Forskrift

Samferdselsdepartementet

Forskrift om sportsflyging

forskrift/2024-03-21-498·49 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2024-03-21Kunngjort 2024-03-25

Hjemmel§ 15-1Luftfartsloven § 15-2Luftfartsloven § 15-3Luftfartsloven § 15-4Luftfartsloven § 2-2Luftfartsloven § 3-41Luftfartsloven § 4-1Luftfartsloven § 4-10Luftfartsloven § 4-3Luftfartsloven § 4-5Luftfartsloven § 4-9Luftfartsloven § 5-1Luftfartsloven § 5-3Luftfartsloven § 9-1Luftfartsloven

Formål

Forskriften fastsetter nasjonale regler for sportsflyging. Reglene dekker krav til sikkerhetssystem, operative krav, kvalifisering av flygere, luftdyktighet og registrering av slike luftfartøy. Mikrolett luftfartøy skal kun benyttes etter reglene i denne forskriften. Sportsluftfartøy skal benyttes etter reglene i denne forskriften med mindre det er registrert i Norges luftfartøyregister. Begrepet luftfartøy benyttes som fellesbetegnelse for mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy når dette ut

Innhold49 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1

Formål

Denne forskriften gir nasjonale regler for sportsflyging. Den fastsetter krav til sikkerhet, drift, flygerens kvalifikasjoner, luftdyktighet og registrering av luftfartøy.AI

§ 1-2

Virkeområde

Forskriften gjelder privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy. Forskriften gjelder ikke for luftfartøy som er registrert i Norges luftfartøyregister. Forskriften gjelder ikke for bruk av motorisert innretning med maksimal egenvekt som ikke overstiger 70 kg inkludert drivstoff og som er regulert i forskrift 5. januar 2010 nr. 1 om bruk av hangglider og paraglider.

Reglene gjelder for privat bruk av mikrolett og sportsluftfartøy. De gjelder ikke for luftfartøy i Norges luftfartøyregister eller visse motoriserte innretninger med maksimal egenvekt under 70 kg som følger egne regler.AI

§ 1-3

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Mikrolett luftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139, vedlegg 1 bokstav e eller f, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt. b) Sportsluftfartøy: Luftfartøy angitt i forordning (EU) 2018/1139 artikkel 2 nr. 8, og som ikke er et mikrolett luftfartøy, og som ikke er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139, og slik sertifisering heller ikke er påbegynt. c) Sportsflyging: Privat bruk av mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy. Den slår fast at sportsflyging betyr privat bruk av disse to typene luftfartøy.AI

§ 1-4

Ansvarlig myndighet og klageinstans

Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet og fører tilsyn etter forskriften. I de tilfellene en organisasjon med sikkerhetssystem treffer enkeltvedtak, inkludert vedtak om kompetansebevis, flygetillatelse eller registrering av luftfartøy, er Luftfartstilsynet klageinstans. Luftfartstilsynets avgjørelse i saken kan ikke påklages.

Luftfartstilsynet har ansvaret for tilsyn etter forskriften. Dersom en organisasjon med sikkerhetssystem gjør et enkeltvedtak, kan saken klages inn til Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynets avgjørelse i slike saker er endelig.AI

referert av 1 →

§ 1-5

Delegering av myndighet

Luftfartstilsynet gis myndighet til å vedta senere endringer av forskriften med unntak av § 1-4 og § 1-5.

Luftfartstilsynet kan bestemme endringer i denne forskriften. De kan imidlertid ikke endre reglene i § 1-4 og § 1-5.AI

Se ogsåForskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 1-4

Kapittel 2. Sikkerhetssystem og organisasjonskrav

§ 2-1

Krav om sikkerhetssystem

Sportsflyging er bare tillatt etter et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet kan sette vilkår for godkjenning av sikkerhetssystem.

Sportsflyging er kun tillatt dersom det finnes et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet har mulighet til å stille krav eller vilkår for en slik godkjenning.AI

§ 2-2

Krav til organisasjoner

Kun organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret, kan få godkjent sikkerhetssystem. Organisasjonen skal være oppbygd og dimensjonert på en måte som sikrer at den kan utføre sine oppgaver og oppfylle sitt ansvar. Det skal blant annet tas hensyn til luftfartøyenes egenskaper og kompleksitet, flygernes erfaring og kompetanse, samt driftsområde og forventet aktivitetsnivå.

