykkregulator skal være plassert i samme skap eller kasse. Beholderne må ikke plasseres i nærheten av nedgangsåpninger, luker eller antenningskilder. Avstanden til slike skal være størst mulig og minst 50 cm. (3) Beholdere som ikke plasseres som nevnt i annet ledd skal plasseres på en av følgende måter: a) Beholdere med omskifter og trykkregulator eller beholder og trykkregulator kan anbringes forsenket i separat brønn i dekk. b) Brønn, separat skap eller beskyttelseskasse kan også plasseres innenbords i den åpne del av fartøyet. (4) Når beskyttelseskassen er plassert innvendig bør den fortrinnsvis bygges i ett med skroget. (5) Forsenket brønn i dekk, eller brønn, skap og beskyttelseskasse plassert i den åpne del av fartøyet skal være fullstendig gasstett atskilt fra fartøyet for øvrig. Luknings- og tetningsanordninger for lokk og rørgjennomføringer skal være sikre, gasstette og værbestandige. (6) Fra bunn av brønn, skap eller beskyttelseskasse skal det være anordnet dreneringsrør eller slange med fall og lysåpning på minst 16 mm diameter som føres til utsiden på fartøyet nærmest mulig vannlinjen eller annet sikkert sted utenbords. Dreneringsrør skal være korrosjonsbestandig. (7) Trykkregulatoren skal ha et nominelt trykk av 30 mbar, og trykket skal ikke kunne reguleres. Videre skal det være innebygget sikkerhetsventil på regulatoren som sikrer at trykket etter regulator ikke overstiger 150 mbar. Større driftstrykk enn 30 mbar kan tillates for godkjent utstyr som rekekokere etc. plassert på åpent dekk. Driftstrykket skal være angitt i den godkjente monterings-/bruksanvisning.

(1) Foran forgreningsledninger og nærmest mulig gassbeholderne skal det på et oversiktlig sted på hovedledning være en fast montert lekkasjeindikator eller tetthetssikring. (2) Tilslutningsslangenes lengde skal være minst mulig og ikke over 1,2 m. (3) Gassbeholderne skal tilsluttes omskifteren eller trykkregulatoren med kobberrør med ekspansjonsbøy eller med en slange godkjent for 30 bar. a) Anvendelse av slanger skal være minst mulig med unntak som nevnt for beskyttelseskasse i § 9 og tillates for øvrig bare mellom det faste røropplegg og forbruksapparater med balanseoppheng eller andre arrangementer som nødvendiggjør bevegelse av de tilkoplede apparat. Alle slanger etter trykkregulator skal minimum være godkjent for 6 bar. Slangene skal være festet til slangesokkel med slangeklemmer av rustfritt stål (dobbelt sett klemmer der hvor dette er mulig) eller med påpresset kopling. Slangesokler og slanger skal være tilpasset hverandre. Slangene skal være gassbestandige og være merket med gasstype samt maksimalt trykk, henholdsvis 3 MPa (ca. 30 bar) og 0,6 MPa (ca. 6 bar). b) Hovedventil skal plasseres på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet og foran det første forgreningsrør på hovedledningen. Hovedventilen skal ha tydelig markering av åpen/stengt stilling og være merket med «hovedventil» og at den skal stenges når anlegget ikke brukes. (4) Ved lengre avbrudd av anlegget skal både hovedventil og flaskeventiler stenges. Dersom det er vanskelig å plassere hovedventil på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet, kan den unntaksvis tillates plassert rett innenfor lukket rom som bysse, pantry, kahytt, under forutsetning av at det i disse rom ikke er plassert ovner, kaminer eller andre tennkilder som kan antenne eventuell lekkasjegass, og at rommene tilfredsstiller krav til ventilasjon i henhold til § 10 sjette ledd. (5) I forgreningsrør installeres lett tilgjengelig en avstengningsventil foran hvert forbruksapparat eller foran forbruksapparatets slangetilslutning. Avstengningsventil med slangesokkel skal festes i fartøykonstruksjonen. Dersom avstengningsventilen ikke er i umiddelbar nærhet av forbruksapparatet, skal det merkes på ventilen hvilket apparat den tilhører.

