Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Forskrift om statsgaranti for lønnskrav

forskrift/1998-10-28-999·24 paragrafer·Sist endret 9. april 2026·Utforsk grafen
I kraft 1999-01-01Sist endret ved forskrift/2026-04-09-577
HjemmelDelegering etter lønnsgarantiloven§ 10Lønnsgarantiloven§ 2Lønnsgarantiloven
Innhold24 paragrafer

Kapittel 1. Arbeidsforhold som omfattes av garantien

§ 1-1

Virkeområde

Garantien omfatter lønn m.v. til arbeidstakere som har utført arbeid i annens tjeneste i et arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selv om det ikke skal betales arbeidsgiveravgift omfatter garantien også: a) lønn m.v. til arbeidstakere på norske fiske- og fangstfartøyer. b) lønn mv. til arbeidstaker som har utført arbeid i Norge for arbeidsgiver hjemmehørende i annet EØS-land, dersom det i sistnevnte land er oppstått en situasjon som nevnt i artikkel 2 (1) i direktiv 2008/94/EF. Dekning av lønn mv. skjer i henhold til norsk regelverk. c) lønn m.v. til arbeidstakere som har utført arbeid i et annet EØS-land for arbeidsgiver som bare kan begjæres konkurs i Norge, i den utstrekning arbeidstakerne ikke får lønnsgarantidekning i det land de er trygdet eller har utført arbeidet.

Statsgarantien gjelder for lønn til arbeidstakere i forhold der det betales arbeidsgiveravgift. Den gjelder også for visse arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer, samt i spesielle tilfeller for arbeid i eller for andre EØS-land.AI

Endret 28. desember 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 mars 2006 nr. 339, 5 feb 2013 nr. 141, 21 des 2017 nr. 2362 (i kraft 1 jan 2018).
§ 1-2

Virksomhetsoverdragelse

Hvis virksomheten er overdratt til ny innehaver (jf. arbeidsmiljøloven kap. 16), kan arbeidstakeren likevel få lønnsgarantidekning på vanlige vilkår frem til overdragelsestidspunktet. Ved utbetaling over lønnsgarantien trer staten inn i arbeidstakernes krav mot den tidligere innehaveren og dennes bo, jf. lønnsgarantiloven § 6. Staten kan også rette regresskrav mot den nye arbeidsgiveren, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2 første ledd. Fremsettelse av slikt regresskrav kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Arbeidstakere kan få lønnsgaranti for krav som oppsto før bedriften ble overdratt til en ny eier. Staten overtar kravene mot den tidligere eieren og kan kreve pengene tilbake fra den nye arbeidsgiveren.AI

Endret 8. februar 2013 · i kraft 5. februar 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 des 1999 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2000), 5 feb 2013 nr. 141.

Se ogsåLønnsgarantiloven § 6Arbeidsmiljøloven § 16-2

§ 1-3

Insolvent dødsbo, avvikling av insolvent selskap etter aksjeloven og banker og forsikringsselskaper under offentlig administrasjon

Bestemmelsen i forskriften her gjelder tilsvarende ved skifte av insolvent dødsbo, avvikling av insolvent selskap etter aksjeloven § 16-15 og allmennaksjeloven § 16-15 og for banker og forsikringsselskaper under offentlig administrasjon. Reglene i forskriften her som gjelder bostyrer får tilsvarende anvendelse for administrasjonsstyret i banker og forsikringsselskaper under offentlig administrasjon.

Reglene om statsgaranti for lønnskrav gjelder også for insolvente dødsbo og selskaper som avvikles etter aksjeloven. De gjelder i tillegg for banker og forsikringsselskaper som er under offentlig administrasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 des 1998 nr. 1292.

