Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om sikring av havneanlegg

forskrift/2013-05-29-538·25 paragrafer·Sist endret 6. juli 2022·Utforsk grafen
I kraft 2013-07-01Kunngjort 2013-05-31Sist endret ved forskrift/2022-07-06-1321
HjemmelDeleg. av myndighet til Kystverket etter havne- og farvannsloven§ 30Havne- og farvannsloven
Innhold25 paragrafer

Kapittel 1. – Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for havneanlegg som betjener følgende skip i internasjonal fart: a) Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip, b) lasteskip, herunder hurtiggående lasteskip, med bruttotonnasje 500 eller mer, og c) flyttbare boreinnretninger som forflyttes ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri. (2) Alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat (ISSC) regnes til enhver tid for å være i internasjonal fart.

Denne forskriften bestemmer hvilke havneanlegg som må sikres. Den gjelder for anlegg som betjener passasjerskip, visse lasteskip og flyttbare boreinnretninger i internasjonal fart.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 2

Internasjonale regler om sikring av havneanlegg

(1) De deler av ISPS-koden del A som omfatter havneanlegg gjelder som forskrift, samt del B 1.16, 4.1, 4.4, 4.5, 4.8, 4.14–4.16, 4.18, 15.3, 15.4, 16.3, 16.8, 18.5 og 18.6. Det skal i tillegg tas hensyn til de øvrige bestemmelser i del B der disse er relevante. (2) EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bb (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om forbedret sikkerhet for fartøyer og havneanlegg), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. (3) EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56r (forordning (EF) nr. 324/2008 av 9. april 2008 om fastleggelse av reviderte prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner innenfor maritim sikring som endret ved gjennomføringsforordning (EU) 2016/462) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at internasjonale regler, spesifikt ISPS-koden og utvalgte EU-forordninger gjennom EØS-avtalen, gjelder som gjeldende forskrift for sikring av havneanlegg.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 mars 2017 nr. 390.

referert av 1 →

§ 3

Definisjoner

I denne forskriften betyr: a) Havneanlegg: Det området hvor det forekommer kontakt mellom skip og havn. Dette omfatter områder som ankerplasser, venteplasser og ankomst fra sjøsiden, når det er relevant. b) ISPS-koden: Det internasjonale regelverket for sikring av skip og havneanlegg vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) 12. desember 2002 (ISPS code – International Ship and Port Facility Security Code). c) Kontakt mellom skip og havn: Den samhandlingen som oppstår når et skip direkte og umiddelbart påvirkes av handlinger som omfatter forflytning av personer eller varer eller ytelser av havnetjenester til eller fra skipet. d) Sikringshendelse: En mistenkelig handling eller omstendighet som utgjør en trussel mot et skip, et havneanlegg eller en havn.
Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021

Kapittel 2. – Generelle bestemmelser

§ 4

Maritimt sikringsnivå

(1) Med maritimt sikringsnivå menes en angivelse av graden av risiko for at en sikringshendelse vil bli forsøkt utført eller vil inntreffe. Kystverket fastsetter det maritime sikringsnivå som havneanlegg skal operere på. (2) Følgende maritime sikringsnivåer gjelder for havneanlegg: a) Sikringsnivå 1: Det nivået hvor et minimum av relevante sikringstiltak skal opprettholdes til enhver tid. b) Sikringsnivå 2: Det nivået hvor relevante tilleggstiltak for sikring skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten. c) Sikringsnivå 3: Det nivået hvor ytterligere spesifikke sikringstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig. (3) Havneanleggets sikringsleder skal umiddelbart etter å ha mottatt melding om endring i det maritime sikringsnivå, iverksette tiltakene i havneanleggets sikringsplan for det gjeldende sikringsnivået.

Maritimt sikringsnivå beskriver risikoen for sikkerhetstrusler ved havneanlegg. Kystverket bestemmer hvilket nivå som skal gjelde. Det finnes tre nivåer med ulike krav til sikringstiltak, og sikringslederen skal iverksette tiltakene i sikringsplanen når nivået endres.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 6

Godkjent sikringsvirksomhet (Recognized Security Organizations – RSO)

(1) Kystverket kan etter søknad godkjenne sikringsvirksomheter til å gjennomføre sårbarhetsvurderinger og utarbeide sikringsplaner for havneanlegg. (2) For å bli godkjent må virksomheten oppfylle krav som fremkommer av ISPS-koden del B 4.5. I tillegg må virksomheten dokumentere kompetanse i å gjennomføre sårbarhetsvurderinger.