(1) Rørledninger skal være sømløse rør av rustfritt stål eller kopper. Rørets godstykkelse skal minst være: a) 1 mm for stålrør med diameter inntil 12 mm utvendig b) 1,5 mm for stålrør med diameter større enn 12 mm utvendig c) 0,8 mm for kopperrør med diameter inntil 10 mm utvendig. d) 1,0 mm for kopperrør med diameter større enn 10 m utvendig. (2) Sammenføyning av rørskjøter kan utføres ved sveising, hardlodding eller ved bruk av stål- eller metallkoplinger som er egnet for formålet. Pakningsmaterialer skal være gassbestandige, og av type som er holdbar i drift. (3) Rørledningene skal installeres slik at de tåler vibrasjon og skal være tilfredsstillende beskyttet mot mekanisk skade. De skal beskyttes mot korrosjon. Stålrørene skal festes slik at avstanden mellom rørklemmene er høyst 0,5 m og for kopperrør høyst 0,3 m. På steder i fartøyet som er utsatt for bevegelse skal ekspansjonsbøyer anvendes. Ved klamring og der rør går gjennom konstruksjonsdeler skal rørene beskyttes med mykt materiale. (4) Rørene skal være tilgjengelig for inspeksjon i den utstrekning dette er praktisk mulig og rørskjøter skal være tilgjengelig for lekkasjekontroll og senere ettersyn av anlegget. (5) Forbruksapparatene og beskyttelseskasse for gassbeholdere skal tilsluttes gassledningene slik at spenninger ikke oppstår i rør eller tilslutningsslanger. Kardangopphengte eller bevegelige kokeapparater skal tilsluttes rørsystemet med høyst 1,2 m lang slange. (6) For å unngå vibrasjoner mellom rørsystem og beskyttelseskasse, kan det tillates at det anvendes slange på inntil 50 cm lengde mellom kasse og rørsystem. (7) Slangene skal plasseres slik at de er beskyttet mot varme (høyst 60 °C) og mekanisk belastning. Det bør unngås at slanger føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel. Dersom slanger likevel føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel, skal de ved gjennomføringsstedet beskyttes mot mekanisk slitasje, f.eks. ved fastsittende plast eller gummimansjett.

(1) Gassfyrt apparat tillates ikke i maskin- eller kjelerom. Føring av rør for gassfyrt apparat gjennom slike rom er heller ikke tillatt. (2) Faste gassfyrte apparater skal festes forsvarlig til dørk, skott eller annet fast underlag. (3) Faste gassfyrte apparater skal utstyres med flammekontroll. Flammekontrollanordningens stengetid skal være maksimalt 60 sek. (4) Rundt åpen flamme på kokeapparat mv., skal følgende krav etterkommes: a) Plass for kokeapparat skal bestå av en tett benk eller kasse hvor det er forsvarlig å sette et kokeapparat. b) Brennbare materialer, hvor slike tillates i henhold til skissen, skal ikke utsettes for en overflatetemperatur på mer enn 80 °C. Dersom denne temperatur overskrides, må overflatetemperaturen reduseres til det tillatte, enten ved å øke avstanden til åpen flamme og/eller ved hjelp av skjerming med ubrennbart materiale som er termisk isolert fra bakenforliggende brennbart materiale. c) I bunn av kasse/benk kreves det ikke ubrennbare materialer eller termisk isolasjon med slikt materiale. [Figur utelatt.] (5) Varmeapparater med ytre flater som har en temperatur over 125 °C skal plasseres i minst 12 cm avstand fra brennbart materiale. Flatene skal være beskyttet slik at klesplagg eller annet løst brennbart materiale ikke kan komme i berøring med apparatet.

