Forskrift om bruk av skjemaer ved begjæring av tvangsforretninger.

Ved følgende begjæringer etter tvangsfullbyrdelsesloven skal det benyttes begjæringsblankett som fyller kravene i forskriftens § 2: 1) begjæring om utlegg 2) begjæring om tvangssalg av løsøre 3) begjæring om tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver 4) begjæring om tvangsdekning i verdipapirer, fondsaktiver, pengekrav m.m. 5) begjæring om tvangssalg/tvangsbruk av fast eiendom 6) begjæring om tvangssalg av adkomstdokument til leierett til bolig 7) begjæring om tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger. Blanketten sendes namsmyndigheten i 4 likelydende eksemplarer (5 eksemplarer ved begjæring om tvangssalg/tvangsbruk av fast eiendom).

Begjæring som omhandlet i § 1 må inneholde følgende opplysninger: 1) Betegnelse av hvilken forretning som begjæres. Betegnelsen plasseres i blankettens øverste venstre hjørne. 2) I blankettens øverste høyre hjørne avsettes plass for namsmyndighetens stempel. Feltet må være av størrelse minimum 10 X 7,5 cm. 3) Opplysninger om rekvirent (den som begjærer forretningen) må tas inn i blankettens første del. Det må gis plass for opplysninger om: a) kundenummer b) navn, adresse, postnummer og poststed c) rekvirentens interne referansenummer. Det må gis plass for 6 karakterer i feltet for kundenummer og 14 karakterer i feltet for rekvirentens interne referansenummer. Opplysningene på begjæringsblankettene må gis i rekkefølge som nevnt ovenfor. Utformingen av begjæringsblankettene ellers berøres ikke av disse forskriftene. Forøvrig vises det til de krav til begjæringens innhold som fremgår av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 og de tilleggsopplysninger som kreves for enkelte typer av begjæringer.

For blanketter som er produsert med sikte på videresalg eller til bruk av andre enn produsenten selv, skal utformingen av begjæringsblankettene skje etter mønster utarbeidet av Justisdepartementet.

Forskriften trer i kraft 1. januar 1993. Forskrift av 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven m.m., kapittel 5 om bruk av særskilt blankett ved begjæring av visse tvangsforretninger, oppheves fra 1. januar 1993. Den skal likevel gjelde for saker om tvangsfullbyrdelse som fortsatt skal behandles etter lov 13. august 1915 nr. 7 om tvangsfullbyrdelse.