Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge

forskrift/2024-06-19-1376·54 paragrafer·Sist endret 30. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-08-01Kunngjort 2024-07-01Sist endret ved forskrift/2026-01-30-141
Hjemmel§ 10-6Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven
Innhold54 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for studenter som har fått opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge, for privatister som avlegger eksamen i medhold av universitets- og høyskoleloven § 11-4 og studieopphold i tilknytning til utvekslingsavtaler. (2) Strider forskriften mot nasjonal lovgivning eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser. (3) For opptak til studier gjelder forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge. (4) Forskriften gjelder også for opplæringsdelen i doktorgradsutdanningene. I det øvrige reguleres denne utdanningen av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for studier og eksamen ved USN. Den gjelder for studenter, privatister og utvekslingsstudenter, samt opplæringen i doktorgradsutdanningen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4

Kapittel 2. Grader

§ 2-1

Grader og yrkesutdanninger

Universitetet i Sørøst-Norge kan tildele grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

Universitetet i Sørøst-Norge har myndighet til å tildele grader og yrkesutdanninger. Dette skal skje i samsvar med gjeldende forskrift om grader, yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid.AI

§ 2-2

Bachelorgrad

(1) Graden bachelor tildeles for treårige utdanninger på 180 studiepoeng, i ett av følgende studieløp: a) studieprogram av 180 studiepoengs omfang som i henhold til nasjonal rammeplan gir bachelorgrad b) studieprogram av 180 studiepoengs omfang, med fordypning av minst 80 studiepoengs omfang som i henhold til vedtak i styret for Universitetet i Sørøst-Norge gir bachelorgrad c) yrkesrettet studieløp med omfang på minst 120 studiepoengs omfang, med tillegg av emner eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng d) selvkomponert studieløp av 180 studiepoengs omfang, jf. tredje ledd e) fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift om rammeplan. (2) I grunnlaget for graden skal det som hovedregel inngå en bacheloroppgave eller annet selvstendig arbeid. Dette arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe. (3) Det kan etter søknad utstedes vitnemål for en selvkomponert bachelorgrad, basert på følgende grunnkrav: a) Graden må inneholde en fordypning på minst 80 studiepoeng, innenfor et fagområde som tilbys av USN. b) I grunnlaget for graden skal det som hovedregel inngå en bacheloroppgave eller annet selvstendig arbeid. Dette arbeidet kan være av teoretisk, praktisk eller kunstnerisk art, og kan være utført individuelt eller i gruppe. Det kan også stilles krav om at graden skal inneholde et fellesemne for bachelorstudenter ved USN. c) Minst 60 studiepoeng må være tatt ved USN, og 60 studiepoeng kan ikke ha inngått i en tidligere grad eller yrkesutdanning. d) Emneporteføljen må avvike med minst 30 studiepoeng fra obligatoriske emner i en akkreditert bachelorgrad ved USN. (4) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-2. Omfanget av veiledningen skal fremgå av emneplanen.

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-2referert av 1 →

§ 2-3

Mastergrad

(1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Graden master tildeles for: a) mastergrad av 120 studiepoengs omfang b) integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang c) erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang. (2) Masteroppgaver kan ha et omfang på 30 til 60 studiepoeng, med mindre annet følger av forskrift om krav til mastergraden § 6. (3) Studentene har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Det kan settes som krav at studenten må ha møtt til veiledning for å kunne levere oppgaven, jf. § 7-2. (4) Omfanget av veiledningen skal reguleres i veiledningsavtale for mastergradsstudenter.

Bestemmelsen beskriver ulike typer mastergrader og deres omfang i studiepoeng. Den fastslår at studenter har rett på veiledning i masteroppgaven, og at dette skal reguleres i en avtale.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-2

Kapittel 3. Studiets innhold

§ 3-1

Antall avsluttende emner og deleksamener

(1) Det skal som hovedregel være maksimalt fire avsluttende emner per semester. (2) For emner på 10 studiepoeng eller mindre kan det kun gis to deleksamener. Viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for emner hvor det er faglige gode grunner for dette.

Hovedregelen er at det maksimalt kan være fire avsluttende emner per semester. Emner på 10 studiepoeng eller mindre kan kun ha to deleksamener, med mindre viserektor gir dispensasjon av faglige grunner.AI

§ 3-2

Studieplan

(1) Det skal fremgå av studieplanen hvilke vurderinger som skal inngå på vitnemålet eller karakterutskriften, og hvilket karaktersystem som benyttes, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-1 første ledd. Dersom et emne består av flere deleksamener, skal vektingsforholdet mellom deleksamenene beskrives. (2) Retten til å fortsette et studium, og retten til å avlegge eksamen, kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studieprogram.

Studieplanen skal vise hvilke vurderinger og hvilket karaktersystem som brukes på vitnemålet. Den skal også beskrive hvordan deleksamener vektes. Det kan være egne krav for å få fortsette på studiet eller ta eksamen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-1

§ 3-3

Utdanningsplan

(1) Studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er utformet i henhold til studieplanen, og er satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på normert tid. Universitetet kan bestemme at også studenter ved studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan. (2) Utdanningsplanen skal bekreftes av studenten hvert semester for å være gyldig. Ved bekreftelse av utdanningsplanen, blir studenten normalt meldt automatisk opp til undervisning og eksamen i obligatoriske emner. Studenten må selv melde seg til undervisning og eksamen i valgemner som studenten har studierett til. (3) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom fakultetet og studenten.