(1) Gassfyrte ovner, radiatorer, vannvarmere og kjøleskap skal ha et lukket forbrenningssystem gasstett atskilt fra det indre av fartøyet. a) Inntaksrør for forbrenningsluft og avtrekksrør for forbrenningsgass skal ligge i betryggende avstand fra fyllingsstusser og avgassåpninger for brennstoff. Det skal være rikelig og sikker lufttilførsel til alle gassfyrte apparater. b) Til apparater med lukket system skal lufttilførselen til brennerne skje direkte gjennom rør/kanaler fra fri luft. Rørene/kanalene skal være dimensjonert for brennernes luftbehov med maksimal ytelse. Forbrenningsgassens temperatur målt ved utløp skal ikke overstige 350 °C og utløp for forbrenningsgass skal stå fritt slik at omgivende brennbare materialer ikke utsettes for temperaturer over 80 °C. Dersom temperatur på utløpshodet for forbrenningsfasen er så høy at det kan medføre brannskade eller brann, bør dette omgis med en skjermingskappe. c) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal anbringes i størst mulig avstand fra ventilasjonsåpninger, dører og luker som kan føre forbrenningsgasser inn i fartøyet. Avtrekksrørets tverrsnittsareal skal ikke på noe sted være mindre enn avløpsåpningene på apparatene. For gassfyrte varmeapparater med varmluftvifte skal temperaturen på avløpsluften til innredning ikke overstige 80 °C. (2) Avtrekksrør for forbrenningsgasser og inntak for forbrenningsluft skal holdes åpne og tillates ikke utstyrt med stengeinnretninger (spjeld mv.) a) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal bestå av minst 3 mm tykke stålplater (for korrosjonsbestandig materiale, 1 mm). De skal isoleres og festes forsvarlig. Slike rør skal ikke være nærmere brennbart materiale enn 23 cm. b) I gjennomføringer i dekk eller hyttetak av treverk eller annet brennbart materiale skal stenullskåler med minst 7,5 cm tykkelse anvendes mellom avtrekksrør og brennbart materiale. c) Avtrekksrør skal i gjennomføringen være minst 11 cm fra nærmeste treverk eller brennbart materiale. (3) De ytre varmeavgivende flaters temperatur skal ikke overstige 150 °C eksklusiv avtrekksrør for forbrenningsgass, og omgivende brennbar innredning skal alltid være arrangert slik at den ikke utsettes for temperatur over 80 °C. Dersom apparatene har friskluft/avtrekkssystem som er arrangert slik at forbrenningsgassen isoleres ved en omgivende lufttilførselskanal slik at temperatur mot omgivende materialer ikke kan overstige 60 °C, kan kravene til termisk isolasjon og avstander senkes under de krav som fremgår av første og annet ledd. Dette vil vurderes ved typegodkjennelse av apparatene. (4) For kokeapparater plassert i lukket rom skal det finnes åpninger ut til fri luft med et fritt areal på minst 100 cm2 . Disse åpninger kan være stengbare og i så fall skal det i nærheten av kokeapparatet festes et skilt med teksten: «Ved anvendelse av kokeapparater skal regulerbare luftventiler holdes åpne». (5) Bruk av gasslamper tillates ikke. (6) I de dypest mulig punkter ved eller under dørk hvor gassdannelser ved lekkasje kan samles, skal det være inntak til vifte med kapasitet på minst 2,5 m3 /min. a) Viftene skal være godkjent av Det norske Veritas eller av en av de nordiske sjøfartsmyndigheter for avtrekk av eksplosjonsfarlige gasser m.m., med hensyntagen til eventuelle begrensninger som er gitt i godkjennelsessertifikatet. b) Viftens motor skal være plassert gasstett utenfor viftekanalen og fortrinnsvis i fri luft. Dersom den er plassert i kahytt eller annet lukket rom, skal den plasseres så høyt over inntak til sugeledning at den ligger over det som kan betraktes som mulig gassfarlig område. c) Viften skal startes minst 5 minutter før åpen flamme eller andre tennkilder anvendes dersom fartøyet har vært ute av bruk i lengre tid. d) Ved observasjon av gass skal lekkasje utbedres og all gass ventileres ut før tennkilder anvendes. e) Krav til vifte gjelder ikke for dekkede fartøy hvor det gassfyrte anlegg med tilhørende rørarrangement er plassert i innredning over dekk, på steder hvor lekkasjegass ikke kan trenge ned under dekk og hvor den naturlige ventilasjon er slik at gassansamling i innredning forhindres. (7) Kokeapparater skal ikke anvendes for oppvarming av rommene.