Kystverket kan godkjenne selskaper til å lage sikringsplaner og sårbarhetsvurderinger for havneanlegg. For å bli godkjent må selskapet oppfylle krav i ISPS-koden og dokumentere nødvendig kompetanse.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 7

Tilbaketrekking av godkjenning

Dersom sikringsvirksomheten ikke oppfyller kravene i forskriften og andre vilkår som settes i godkjenningen av dem, kan godkjenningen trekkes tilbake.

En godkjenning for sikringsvirksomhet kan trekkes tilbake dersom kravene i forskriften eller andre vilkår i godkjenningen ikke blir fulgt.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021

Kapittel 3. – Utfyllende nasjonale bestemmelser om havneanlegg

§ 8

Ansvar

(1) Eier av havneanlegget er ansvarlig for at oppgaver og forpliktelser etter denne forskriften overholdes. (2) Dersom et havneanlegg drives av en operatør, kan eier av havneanlegget etter avtale overlate oppgaver og forpliktelser etter denne forskrift til operatøren. En slik avtale skal meldes til Kystverket.

Eieren av et havneanlegg har ansvaret for at reglene i forskriften følges. Eieren kan avtale at operatøren overtar dette ansvaret, men avtalen må meldes til Kystverket.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 9

Sårbarhetsvurdering av havneanlegg

(1) Med sårbarhetsvurdering menes en prosess for å identifisere og vurdere sårbarhet for infrastruktur og eiendeler som er viktig å beskytte, for deretter å fastsette de riktige sikringstiltak. (2) Det skal gjennomføres en sårbarhetsvurdering for hvert havneanlegg. (3) Sårbarhetsvurderinger kan gjennomføres av Kystverket eller godkjent sikringsvirksomhet. En sårbarhetsvurdering som er gjennomført av en godkjent sikringsvirksomhet skal godkjennes av Kystverket. (4) Sårbarhetsvurderingen skal minst tilfredsstille de krav som fremgår av ISPS-koden del A kapittel 15 og del B 15.3.

Hvert havneanlegg skal ha en sårbarhetsvurdering. Dette er en prosess for å finne sårbarheter ved viktig infrastruktur og eiendeler for å bestemme riktige sikringstiltak.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021

referert av 1 →

§ 10

Sikringsplan for havneanlegg

(1) Med sikringsplan menes en plan for gjennomføring av tiltak som skal beskytte havneanlegget og skip, personer, last, transportenheter og skipsforsyninger i havneanlegget mot risikoene ved en sikringshendelse. (2) På bakgrunn av en sårbarhetsvurdering skal det utarbeides en sikringsplan for hvert havneanlegg. Sikringsplanen skal utarbeides av havneanleggets sikringsleder eller godkjent sikringsvirksomhet, og skal godkjennes av Kystverket. (3) Sikringsplanen skal oppfylle de krav til innhold som fremgår av ISPS-koden del A 16.3 og del B 16.3 og 16.8. Relevante deler av ISPS-koden del B kapittel 16 skal følges i valg av sikringstiltak på de ulike sikringsnivå. (4) Havneanleggets sikringsleder skal sørge for at sikringsplanen oppdateres kontinuerlig, og at oppdatert sikringsplan sendes til Kystverket. (5) Endringer i sikringsplanen skal godkjennes av Kystverket før de kan iverksettes dersom disse følger av endringer i sårbarhetsvurderingen, eller påvirker omfanget av sikringstiltakene.

Hvert havneanlegg skal ha en sikringsplan for å beskytte anlegget, skip, folk og last mot sikringshendelser. Planen skal utarbeides basert på en sårbarhetsvurdering og godkjennes av Kystverket. Planen skal oppdateres kontinuerlig.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 11

Unntak fra kravet om å utarbeide sikringsplan

Havneanlegg som i hovedsak anløpes av skip som ikke er i internasjonal fart, og som sporadisk betjener skip i internasjonal fart, kan med bakgrunn i en sårbarhetsvurdering søke om unntak fra kravet om å utarbeide en sikringsplan.