Studenter ved studier på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan for å fullføre studiet på normert tid. Planen må bekreftes hvert semester for å være gyldig. Endringer i planen krever avtale mellom fakultetet og studenten.AI

§ 3-4

Faglig godkjenning av utdanning

(1) En student ved USN kan søke om faglig godkjenning av annen utdanning i henhold til universitets- og høyskoleloven kapittel 9. Studenten kan også søke om faglig godkjenning for utdanning som er tatt ved USN etter de samme reglene. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. (2) Faglig godkjenning av eksamener og emner som inngår i graden skal fremgå av vitnemålet. (3) Bachelor- eller masteroppgave som tidligere har inngått i en grad, kan som hovedregel ikke inngå i en ny grad.

Studenter kan søke om å få godkjent utdanning tatt ved andre skoler eller ved USN. Man kan ikke få uttelling to ganger for samme faginnhold i samme grad. Tidligere bachelor- eller masteroppgaver kan som hovedregel ikke brukes i en ny grad.AI

§ 3-5

Delstudier i utlandet

(1) Studenten skal ha mulighet til å gjennomføre tre til tolv måneder av utdanningen i utlandet ved universitetets partnerinstitusjoner som del av sin bachelor- eller mastergrad. (2) Studenten må oppfylle følgende krav for delstudier i utlandet: a) ha fullført og bestått minst 60 studiepoeng ved Universitetet i Sørøst-Norge eller annen utdanningsinstitusjon b) oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen c) oppfylle øvrige krav fastsatt i studie- og emneplanen d) ikke være under særskilt skikkethetsvurdering, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 7. (3) I særlige tilfeller kan fakultetet etter søknad gi dispensasjon for kravene etter annet ledd bokstav a. (4) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser.

Studenter på bachelor- eller mastergrad kan gjennomføre delstudier i utlandet ved universitetets partnerinstitusjoner. Det stilles krav til beståtte studiepoeng, skikkethet og oppfyllelse av krav fra både mottakerinstitusjon og studieplan.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.
§ 3-6

Forhåndsgodkjenning før utreise

(1) Før utreise skal studenten få vurdert om delstudiene kan gi faglig godkjenning for deler av utdanningen etter universitets- og høyskoleloven § 9-3. Endelig faglig godkjenning gis når delstudiene er fullført, og de forhåndsgodkjente emnene eller praksisopplæring er bestått. (2) Ved studieopphold i utlandet må studenten straks gjøre universitetet oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning.

Studenter som skal studere i utlandet, må få vurdert om studiene kan godkjennes før avreise. Endelig godkjenning skjer etter fullføring og bestått eksamen. Endringer i studieplanen underveis må meldes til universitetet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-3

Kapittel 4. Studierett og permisjon

§ 4-1

Studierett og forlenget studieløp

(1) Studieplass tildeles gjennom vedtak om opptak for studiet eller emnet det er gitt opptak til. Ved overgang til nytt studium eller emne, må det søkes om overgang. (2) Studierett etableres ved at studenten aksepterer tilbud om studieplass, registrerer oppmøte til studiestart, semesterregistrerer seg og betaler semesteravgift innen fastsatt frist. Rektor kan fastsette egne regler for enkeltemnestudenter. (3) For gradsstudier gis det inntil to år forlenget studierett etter utløp av normert studietid for aktive studenter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging eller innvilgede permisjoner. Dersom det fattes vedtak om tap av studierett etter § 4-5, opphører likevel studieretten før utløpet av toårsfristen. (4) For årsstudier har studenten inntil ett år forlenget studierett. Det gis ikke forlenget studierett for studier av kortere varighet. (5) Studieretten opphører når studenten skriftlig bekrefter å ha trukket seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf. § 4-5. Studenter som har fullført studiene kan likevel søke om forlenget studierett i inntil ett år for å kunne forbedre karakterer. (6) En student som følger normal studieprogresjon har krav på at studieprogrammets læringsutbytte, nivå og struktur ikke endres vesentlig. Mindre endringer må ikke medføre at studenten blir forsinket i sin progresjon.

Studierett får man ved å takke ja til opptak og følge registreringsrutinene. Det er mulig å få forlenget studietiden for både gradsstudier og årsstudier. Studieretten avsluttes når man fullfører studiene, trekker seg eller mister retten til å studere.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 4-5referert av 1 →

§ 4-2

Krav til studieprogresjon

(1) Studenten skal som hovedregel følge fastsatt studieprogresjon for studiet, slik det fremgår av studie- og emneplanen. (2) For å beholde studieretten må studenter på heltidsstudier ta minst 30 studiepoeng per studieår. Tilsvarende krav til studiepoengproduksjon gjelder for deltidsstudenter. (3) Dersom det er åpenbart at studenten før utløpet av studieåret ikke vil oppnå kravet til studiepoengproduksjon, kan det fattes vedtak om tap av studierett etter § 4-5 første ledd bokstav g før studieårets slutt. (4) Etter søknad kan studenten i særskilte tilfeller få endret sin utdanningsplan og få innvilget redusert studieprogresjon. (5) I studier hvor det er satt krav til at emner skal bestås i en bestemt rekkefølge før studenten kan gå videre i studieløpet, og studenten ikke har bestått emnet, beholder studenten studieretten inntil eksamen gjennomføres på nytt. Studentens utdanningsplan endres som følge av forsinkelsen i studieløpet.

Studenter skal følge fastsatt studieprogresjon. For å beholde studieretten må studenter ta minst 30 studiepoeng per studieår, med tilsvarende krav for deltidsstudenter. Det er mulig å søke om redusert progresjon i særskilte tilfeller.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 4-5referert av 1 →

§ 4-3

Tilrettelegging av studiesituasjon

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-5. (2) Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for universitetet. Den som fullfører og består en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Tilretteleggingen må derfor ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen. (3) En student som på grunnlag av sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller annen særskilt grunn trenger tilrettelagt undervisning, kan søke om tilrettelegging av studiesituasjonen. (4) Studiesituasjonen skal tilrettelegges for studenter som deltar i studentpolitisk arbeid ved universitetet, som deltagelse i lovpålagte råd, utvalg, nemnder og lignende så langt dette er faglig forsvarlig.

Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller de som driver studentpolitisk arbeid kan ha rett til tilrettelegging av studier og eksamen. Tilretteleggingen må ikke føre til at de faglige kravene i utdanningen blir redusert eller at det blir en uforholdsmessig byrde for universitetet.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5

§ 4-4

Permisjon fra studier

(1) En student har rett til permisjon i inntil to semestre. I særlige tilfeller kan det ved søknad innvilges permisjon for mer enn to semestre, så lenge behovet tilsier det. (2) Studenten har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6, og ved tjeneste etter forsvarsloven § 17 og verv i studentpolitiske organer jf. § 10-7. (3) Det innvilges normalt ikke permisjon i første semester etter opptak, med unntak av lovregulert foreldrepermisjon, ved pliktig militærtjeneste eller i andre særskilte tilfeller som er utenfor studentens kontroll. (4) Studenter som er innvilget permisjon har fortsatt studierett ved universitetet, og har rett til å avlegge eksamen i permisjonstiden. Studenten må sende søknad om eksamensavleggelse i permisjonstiden.

Studenter kan få permisjon fra studiene i inntil to semestre, og i noen tilfeller lenger. Man beholder studieretten og kan ta eksamen i permisjonstiden etter søknad. Det er normalt ikke mulig å få permisjon i det første semesteret.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6Forsvarsloven § 17Universitets- og høyskoleloven § 10-7

§ 4-5

Tap av studierett

(1) Studieretten opphører når: a) studenten har brukt opp alle forsøkene på å fullføre et emne, eksamen eller praksisperiode uten bestått resultat, jf. §§ 5-5 og 7-6. b) studenten ikke har semesterregistrert seg innen fastsatt frist c) studenten ikke innen fastsatt frist har betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 4 d) studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt e) studenten ikke har bestått tresemesteremnene i matematikk og fysikk innen starten av andre studieår f) studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan innen fastsatt frist g) studenten ikke har produsert studiepoeng i henhold til krav om studieprogresjon, jf. § 4-2 h) studenten ikke tilfredsstiller vilkårene for betinget opptak, jf. forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge § 14 i) studenten ikke har fullført studieprogrammet innen forlenget studieløp, jf. § 4-1. (2) Dersom studieretten opphører skal det fattes et skriftlig vedtak om tap av studierett.

Denne bestemmelsen forklarer når en student mister retten til å studere ved USN. Dette kan skje på grunn av stryk i emner, manglende betaling, manglende registrering eller for lav studieprogresjon. Tap av studierett skal skje gjennom et skriftlig vedtak.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 5-5Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-6Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 4-2Forskrift om opptak ved Universitetet i Sørøst-Norge § 14referert av 3 →

§ 4-6

Reaktivering av studierett

Studieretten kan reaktiveres innen tre uker etter at studenten har mistet studieretten på grunnlag av manglende semesterregistrering eller betaling av semesteravgift, eller dersom studenten selv skriftlig bekrefter å avslutte studiene.

Studieretten kan gjenopptas i visse tilfeller. Dette gjelder hvis man mistet retten på grunn av manglende semesterregistrering, manglende betaling av semesteravgift eller om man selv har bekreftet avslutning av studiene skriftlig.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024

Kapittel 5. Praksis

§ 5-1

Vilkår for å gå ut i praksis

Det skal fremgå av studie- og emneplanen hvilke emner, eksamener og obligatoriske krav og aktiviteter som skal være fullført før studenten kan starte i praksis.

Studie- og emneplanen bestemmer hvilke krav som må være oppfylt før en student kan starte i praksis. Dette gjelder for emner, eksamener og andre obligatoriske aktiviteter.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
§ 5-2

Praksis i rammeplanstyrte utdanninger

(1) For rammeplanstyrte utdanninger hvor praksis er integrert, veiledet og vurdert, foretas det en faglig vurdering av praksis. Studenten skal ha jevnlig veiledning og tilbakemelding om hvordan studenten oppfyller kravene for å bestå praksis. (2) For hver praksisperiode skal det gis tilbakemelding midtveis og en avsluttende skriftlig vurdering hvor studentens prestasjoner vurderes med hensyn til målene for praksisperioden. Studenten skal ha kopi av vurderingene. (3) Krav om tilstedeværelse skal fremgå av studie- og emneplanen, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av gyldig fravær.

I utdanninger med integrert praksis skal studenten få jevnlig veiledning og tilbakemelding. Det skal gis en skriftlig vurdering midtveis og ved slutt, som studenten får kopi av. Krav til oppmøte står i planene og kan normalt ikke fravikes selv ved gyldig fravær.AI

§ 5-3

Ikke bestått praksis

(1) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. Nærmere frister for slikt varsel kan være gitt i nasjonal rammeplan for den enkelte utdanning. (2) Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av obligatoriske aktiviteter eller tilstedeværelse. (3) Studenten kan uten forutgående varsel få praksis vurdert til «ikke bestått» dersom studenten utvilsomt ikke presterer og oppnår læringsutbyttene i emnet, og den manglende prestasjonen blir tydelig etter at halve praksisperioden er gjennomført eller etter tidspunktet for når varsel normalt blir gitt, jf. første ledd. (4) Dersom studenten i praksisperioden har vist handlinger eller adferd som utgjør en mulig fare for liv, fysisk eller psykisk helse for de som studenten er i kontakt med, eller andre klanderverdige forhold som skyldes studenten, kan praksisperioden avbrytes uten forutgående varsel. Praksisperioden kan i disse tilfellene bli vurdert til «ikke bestått» og telle som ett forsøk. (5) Ved avbrutt praksis skal universitetet så raskt som mulig gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avbrutt og konsekvensene dette har for studenten.