Se ogsåAksjeloven § 16-15

Kapittel 2. Særregler for arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer, skip, borefartøyer og flyttbare innretninger i sjøen

§ 2-1

Fritak for vilkåret om konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan frita arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer, skip, borefartøyer og flyttbare innretninger i sjøen for vilkåret om konkursåpning hos arbeidsgiver, jf lønnsgarantiloven § 1 første ledd. Vilkårene for et slikt fritak er: a) at begjæring om åpning av konkurs er avvist av tingretten fordi arbeidstakers krav anses betryggende sikret ved sjøpant, jf sjøloven av 24 juni 1994 nr 39 kap II, og b) at sjøpantet ikke kan realiseres etter norsk lov, og c) at arbeidstaker kan sannsynliggjøre at arbeidsgiveres virksomhet er insolvent og endelig opphørt. Dersom det blir gitt slikt fritak får dekningsloven § 9-3 anvendelse så langt den passer. Som fristdag regnes den dag tingretten mottok begjæring om åpning av konkurs som nevnt i nr 1 a). Søknad om lønnsgarantidekning må sendes til Arbeids- og velferdsetaten uten ugrunnet opphold etter at det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Arbeidstakere på skip, borefartøyer og lignende kan få lønnsgaranti selv om arbeidsgiver ikke er i konkurs. Dette krever at tingretten har avvist konkurs på grunn av sjøpant, at pantet ikke kan realiseres, og at virksomheten er insolvent og opphørt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåLønnsgarantiloven § 1 første leddDekningsloven § 9-3 første ledd

§ 2-2

Fritidsgodtgjøring og fri reise med underhold

På vanlige vilkår for lønnsgarantidekning, men etter de særlige begrensningsregler nevnt i denne bestemmelsen, dekker garantien også: a) fritidsgodtgjøring etter de samme regler som for feriepenger (jf dekningsloven § 9-3 første ledd nr 2) b) krav i medhold av sjømannsloven på fri reise med underhold, eller tilsvarende krav som har grunnlag i tariffavtale eller annen skriftlig avtale. Kravets forfallstid må ikke ligge lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen. Kravet omfattes ikke av beløpsbegrensningen i lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd.

Statsgarantien dekker fritidsgodtgjøring på samme måte som feriepenger. Den dekker også krav om fri reise med underhold dersom dette er avtalt skriftlig eller følger av sjømannsloven.AI

Se ogsåDekningsloven § 9-3 første leddLønnsgarantiloven § 1 første ledd

Kapittel 3. Fremgangsmåten ved søknad om lønnsgarantidekning

§ 3-1

Søknadsblankett og adressat

Arbeidstaker skal søke om lønnsgarantidekning på søknadsblankett fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten. Blanketten skal sendes til bostyrer. Dersom bostyrer fritar arbeidstaker fra vilkåret om bruk av søknadsblankett, jf § 5-4 nr 3, må arbeidstaker likevel skriftlig bekrefte kravet.

Arbeidstakere som søker om lønnsgarantidekning skal bruke et fastsatt skjema fra Arbeids- og velferdsetaten. Søknaden skal sendes til bostyrer. Hvis skjema ikke er nødvendig, må kravet likevel bekreftes skriftlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 5-4referert av 1 →

§ 3-2

Søknadens innhold

Det er et vilkår for lønnsgarantidekning at arbeidstaker har gitt de opplysninger og de vedlegg som kreves i søknadsblanketten. Det skal søkes om brutto lønnskrav. Dersom det er foretatt skattetrekk eller det av andre grunner bare gjenstår et nettokrav, er det netto lønnskrav det skal søkes om. Andre inntekter som er kommet i stedet for inntekt hos konkursskyldneren i søknadsperioden skal oppgis i søknaden. Det samme gjelder dagpenger under arbeidsledighet og andre ytelser fra folketrygden. Arbeidstaker må selv sannsynliggjøre eksistensen av og størrelsen på sitt lønnskrav. For arbeidstakere på skip hvor det er utferdiget hyreoppgjørsskjema for kravet, skal skjemaet eller en kopi av det vedlegges søknaden.

For å få lønnsgarantidekning må søknaden inneholde alle påkrevde opplysninger og vedlegg. Man søker normalt om brutto lønnskrav, men om skatt er trukket, søkes det om nettokrav. Andre ytelser og inntekter i søknadsperioden må opplyses om.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 des 1999 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2000).

referert av 1 →

§ 3-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-4

Søknadsfrister

Det er et vilkår for lønnsgarantidekning at arbeidstaker skriftlig har meldt sitt krav i boet innen den frist tingretten har satt for anmeldelse av fordringer. Krav skal likevel tas under behandling dersom det skriftlig er meldt for bostyrer før bobehandlingen er avsluttet. Er bobehandlingen avsluttet, skal søknaden likevel tas under behandling etter reglene for konkurssaker, dersom den er mottatt av bostyrer eller Arbeids- og velferdsetaten innen 6 måneder etter konkursåpning.