For å få godkjent sikkerhetssystem må organisasjonen være registrert i Enhetsregisteret. Organisasjonen skal være bygd opp slik at den kan utføre sine oppgaver og sitt ansvar.AI

§ 2-3

Krav til sikkerhetssystemet

Sikkerhetssystemet skal være et kvalitets- og risikostyringssystem som omfatter all aktivitet med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy. Sikkerhetssystemet skal minst inneholde: a) Beskrivelse av organisasjonen med ansvars- og myndighetslinjer. b) Beskrivelse av organisasjonens risikostyringssystem. c) Beskrivelse av hvordan organisasjonen løpende skal legge til rette for at hver flyging gjennomføres etter regelverket og sikkerhetssystemet. d) Beskrivelse av kravene til luftdyktighet, inkludert utstedelse av flygetillatelse. e) Beskrivelse av kravene til opplæring og oppfølging av kompetanse for alt personell som har oppgaver som ivaretar flysikkerheten, inkludert godkjenning av flygere og teknisk personell. Kompetansekravene for flygere skal være tilpasset aktuelt luftfartøys egenskaper og kompleksitet. f) Beskrivelse av organisasjonens rapporteringssystem. g) Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet etterleves og håndheves. h) Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal sørge for at sikkerhetssystemet utvikles og forbedres. i) Beskrivelse av hvordan organisasjonen skal arbeide med systematisk sikkerhetsformidling.

Organisasjoner som driver med mikrolett- og sportsluftfartøy må ha et system for risikostyring og kvalitet. Dette systemet skal beskrive hvordan sikkerheten sikres, hvordan personell opplæres, og hvordan feil rapporteres og utbedres.AI

§ 2-4

Endringer

Endringer i sikkerhetssystemet skal godkjennes av Luftfartstilsynet før de kan iverksettes.

Endringer i sikkerhetssystemet for sportsflyging må være godkjent av Luftfartstilsynet før de tas i bruk.AI

Kapittel 3. Operative bestemmelser

§ 3-1

Operative bestemmelser for sportsflyging

Flyging skal skje etter reglene i forskrift 15. februar 2021 nr. 524 om luftfartsoperasjoner med nasjonalt sertifiserte luftfartøy (BSL D 3-1) kapittel 2, med de tilpasninger som Luftfartstilsynet har godkjent i sikkerhetssystemet. Flyging skal i tillegg skje etter reglene i forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (BSL F 1-1), med de begrensingene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.

Sportsflyging skal følge reglene for nasjonalt sertifiserte luftfartøy og gjeldende lufttrafikkregler. Det kan gjøres tilpasninger som er godkjent av Luftfartstilsynet i sikkerhetssystemet.AI

§ 3-2

Krav om VFR flyging

Flyging skal kun skje i samsvar med visuelle flygeregler.

Flyging skal kun utføres etter visuelle flygeregler.AI

§ 3-3

VFR om natten

VFR nattflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplæring av flygeren og krav til luftfartøyet. Luftfartøyet skal ha skrogmontert redningsskjerm. Flygingen skal skje i samsvar med sikkerhetssystemet og i henhold til bestemmelsen i forskrift 14. desember 2016 nr.1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer § 14.

VFR-flyging om natten er tillatt dersom det er beskrevet i sikkerhetssystemet. Det stilles krav til både flygerens opplæring og utstyret på luftfartøyet. Luftfartøyet må ha en skrogmontert redningsskjerm.AI

Se ogsåForskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer § 14

§ 3-4

VFR on top

Flyging over skylaget slik at bakken ikke er kontinuerlig i sikte (VFR on top) kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til opplæring av flyger og krav til luftfartøyet. Flygingen skal skje i samsvar med sikkerhetssystemet og kun i tidsrommet hvor det ikke er «natt», jf. forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 nr. 97.

Det er lov å fly over skylaget dersom dette er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet. Det stilles krav til både flygerens opplæring og luftfartøyet. Flygingen kan kun skje i tidsrom som ikke er natt.AI

§ 3-5

Skoleflyging

Skoleflyging kan skje dersom det er tillatt og beskrevet i sikkerhetssystemet, inkludert krav til instruktør og krav til luftfartøyet. Luftfartøyet skal minst være utrustet med internkommunikasjonssystem, to seter og kunne betjenes fullt ut fra begge setene. Luftfartøy med faste vinger, og med flygetillatelse utstedt første gang etter forskriftens ikrafttredelse, skal i tillegg være utstyrt med steilevarsel.