Denne regelen forklarer når en student ikke består praksis eller når praksis kan avbrytes. Det kreves vanligvis et skriftlig varsel hvis det er tvil om målene nås, men i visse tilfeller kan resultatet bli ikke bestått uten varsel.AI

§ 5-4

Utsatt praksis

(1) For studenter som har gyldig fravær fra praksis kan fakultetet etter søknad innvilge utsatt praksis. Dokumentasjon for gyldig fravær må leveres senest en uke etter første fraværsdag. (2) Utsatt praksis kan innvilges når det er praktisk gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplass innenfor de fastsatte praksisperiodene for studiet, og ikke medfører endring i øvrige studenters studieprogresjon. (3) Fakultetet avgjør om studenter med gyldig fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

Studenter med gyldig fravær kan søke om å få utsatt praksis. Dette kan innvilges hvis det er praktisk mulig med tanke på ledige plasser og ikke hindrer andre studenter. Fakultetet bestemmer om hele perioden må tas på nytt og når dette skal skje.AI

§ 5-5

Antall praksisforsøk

(1) Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første forsøk ble vurdert til «ikke bestått». (2) En student som får vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger vil miste studieretten, jf. § 4-5. Antall brukte forsøk i et emne videreføres ved nytt opptak.

Studenter som stryker på sin første praksisperiode, har rett til ett nytt forsøk. Dersom man stryker på samme praksisperiode to ganger, mister man retten til å studere. Brukte forsøk følger studenten ved nytt opptak.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 4-5referert av 2 →

§ 5-6

Ny eller omarbeidet praksisrapport

Studenten har adgang til å levere ny eller omarbeidet praksisrapport én gang dersom rapporten er vurdert til «ikke bestått».

Studenter som får karakteren «ikke bestått» på praksisrapporten, har mulighet til å levere en ny eller omarbeidet rapport én gang.AI

Kapittel 6. Eksamensformer og karaktersystem

§ 6-1

Eksamensformer

(1) Eksamensformen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i henhold til emnets læringsutbytte. (2) Følgende eksamensformer kan benyttes: a) skriftlig eksamen med tilsyn b) muntlig eksamen c) hjemmeeksamen d) praktisk eksamen og arbeid e) mappevurdering f) løpende vurdering g) langsgående vurdering h) gradsoppgave med eller uten justerende muntlig høring i) semesteroppgave j) prosjekt k) praksis. (3) Fakultetet vurderer om eksamensformene skal benyttes hver for seg eller i kombinasjon, individuelt eller i gruppe. Der hvor det gjennomføres deleksamener i et emne, skal hver deleksamen bestå av én eksamensform. (4) Eksamen i gruppe, med unntak av bachelor- og masteroppgave, skal ikke utgjøre mer enn 50 prosent av eksamensgrunnlaget i et studieprogram. (5) Emnets eksamensform, vekting av eventuelle deleksamener og dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, skal fremgå av emneplanen. Varigheten på eksamen skal fremgå av emneplanen. Skriftlig eksamen med tilsyn skal som hovedregel ikke overstige seks timer. (6) Viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering kan etter søknad fra fakultetet i særlige tilfeller gi dispensasjon til å benytte andre eksamensformer enn de som fremgår av annet ledd. (7) Som hovedregel skal den samme eksamensformen benyttes både ved ordinær eksamen og konteeksamen. I særskilte tilfeller kan det fastsettes en annen eksamensform ved konteeksamen, jf. § 7-11. Dette skal fremgå av emneplanen. Alternativ eksamensform skal være faglig jevngod med eksamensformen ved ordinær eksamen.

Bestemmelsen fastslår hvilke typer eksamen som kan brukes for å måle studentens kompetanse. Det bestemmes av fakultetet om eksamen skal være individuell, i gruppe eller en kombinasjon. Detaljer om eksamensform og varighet skal stå i emneplanen.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-11 første ledd

§ 6-2

Karaktersystem

(1) Ved sensur av eksamen, skal det som hovedregel benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Fakultetet selv kan bestemme at anbefalte karakterbeskrivelser fra nasjonale fagråd skal benyttes i tillegg. (2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (3) Bokstavkarakterer skal som hovedregel brukes i et omfang på minst tre fjerdedeler av antall studiepoeng for studieprogrammet. (4) Vekting av delkarakterer ved beregning av sluttkarakter skal fremgå av emneplanen. Vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren fastsettes som bokstavkarakter. (5) Deleksamener som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting skal ha samme karaktersystem.

Eksamener vurderes normalt med bokstavkarakterer fra A til F, der A er fremragende og F betyr ikke bestått. Karakterene A til E regnes som bestått. Sluttkarakteren skal være en bokstavkarakter.AI

Kapittel 7. Eksamen

§ 7-1

Vilkår for å avlegge eksamen

(1) Vilkår for å avlegge eksamen skal fremgå av emneplanen. Det kan stilles krav i emneplanen om obligatoriske aktiviteter. Dersom det stilles krav om obligatoriske aktiviteter, må disse være godkjente før studenten kan avlegge eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-4 andre ledd. Tilsvarende kan det stilles krav i studie- eller emneplanen om at bestemte eksamener skal være bestått, eller et minimum antall studiepoeng er avlagt, før studenten kan melde seg til undervisning/eksamen i ett eller flere andre emner, eller fortsette studiet. (2) Studenter som innen fristen ikke har betalt semesteravgift etter forskrift om studentsamskipnader § 17 eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift til universitets- og høyskoleloven, har ikke rett til å avlegge eksamen.