Havneanlegg som hovedsakelig betjener skip i innenlands fart, men sporadisk skip i internasjonal fart, kan søke om å slippe å lage en sikringsplan. Dette krever at det foreligger en sårbarhetsvurdering.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021

referert av 1 →

§ 12

Tilsvarende sikringsordninger

Særskilte havneanlegg med begrenset eller spesiell drift, kan på bakgrunn av en sårbarhetsvurdering søke om å gjennomføre andre, men like effektive, sikringstiltak enn de som er beskrevet i ISPS-koden.

Havneanlegg med begrenset eller spesiell drift kan søke om å bruke andre sikringstiltak enn de som står i ISPS-koden. Dette krever at tiltakene er like effektive og basert på en sårbarhetsvurdering.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 13

Konfidensialitet

Sårbarhetsvurderinger, sikringsplaner og annen sensitiv sikringsinformasjon skal sikres slik at uvedkommende ikke får tilgang til eller kunnskap om innholdet.

Informasjon om sårbarhet og sikring av havneanlegg skal holdes hemmelig. Opplysningene må sikres slik at uvedkommende ikke får tilgang til innholdet.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021
§ 14

Sikringsleder for havneanlegg (Port Facility Security Officer – PFSO)

(1) Havneanlegget utpeker en sikringsleder som har ansvar for at oppgaver som fremgår av ISPS-koden del A 17.2 blir utført. (2) Der havneanlegget er en del av en havn i henhold til forskrift 29. mai 2013 nr. 539 om sikring av havner, skal havneanleggets sikringsleder gi opplysninger som er nødvendige for utføringen av havnens sårbarhetsvurdering. Havneanleggets sikringsleder skal samarbeide med havnens sikringsleder. (3) Havneanlegget skal gi Kystverket oppdaterte kontaktopplysninger om sikringsleder, herunder 24 timers kontaktopplysninger. (4) Sikringsleder må ha nødvendig kompetanse for å ivareta sine oppgaver etter denne forskrift, og ha gjennomført og bestått godkjent kurs i henhold til § 15.

Hvert havneanlegg skal ha en utpekt sikringsleder med ansvar for spesifikke sikkerhetsoppgaver. Sikringslederen må ha godkjent kompetanse og samarbeide med havnens sikringsleder ved sårbarhetsvurderinger. Kystverket skal ha oppdaterte kontaktopplysninger til lederen.AI

Endret 17. mars 2021 · i kraft 12. mars 2021

Se ogsåForskrift om sikring av havneanlegg § 15referert av 2 →

§ 15

Godkjenning av kurs for sikringsledere

(1) Kystverket kan etter søknad godkjenne kurs for sikringsledere. Kurset skal være basert på ISPS-koden del B 18.1 og IMO modellkurs 3.21 eller tilsvarende. (2) Dokumentasjon for kursholders kvalifikasjoner og erfaring innen havnesikring, samt kursets innhold, mål og opplæringsprogram kreves innsendt som grunnlag for godkjenning.

Kystverket kan godkjenne kurs for sikringsledere etter søknad. For å bli godkjent må kurset basere seg på bestemte internasjonale standarder og kursholder må sende inn dokumentasjon på kvalifikasjoner og kursopplegg.AI

referert av 4 →

§ 16

Sikringsavtale (Declaration of Security – DoS)

(1) En sikringsavtale er en avtale inngått mellom et skip og et havneanlegg som angir de sikringstiltak begge parter skal gjennomføre. (2) Sikringsavtale skal inngås i følgende tilfeller: a) skipet opererer på et høyere sikringsnivå enn havneanlegget. b) det har vært en trussel mot sikringen eller en sikringshendelse som har betydning for sikringen av skipet eller havneanlegget. c) skipet befinner seg i et havneanlegg som har fått unntak fra kravet om å utarbeide en sikringsplan for havneanlegg, jf. § 11. (3) En sikringsavtale kan inngås i andre tilfeller der det angis i havneanleggets sikringsplan. (4) Sikringsavtaler skal oppbevares i minimum tre år.

