Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om behandling av straffesaker når norske skip deltar i en Frontex-operasjon

Forskrift om straffesaker ved Frontex-operasjoner

forskrift/2015-06-05-582·11 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2015-06-05Kunngjort 2015-06-05

Hjemmel§ 4Straffeprosessloven

Innhold11 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Formålet med forskriften er å gi regler for behandling av straffesaker når norske skip deltar i det europeiske grensekontrollbyrået Frontex sjøoperasjoner. Straffeprosessloven gjelder i den utstrekning det følger særskilt av denne forskriften.

Denne forskriften bestemmer hvordan straffesaker skal behandles når norske skip deltar i Frontex sjøoperasjoner. Straffeprosessloven gjelder kun dersom forskriften uttrykkelig sier det.AI

§ 2

Forskriften gjelder for norske skip som deltar i det europeiske grensekontrollbyrået Frontex sjøoperasjoner. Påtalemyndigheten ved Kripos treffer beslutninger etter denne forskriften, med unntak for § 9 annet ledd. Når det er fare ved opphold, kan styrkesjefen treffe beslutningen. Beslutningen skal da snarest mulig forelegges for påtalemyndigheten.

Denne forskriften gjelder for norske skip som deltar i Frontex sjøoperasjoner. Det er påtalemyndigheten ved Kripos som tar beslutninger, men styrkesjefen kan gjøre dette hvis det er fare ved opphold.AI

Se ogsåForskrift om straffesaker ved Frontex-operasjoner § 9

§ 3

Ved behandling av saker etter denne forskriften gjelder straffeprosessloven § 60 til § 61 om inhabilitet samt kapittel 5 og 6 i politiregisterloven om taushetsplikt tilsvarende for enhver som er ansatt på eller utfører tjeneste eller arbeid om bord på skipet. Straffeprosessloven § 170 a gjelder tilsvarende ved bruk av tvangsmidler etter denne forskriften.

Reglene om inhabilitet og taushetsplikt gjelder for alle som jobber eller utfører tjeneste på skipet i straffesaker. Reglene om bruk av tvangsmidler gjelder også på samme måte.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 60 Straffeprosessloven § 61 Straffeprosessloven § 170 a

§ 4

Ved skjellig grunn til mistanke om at en person har begått en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten ved Kripos beslutte at vedkommende skal pågripes. Beslutningen skal nedtegnes snarest mulig og inneholde en kort begrunnelse for pågripelsen, samt det faktiske forholdet saken gjelder. Kripos skal påse at Det nasjonale statsadvokatembetet, Justis- og beredskapsdepartementet samt Utenriksdepartementet snarest mulig blir informert om saken.

Påtalemyndigheten ved Kripos kan beslutte at en person skal pågripes dersom det er skjellig grunn til mistanke om lovbrudd som kan gi mer enn 6 måneders fengsel. Beslutningen skal begrunnes skriftlig, og flere departementer og embeter skal informeres.AI

§ 5

Pågripelsen skal foretas så skånsomt som forholdene tillater. Det skal utarbeides en skriftlig rapport som redegjør for hvem som er pågrepet og nærmere opplysninger om den enkelte. Når det anses nødvendig for å identifisere den som pågripes eller for å kontrollere opplysninger om identiteten til vedkommende, kan det tas fingeravtrykk, fotografi, samt innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse av vedkommende. Straffeprosessloven § 157 annet ledd, § 158 annet ledd annet og tredje punktum, og femte ledd samt § 159 første ledd gjelder tilsvarende. Det kan besluttes at vedkommende skal utelukkes fra fellesskap med andre passasjerer om bord dersom samkvem antas å være særlig skadelig for etterforskningen.

En pågripelse skal skje så skånsomt som mulig, og det skal skrives en rapport om den pågrepne. Det kan tas fingeravtrykk, bilde og biologisk materiale for DNA-analyse for å fastslå identitet. Personen kan isoleres fra andre passasjerer hvis kontakt med andre skader etterforskningen.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 157 Straffeprosessloven § 158 Straffeprosessloven § 159

§ 6

I etterforskningsøyemed kan det foretas ransaking av personer som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, eventuelt også fartøy som kan knyttes til lovbruddet. Beslutningen skal nedtegnes snarest mulig og inneholde en kort begrunnelse. Personer som er pågrepet, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende selv eller andre. Det skal føres en nøyaktig fortegnelse over fratatte gjenstander. § 7 og § 8 gjelder tilsvarende for fratatte gjenstander.