Kravene for å kunne ta eksamen står i emneplanen. Dette kan inkludere obligatoriske aktiviteter, beståtte eksamener eller et visst antall studiepoeng. Man mister retten til eksamen dersom semesteravgiften eller andre fastsatte avgifter ikke er betalt innen fristen.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4Forskrift om studentsamskipnader § 17referert av 1 →

§ 7-2

Obligatoriske aktiviteter

(1) Dersom det stilles krav om obligatoriske aktiviteter, skal dette fremgå av emneplanen. En obligatorisk aktivitet skal være gjennomført og godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen og fortsette studiet. En obligatorisk aktivitet gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling, og må gi de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å oppnå læringsutbyttene. (2) Obligatoriske aktiviteter vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Det er ikke klagerett på vurderingen av ikke godkjente obligatoriske aktiviteter. Det kan fattes vedtak om tap av eksamensrett dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter. (3) En student som ikke får en obligatorisk aktivitet godkjent har som hovedregel rett til ett nytt forsøk. Dette gjelder ikke for obligatoriske aktiviteter som krever tilstedeværelse eller deltakelse som gjennomføres kun én gang, eller hvis studenten ikke har gjort et reelt første forsøk. (4) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller, kan fakultetet der hvor dette er faglig forsvarlig og praktisk mulig, gi et nytt forsøk eller fritak fra obligatorisk aktivitet. Det er normalt en forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av fakultetet og som vurderes til godkjent. (5) Godkjente obligatoriske aktiviteter i et emne gjelder inntil det blir gjort større endringer i emnets innhold eller det fremkommer tydelig i emneplanen hvor lenge den godkjente obligatoriske aktiviteten kan anses som gyldig.

Noen emner har obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for at man kan ta eksamen og fortsette studiet. Disse aktivitetene vurderes som godkjent eller ikke godkjent, og det er som hovedregel ikke mulig å klage på resultatet.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

referert av 2 →

§ 7-3

Rett til å avlegge eksamen som privatist

(1) Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. (2) Privatister har ikke adgang til å avlegge eksamen i emner som har obligatoriske aktiviteter, praksis eller i emner hvor eksamensforsøkene er brukt opp. (3) Studenter som er utestengt fra universitetet i henhold til universitets- og høyskoleloven kapittel 12 har ikke adgang til å avlegge eksamen som privatist i utestengingsperioden.

Personer som oppfyller kravene, men som ikke har fått opptak, kan søke om å ta eksamen som privatister. Det er ikke mulig å ta eksamen som privatist i emner med obligatoriske aktiviteter eller praksis. Studenter som er utestengt fra universitetet kan ikke ta eksamen som privatister i utestengingsperioden.AI

§ 7-5

Eksamensavgift på betalings- og oppdragsstudier

Fakultetet kan fastsette en eksamensavgift for eksamensforsøk ut over første ordinære eksamensforsøk, for studenter som er tatt opp til utdanning etter forskrift til universitets- og høyskoleloven § 4-6.

Fakultetet kan kreve betaling for eksamensforsøk som kommer etter det første ordinære forsøket. Dette gjelder for studenter på betalings- og oppdragsstudier.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 4-6

§ 7-6

Eksamensforsøk

(1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil fire ganger. Ved nytt opptak gis studenten fire nye forsøk i emnet. (2) Studenten har to forsøk på bacheloroppgave, masteroppgave og andre større oppgaver. Studenten har to forsøk i praksis, jf. § 5-5. (3) Studenter som har studierett kan unntaksvis søke om et femte eksamensforsøk i obligatoriske emner som er en del av et studieprogram som ikke tilbys ved andre utdanningsinstitusjoner. (4) Ved flere forsøk teller beste karakter. Det kan stilles krav om at studenten må følge undervisningsopplegget og gjennomføre eventuelle obligatoriske aktiviteter etter § 7-1 på nytt. (5) Med tellende forsøk menes at studenten: a) har bestått eksamen b) trekker seg etter avmeldingsfristens utløp eller under eksamen c) ikke møter til eksamen d) ikke leverer skriftlig eksamen innen oppgitt frist e) ikke leverer bachelor- eller masteroppgave innen ordinær eller utsatt frist f) får karakteren F / «ikke bestått» g) får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk. (6) Fakultetet kan i emneplanen angi vilkår for å innvilge utsatt innleveringsfrist for gradsoppgave. Fakultetet kan også bestemme om oppgaven kan innleveres i ny eller omarbeidet form. Dersom vilkårene for andre forsøk ikke er oppfylt, fatter fakultetet et avvisningsvedtak.

Reglene bestemmer hvor mange ganger man kan forsøke seg på eksamen, oppgaver og praksis. Ved flere forsøk er det den beste karakteren som gjelder. Det defineres her hva som regnes som et brukt eksamensforsøk.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 5-5Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-1referert av 1 →

§ 7-7

Oppmelding til eksamen

(1) Studenten har frist for oppmelding til eksamen innen 1. september for høstsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. (2) Oppmeldingsfrist til konteeksamen etter §§ 7-11 og 7-12 er fire uker før eksamensdato hvis ikke annet er oppgitt. (3) Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere i Studentweb at oppmeldingen til eksamen er korrekt.

Denne regelen fastsetter fristene for å melde seg opp til eksamen. Den pålegger også studenten et ansvar for å sjekke at oppmeldingen i Studentweb er riktig.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-11 første leddForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 7-12

§ 7-8

Avmelding fra eksamen

(1) Studenten kan melde seg av eksamen i et emne innen kunngjort avmeldingsfrist, eller senest to uker før eksamensdato. (2) For bachelor- og masteroppgaver er avmeldingsfristen fire uker hvis ikke annet er fastsatt i emneplanen. Studenten må informere fakultetet skriftlig om avmeldingen. (3) Det kan i særlige tilfeller innvilges adgang til avmelding også etter fristene som angitt i første og annet ledd.