Skoleflyging er tillatt dersom det er beskrevet i sikkerhetssystemet med krav til instruktør og fly. Flyet må ha kommunikasjon mellom setene, to seter og kunne styres fra begge plasser. Enkelte fly med faste vinger må også ha steilevarsel.AI

Kapittel 4. Kvalifikasjoner for sportsflyging

§ 4-1

Kompetansebevis for sportsflyging

Den som flyr skal inneha gyldig kompetansebevis utstedt av organisasjon med sikkerhetssystem. I tillegg skal vedkommende ha utført aktuell typeutsjekk med instruktør og inneha de rettigheter, privilegier og bevis som er nødvendig for tjenesten etter sikkerhetssystemet. Innehaver av kompetansebevis skal være fylt 17 år. Med skriftlig tillatelse fra foresatte kan eleven fly solo etter fylte 16 år. Kompetansebevis skal medbringes under flyging. Et kompetansebevis gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt dette, med mindre annet er godkjent i annen organisasjons sikkerhetssystem for flyging i Norge eller av utenlandsk luftfartsmyndighet for flyging utenfor Norge.

For å fly sportsfly må man ha et gyldig kompetansebevis fra en organisasjon med sikkerhetssystem og ha gjennomført typeutsjekk. Man må normalt være 17 år, men kan fly solo fra 16 år med foreldres tillatelse. Beviset skal alltid være med under flyging.AI

§ 4-2

Register over kompetansebevis

Organisasjon med sikkerhetssystem skal føre et elektronisk register over utstedte kompetansebevis. Luftfartstilsynet skal ha direkte lesetilgang til registeret.

Organisasjoner med sikkerhetssystem må ha en digital oversikt over alle utstedte kompetansebevis. Luftfartstilsynet skal ha direkte tilgang til å lese dette registeret.AI

§ 4-3

Radiotelefoni og språkferdighet

Følgende krav gjelder ved utstedelse av kompetansebevis: a) Den som søker om kompetansebevis må enten ha flytelefonistsertifikat med påtegning for engelsk språkferdighet utstedt etter forskrift 18. november 2009 nr. 1383 om flytelefonistsertifikat (BSL C 5-2a), eller b) ha gjennomgått og bestått tilsvarende opplæring som etter BSL C 5-2a, som beskrevet i sikkerhetssystemet. Kvalifikasjonen skal påtegnes i kompetansebeviset ved utstedelsen. Slik påtegning i kompetansebeviset gir kun rett til bruk av radio ved flyging etter denne forskriften. Kravet i første ledd gjelder ikke for innehavere av flybesetningssertifikat etter forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldig språkpåtegning i sertifikatet og integrert rettighet til å bruke flyradio.

For å få kompetansebevis for sportsflyging må man ha godkjent opplæring i radiotelefoni og engelsk språkferdighet. Denne kvalifikasjonen blir ført inn i beviset og gir rett til å bruke radio under sportsflyging.AI

§ 4-4

Bruk av sertifikat og rettigheter utstedt i samsvar med del-FCL

Innehavere av flybesetningssertifikat utstedt i samsvar med forordning (EU) nr. 1178/2011 vedlegg I (del-FCL) med gyldige rettigheter for samme kategori og klasse som aktuelt luftfartøy, er fritatt fra kravet til å inneha tilsvarende kompetansebevis dersom sertifikatinnehaveren er tilknyttet det aktuelle sikkerhetssystemet og oppfyller sikkerhetssystemets krav til differansetrening eller modellutsjekk. Sertifikatinnehaveren må etterleve de begrensninger i utøvelsen av privilegiene som sikkerhetssystemet fastsetter. Flybesetningssertifikatet skal medbringes under flyging. Flygetid med mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy skal føres i egnet logg og holdes adskilt fra flytimer med andre luftfartøy.

Personer med et gyldig flybesetningssertifikat fra EU kan fly sportsfly uten eget kompetansebevis, så lenge de følger kravene til sikkerhetssystemet. Sertifikatet må tas med på flyging, og flytimer må føres i egen logg separat fra andre fly.AI

§ 4-5

Bruk av utenlandsk kompetansebevis

Utenlandsk kompetansebevis gir kun rett til sportsflyging innenfor et sikkerhetssystem i den utstrekning og på de vilkår som sikkerhetssystemet fastsetter.

