Forskrift
§ 2.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege·Kapittel I·Sist endret 1. juli 2026
Utgifter til legehjelp hos allmennlege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden. Stønad utbetales direkte til legen. Legen har da ikke rett til å kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker.
(Opphevet.)
Når lege mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.
Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.
For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått driftsavtale med regionalt helseforetak. Lege i spesialistutdanning i utdanningens andre og tredje del som utfører pasientbehandling hos lege som har individuell driftsavtale med regionalt helseforetak kan også kreve spesialisttakster merket med stjerne.
Medlemmets egenandeler/egenbetalinger for å oppsøke lege er uttømmende regulert i forskriften, jf. kap. II. Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen.
For å kunne kreve tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin (takstene 2cdd, 2dd, 2dk, 11dd, 11dk og 14d) er det et vilkår at legen i løpet av de siste fem år har fått godkjenning som spesialist eller fått godkjent etterutdanningsprogram i allmennmedisin i Norge. Perioden for å kunne kreve tilleggstakstene forlenges uten søknad for alle spesialister i allmennmedisin som hadde en løpende tilleggstakstperiode per 1. mars 2020. Perioden forlenges med ett år fra sluttdato som forelå per 1. mars 2020. I tillegg forlenges tilleggstakstperioden med ett år for alle som har en løpende tilleggstakstperiode per 1. mars 2021. Tilleggstakstperioden vil framkomme av Helsepersonellregisteret (HPR).
Rett til tilleggstakster for spesialister i allmennmedisin etter forskriften, inkludert vilkårene i første ledd, gjelder også for leger som har godkjenning som spesialist i allmennmedisin eller allmennpraktiserende lege etter forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits § 10. Tilleggstakster for leger med godkjenning som allmennpraktiserende lege fra før 1. mars 2017 etter samme forskrift, kan kreves fra det tidspunkt legen er innregistrert i Helsepersonellregisteret som spesialist i allmennmedisin, jf. forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger § 33.
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 23 mai 2025 nr. 848 (i kraft 1 jan 2026), 25 juni 2026 nr. 1377 (i kraft 1 juli 2026).
Se ogsåForskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits § 10Spesialistforskriften § 33 første ledd
Sammenheng
Se også2
Koblinger for § 2 i forskrift-om-stønad-til-dekning-av-utgifter-til-undersøkelse-og-behandling-hos-lege.