(1) Før gassfyrt anlegg tas i bruk skal installatør foreta tetthetsprøve og kontroll på følgende måte: a) Etter at trykkregulator er frakoplet rørledningen skal rørledningen og slanger tetthetsprøves med luft eller nitrogen med 150 mbar overtrykk frem til apparatenes reguleringskraner eller flammereguleringsventiler. Etter at rørledningen har vært satt under trykk i minst 5 minutter for temperaturutjevning, skal det påses at trykket holder seg konstant i de følgende 5 minutter. Hvis trykkfall ikke påvises regnes installasjonen for å være tett. b) Eventuelle utettheter lokaliseres ved pensling med såpevann eller spesialmidler for lekkasjesøking. Bruk av åpen flamme eller salmiakkholdig såpe tillates ikke. c) Riktig funksjon av brennere, omskifter, trykkregulator, flammekontroller, lekkasjeindikator og tetthetssikringer skal prøves. (De to sistnevnte ved simulert prøve.) (2) Gassfyrte anlegg skal til enhver tid holdes i forsvarlig sikkerhetsmessig stand. (3) Gassfyrte anlegg i kontrollpliktig fartøy skal prøves og kontrolleres av installatør minst en gang hvert femte år etter retningslinjene i denne paragraf. Slanger og pakninger skal etterses og skiftes ut hvis nødvendig, og skal i tilfelle erstattes med materiale som er bestemt til bruk for lette kullvannstoffer. Installatøren plikter å påse at anlegget er i samsvar med denne forskrift. Når anlegget er funnet forskriftsmessig skal installasjonsbevis utstedes. (4) Større reparasjoner og forandringer av anlegget bør fortrinnsvis utføres av installatør. Når arbeidet er utført, skal tetthetsprøving og kontroll som anført i denne paragraf foretas av installatør. Nytt installasjonsbevis utstedes når anlegget er funnet å være i forskriftsmessig stand. En installatør kan godkjenne en installasjon, reparasjon eller endring av anlegg som er utført av andre som installatøren anser kvalifisert. Det forutsettes da at installatør etterpå foretar full kontroll med at installasjon er forskriftsmessig, samt foretar tetthets- og funksjonskontroll slik at installatøren ved sin underskrift på installasjonsbeviset påtar seg det fulle installasjonsansvar. (5) Bestemmelsene i denne paragraf skal også gjelde for gassfyrte anlegg som er installert i henhold til tidligere forskrift av 1. juni 1964. (6) I den utstrekning det finnes nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet eller den som bemyndiges til enhver tid foreta kontroller med at kravene i denne forskrift er overholdt.

(1) Det kan tillates brukt inntil 2 transportable campingbeholdere med fastmontert høytrykks koketopp uten tennsikring i den åpne del av fartøyet. Slike beholdere skal ikke inneholde mer enn 2 kg gass og tillates ikke fast montert om bord, men de skal være tilfredsstillende sikret mot slingring ved bruk og lagring. (2) Etter bruk skal campingbeholderne avtas koketopp med åpningsventil og påsettes beskyttelsesinnretning på utløpsåpning, slik at det ikke kan åpnes for gassen og at beholderne er klargjort for lagring og transport. (3) Dersom campingbeholderne etter bruk oppbevares som nevnt for gassbeholdere i § 7, stilles det ikke krav til demontering av koketopp med åpningsventil.

Denne forskrift trer i kraft 1. desember 1983. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter av 1. juni 1964 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt om bord på fartøyer, herunder lystfartøyer og lektere – uansett størrelse.