Et utenlandsk bevis for sportsflyging gir kun rett til å fly dersom man følger reglene og vilkårene i det gjeldende sikkerhetssystemet.AI

§ 4-6

Flyging med passasjer

Ved flyging med passasjer må flygeren kunne dokumentere å ha fløyet minst 10 timer som fartøysjef med luftfartøy av tilsvarende luftfartøykategori etter at kompetansebeviset ble utstedt. I tillegg må flygeren ha gjennomført minst 3 avganger og landinger som fartøysjef i løpet av de siste 90 dager.

For å fly med passasjer må flygeren bevise at man har fløyet minst 10 timer som fartøysjef med samme type luftfartøy etter at beviset ble utstedt. Det kreves også minst 3 avganger og landinger som fartøysjef i løpet av de siste 90 dager.AI

Kapittel 5. Luftdyktighet

§ 5-1

Krav til luftfartøyet

Luftfartøyet kan bare benyttes til luftfart dersom det er luftdyktig og enten har flygetillatelse eller særskilt flygetillatelse utstedt av en organisasjon med sikkerhetssystem.

Et luftfartøy må være luftdyktig for å kunne brukes til flyging. I tillegg må det ha en flygetillatelse eller en særskilt flygetillatelse fra en organisasjon med sikkerhetssystem.AI

§ 5-2

Flygetillatelse

Flygetillatelse kan utstedes når luftfartøyet er i samsvar med en akseptabel konstruksjonsstandard, oppfyller kravene i § 5-5 til og med § 5-10, og oppfyller kravene for utstedelse av flygetillatelse i sikkerhetssystemet. Flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt denne.

En flygetillatelse kan gis dersom luftfartøyet følger en akseptabel konstruksjonsstandard og oppfyller spesifikke krav i forskriften og sikkerhetssystemet. Tillatelsen er kun gyldig for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som ga tillatelsen.AI

Se ogsåForskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 5-5 Forskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 5-10

§ 5-3

Akseptabel konstruksjonsstandard

En konstruksjonsstandard er akseptabel når den er fastsatt eller anerkjent for tilsvarende luftfartssegment av luftfartsmyndighet i stat tilsluttet EU eller EFTA, eller i annen stat som Norge har luftfartsavtale med som inkluderer luftdyktighet. Standarden må være tilgjengelig på et skandinavisk språk eller engelsk

En konstruksjonsstandard for sportsflyging er godkjent når den er bestemt eller anerkjent av luftfartsmyndigheter i EU, EFTA eller land Norge har luftfartsavtale med om luftdyktighet. Standarden må foreligge på engelsk eller et skandinavisk språk.AI

§ 5-4

Særskilt flygetillatelse

Dersom luftfartøyet ikke samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan det utstedes særskilt flygetillatelse når luftfartøyet oppfyller kravene i § 5-5 til og med § 5-10, og i tillegg oppfyller kravene for utstedelse av særskilt flygetillatelse i sikkerhetssystemet. Den særskilte flygetillatelsen gjelder bare for flyging innenfor sikkerhetssystemet til organisasjonen som har utstedt denne.

Hvis et luftfartøy ikke følger en akseptabel konstruksjonsstandard, kan det likevel få en særskilt flygetillatelse. Dette krever at bestemte krav og regler i sikkerhetssystemet er oppfylt. Tillatelsen gjelder kun for flyging innenfor organisasjonens eget sikkerhetssystem.AI

Se ogsåForskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 5-5 Forskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 5-10referert av 1 →

§ 5-5

Maksimal avgangsmasse

Luftfartøyet skal ha en maksimal avgangsmasse som ikke overstiger: a) 600 kg for en- eller toseters fly, helikopter med landunderstell og gyrokopter, uavhengig av antall seter, b) 650 kg for en- eller toseters fly og helikopter med sjø-/amfibieunderstell, c) 300 kg for enseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm, d) 315 kg for enseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm, e) 450 kg for toseters motordrevet fallskjerm uten redningsskjerm, eller f) 475 kg for toseters motordrevet fallskjerm med redningsskjerm.

Denne bestemmelsen fastsetter grenser for hvor mye ulike typer sportsfly og luftfartøy kan veie når de letter. Maksimalvekten varierer basert på fartøyets type, antall seter og utstyr.AI

referert av 2 →

§ 5-6

Krav til nyttelast

For ethvert luftfartøy skal tillatt nyttelast utgjøre en del av luftfartøyets maksimale avgangsmasse i flygeklar tilstand. Tillatt nyttelast skal beregnes etter verdier angitt i sikkerhetssystemet. Med nyttelast menes beregnet vekt av flyger, bagasje og eventuell passasjer, drenerbare væsker og minimum drivstoff for luftfartøy med forbrenningsmotor. Tillatt nyttelast for luftfartøyet skal dokumenteres og være enkelt tilgjengelig for brukeren av luftfartøyet.