Studenter kan melde seg av eksamen innen en fastsatt frist, eller senest to uker før eksamen. For oppgaver er fristen normalt fire uker og krever skriftlig beskjed. I spesielle tilfeller kan man få lov til å melde seg av etter fristen.AI

§ 7-9

Tidspunkt for eksamen

(1) Eksamensdato kunngjøres i Studentweb. (2) Oversikt over eksamensdatoer ved ordinær eksamen skal normalt foreligge ved semesterstart, og senest 1. oktober og 1. mars. (3) Eksamen avholdes som hovedregel i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.

Eksamensdatoer blir publisert i Studentweb. Oversikter over ordinære eksamener skal vanligvis være klare ved semesterstart, og senest 1. oktober og 1. mars. Eksamen skjer normalt i samme semester som undervisningen avsluttes.AI

§ 7-10

Ordinær eksamen

(1) Ordinær eksamen gjennomføres i det semesteret som er angitt i emneplanen. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme emne. (2) Ved innlevering av eksamen kan det innvilges inntil 48 timers utsettelse, dersom studenten umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumentere at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke. Tilsvarende gjelder ved sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie, eller andre forhold som er utenfor studentens kontroll. I særlige tilfeller kan det innvilges lengre frist enn 48 timer.

Ordinær eksamen holdes i det semesteret som står i emneplanen. Det er normalt kun én ordinær eksamen per emne i hver eksamensperiode. Det kan gis utsettelse ved akutt sykdom, ulykke eller andre uforutsette hendelser.AI

§ 7-11

Kontinuasjonseksamen

(1) Dersom det er studenter som har resultat F / ikke bestått eller gyldig fravær ved ordinær eksamen, arrangeres det som hovedregel konteeksamen påfølgende semester. Unntak er eksamensformer som av faglige grunner ikke kan gjennomføres som konteeksamen. (2) Når det blir arrangert konteeksamen for studenter etter første ledd, kan som hovedregel også studenter som har fått bestått resultat eller ikke har møtt til tidligere eksamen, melde seg opp til konteeksamen så fremt vilkår for å avlegge eksamen er oppfylt. (3) Innenfor samme studieår skal det som hovedregel arrangeres kun én konteeksamen i samme emne. Ved studieprogrammer med progresjonsbestemmelser, eller for studenter i siste semester av studieprogrammet, kan studenten som hovedregel avlegge konteeksamen innenfor samme semester, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester. (4) Som gyldig fravær regnes egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie eller andre særlige grunner. Fravær som skyldes studentens egne handlinger, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær». (5) Studenter som ikke avlegger eksamen, må senest innen én uke etter eksamensdato eller fastsatt frist levere skriftlig dokumentasjon for gyldig fravær. Dokumentasjonen må angi eksamensdato, og skal som hovedregel være datert senest på eksamensdagen eller dato for innleveringsfrist. (6) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, velger om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen sensureres. Når besvarelsen trekkes, må legeerklæring som angir fraværsgrunn leveres til seksjon for eksamen innen én uke etter eksamensdato for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen skal som hovedregel være utstedt på eksamensdagen. (7) Dersom besvarelsen er levert til sensurering, kan ikke studenten etterpå påberope seg sykdom. (8) Konteeksamen gjennomføres med samme emneplan som ved siste ordinære eksamen. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken emneplan og pensum/litteraturliste som gjelder.

referert av 2 →

§ 7-12

Kontinuasjonseksamen ved avvikling av et emne eller studieprogram

Når et emne eller studieprogram tas ut av undervisningstilbudet, plikter universitetet å arrangere konteeksamen i påfølgende semester. Hvis det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F / «ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som har utgått, arrangeres konteeksamen en siste gang i derpå følgende semester.

Universitetet må arrangere kontinuasjonseksamen når et emne eller studieprogram avvikles. Det gis mulighet for en siste eksamen i påfølgende semester for studenter som ikke har bestått eller som hadde gyldig fravær.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

referert av 1 →

§ 7-13

Språk og målform

(1) Eksamensoppgaven skal som hovedregel utformes og besvares på undervisningsspråket som fremgår av emneplanen. Dette gjelder for alle eksamensformer. (2) Eksamensoppgaven skal utformes på både bokmål og nynorsk, med mindre alle studenter oppmeldt til eksamen har valgt samme skriftspråk, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven § 5-1. (3) Studenten kan søke om å få besvare eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. For bachelor- og masteroppgaver kan studenten avtale dette direkte med veileder.

Eksamener skal som hovedregel skrives på det språket som står i emneplanen. Oppgavene skal være tilgjengelige på både bokmål og nynorsk. Det er mulig å søke om å bruke et annet språk enn undervisningsspråket.AI

Endret 17. september 2024 · i kraft 12. september 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 sep 2024 nr. 2160.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 5-1

§ 7-14

Hjelpemidler ved skriftlig eksamen

(1) Tillatte hjelpemidler skal opplyses om ved emnestart, i tilknytning til den enkelte eksamen, samt tydelig fremgå av emneplanen og eksamensoppgavens forside. (2) Studenten har selv ansvar for å ta med tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker. (3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll. (4) Ved digital eksamen gjennomføres eksamen normalt på studentens pc. Det er ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr til kommunikasjon i eksamenslokalet eller med omverdenen. (5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 8-7.

