Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring

Forskrift om standardisert erstatning etter yforsl.

forskrift/1990-12-21-1027·19 paragrafer·Sist endret 1. april 2022·Utforsk grafen

I kraft 1991-01-01Sist endret ved forskrift/2022-04-01-500

Hjemmel§ 13Yrkesskadeforsikringsloven

Innhold19 paragrafer

Kapittel 1. Innledning

§ 1-1

Anvendelsesområde

Beregningen av erstatning etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skjer etter reglene i denne forskrift. Erstatning for tap av forsørger til andre enn personer som omfattes av forskriften §§ 6-1 og 6-2, skal likevel beregnes etter de alminnelige reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-4.

Denne forskriften bestemmer hvordan erstatning for yrkesskade skal beregnes. For tap av forsørger gjelder det likevel egne regler for enkelte personer.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-4 Forskrift om standardisert erstatning etter yforsl. § 6-1 Forskrift om standardisert erstatning etter yforsl. § 6-2

§ 1-2

Tilleggserstatning

Skadelidte som ikke fyller vilkårene for ytelser ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, kan kreve tilleggserstatning. Tilleggserstatningen skal fastsettes slik at skadelidte så langt det er mulig settes i samme stilling som om slike ytelser hadde vært tilstått. Ved fastsettelsen av tilleggserstatningen skal det gjøres fradrag for trygdeytelser og andre ytelser som gir tilsvarende kompensasjon.

Personer som ikke har rett på yrkesskadeytelser etter folketrygdloven, kan i stedet kreve tilleggserstatning. Formålet er at skadelidte skal stilles økonomisk som om ytelsene var gitt. Andre kompenserende ytelser trekkes fra i erstatningen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.

§ 1-3

Folketrygdens grunnbeløp

Erstatningsberegningen etter forskriften kapittel 3, 4 og 6 skjer etter folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet, jf. folketrygdloven § 1-4.

Utregningen av erstatning i forskriftens kapittel 3, 4 og 6 baseres på folketrygdens grunnbeløp. Beløpet som gjelder på tidspunktet for oppgjøret skal legges til grunn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.

Se ogsåFolketrygdloven § 1-4

§ 1-4

Skadelidtes alder

Beregningen skal knyttes til skadelidtes alder ved tidspunktet for oppgjøret. I § 4-2 knyttes beregningen til alderen da skaden eller sykdommen ble konstatert etter lov om yrkesskadeforsikring § 5 annet ledd tredje punktum. I § 6-1 legges alderen ved dødsfallet til grunn.

Reglene bestemmer hvilken alder som skal brukes når erstatningen beregnes. Som hovedregel er dette alderen ved tidspunktet for oppgjøret, men i visse tilfeller brukes alderen da skaden ble konstatert eller alderen ved dødsfallet.AI

Se ogsåForskrift om standardisert erstatning etter yforsl. § 4-2 Yrkesskadeforsikringsloven § 5 Forskrift om standardisert erstatning etter yforsl. § 6-1

Kapittel 2. Påførte og framtidige utgifter, tapt inntekt

§ 2-1

Påførte utgifter

Påførte utgifter frem til oppgjørstidspunktet erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1. Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven fra én måned etter at krav om dekning av en bestemt utgift er sendt til forsikringsselskapet.

Utgifter som er påført frem til oppgjøret skal erstattes individuelt. Den som har lidt skade har krav på renter fra én måned etter at kravet om dekning av utgiften ble sendt til forsikringsselskapet.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1

§ 2-2

Framtidige utgifter

Framtidige utgifter erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1. Engangserstatning for gjennomsnittlige framtidige årlige utgifter fastsettes slik: Skadelidtes alder: under 35 år – 21 ganger årlige utgifter mellom 35 og 49 år – 19 ganger årlige utgifter mellom 50 og 59 år – 16 ganger årlige utgifter mellom 60 og 69 år – 14 ganger årlige utgifter over 70 år – 8 ganger årlige utgifter

Framtidige utgifter erstattes individuelt. Det finnes faste satser for engangserstatning basert på årlige utgifter og skadelidtes alder.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1referert av 1 →

§ 2-3

Tapt inntekt

Tapt inntekt i tiden fram til oppgjørstidspunktet erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1. Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven i tillegg til erstatningsbeløpet. Renten beregnes særskilt for hvert kalenderår. For inntektstap for et helt kalenderår regnes renten med utgangspunkt 1. juli dette året. Rente løper likevel tidligst fra én måned etter at melding om skadetilfellet er sendt til forsikringsselskapet.