Bestemmelsen fastslår hvordan nyttelast for et sportsfly skal beregnes og dokumenteres. Nyttelast inkluderer vekten av personer, bagasje, væsker og minimum drivstoff. Informasjon om tillatt nyttelast skal være lett tilgjengelig for brukeren.AI

§ 5-7

Minste stabile flygehastighet for luftfartøy med faste vinger

Fly med maksimal avgangsmasse opp til og med 475 kg skal ha en minste stabil flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 35 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse. Fly med maksimal avgangsmasse over 475 kg skal ha en minste stabil flygehastighet i landingskonfigurasjon på høyst 45 knop kalibrert flygehastighet (CAS) ved maksimal avgangsmasse.

Regelen setter en øvre grense for hvor høy den minste stabile flygehastigheten kan være når et fly med faste vinger lander. Grensen varierer basert på flyets maksimale avgangsmasse.AI

§ 5-8

Generelle krav til utrustning

Luftfartøyet skal være utrustet slik at det samsvarer med grunnlaget for flygetillatelsen eller den særskilte flygetillatelsen, og ellers slik at kravene til utrusting i forordning (EU) nr. 965/2012 vedlegg VII (del-NCO), kapittel D, som gjennomført i forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, er oppfylt for den aktuelle flyvningen.

Et sportsfly skal ha utstyr som stemmer overens med flygetillatelsen. Det skal også oppfylle gjeldende krav til utrustning for den spesifikke flyvningen.AI

§ 5-9

Ytterligere krav til helikopter

Helikopter skal være utrustet med instrument som gir varsel om for høyt og for lavt rotorturtall.

Helikopter må ha instrumenter som varsler dersom rotorturtallet blir for høyt eller for lavt.AI

§ 5-10

Krav til merking mv

Luftfartøyet skal være tydelig merket etter kravene i sikkerhetssystemet. I tillegg skal: a) alle håndtak eller låser for åpning og lukking av cockpit og kabin være merket innvendig og utvendig, inkludert med operasjonsretning for nødbruk. b) fyllingspunkter for drivstoff være merket og angi drivstofftype. c) tillatt nyttelast være merket på et lett synlig sted for flyger og eventuell passasjer. Dersom luftfartøyet har skrogmontert redningsskjerm skal plasseringen av denne være merket. Halepartiet skal i tillegg ha minst ett merke om at luftfartøyet er utrustet med slik redningsskjerm. Luftfartøy som har særskilt flygetillatelse være merket med ordet EXPERIMENTAL i minst 30 mm høye latinske bokstaver uten ornamentering. Ordet skal være leselig ved ombordstigning.

Sportsfly skal ha tydelig merking av sikkerhetssystemer, cockpit-låser, drivstofftype og maksimal nyttelast. Fly med redningsskjerm eller særskilt flygetillatelse har egne krav til merking på skroget og halepartiet.AI

referert av 2 →

§ 5-11

Kontinuerlig luftdyktighet

Luftfartøyet skal være omfattet av et vedlikeholdsprogram utarbeidet av eieren på bakgrunn av fabrikantens vedlikeholdsplan, eller på grunnlag av et minimumsprogram fastsatt av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet skal brukes etter. Vedlikeholdsprogrammet skal være tilpasset det aktuelle luftfartøyindivid med dets modifikasjons- og reparasjonsstatus. Ved utarbeidelse av vedlikeholdsprogrammet skal eier skal ta i betraktning aktuelle krav og anbefalinger om vedlikehold fra produsenten av luftfartøyet. Vedlikeholdsprogrammet kan ikke være mindre restriktivt enn det som er fastsatt i relevant minimumsprogram, jf. første ledd. Luftfartøyets eier eller bruker skal sikre at fartøyet blir vedlikeholdt etter både vedlikeholdsprogrammet, denne forskriften og aktuell del av sikkerhetssystemet. Utført vedlikehold, reparasjoner og eventuelle modifikasjoner, skal føres inn i luftfartøyets journalsystem.