En sikringsavtale er en avtale mellom et skip og et havneanlegg om hvilke sikringstiltak som skal gjennomføres. Avtalen skal inngås ved visse sikkerhetssituasjoner eller hvis havneanlegget har unntak fra kravet om sikringsplan.AI

Se ogsåForskrift om sikring av havneanlegg § 11

Kapittel 4. – Utfyllende nasjonale bestemmelser om innhold i havneanleggets sikringsplan

§ 17

Adgang til havneanlegget og adgangsbegrensede områder

(1) Det skal utarbeides et system som sikrer kontroll med hvilke personer og kjøretøy som gis adgang til havneanlegget og til adgangsbegrensede områder. Dette gjelder også for gods og skipsforsyninger som bringes inn på disse områdene. (2) Havneanlegget og adgangsbegrensede områder skal være klart definert og avtegnet på et oppdatert kart, og være tydelig skiltet. (3) Det kan gjennomføres kontroll av identitet for personer som søker adgang til eller oppholder seg i havneanlegget eller på adgangsbegrensede områder. (4) Personer som motsetter seg adgangskontroll eller ikke kan bekrefte sin identitet skal bortvises. (5) Offentlige tjenestemenn skal gis uhindret adgang til havneanlegget og adgangsbegrensede områder i den grad de har tjenestelig behov for det.

Havneanlegg skal ha systemer for å kontrollere hvem og hva som kommer inn på området. Områdene skal være tydelig merket på kart og med skilt. Personer som ikke kan identifisere seg eller nekter kontroll, skal bortvises.AI

§ 18

Gjennomsøking av bagasje, gods mv

(1) All bagasje, kjøretøy, gods og skipsforsyninger som er eller skal inn på havneanlegget, kan gjennomsøkes. Med gjennomsøking menes manuelt, elektronisk eller på annet vis å avdekke det faktiske innhold av det som kontrolleres. (2) Bagasje, kjøretøy, gods eller skipsforsyning som nektes gjennomsøkt kan avvises.

Alt av bagasje, gods og kjøretøy som skal inn på et havneanlegg kan bli kontrollert. Dette kan gjøres manuelt eller elektronisk for å se hva som er inni. Hvis man nekter gjennomsøking, kan tingene bli avvist.AI

§ 19

Visitasjon av personer

(1) Alle personer som skal inn på havneanlegget, kan visiteres. (2) Med visitasjon menes her en besiktigelse og undersøkelse av en persons klær utenpå kroppen, veske og øvrig håndbagasje, i den hensikt å avdekke gjenstander eller stoffer som kan brukes til å gjennomføre handlinger som kan skade havneanlegg eller skip som anløper disse. (3) Visitasjon skal gjennomføres på mest lempelig måte, og skal så langt mulig utføres av person av samme kjønn som den undersøkte. Den undersøkte har rett til å ha en tredje person til stede ved visitasjonen. (4) Visitasjon skal utføres av særskilt opplærte sikkerhetskontrollører i tjeneste hos sikringsleder, av godkjent vaktselskap, jf. den til enhver tid gjeldende forskrift om vaktvirksomhet, eller av politiets tjenestemenn. (5) Personer som motsetter seg visitasjon skal nektes adgang til havneanlegget.

Alle som skal inn på et havneanlegg kan bli visitert for å avdekke farlige gjenstander eller stoffer. Visitasjonen skal skje på en skånsom måte, og den som blir kontrollert kan ha med seg en tredjeperson.AI

Kapittel 5. – Avsluttende bestemmelser

§ 20

Tilsyn

(1) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift blir overholdt. (2) Kystverket gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av denne forskrift, jf. havne- og farvannsloven § 42. (3) Ved tilsyn skal tilsynspersonell fra og i følge med Kystverket ha uhindret adgang til havneanlegg som omfattes av denne forskrift.

Kystverket kontrollerer at reglene for sikring av havneanlegg blir fulgt. De kan gi pålegg og fatte vedtak for å sikre at reglene gjennomføres. Tilsynspersonell fra Kystverket skal ha fri tilgang til havneanleggene.AI

Endret 7. juli 2022 · i kraft 6. juli 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 juli 2022 nr. 1321.

Se ogsåHavne- og farvannsloven § 42

§ 21

Administrative sanksjoner

Ved vesentlige eller gjentatte brudd på forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av den, kan Kystverket midlertidig forby at havneanlegget betjener skip i internasjonal fart, eller trekke tilbake godkjenningen av havneanlegget i henhold til denne forskrift.