Tapt inntekt frem til oppgjøret skal erstattes individuelt. Skadelidte har i tillegg krav på renter som beregnes for hvert kalenderår.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1

Kapittel 3. Tap av framtidig inntekt

§ 3-1

Grunnlaget for beregningen

Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15, i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Det tas ikke hensyn til begrensning som nevnt i folketrygdloven § 3-13 fjerde ledd. Hvis skadelidtes antatte pensjonsgivende inntekt, uten skaden eller sykdommen, i året skaden eller sykdommen ble konstatert, gir et høyere grunnlag, legges denne til grunn. Tilsvarende gjelder hvis skadelidte i et senere inntektsår har oppnådd en pensjonsgivende inntekt som gir et høyere grunnlag. Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at grunnlaget for beregningen etter første og annet ledd avviker vesentlig fra det som ville vært skadelidtes alminnelige inntektsnivå uten skaden eller sykdommen, skal grunnlaget for beregningen settes til dette nivået.

Erstatning for tap av fremtidig inntekt beregnes ut fra den pensjonsgivende inntekten året før skaden eller sykdommen skjedde. Dersom man hadde forventet en høyere inntekt, eller senere oppnår en høyere inntekt, kan dette legges til grunn. Ved vesentlige avvik kan det faktiske inntektsnivået brukes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første ledd Folketrygdloven § 3-13

§ 3-2

Grunnerstatning

Grunnerstatningen fastsettes slik: Inntektsgrunnlaget for beregningen: Grunnerstatning: Til og med 7 G 22 G Over 7 G til og med 8 G 24 G Over 8 G til og med 9 G 26 G Over 9 G til og med 10 G 28 G Over 10 G 30 G Fastsettelsen av inntektsgrunnlaget for beregningen skjer i forhold til G den 1. januar i det inntektsåret inntekten er opptjent.

Denne bestemmelsen fastsetter hvordan grunnerstatning for tap av fremtidig inntekt skal beregnes. Erstatningen avhenger av hvilket inntektsgrunnlag som legges til grunn, målt i G.AI

§ 3-3

Skadelidtes alder

Erstatningsbeløpet ved 100 % ervervsmessig uførhet beregnes slik i forhold til grunnerstatningen: a) Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. b) For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 % av grunnerstatningen. c) Er skadelidte 35-44 år, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 45 år med 3,5 prosent av grunnerstatningen. d) Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 prosent av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 prosent av grunnerstatningen.

Bestemmelsen forklarer hvordan erstatning for tap av fremtidig inntekt beregnes basert på skadelidtes alder ved full uførhet. Beløpet justeres opp eller ned i forhold til en grunnerstatning avhengig av om personen er yngre eller eldre enn 45 og 46 år.AI

§ 3-4

Tap av deler av ervervsevnen

Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.

Hvis en skadet person bare har mistet deler av evnen til å tjene penger, blir erstatningen for tap av fremtidig inntekt redusert tilsvarende.AI

§ 3-5

Tidligere uføre

Var skadelidte uavhengig av den aktuelle skaden eller sykdommen 50 % ervervsmessig ufør eller mer, kan han eller hun kreve erstatningen utmålt etter skadeserstatningsloven § 3-1 hvis dette leder til høyere erstatning enn utmåling etter reglene her.

Personer som allerede var 50 % eller mer uføre før en ny skade eller sykdom oppstod, kan i visse tilfeller få erstatning beregnet etter skadeserstatningsloven. Dette gjelder dersom det gir en høyere erstatning enn de standardiserte reglene.AI

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 3-1

Kapittel 4. Ménerstatning

§ 4-1

Grunnerstatning

Grunnerstatningen fastsettes slik: medisinsk invaliditet: grunnerstatning: 1. 15 – 24 % 0,75 G 2. 25 – 34 % 1 G 3. 35 – 44 % 1,5 G 4. 45 – 54 % 2 G 5. 55 – 64 % 2,5 G 6. 65 – 74 % 3 G 7. 75 – 84 % 3,75 G 8. 85 – 100 % 4,5 G 9. Skade som er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invaliditetsgrad på 100 % 5,5 G

Bestemmelsen fastsetter hvordan grunnerstatning for ménerstatning beregnes basert på medisinsk invaliditet. Erstatningsbeløpet stiger i takt med invaliditetsgraden.AI

§ 4-2

Skadelidtes alder

Ménerstatningen beregnes slik i forhold til grunnerstatningen: a) Er skadelidte 45 eller 46 år, svarer erstatningen til grunnerstatningen. b) For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 2 % av grunnerstatningen. Erstatningen skal likevel utgjøre minst 50 % av grunnerstatningen. c) For hvert år skadelidte er yngre enn 45 år, forhøyes erstatningen med 2 % av grunnerstatningen.

Reglene bestemmer hvordan ménerstatningen skal justeres basert på alderen til den skadelidte. Beløpet øker hvis personen er yngre enn 45 år, og reduseres hvis personen er eldre enn 46 år.AI

referert av 1 →

Kapittel 5. Etteroppgjør ved endringer i ervervsmessig uføregrad eller medisinsk invaliditet

§ 5-1

Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet. Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.

