Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge

Forskrift om sosiale tjenester, bopelsløse

forskrift/2011-12-16-1251·7 paragrafer·Sist endret 7. mars 2025·Utforsk grafen
I kraft 2012-01-01Kunngjort 2011-12-19Sist endret ved forskrift/2025-03-07-381
Hjemmel§ 2Sosialtjenesteloven
§ 1

Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket

Personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i riket, har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven. Hjelp gis inntil vedkommende kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet. Første og andre ledd gjelder ikke dersom annet følger av avtale Norge har inngått med vedkommendes hjemland, eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner. Første og andre ledd gjelder ikke antatte ofre for menneskehandel som er innvilget begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 første og andre ledd (refleksjonsperiode mv.), eller personer som har rett til å bli i landet mens søknad om oppholdstillatelse eller klage på vedtak i sak om opphold er til behandling hos utlendingsmyndighetene, ved norsk domstol eller hos internasjonalt klageorgan som Norge har anerkjent.
Endret 7. mars 2025 · i kraft 7. mars 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 mars 2025 nr. 381.

Se ogsåUtlendingsforskriften § 8-3referert av 1 →

§ 1a

Utlendinger som omfattes av EØS-avtalen

Vilkåret om bopel i § 1 første ledd gjelder ikke for EØS-borgere og deres familiemedlemmer med lovlig opphold i Norge i henhold til EØS-avtalen. Personer som har oppholdsrett i riket etter utlendingsloven § 111, og som ikke har bopel i riket jf. § 1 første ledd, har likevel ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i andre ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven. Hjelp gis inntil vedkommende kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet.

EØS-borgere og deres familiemedlemmer med lovlig opphold i Norge slipper kravet om bopel for å få visse tjenester. Noen har kun rett til informasjon og råd, mens andre kan få økonomisk støtte og midlertidig bolighjelp dersom de ikke kan forsørge seg selv.AI

Endret 7. mars 2025 · i kraft 7. mars 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 mars 2025 nr. 381.

Se ogsåForskrift om sosiale tjenester, bopelsløse § 1Utlendingsloven § 111

§ 2

Personer som kan få statlig innkvartering

Personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få statlig innkvartering, har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person med innvilget opphold i riket på eget initiativ flytter fra statlig innkvartering til en kommune og søker om sosiale tjenester, kan kommunen avslå søknaden med henvisning til det statlige tilbudet, med mindre dette er åpenbart urimelig.

Personer som søker beskyttelse og kan bo i statlig innkvartering, har kun krav på informasjon og veiledning. Kommunen kan avslå søknader om sosiale tjenester fra personer som selv har flyttet fra statlig bolig, med mindre det er åpenbart urimelig.AI

§ 3

Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd

Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, har rett til tjenester i denne kommunen. Flytter en person som nevnt i første ledd til en annen kommune, har vedkommende rett til tjenester der, dersom flyttingen er avtalt mellom de to kommunene. Hvis flyttingen ikke er avtalt, kan tilflyttingskommunen avslå søknaden med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre dette er åpenbart urimelig.

Personer som mottar integreringstilskudd har rett til tjenester i kommunen der de bor. Ved flytting til en ny kommune beholdes denne retten hvis flyttingen er avtalt mellom kommunene. Uavtalt flytting kan føre til avslag på tjenester, med mindre det er åpenbart urimelig.AI

§ 4

Personer som ikke har lovlig opphold i riket

Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om at vedkommende aktivt bidrar til egen utreise, blant annet kan det stilles krav om å skaffe nødvendige reisedokumenter.

Personer uten lovlig opphold har i utgangspunktet ikke krav på sosiale tjenester, men kan få informasjon og råd. I nødssituasjoner kan de få penger til livsopphold og hjelp til midlertidig bolig frem til de kan forlate landet.AI

Endret 18. mars 2014 · i kraft 1. mai 2014
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 mars 2014 nr. 278 (i kraft 1 mai 2014).
§ 5

Dokumentasjon av lovlig opphold

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket.

Kommunen kan be om bevis på at en person som søker om sosiale tjenester, har lovlig opphold i landet.AI

§ 6

Ikraftsetting

Forskriften settes i kraft fra 1. januar 2012.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2012.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder kravet om bopel for EØS-borgere med lovlig opphold?

EØS-borgere og deres familiemedlemmer med lovlig opphold i Norge slipper kravet om bopel for å få visse tjenester. Noen har kun rett til informasjon og råd, mens andre kan få økonomisk støtte og midlertidig bolighjelp dersom de ikke kan forsørge seg selv.

Åpne § 1a
Hvilke tjenester kan personer som søker beskyttelse få hvis de kan bo i statlig innkvartering?

Personer som søker beskyttelse og kan bo i statlig innkvartering, har kun krav på informasjon og veiledning. Kommunen kan avslå søknader om sosiale tjenester fra personer som selv har flyttet fra statlig bolig, med mindre det er åpenbart urimelig.

Åpne § 2
Hvor har man rett til tjenester hvis man mottar integreringstilskudd?

Personer som mottar integreringstilskudd har rett til tjenester i kommunen der de bor. Ved flytting til en ny kommune beholdes denne retten hvis flyttingen er avtalt mellom kommunene. Uavtalt flytting kan føre til avslag på tjenester, med mindre det er åpenbart urimelig.

Åpne § 3
Har personer uten lovlig opphold krav på sosiale tjenester?

Personer uten lovlig opphold har i utgangspunktet ikke krav på sosiale tjenester, men kan få informasjon og råd. I nødssituasjoner kan de få penger til livsopphold og hjelp til midlertidig bolig frem til de kan forlate landet.

Åpne § 4
Kan kommunen kreve bevis på at jeg har lovlig opphold?

Kommunen kan be om bevis på at en person som søker om sosiale tjenester, har lovlig opphold i landet.

Åpne § 5
Når trådte forskriften i kraft?

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2012.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2014

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 85 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 13. januar 2026

Innst. 178 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2014

Stortinget · 17. februar 2015