For å få lønnsgaranti må kravet være meldt skriftlig til boet innen tingrettens frist. Krav kan likevel behandles hvis de er meldt før bobehandlingen er ferdig, eller innen 6 måneder etter konkursåpning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

referert av 1 →

Kapittel 4. Arbeids- og velferdsetatens oppgaver

§ 4-1

Avgjørelsesmyndighet og plikter

Arbeids- og velferdsetaten behandler og avgjør søknader om lønnsgarantidekning. Arbeids- og velferdsetaten skal gi veiledning ved henvendelser om lønnsgarantispørsmål. Arbeids- og velferdsetaten skal bistå tingrett og bostyrer ved avklaring av spørsmål som har betydning for rask behandling av lønnsgarantikrav.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å behandle og avgjøre søknader om lønnsgaranti. De skal gi veiledning til folk som spør, og hjelpe tingretten og bostyrer med å avklare spørsmål.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).
§ 4-2

Utbetaling

Arbeids- og velferdsetaten skal foreta utbetaling av godkjente krav til bostyrer så snart som mulig. Bostyrer får overført det samlede beløp til fordeling. Utbetaling skal foretas til boets konto. I tilfeller hvor bokonto etter samtykke fra tingretten ikke er opprettet, jf konkursloven § 86, eller hvor bokonto er avsluttet før utbetaling finner sted, kan utbetaling foretas til klientkonto. Arbeids- og velferdsetaten kan i spesielle tilfeller foreta utbetaling direkte til søkeren.

Arbeids- og velferdsetaten betaler godkjente lønnskrav til bostyrer for videre fordeling. Pengene skal normalt utbetales til boets konto, men kan i visse tilfeller gå til klientkonto eller direkte til søkeren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåKonkursloven § 86referert av 1 →

§ 4-3

Regress

Arbeids- og velferdsetaten sørger for anmeldelse og eventuell innkreving av statens regresskrav, jf lønnsgarantiloven § 6, og overføring av de innbetalte beløp til den særlige inntektskonto for slike beløp i statsregnskapet.

Arbeids- og velferdsetaten skal melde fra om og kreve inn penger som staten har krav på i forbindelse med lønnsgaranti. Pengene som blir betalt inn, skal overføres til en egen konto i statsregnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåLønnsgarantiloven § 6

Kapittel 5. Bostyrers oppgaver

§ 5-1

Bistand i lønnsgarantisaker

Bostyrer skal bistå Arbeids- og velferdsetaten og arbeidstakerne ved behandling av saker etter lønnsgarantiloven. Av hensyn til behovet for rask dekning skal behandlingen påskyndes.

Bostyrer skal hjelpe Arbeids- og velferdsetaten og arbeidstakerne med saker om lønnsgaranti. Behandlingen av disse sakene skal skje raskt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).
§ 5-2

Bostyrers veiledningsplikt

Bostyrer skal snarest mulig etter konkursåpning gi alle arbeidstakerne som kan ha et krav mot virksomheten orientering om lønnsgarantiordningen. Det skal gis veiledning ved utfylling av søknadsblanketter og fremsettelse av søknader. Til arbeidstakere som ikke sysselsettes av boet, skal bostyrer gi særlig veiledning om plikten til å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten som arbeidssøker, jf § 3-3. Veiledningsplikten gjelder også etter at boet er innstilt etter konkursloven § 135, jf også § 5-4 nr 4 i forskriften her. Bostyrer skal gi melding til Arbeids- og velferdsetaten i det distriktet virksomheten holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som omfattes av den, jf. konkursloven § 85 første ledd nr. 9.