Hvis uføregraden eller den medisinske invaliditeten endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve et etteroppgjør av erstatningen. Kravet må fremsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.AI

Se ogsåForskrift om standardisert erstatning etter yforsl. § 2-2

Kapittel 6. Erstatning ved dødsfall

§ 6-1

Erstatning til ektefelle eller samboer

Erstatning til ektefelle eller samboer ved dødsfall er 15 G. En person anses ikke som ektefelle etter første ledd når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig. Som samboer etter første ledd regnes -) person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller -) person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde. En person regnes likevel ikke som samboer dersom det på dødsfallstidspunktet forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås. Dersom avdøde tjenestegjorde i en internasjonal operasjon på dødsfallstidspunktet, regnes samboer etter første ledd som person som den avdøde har levd sammen med i et ekteskapslignende forhold, og som ifølge Folkeregisteret har hatt samme bolig som den avdøde de siste ni månedene før utreisetidspunktet. Kravet om ni måneders samboerskap gjelder ikke dersom avdøde har felles barn med samboeren. For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen etter første ledd med 5 prosent, likevel ikke med mer enn 80 prosent. Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra en måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.

Ektefelle eller samboer kan få standardisert erstatning ved dødsfall. Beløpet kan reduseres basert på avdødes alder. Den som får erstatning har også krav på morarenter.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 21 des 2000 nr. 1364, 1 april 2022 nr. 500.

referert av 2 →

§ 6-2

Erstatning til barn ved tap av forsørger

Erstatningen fastsettes slik: Barnets alder Erstatning: da forsørgeren døde: under 1 år 6,5 G 1 år 6 G 2 år 6 G 3 år 5,5 G 4 år 5 G 5 år 5 G 6 år 4,5 G 7 år 4 G 8 år 4 G 9 år 3,5 G 10 år 3,5 G 11 år 3 G 12 år 2,5 G 13 år 2,5 G 14 år 2 G 15 år 2 G 16 år 1,5 G 17 år 1,5 G 18 år 1 G 19 år 1 G Erstatningen beregnes særskilt for hvert barn. Var avdøde eneforsørger, får barnet dobbelt så stor erstatning. Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra én måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye barn får i erstatning når en forsørger dør. Beløpet avhenger av barnets alder, og det beregnes en sum for hvert barn. Beløpet dobles dersom avdøde var eneforsørger.AI

referert av 1 →

§ 6-3

Erstatning for begravelseskostnader

Kostnader ved begravelsen erstattes med 1/2 G. Dette gjelder selv om avdøde ikke etterlater seg personer som har krav på erstatning for tap av forsørger.

Utgifter til begravelse blir erstattet med et fast beløp på 1/2 G. Dette gjelder uavhengig av om den avdøde hadde personer som hadde krav på erstatning for tap av forsørger.AI

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 7-1

Forskriften trer i kraft 1. januar 1991. Partene kan avtale at reglene i forskriften skal legges til grunn også for skader som er konstatert før ikrafttredelsen.

Forskriften gjelder fra 1. januar 1991. Partene kan avtale at reglene også skal gjelde for skader som skjedde før denne datoen.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke regler brukes for å beregne erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring?

Denne forskriften bestemmer hvordan erstatning for yrkesskade skal beregnes. For tap av forsørger gjelder det likevel egne regler for enkelte personer.

Åpne § 1-1

Kan jeg få tilleggserstatning hvis jeg ikke oppfyller kravene til yrkesskadeytelser?

Åpne § 1-2

Hva brukes som grunnlag for erstatningsberegningen?

Utregningen av erstatning i forskriftens kapittel 3, 4 og 6 baseres på folketrygdens grunnbeløp. Beløpet som gjelder på tidspunktet for oppgjøret skal legges til grunn.

Åpne § 1-3

Hvilken alder brukes som utgangspunkt når erstatningen beregnes?

Åpne § 1-4

Hvordan skal påførte utgifter frem til oppgjøret erstattes?

Åpne § 2-1

Hvordan erstattes framtidige utgifter?

Framtidige utgifter erstattes individuelt. Det finnes faste satser for engangserstatning basert på årlige utgifter og skadelidtes alder.

Åpne § 2-2

Hvordan erstattes tapt inntekt fram til oppgjørstidspunktet?

Tapt inntekt frem til oppgjøret skal erstattes individuelt. Skadelidte har i tillegg krav på renter som beregnes for hvert kalenderår.

Åpne § 2-3

Hvilken inntekt brukes som utgangspunkt for å beregne tap av fremtidig inntekt?

Åpne § 3-1

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 164 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 31. januar 2023