Det kan ransakes personer og fartøy dersom det er skjellig grunn til mistanke om lovbrudd som kan gi mer enn 6 måneders fengsel. Personer som er pågrepet kan bli fratatt gjenstander som kan skade dem selv eller andre.AI

Se ogsåForskrift om straffesaker ved Frontex-operasjoner § 7 Forskrift om straffesaker ved Frontex-operasjoner § 8

§ 7

Den pågrepne skal så langt som mulig informeres om begrunnelsen for pågripelsen. Vedkommende skal snarest mulig gis anledning til å forklare seg. Forklaringen skal skrives ned og følge saken.

En person som blir pågrepet skal så langt som mulig få vite hvorfor det skjer. Personen skal raskt få muligheten til å forklare seg, og denne forklaringen skal skrives ned og følge saken.AI

referert av 1 →

§ 8

Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges. Det skal settes opp en nøyaktig fortegnelse over beslaglagte ting. Beslaget skal følge saken.

Ting som kan være bevis, kan tas i beslag. Det skal lages en nøyaktig liste over hva som er tatt, og tingene skal følge saken.AI

referert av 1 →

§ 9

Såfremt vilkårene for pågripelsen fortsatt er oppfylt, skal den pågrepne snarest mulig og senest innen 72 timer etter at beslutningen om pågripelse ble truffet, overføres til myndighetene i en annen stat med sikte på videre strafforfølgning der. Samtidig overføres beslaglagte ting, sakens dokumenter og eventuelle andre bevismidler til bruk under strafforfølgningen der. Beslutningen skal være skriftlig, og den skal dateres og underskrives av påtalemyndigheten ved Kripos. I særlige tilfeller kan det besluttes at den pågrepne i stedet skal straffeforfølges i Norge. Myndigheten til å treffe denne beslutningen tilligger Det nasjonale statsadvokatembetet. Straffeprosessloven § 59a om klage til Riksadvokaten gjelder tilsvarende så langt den passer.

En pågrepet person skal normalt overføres til myndighetene i en annen stat for straffeforfølgning innen 72 timer. Bevismidler og dokumenter skal følge med. I spesielle tilfeller kan personen i stedet straffeforfølges i Norge.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 59 a første leddreferert av 1 →

§ 10

Ved ankomst til norsk territorium gjelder straffeprosessloven.

Når man ankommer norsk territorium, er det straffeprosessloven som gjelder for straffesaker.AI

§ 11

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften begynner å gjelde med en gang.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva skjer med straffesaker når norske skip er med i Frontex-operasjoner?

Denne forskriften bestemmer hvordan straffesaker skal behandles når norske skip deltar i Frontex sjøoperasjoner. Straffeprosessloven gjelder kun dersom forskriften uttrykkelig sier det.

Åpne § 1

Hvilke skip gjelder denne forskriften for?

Åpne § 2

Gjelder reglene om taushetsplikt for alle som jobber på skipet?

Reglene om inhabilitet og taushetsplikt gjelder for alle som jobber eller utfører tjeneste på skipet i straffesaker. Reglene om bruk av tvangsmidler gjelder også på samme måte.

Åpne § 3

Hvem kan beslutte at en person skal pågripes?

Åpne § 4

Hvordan skal en pågripelse gjennomføres?

Åpne § 5

Kan personer ransakes i forbindelse med etterforskning?

Åpne § 6

Skal jeg få vite hvorfor jeg blir pågrepet?

En person som blir pågrepet skal så langt som mulig få vite hvorfor det skjer. Personen skal raskt få muligheten til å forklare seg, og denne forklaringen skal skrives ned og følge saken.

Åpne § 7

Hva kan tas i beslag?

Ting som kan være bevis, kan tas i beslag. Det skal lages en nøyaktig liste over hva som er tatt, og tingene skal følge saken.

Åpne § 8