Forskrift
§ 9.
Treffes ikke vedkommende personlig og stevnevidnet har valget mellem flere personer som forkynnelsen kan foregå for (lovens §§ 169-171), bør den iverksettes for den som tidligst og sikrest kan gi underretning til vedkommende om forkynnelsen.
Den som forkynnelse på en annens vegne foregår for, skal gjøres bekjent med bestemmelsene i lovens §§ 175 og 212 og gis den nødvendige veiledning om hvad han har å gjøre.
Dersom den som forkynnelse på en annens vegne foregår for, uberettiget nekter å motta forkynnelsen, og fastholder vegringen efterat han er gjort bekjent med ansvaret, skal bemerkning gjøres om det i bevidnelsen på skriftet, (se § 10) og i journalens rubrikk for anmerkninger.
Hvis man ikke treffer personen selv, skal forkynnelsen gis til den som raskest og tryggest kan gi beskjed videre. Den som mottar forkynnelsen skal få veiledning om sin plikt. Hvis personen nekter å motta forkynnelsen uten grunn, skal dette noteres.AI
Sammenheng
Endringshistorikk1
Koblinger for § 9 i forskrift-om-stevnevitner-og-forkynnelser.