Bostyrer plikter å informere ansatte om lønnsgarantiordningen og hjelpe med søknader etter en konkurs. Ansatte som ikke jobber for boet, skal få veiledning om å melde seg som arbeidssøkere hos Arbeids- og velferdsetaten.AI

Endret 10. april 2026 · i kraft 9. april 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007), 9 april 2026 nr. 577.

Se ogsåForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 3-3Konkursloven § 135Konkursloven § 85 første leddForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 5-4

§ 5-3

Dekning fra boet

Så snart som mulig under bobehandlingen bør det klarlegges om lønnskravene kan dekkes av boet og utbetales raskt uten bruk av lønnsgarantiordningen, jf konkursloven §§ 127 og 132 fjerde ledd.

Under en bobehandling skal det raskt undersøkes om boet har nok penger til å betale lønnskravene direkte. Dette skal gjøres for å se om man kan unngå å bruke statsgarantien for lønn.AI

Se ogsåKonkursloven § 127Konkursloven § 132

§ 5-4

Bostyrers plikter i forbindelse med kontroll og oversendelse av krav

Bostyrer skal a) motta og kontrollere arbeidstakernes søknader, og sørge for at feil og mangler blir rettet, b) sørge for at de fremsatte lønnskrav m.v. formelt blir registrert som krav i boet, c) på vegne av arbeidstakerne snarest mulig sende kontrollerte og forfalte krav på lønnsgarantidekning til Arbeids- og velferdsetaten i samsvar med bestemmelsene nedenfor. Søknadsblanketter som er utfylt av arbeidstakerne oversendes bare hvis Arbeids- og velferdsetaten av kontrollmessige grunner ber om det. Bostyrer skal overføre forfalte og kontrollerte krav til samleliste fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten. Samlelisten oversendes Arbeids- og velferdsetaten sammen med utfylt oversendelsesblankett for bostyrere, fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten. Bostyrer skal gi påtegning om sin innstilling eller om resultatet av prøvelse av fordringen. I boer hvor de nødvendige opplysninger for vurdering av arbeidstakernes krav kan innhentes på annen betryggende måte, kan bostyrer frita arbeidstakerne fra å fremsette søknadene på fastsatt blankett (se §§ 3-1 og 3-2). Arbeids- og velferdsetaten kan omgjøre bostyrers beslutning og sette som vilkår for lønnsgarantidekning at arbeidstakerne fyller ut blanketter i samsvar med bestemmelsene foran. Dersom bobehandlingen er avsluttet, jf konkursloven § 137, skal bostyrer likevel behandle søknader om lønnsgarantidekning i samsvar med bestemmelsene foran. Søknader som er mottatt etter fristen i § 3-4 nr 3 oversendes uten videre behandling til Arbeids- og velferdsetaten. Etter anmodning fra Arbeids- og velferdsetaten, skal bostyreren medvirke til ferdigbehandling av garantisakene. For bostyrers godtgjøring gjelder kap 7 tilsvarende.

Bostyrer skal ta imot, kontrollere og registrere arbeidstakerne sine krav på lønn. Deretter skal bostyrer sende de kontrollerte kravene videre til Arbeids- og velferdsetaten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 3-1Forskrift om statsgaranti for lønnskrav § 3-2Konkursloven § 137Forskrift om statsgaranti for lønnskrav § 3-4referert av 2 →

§ 5-5

Bostyrers plikter i forbindelse med utbetalingen

Bostyrer skal omgående foreta utbetaling av de tilkjente garantibeløp. Inntil slik utbetaling kan skje, oppbevares pengene på boets konto eller på konto i samsvar med § 4-2 nr 2. Bostyrer skal gjennomføre trekk i garantibeløp, herunder sende inn lønns- og trekkoppgaver, i forbindelse med de utbetalinger som blir foretatt, jf lønnsgarantiloven § 5 og regler for skattetrekk i garantibeløp. Ved utbetalingen skal innvilget bruttobeløp, skattetrekk og andre fradrag fremgå skriftlig. Etter krav fra arbeidstaker skal bostyrer gi nærmere skriftlig redegjørelse for beregningen. Bostyrer skal påse at det samlede utbetalte garantibeløp blir anmeldt i boet som statens regresskrav, jf lønnsgarantiloven § 6. Foreligger det krav som etter sin art er sjøpantberettiget, skal bostyrer straks etter konkursåpning undersøke om sjøpanteretten er eller kan gjøres gjeldende, eventuelt om tredjemann har påtatt seg ansvaret for hyrekravene. Er sjøpanteretten ikke gjort gjeldende, skal Arbeids- og velferdsetaten straks underrettes om dette. Arbeids- og velferdsetaten kan, når det finnes hensiktsmessig, pålegge bostyrer å medvirke til at sjøpanteretten blir gjort gjeldende. Godtgjøring for dette arbeidet fastsettes i samsvar med § 7-3.

