Forskrift om sikring av havner

Sårbarhetsvurderingen av havner danner grunnlaget for sikringsplanen for havner og gjennomføringen av denne. Sårbarhetsvurderingen av havnen skal minst omfatte: -) identifisering og vurdering av viktige eiendeler og infrastruktur som det er viktig å beskytte, -) identifisering av mulige trusler mot eiendelene og infrastrukturen og sannsynligheten for at de skal oppstå, med det formål å fastsette og prioritere sikringstiltakene, -) identifisering, utvelging og prioritering av mottiltak og endringer av prosedyrer, og hvor effektive disse er for å redusere sårbarheten, og -) identifisering av svakheter, herunder menneskelige faktorer, i infrastrukturen, policy og prosedyrene. For dette formål skal vurderingen minst: -) identifisere alle områder som er relevante for havnesikringen, herunder også havnens grenser. Dette gjelder også havneanlegg som allerede omfattes av forordning (EF) nr. 725/2004, idet det tas utgangspunkt i risikoanalysen her, -) identifisere sikringsproblemer som oppstår i kontaktflaten mellom havneanleggets sikringstiltak og andre havnesikringstiltak, -) identifisere hvilket havnepersonell som skal gjennomgå bakgrunnskontroll og/eller sikkerhetsklarering på grunn av deres forbindelse til høyrisikoområder, -) dersom det er hensiktsmessig, inndele havnen etter sannsynligheten for sikringshendelser. Områdene vil bli vurdert ikke bare ut fra deres egen profil som mulige mål, men også etter muligheten for at de blir benyttet som adgangsvei til et tilstøtende område som er det egentlige målet, -) fastslå variasjoner i risiko, f.eks. sesongvariasjoner, -) fastslå de særlige kjennetegnene for de enkelte delområdene, f.eks. plassering, adgang, strømforsyning, kommunikasjonssystem, eierforhold, brukere og andre elementer som vurderes som relevante for sikringen, -) fastslå mulige trusselscenarier for havnen. Hele havnen eller bestemte deler av havnens infrastruktur, last, bagasje, personer eller transportutstyr i havnen kan være et direkte mål for en påvist trussel, -) fastslå de særlige konsekvensene av et trusselscenario. Konsekvensene kan påvirke ett eller flere delområder. Både direkte og indirekte konsekvenser skal identifiseres. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot risikoen for personskader, -) fastslå risikoen for kjedevirkninger av sikringshendelser, -) identifisere sårbare områder i hvert delområde, -) identifisere alle organisasjonsmessige forhold som er relevante for havnens generelle sikring, herunder inndelingen av alle sikringsmyndigheter samt gjeldende regler og prosedyrer, -) identifisere sårbare områder i havnens samlede sikring som er knyttet til forhold vedrørende organisasjon, lovgivning og prosedyrer, -) identifisere tiltak, prosedyrer og handlinger som tar sikte på å redusere kritiske sårbare områder. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot behovet og metodene for adgangskontroll eller begrensninger for hele havnen eller for en bestemt del av en havn, herunder identifisering av passasjerer, havnepersonell eller andre arbeidere, besøkende og besetningsmedlemmer, krav til overvåking av områder eller aktiviteter samt kontroll av last og bagasje. Tiltak, prosedyrer og handlinger bør være tilpasset til den sannsynlige risikoen, som kan variere fra havneområde til havneområde, -) fastslå hvordan tiltak, prosedyrer og handlinger vil bli skjerpet dersom sikringsnivået heves, -) fastslå særlige krav til håndtering av velkjente sikringsproblemer, herunder mistenkelig last, bagasje, bunkers, forsyninger eller personer, ukjente pakker og kjente farer (f.eks. bomber). Disse kravene skal analysere hvilke forhold som er ønskelige for å nøytralisere risikoen på stedet eller etter transport til et sikkert område, -) fastslå tiltak, prosedyrer og handlinger med sikte på å begrense og redusere følgene, -) fastslå hvilken oppgavefordeling som gir en hensiktsmessig og korrekt gjennomføring av tiltakene, prosedyrene og handlingene, -) der det er hensiktsmessig, rette særlig oppmerksomhet mot forholdet til andre sikringsplaner (f.eks. sikringsplaner for havneanlegg) og andre eksisterende sikringstiltak. Det skal også rettes oppmerksomhet mot forholdet til andre beredskapsplaner (f.eks. beredskapsplaner for oljeforurensning, havneberedskapsplaner, medisinske beredskapsplaner, beredskapsplaner ved atomulykker osv.), -) fastslå kommunikasjonskravene for gjennomføring av tiltakene og prosedyrene, -) rette særlig oppmerksomhet mot tiltak for å beskytte fortrolige opplysninger knyttet til sikring mot å bli offentliggjort, -) fastslå behovene for innsyn hos alle som er direkte berørt, samt hos offentligheten, dersom det er relevant.