Hvilke hjelpemidler som er lov ved eksamen skal stå i emneplanen, ved emnestart og på oppgaven. Studenten har selv ansvar for utstyret og må vise det frem ved kontroll. Bruk av ulovlige hjelpemidler regnes som fusk.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 8-7

§ 7-15

Tilrettelegging ved eksamen

(1) Studenter som ved spesialist- eller legeerklæring dokumenterer fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser, har rett til å få eksamen tilrettelagt så langt det er praktisk mulig. (2) Frist for å levere søknad om tilrettelegging ved eksamen er 15. september for høstsemesteret, og 15. februar for vårsemesteret. Universitetets skjema skal benyttes, og dokumentasjon kan ettersendes innen fire uker. Unntak fra fristen gjøres kun der det dokumenteres at behovet for tilrettelegging oppstår etter fristens utløp, eller ved andre særlige grunner. (3) Søknaden må inneholde relevant dokumentasjon fra sakkyndig, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av funksjonsnedsettelsen og behovet for tilrettelegging. (4) Tilretteleggingen skal oppveie for de ulemper funksjonsnedsettelsen gir ved eksamen. Tilretteleggingen skal ikke gi en fordel i forhold til medstudenter, og må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles for vurdering av oppnådd læringsutbytte. Tiltak som innvilges skal være tilstrekkelig, men vil ikke alltid være optimale ut fra studentens egne ønsker eller vurdering av behov. (5) Vedtak om og varigheten av individuell tilrettelegging ved eksamen fattes på bakgrunn av studentens søknad, vurdering av dokumentasjon fra sakkyndig, bestemmelser gitt i lov og forskrift, samt faglige hensyn. En diagnose gir ikke automatisk rett til tilrettelegging.

Studenter med dokumenterte fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging ved eksamen så langt det er praktisk mulig. Tilretteleggingen skal fjerne ulemper, men skal ikke gi fordeler sammenlignet med andre studenter eller senke de faglige kravene.AI

§ 7-16

Digital eksamen

(1) Universitetet avholder som hovedregel eksamen ved bruk av digital eksamensplattform. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i hvordan denne brukes. (2) Ved skriftlig digital eksamen med tilsyn pålegges studenten å ha med eget digitalt utstyr, herunder bærbar datamaskin, jf. § 3-7. Studentens pc må være kompatibel med den digitale eksamensplattformen. (3) Studenten er selv ansvarlig for at pc eller annet digitalt utstyr er klargjort i god tid før eksamensstart. Hvis dette ikke er klart til eksamensstart kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen. (4) Studenten er selv ansvarlig for at det leveres inn riktig versjon av eksamensbesvarelsen inklusive alle vedlegg i den digitale eksamensplattformen.

Eksamener gjennomføres som hovedregel digitalt. Studenten har selv ansvaret for å kunne bruke plattformen, ha med kompatibel PC og sørge for at utstyret fungerer før start. Det er studentens ansvar at riktig besvarelse og vedlegg leveres inn.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 3-7

§ 7-17

Eksamenssted

(1) Eksamenssted for eksamen som krever oppmøte er som hovedregel universitetets lokaler ved det studiestedet studenten tilhører eller der undervisningen i emnet gjennomføres. (2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i universitetets emner, må normalt gjøre dette mens de oppholder seg i Norge. (3) Studenten kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å avlegge eksamen ved annet eksamenssted enn der eksamen ordinært gjennomføres. Frist for å levere søknad er 15. oktober for høstsemesteret eller 15. mars for vårsemesteret. Universitetets digitale søknadsskjema skal benyttes. (4) Ved innvilgelse ilegges studenten en avgift etter gjeldende satser som dekker interne merkostnader, og må videre dekke eventuelle andre kostnader som det andre eksamensstedet krever. Studenten må selv inngå avtale med ekstern utdanningsinstitusjon. (5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte universitetet som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved universitetet. Dersom dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales avgift per eksamen per student, samt eventuelle kostnader for eksamensvakt.

Eksamen med oppmøte skal som hovedregel holdes i universitetets lokaler på studiestedet. Det er mulig å søke om å ta eksamen på et annet sted, men dette kan medføre avgifter og krav om egne avtaler.AI

Kapittel 8. Sensur og fusk

§ 8-1

Oppnevning av sensorer

(1) Fakultetet oppnevner og godkjenner sensorer. (2) Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være ansatt på lektor- eller amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon b) ha dokumentert, vitenskapelig kompetanse innen aktuelt fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum lektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon c) i særlig tilfelle være kvalifisert innen emnet gjennom relevant yrkespraksis. (3) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved universitetet eller ha vært tilsatt i slike stillinger det forrige studieåret. Ekstern sensor kan heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet i samme studieår som vurderingen finner sted.

Fakultetet bestemmer hvem som skal være sensorer. En ekstern sensor må ha bestemt utdanning, vitenskapelig kompetanse eller relevant yrkespraksis. Det er strenge regler for hvem som kan være ekstern sensor basert på tidligere ansettelser ved universitetet.AI

§ 8-2

Sensorordninger

(1) Det skal enten være ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6 første ledd. (2) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern ved sensur av masteroppgaver, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd, og ved ny sensurering etter universitets- og høyskoleloven §§ 11-9 og 11-10. (3) Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd. (4) Ekstern sensor avgjør når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor, med unntak av sensur i praksis etter kapittel 5. Ved uenighet mellom to interne sensorer, oppnevnes en tredje, ekstern sensor som avgjør sensuren. (5) Rektor har fullmakt til å fastsette nærmere regler for sensorordningen.