Bostyrer skal betale ut tildelte garantibeløp raskt og sørge for riktige skattetrekk. Utbetalingen skal dokumenteres skriftlig, og bostyrer må melde statens regresskrav i boet. Ved sjøpant skal bostyrer undersøke om denne retten kan brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 4-2Lønnsgarantiloven § 5Lønnsgarantiloven § 6Forskrift om statsgaranti for lønnskrav § 7-3referert av 1 →

§ 5-6

Avsluttende behandling

Når boet dekker statens regresskrav for utbetalte lønnsgarantibeløp, skal bostyrer sørge for at beløpet overføres til Arbeids- og velferdsetaten. I alle bo hvor det er sendt søknad om lønnsgarantidekning, skal bostyrer sende boets foreløpige innberetninger, sluttredegjørelse og -regnskap, forslag til salærfastsettelse og forslag til utlodningsliste til Arbeids- og velferdsetaten, samtidig med at disse dokumentene sendes tingretten. Når rettsbøker som ikke skal forkynnes for Arbeids- og velferdsetaten foreligger, skal bostyrer straks sende kopi av disse til Arbeids- og velferdsetaten.

Bostyrer skal betale tilbake penger til staten hvis boet kan dekke utbetalte lønnsgarantier. Bostyrer må også sende alle viktige dokumenter og rapporter om boets avslutning til Arbeids- og velferdsetaten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Kapittel 6. Tingrettens oppgaver

§ 6-1

Tingrettens oppgaver

Tingretten fører tilsyn med at bostyrer utfører sine oppgaver i forbindelse med behandling av lønnsgarantisaker i samsvar med forskriften her. Dersom boet ikke har bostyrer, eller denne av særlige grunner ikke kan utføre oppgaver som nevnt i denne forskrift, sørger tingretten for at disse blir utført. Tingretten skal fastsette bostyrers salær i forbindelse med lønnsgarantisakene i samsvar med kap 7 i forskriften her.

Tingretten fører tilsyn med at bostyrer gjør jobben sin i lønnsgarantisaker. Hvis det ikke finnes en bostyrer, eller denne ikke kan jobbe, sørger tingretten for at oppgavene blir gjort. Tingretten bestemmer også hva bostyrer skal få betalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 feb 2003 nr. 205.

Kapittel 7. Omkostninger – Godtgjøring

§ 7-1

Ansvar for omkostningene ved bobehandlingen

Dersom en arbeidstaker er fritatt fra garantistillelse etter konkursloven § 67, dekker lønnsgarantiordningen det ansvar rekvirenten ellers ville ha hatt etter konkursloven § 73 og tilhørende forskrift. For øvrig gjelder konkursloven § 157 annet ledd tilsvarende. Bostyrer sørger for at det blir sendt avregning til Arbeids- og velferdsetaten ved innstillingen av boet. Dersom boet er uten midler, kan Arbeids- og velferdsetaten etter anmodning fra bostyrer, utbetale rekvirentens ansvarsbeløp. Når staten dekker beløp som nevnt trer den inn i kravet mot boets masse.