I sikringsplanen for havner fastsettes sikringsordningene for havnen. Planen skal baseres på resultatene av sårbarhetsvurderingen av havnen. Den skal være tydelig og inneholde detaljerte tiltak. Den skal inneholde en kontrollordning som om nødvendig gir mulighet for hensiktsmessige korrigerende tiltak. Sikringsplanen for havner skal bygge på følgende generelle elementer: -) fastsettelse av alle områder som er relevante for havnesikringen. Avhengig av havnens sårbarhetsvurdering kan tiltakene, prosedyrene og handlingene variere fra delområde til delområde. Faktisk kan det være behov for sterkere forebyggende tiltak i noen delområder enn i andre. Særlig oppmerksomhet skal rettes mot kontaktflatene mellom delområdene, slik de er beskrevet i sårbarhetsvurderingen av havnen, -) samordning av sikringstiltakene for områder med ulike sikringsmessige kjennetegn, -) fastsettelse av ulike tiltak som kan være nødvendige for de forskjellige delene av havnen, ved forskjellige sikringsnivåer og som følge av opplysninger om særlige forhold, -) fastsettelse av en organisasjonsstruktur som underbygger en forbedret havnesikring. På grunnlag av disse generelle elementene skal sikringsplanen for havner fordele oppgaver og angi arbeidsplaner på følgende områder: -) adgangskrav. I noen områder blir kravene først iverksatt når sikringsnivået overstiger en minstegrense. Alle krav og grenseverdier skal være nøye beskrevet i havnesikringsplanen, -) krav til kontroll av legitimasjon, bagasje og last. Kravene gjelder ikke nødvendigvis alle delområder og heller ikke alltid i fullt omfang. Personer som går inn i eller oppholder seg i et delområde, kan bli kontrollert. Sikringsplanen for havner skal på en hensiktsmessig måte ta hensyn til resultatene av sårbarhetsvurderingen for havner, som er verktøyet som brukes for å fastslå sikringskravene for hvert delområde og ved hvert sikringsnivå. Dersom det innføres egne ID-kort av hensyn til havnesikringen, skal det fastsettes klare prosedyrer for utstedelse, kontroll av bruken og tilbakelevering av slike dokumenter. I slike prosedyrer skal det tas hensyn til særtrekk for enkelte brukergrupper i havnen gjennom egne tiltak som begrenser den negative virkningen av adgangskontrollen. Gruppene skal minst omfatte sjøfolk, myndighetenes representanter, personer som regelmessig arbeider i eller besøker havnen, faste beboere i havnen og personer som med ujevne mellomrom arbeider i eller besøker havnen, -) kontakt med myndighetene som har ansvar for kontroll av last, bagasje og passasjerer. Om nødvendig er det planlagt å koble sammen disse myndighetenes opplysnings- og klareringssystemer, herunder eventuelle klareringssystemer før ankomst, -) prosedyrer og tiltak for håndtering av mistenkelig last, bagasje, bunkers, forsyninger eller personer, herunder utpeking av et sikkert område, og ved andre sikringsproblemer og brudd på havnesikringen, -) krav til overvåking av delområder eller aktiviteter i delområder. Både behovet for tekniske løsninger og selve løsningene skal utledes av sårbarhetsvurderingen av havner, -) skilting. Områder med adgangs- og/eller kontrollkrav skal være tydelig skiltet. I kontroll- og adgangskravene skal det tas behørig hensyn til all relevant lovgivning og praksis. Overvåking av aktiviteter skal angis på en egnet måte dersom den nasjonale lovgivningen krever det, -) kommunikasjon og sikkerhetsklarering. Alle relevante sikringsopplysninger skal formidles på en korrekt måte i samsvar med standardene for sikkerhetsklarering i planen. Ettersom noen av opplysningene kan være fortrolige, skal formidlingen være basert på behovet for innsyn, men den skal om nødvendig også omfatte prosedyrer for formidling av opplysninger til offentligheten. Standarder for sikkerhetsklarering skal inngå i planen og har som formål å beskytte fortrolige opplysninger knyttet til sikkerhet mot ulovlig videreformidling, -) rapportering av sikringshendelser. Med sikte på å oppnå rask reaksjon skal det i sikringsplanen for havner være fastsatt klare krav til havnens sikringsleder og/eller til havnens sikringsmyndighet om å rapportere alle sikringshendelser, -) integrasjon med andre forebyggende planer eller aktiviteter. Planen skal særlig omhandle integrasjon med andre gjeldende forebyggende aktiviteter og kontrollaktiviteter i havnen, -) integrasjon med andre beredskapsplaner og/eller innarbeiding av særlige beredskapstiltak, -prosedyrer og -handlinger. Planen skal inneholde en nærmere beskrivelse av samspill og samordning med andre beredskapsplaner. Om nødvendig skal konflikter løses og mangler utbedres, -) krav til opplæring og øvelser, -) praktisk organisering av havnesikringen samt arbeidsmetoder. I sikringsplanen for havner skal havnesikringsorganisasjonen, fordelingen av dens oppgaver og dens arbeidsmetoder beskrives nærmere. Samordningen med havneanleggets og fartøyenes sikringsledere skal om nødvendig også være beskrevet. Dersom det finnes en havnesikringskomité, skal arbeidsoppgavene til denne komiteen beskrives, -) prosedyrer for tilpasning og ajourføring av sikringsplanen for havner.