Et sportsfly skal følge et vedlikeholdsprogram basert på fabrikantens plan eller et minimumsprogram. Programmet må være tilpasset det enkelte flyet. Alt vedlikehold, alle reparasjoner og modifikasjoner skal føres i flyets journalsystem.AI

§ 5-12

Luftdyktighetspåbud

Luftfartøyets eier eller bruker skal følge alle aktuelle luftdyktighetspåbud for fartøyet utstedt av konstruksjonsstaten, Luftfartstilsynet, eller av organisasjonen som innehar sikkerhetssystemet som fartøyet brukes etter.

Eieren eller brukeren av et sportsfly må følge alle påbud om luftdyktighet. Dette gjelder påbud fra konstruksjonsstaten, Luftfartstilsynet eller organisasjonen som har ansvaret for sikkerhetssystemet flyet brukes etter.AI

§ 5-13

Modifikasjoner av luftfartøy

Modifikasjoner klassifiseres i mindre og større modifikasjoner. En mindre modifikasjon er en endring som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet. Alle andre modifikasjoner er større modifikasjoner. Utføring av en mindre modifikasjon av et luftfartøy kan skje uten krav om ny flygetillatelse dersom modifikasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet. Utføring av en større modifikasjon utløser krav om ny flygetillatelse.

Endringer på sportsfly deles inn i mindre og større modifikasjoner. Mindre endringer krever ikke ny flygetillatelse hvis de følger sikkerhetssystemet, mens større endringer alltid krever ny tillatelse.AI

§ 5-14

Reparasjoner av luftfartøy

Reparasjoner klassifiseres i mindre og større reparasjoner. En mindre reparasjon er en reparasjon som ikke har noen merkbar virkning på masse, balanse, strukturell styrke, pålitelighet, driftsegenskaper, støy, eksosutslipp eller andre egenskaper som berører fartøyets luftdyktighet eller miljødyktighet. Alle andre reparasjoner er større reparasjoner. Utføring av en mindre reparasjon kan skje uten krav om ny flygetillatelse dersom reparasjonen utføres etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet. Utføring av en større reparasjon av et luftfartøy skal skje etter anvisning fra luftfartøyets fabrikant. Dersom anvisning fra fabrikant ikke lar seg framskaffe, kan en større reparasjon utføres dersom kravene for dette er fastsatt i sikkerhetssystemet. Dersom det etter reparasjonen ikke kan godtgjøres at luftfartøyet samsvarer med en akseptabel konstruksjonsstandard, kan luftfartøyet ikke benyttes med mindre det utstedes særskilt flygetillatelse etter § 5-4.

Reparasjoner av sportsfly deles inn i mindre og større reparasjoner. Mindre reparasjoner krever ikke ny flygetillatelse hvis de følger sikkerhetssystemet. Større reparasjoner skal følge fabrikantens anvisninger eller sikkerhetssystemet.AI

Se ogsåForskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 5-4

§ 5-15

Veiing av luftfartøy

Veiing eller beregning av vekt skal skje utfra den konfigurasjonen luftfartøyet skal ha ved bruk, og etter fremgangsmåten og kravene som er fastsatt i sikkerhetssystemet. Ved modifikasjon, reparasjon eller ved montering av utstyr, som kan påvirke luftfartøyets vekt og balanse, skal ny veiing eller beregning av vekten gjennomføres.

Flyet skal veies eller vektberegnes ut fra hvordan det skal brukes, og etter gjeldende sikkerhetsregler. Ny veiing eller beregning er nødvendig dersom flyet blir endret, reparert eller får nytt utstyr som påvirker vekten.AI

§ 5-16

Krav til deler, komponenter mv

Materialer, deler og komponenter som benyttes til luftfartøyet må tilfredsstille spesifikasjoner fra fabrikant eller spesifikasjoner i en aktuell anerkjent standard, og ellers ha egnethet og holdbarhet som ikke kan påvirke flysikkerheten negativt.

Alle deler og materialer som brukes på et sportsfly må følge produsentens anvisninger eller godkjente standarder. Delene må være holdbare og egnede slik at flysikkerheten ikke blir dårligere.AI

Kapittel 6. Registrering av mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy

§ 6-1

Registrering

Luftfartøy som brukes etter denne forskriften skal være registrert i registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy. Registrering gir luftfartøyet norsk nasjonalitet, jf. luftfartsloven § 2-2.