Lønnsgarantiordningen dekker visse utgifter ved bobehandling for arbeidstakere som er fritatt for å stille garanti. Bostyrer skal sende avregning til Arbeids- og velferdsetaten. Om boet mangler penger, kan staten betale ut beløpet og overta kravet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåKonkursloven § 67Konkursloven § 73Konkursloven § 157

§ 7-2

Godtgjøring for merarbeid og utgifter ved behandlingen av lønnsgarantisakene

Godtgjøring for behandling av lønnsgarantisaker fastsettes av tingretten og dekkes av konkursboet som massekrav (jf dekningsloven § 9-2 første ledd nr 3). Godtgjøringen fastsettes normalt sammen med bostyrers godtgjøring for bobehandlingen for øvrig. Innstilles boet eller er boet innstilt etter konkursloven § 135, skal lønnsgarantien dekke den del av godtgjøringen for behandling av lønnsgarantisaker som ikke blir dekket av bomassen. Tilsvarende gjelder der tingretten finner det klart at boet må innstilles dersom det belastes de nødvendige kostnadene ved behandling av lønnsgarantisaker. Lønnsgarantien dekker bare godtgjøring for merarbeid som skyldes behandlingen av lønnsgarantisakene, og ikke arbeid som likevel måtte gjøres som ledd i bobehandlingen. Beløp som skal dekkes etter dette punkt må fremgå særskilt. Før godtgjøring fastsettes av tingretten, skal forslaget forelegges Arbeids- og velferdsetaten, som skal gis anledning til å uttale seg. Reglene i konkursloven § 157 om fastsetting av bostyrers godtgjøring, gjelder tilsvarende. Arbeids- og velferdsetaten skal underrettes i henhold til tvisteloven § 19-5 om kjennelser som pålegger lønnsgarantiordningen å dekke slik godtgjøring. Godtgjøring for arbeid som utføres etter at bostyrer har oversendt tingretten et forslag om innstilling av bobehandlingen, fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Godtgjøringen dekkes av lønnsgarantien etter innsendt arbeidsoppgave og utbetales etter at tingretten har avsagt kjennelse om innstilling av bobehandlingen. I utlodningsbo blir godtgjøring for arbeid som er utført etter at bobehandlingen er avsluttet, fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten etter innsendt arbeidsoppgave. Gebyrer, porto o.l. som påløper i forbindelse med utbetalingen av lønnsgarantimidlene, dekkes av lønnsgarantiordningen i den utstrekning boet ikke har midler til å dekke disse utgiftene. Beløpene skal fremgå av boregnskapet og bostyrer sørger for at det sendes avregning til Arbeids- og velferdsetaten etter innstillingen av boet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 feb 2003 nr. 205, 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007), 20 des 2007 nr. 1671 (i kraft 1 jan 2008).

Se ogsåDekningsloven § 9-2Konkursloven § 135Konkursloven § 157Tvisteloven § 19-5

§ 7-3

Bostyrers godtgjøring for bistand ved sjøpant

Bostyrers bistand med å gjøre sjøpanterett gjeldende, jf § 5-5 nr 4 og 5, godtgjøres på lik linje med merarbeidet med lønnsgarantisakene. Godtgjørelsen fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten og dekkes over lønnsgarantiordningen etter innsendt arbeidsoppgave. Oppgjør kan skje ved avslutningen av arbeidsoppdraget.

Bostyrer får betalt for arbeid med å kreve inn sjøpant på samme måte som for annet arbeid med lønnsgarantisaker. Betalingen bestemmes av Arbeids- og velferdsetaten og utbetales fra lønnsgarantiordningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2006 nr. 1494 (i kraft 1 jan 2007).

Se ogsåForskrift om statsgaranti for lønnskrav § 5-5referert av 1 →

§ 7-4

Omkostninger i forbindelse med konkursbegjæring

Omkostningene som en arbeidstaker eller en arbeidstakerorganisasjon har hatt i forbindelse med konkursbegjæringen kan dekkes av lønnsgarantiordningen før avslutningen av bobehandlingen. Når staten dekker krav etter nr. 1, trer staten inn i kravet mot boets masse, jf. lønnsgarantiloven § 6 og dekningsloven § 9-2 annet ledd nr. 1.