Kystverket kan straffe havneanlegg som bryter reglene vesentlig eller gjentatte ganger. Dette kan skje ved at anlegget får forbud mot å betjene skip i internasjonal fart, eller at godkjenningen av anlegget trekkes tilbake.AI

§ 22

Tvangsmulkt

(1) I pålegg etter forskriften kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag eller uke eller måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. (2) Kystverket kan i særlige tilfeller helt eller delvis frafalle påløpt tvangsmulkt. (3) Tvangsmulkt fastsettes i henhold til havne- og farvannsloven § 45.

Hvis et pålegg i denne forskriften ikke blir gjennomført innen fristen, kan det pålegges en løpende eller engangsbot. Kystverket kan i spesielle tilfeller velge å slette hele eller deler av boten.AI

Endret 7. juli 2022 · i kraft 6. juli 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 juli 2022 nr. 1321.

Se ogsåHavne- og farvannsloven § 45

§ 23

Klage

Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Kystverket.

Hvis man ønsker å klage på et vedtak fra Kystverket, er det Nærings- og fiskeridepartementet som behandler klagen.AI

Endret 7. juli 2022 · i kraft 6. juli 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 juli 2022 nr. 1321.
§ 25

Ikrafttredelse

(1) Med unntak av § 14 (4) om krav til sikringsleder om gjennomført og bestått godkjent kurs i henhold til § 15 trer denne forskrift i kraft 1. juli 2013. (2) § 14 (4) om krav til sikringsleder om gjennomført og bestått kurs i henhold til § 15 trer i kraft 1. januar 2014. (3) Fra samme tidspunkt som første ledd oppheves forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.

Denne bestemmelsen fastsetter når reglene for sikring av havneanlegg begynte å gjelde. Den bestemmer også når kravet til kurs for sikringsledere trådte i kraft, og hvilken tidligere forskrift som ble opphevet.AI

Se ogsåForskrift om sikring av havneanlegg § 14Forskrift om sikring av havneanlegg § 15

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer skip i internasjonal fart gjør at et havneanlegg må følge forskriften?

Denne forskriften bestemmer hvilke havneanlegg som må sikres. Den gjelder for anlegg som betjener passasjerskip, visse lasteskip og flyttbare boreinnretninger i internasjonal fart.

Åpne § 1
Hvilke internasjonale regler gjelder for sikring av havneanlegg?

Bestemmelsen slår fast at internasjonale regler, spesifikt ISPS-koden og utvalgte EU-forordninger gjennom EØS-avtalen, gjelder som gjeldende forskrift for sikring av havneanlegg.

Åpne § 2
Hva betyr maritimt sikringsnivå?

Maritimt sikringsnivå beskriver risikoen for sikkerhetstrusler ved havneanlegg. Kystverket bestemmer hvilket nivå som skal gjelde. Det finnes tre nivåer med ulike krav til sikringstiltak, og sikringslederen skal iverksette tiltakene i sikringsplanen når nivået endres.

Åpne § 4
Hvem skal varsles ved en sikringshendelse?

Hendelser som påvirker sikringen av havneanlegg skal meldes til Kystverket.

Åpne § 5
Hvem kan godkjenne sikringsvirksomheter?

Kystverket kan godkjenne selskaper til å lage sikringsplaner og sårbarhetsvurderinger for havneanlegg. For å bli godkjent må selskapet oppfylle krav i ISPS-koden og dokumentere nødvendig kompetanse.

Åpne § 6
Hva skjer hvis kravene i forskriften ikke blir oppfylt?

En godkjenning for sikringsvirksomhet kan trekkes tilbake dersom kravene i forskriften eller andre vilkår i godkjenningen ikke blir fulgt.

Åpne § 7
Hvem har hovedansvaret for at reglene i forskriften blir fulgt?

Eieren av et havneanlegg har ansvaret for at reglene i forskriften følges. Eieren kan avtale at operatøren overtar dette ansvaret, men avtalen må meldes til Kystverket.

Åpne § 8
Hva er formålet med en sårbarhetsvurdering av et havneanlegg?

Hvert havneanlegg skal ha en sårbarhetsvurdering. Dette er en prosess for å finne sårbarheter ved viktig infrastruktur og eiendeler for å bestemme riktige sikringstiltak.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2022

  2. 2021

  3. 2017

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.