Alle mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy som brukes etter denne forskriften må være registrert i et eget register. Når luftfartøyet er registrert, får det norsk nasjonalitet.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 2-2

§ 6-2

Registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy

Det skal føres et register for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy. Registeret skal inneholde opplysninger om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell, serienummer, registreringsmerke, eier og kontaktinformasjon for eier. Registeret er ikke et register over rettighetsforhold for innførte luftfartøy.

Det skal finnes et register for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy. Registeret inneholder teknisk informasjon om fartøyet og opplysninger om eieren. Dette er ikke et register over rettighetsforhold for innførte luftfartøy.AI

§ 6-3

Krav til registeret

Føringen av registeret skal skje ved elektronisk databehandling. Registeropplysningene skal være åpne for offentligheten. Luftfartstilsynet skal ha direkte leseadgang til registeret.

Registeret for mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy skal være digitalt. Opplysningene i registeret er offentlige, og Luftfartstilsynet skal ha direkte tilgang til å lese informasjonen.AI

§ 6-4

Vilkår for registrering

Luftfartøyet kan bare registreres når søknaden oppfyller kravene i § 6-5. Et luftfartøy kan ikke registreres dersom det er registrert i et annet lands register.

Et mikrolette luftfartøy eller sportsluftfartøy kan bare registreres dersom søknaden oppfyller bestemte krav. Luftfartøyet kan ikke være registrert i et annet lands register.AI

Se ogsåForskrift om sportsflyging (BSL D 4-8) § 6-5

§ 6-5

Søknad om registrering mv

Registrering skjer på grunnlag av skriftlig søknad. Søknaden skal: a) gi opplysning om luftfartøyets fabrikant, typebetegnelse, årsmodell og serienummer, og b) opplyse navn og kontaktinformasjon til den som eier luftfartøyet.

For å registrere et mikrolette luftfartøy eller sportsluftfartøy må man sende inn en skriftlig søknad. Søknaden skal inneholde detaljer om selve fartøyet og informasjon om hvem som eier det.AI

referert av 1 →

§ 6-6

Registrering og registreringsmerke

Dersom vilkårene er oppfylt innføres luftfartøyet i registeret og tildeles registreringsmerke som skal være kombinasjon av tre bokstaver som begynner med bokstavene Y eller Z, og som settes etter nasjonalitetsmerket LN. Etter innføring i registeret skal det utstedes registreringsbevis. Registreringsmerket skal påføres luftfartøyet slik at det er lett synlig og ellers etter krav fastsatt i sikkerhetssystemet.

Mikrolette luftfartøy og sportsluftfartøy skal føres inn i et register og få et registreringsmerke. Merket skal bestå av LN etterfulgt av tre bokstaver som starter med Y eller Z. Luftfartøyet får et registreringsbevis, og merket må være lett synlig på fartøyet.AI

§ 6-7

Endringer i registeropplysninger

Ved endring i hvem som eier et registrert luftfartøy, skal den som registeret identifiserer som eier straks melde fra til registeret. Meldingen skal inneholde navn og kontaktinformasjon for ny eier. Et luftfartøy skal avregistreres når: a) det begjæres av den som registeret identifiserer som eier, b) fartøyet er totalt havarert, eller c) fartøyet ikke har hatt gyldig flygetillatelse eller særskilt flygetillatelse siste tre år.

Når eieren av et registrert luftfartøy bytter, må dette meldes til registeret med informasjon om ny eier. Et luftfartøy skal slettes fra registeret ved eiers ønske, totalhavari eller manglende flygetillatelse over tre år.AI

Kapittel 7. Bruk av utenlandsk registrert luftfartøy

§ 7-1

Tillatelse for bruk av utenlandsk mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy

Utenlandsk registrert luftfartøy kan bare brukes i Norge etter tillatelse fra Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen. Kravet om tillatelse gjelder ikke midlertidig opphold og bruk av luftfartøy fra en EFTA- eller EU-medlemsstat når flygeren har rettighet til å bruke flyradio, og engelsk språkferdighet nivå 4 eller bedre etter forordning (EU) nr. 1178/2011. Med midlertidig opphold og bruk menes innførsel av luftfartøy for flyging begrenset til 30 dager innenfor en tolvmåneders periode. Kravet om tillatelse gjelder uansett ikke for luftfartøy som er sertifisert etter forordning (EF) nr. 216/2008 eller forordning (EU) 2018/1139.