Utgifter som arbeidstakere eller fagforeninger har hatt med en konkursbegjæring, kan dekkes av lønnsgarantiordningen. Dette kan skje før bobehandlingen er avsluttet. Når staten betaler dette, overtar staten kravet mot boets masse.AI

Endret 6. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 des 2022 nr. 2089 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåLønnsgarantiloven § 6Dekningsloven § 9-2

Kapittel 8. Ikrafttreden og overgangsregler

§ 8-1

Ikrafttreden og overgangsregler

Forskriften her trer i kraft 1. januar 1999. Samtidig oppheves forskrift av 5. juni 1992 nr. 431 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Forskriften her gjelder i alle saker hvor følgende inntraff etter forskriftens ikrafttredelse: a) begjæring om konkurs kom inn til tingretten, b) dødsfallet, ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, c) kjennelse ble avsagt om tvangsavvikling av insolvent selskap i medhold av aksjeloven § 16-15 og allmennaksjeloven § 16-15, d) vedtak ble truffet om offentlig administrasjon av banker og forsikringsselskaper. For tilfeller hvor den nye forskriften ikke får anvendelse, gjelder de hittil gjeldende forskrifter.

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 1999 og erstatter en tidligere forskrift. Reglene gjelder for saker der konkursbegjæring, dødsfall ved insolvent bo, tvangsavvikling eller offentlig administrasjon av finansforetak skjedde etter denne datoen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 des 1998 nr. 1292, 19 feb 2003 nr. 205.

Se ogsåAksjeloven § 16-15

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem kan få lønnsgaranti når det betales arbeidsgiveravgift?

Statsgarantien gjelder for lønn til arbeidstakere i forhold der det betales arbeidsgiveravgift. Den gjelder også for visse arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer, samt i spesielle tilfeller for arbeid i eller for andre EØS-land.

Åpne § 1-1
Kan jeg få lønnsgaranti hvis bedriften har byttet eier?

Arbeidstakere kan få lønnsgaranti for krav som oppsto før bedriften ble overdratt til en ny eier. Staten overtar kravene mot den tidligere eieren og kan kreve pengene tilbake fra den nye arbeidsgiveren.

Åpne § 1-2
Gjelder garantien for lønnskrav ved insolvent dødsbo?

Reglene om statsgaranti for lønnskrav gjelder også for insolvente dødsbo og selskaper som avvikles etter aksjeloven. De gjelder i tillegg for banker og forsikringsselskaper som er under offentlig administrasjon.

Åpne § 1-3
Kan ansatte på skip få lønnsgaranti uten at arbeidsgiver er i konkurs?

Arbeidstakere på skip, borefartøyer og lignende kan få lønnsgaranti selv om arbeidsgiver ikke er i konkurs. Dette krever at tingretten har avvist konkurs på grunn av sjøpant, at pantet ikke kan realiseres, og at virksomheten er insolvent og opphørt.

Åpne § 2-1
Dekker garantien fritidsgodtgjøring?

Statsgarantien dekker fritidsgodtgjøring på samme måte som feriepenger. Den dekker også krav om fri reise med underhold dersom dette er avtalt skriftlig eller følger av sjømannsloven.

Åpne § 2-2
Hvilket skjema skal brukes når man søker om lønnsgarantidekning?

Arbeidstakere som søker om lønnsgarantidekning skal bruke et fastsatt skjema fra Arbeids- og velferdsetaten. Søknaden skal sendes til bostyrer. Hvis skjema ikke er nødvendig, må kravet likevel bekreftes skriftlig.

Åpne § 3-1
Hva må være med i søknaden for å få lønnsgarantidekning?

For å få lønnsgarantidekning må søknaden inneholde alle påkrevde opplysninger og vedlegg. Man søker normalt om brutto lønnskrav, men om skatt er trukket, søkes det om nettokrav. Andre ytelser og inntekter i søknadsperioden må opplyses om.

Åpne § 3-2
Må kravet om lønnsgaranti sendes skriftlig?

For å få lønnsgaranti må kravet være meldt skriftlig til boet innen tingrettens frist. Krav kan likevel behandles hvis de er meldt før bobehandlingen er ferdig, eller innen 6 måneder etter konkursåpning.

Åpne § 3-4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2022

  3. 2017

  4. 2014

  5. 2013

  6. 2006

  7. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 251 S (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 30. april 2019

Innst. 250 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 30. april 2019

Innst. 326 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv.

Stortinget · 29. mai 2012

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.