Utenlandske mikrolett og sportsluftfartøy krever som hovedregel tillatelse fra Luftfartstilsynet for bruk i Norge. Det finnes unntak for visse sertifiserte fly og for midlertidig bruk av fly fra EU eller EFTA under bestemte krav til språk og radio.AI

Kapittel 8. Håndheving og dispensasjon

§ 8-1

Overtredelsesgebyr

Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13 a-5 for brudd på bestemmelsene i forskriftens kapittel 2, 3, 4, 5, 6 og 7.

Luftfartstilsynet har myndighet til å gi overtredelsesgebyr dersom bestemmelsene i forskriftens kapittel 2 til 7 blir brutt.AI

§ 8-2

Suspensjon og tilbakekall

Luftfartstilsynet kan begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenning av sikkerhetssystem, dersom innehaveren ikke overholder kravene i denne forskriften, eller dersom sikkerhetssystemet ikke vurderes som egnet til å ivareta flysikkerheten for hele eller deler av aktiviteten som utøves. Luftfartstilsynet kan også begrense, midlertidig oppheve eller tilbakekalle kompetansebevis dersom innehaveren gjør seg skyldig i lovbrudd av betydning for slik tillatelse.

Luftfartstilsynet kan begrense eller trekke tilbake godkjenninger av sikkerhetssystemer hvis reglene ikke følges eller systemet er utrygt. De kan også gjøre det samme med kompetansebevis dersom personen begår relevante lovbrudd.AI

§ 8-3

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften etter søknad fra organisasjon som innehar sikkerhetssystem. Dispensasjon kan gis når det foreligger spesielle behov som er begrenset i tid og omfang, samt at søkers risikovurdering og eventuelle kompenserende tiltak anses egnet til å ivareta sikkerheten.

Luftfartstilsynet kan gi dispensasjon fra reglene i forskriften. Dette krever søknad fra en organisasjon med sikkerhetssystem, og at det finnes spesielle behov som er tidsbegrenset og har begrenset omfang. Sikkerheten må ivaretas gjennom risikovurdering og tiltak.AI

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 9-1

Ikrafttredelse mv

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves a) forskrift 22. november 2007 nr. 1317 om flyging med mikrolette luftfartøy (BSL D 4-8) b) forskrift 19. januar 2007 nr. 58 om tekniske krav mv. for sivile luftfartøy med startmasse (MTOM) inntil 495 kg (BSL B 2-5).

Denne forskriften gjelder fra nå av. Samtidig slutter to tidligere forskrifter om mikrolette luftfartøy og tekniske krav for visse sivile luftfartøy å gjelde.AI

§ 9-2

Endringer i andre forskrifter

Fra tidspunktet forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer: a) Endringer i forskrift 5. februar 2004 nr. 393 om registrering av luftfartøy m.m – – – b) Endring i forskrift 26. juni 2007 nr. 721 om selvbygde luftfartøy (selvbyggerforskriften) – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i to andre forskrifter når denne forskriften trer i kraft. Det gjelder regler for registrering av luftfartøy og regler for selvbygde luftfartøy.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva inneholder reglene for sportsflyging?

Denne forskriften gir nasjonale regler for sportsflyging. Den fastsetter krav til sikkerhet, drift, flygerens kvalifikasjoner, luftdyktighet og registrering av luftfartøy.

Åpne § 1-1

Hvilke typer luftfartøy gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1-2

Hva menes med sportsflyging?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som mikrolett luftfartøy og sportsluftfartøy. Den slår fast at sportsflyging betyr privat bruk av disse to typene luftfartøy.

Åpne § 1-3

Hvem har ansvaret for tilsyn etter forskriften?

Åpne § 1-4

Hvem kan endre reglene i forskriften?

Luftfartstilsynet kan bestemme endringer i denne forskriften. De kan imidlertid ikke endre reglene i § 1-4 og § 1-5.

Åpne § 1-5

Er det lov å drive med sportsflyging uten et godkjent sikkerhetssystem?

Sportsflyging er kun tillatt dersom det finnes et sikkerhetssystem som er godkjent av Luftfartstilsynet. Luftfartstilsynet har mulighet til å stille krav eller vilkår for en slik godkjenning.

Åpne § 2-1

Må en organisasjon være i Enhetsregisteret for å få godkjent sikkerhetssystem?

For å få godkjent sikkerhetssystem må organisasjonen være registrert i Enhetsregisteret. Organisasjonen skal være bygd opp slik at den kan utføre sine oppgaver og sitt ansvar.

Åpne § 2-2

Hva skal sikkerhetssystemet for sportsflyging inneholde?

Åpne § 2-3

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.