Reglene bestemmer hvem som skal rette eksamener og oppgaver. Noen oppgaver krever to sensorer, og i visse tilfeller må minst én være ekstern. En ekstern sensor avgjør vanligvis resultatet hvis sensorene er uenige.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-6Universitets- og høyskoleloven § 11-7Universitets- og høyskoleloven § 11-9 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 11-10

§ 8-3

Sensur

(1) Innleverte besvarelser skal sensureres. Alle skriftlige eksamensbesvarelser skal som hovedregel leveres med kandidatnummer. (2) Etter justerende muntlig eksamen for individuelle bachelor- og masteroppgaver kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter. Ved gruppeoppgaver kan karakteren justeres med mer enn én karakter. (3) Sensurfrist og sensur kunngjøres i Studentweb. Studenten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med kunngjøring av sensurfrist og sensur. (4) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren som hovedregel kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført. (5) Sensur skal foreligge senest 15 virkedager etter eksamensdato. Styret kan bestemme at sensurfristen skal forlenges når det foreligger særskilt grunn, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd. (6) For masteroppgaver, og andre avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider på et omfang på 30 studiepoeng eller mer, skal sensuren foreligge senest seks uker etter innleveringsfristen.

Alle besvarelser skal sensureres, og karakterer kunngjøres i Studentweb. Det er egne frister for når sensuren skal foreligge, avhengig av eksamenstype og oppgavens størrelse. Ved muntlige og praktiske eksamener skal karakteren som hovedregel gis samme dag.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 8-4

Bruk av studentarbeid

(1) Universitetet i Sørøst-Norge kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan også lagre og bruke disse i forbindelse med fremtidig plagiatkontroll. (2) Universitetet kan etter avtale med studenten benytte eksamensbesvarelsen til undervisnings- og forskningsformål. Eksamensbesvarelsene kan ikke publiseres eller anvendes til andre formål uten at det foreligger avtale mellom universitetet og studenten.

Universitetet kan sjekke studentoppgaver for fusk og lagre dem for å kontrollere senere arbeider. Oppgaver kan kun brukes til undervisning eller forskning hvis studenten har sagt ja. Publisering krever også en avtale.AI

§ 8-5

Forsinket kunngjøring av sensur

For sensur som er mer enn én uke forsinket, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig fakultet. For emner hvor utsatt sensurfrist er innvilget av styret, iverksettes økonomiske sanksjoner fra og med første arbeidsdag etter dato for utsatt sensurfrist.

Det innføres økonomiske sanksjoner mot fakultetet dersom sensuren er mer enn én uke forsinket. For emner med en styregodkjent utsatt frist, gjelder sanksjonene fra første arbeidsdag etter denne nye fristen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 8-7

Fusk

(1) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, obligatoriske aktiviteter eller kurs, utestenging fra universitetet og tap av retten til å avlegge eksamen i inntil ett år ved alle utdanningsinstitusjoner etter universitets- og høyskoleloven. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. (2) Som fusk eller forsøk på fusk regnes følgende: a) ulovlig bruk av tillatte hjelpemidler, eller bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i emneplanen. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig ved gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk b) ulovlig samarbeid med andre c) bruke andres arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning og markering av sitat d) gjenbruk av egen eksamensbesvarelse uten tilstrekkelig kildehenvisning til sitt eget arbeid, som tidligere har gitt uttelling i et bestått resultat e) levere arbeid som helt eller delvis er utarbeidet av andre personer f) ulovlig bruk av kunstig intelligens g) forfalskning eller fabrikkering av data h) handle i strid med fastsatte krav til den enkelte eksamen som kan være egnet til å gi en urettmessig fordel i) medvirkning til fusk j) forsøk på å skaffe seg adgang til eksamen ved å fuske på obligatoriske aktiviteter som er gitt som vilkår for å avlegge eksamen. (3) Når det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk ved skriftlig eksamen med tilsyn, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten skal gis rett til å fullføre eksamen. (4) Dersom universitetet fremmer sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra advokat og dekning av advokatutgifter, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-9.

Fusk eller forsøk på fusk kan føre til at eksamen eller kurs annulleres, samt utestengelse fra universitetet og tap av retten til eksamen ved utdanningsinstitusjoner. Reglene definerer ulike typer fusk og gir rett til advokat ved saker om utestenging.AI

Endret 5. februar 2026 · i kraft 30. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 jan 2026 nr. 141.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4Universitets- og høyskoleloven § 12-9referert av 1 →

Kapittel 9. Vitnemål og sluttdokumentasjon

§ 9-1

Vitnemål og karakterutskrift

(1) For oppnådd grad, yrkesutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning utstedes vitnemål på norsk. For engelskspråklig studieprogram utstedes vitnemål på engelsk. (2) Vitnemål utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene. (3) Studenter som ikke fullfører utdanningen til normert tid, må selv fremsette søknad om utstedelse av vitnemål. (4) Vitnemål for selvkomponert bachelorgrad eller yrkesrettet bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt på søknadstidspunktet, jf. § 2-2 tredje ledd. (5) Vitnemål for oppnådd grad utstedes som hovedregel i digital form. (6) Utdanning som ikke er omfattet av første ledd dokumenteres med karakterutskrift, alternativt med øvrig sluttdokumentasjon.

Vitnemål utstedes på norsk, eller engelsk for engelskspråklige studier. De fleste får vitnemålet automatisk etter normert tid, mens andre må søke om det. Vitnemålet utstedes i hovedsak digitalt.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) § 2-2 første ledd

§ 9-2

Diploma supplement

Sammen med utstedelse av vitnemål skal det legges ved Diploma Supplement. Dette er kun gyldig sammen med vitnemålet.

Når et vitnemål utstedes, skal det følge med et tillegg kalt Diploma Supplement. Dette tillegget er bare gyldig når det er sammen med vitnemålet.AI

§ 9-3

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

(1) For at universitetet skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved universitetet, jf. forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften) § 3. (2) For faglig godkjenning av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av en grad eller yrkesutdanning, må studenten i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng ved universitetet før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. godkjenningsforskriften § 4. (3) Det kan være gjort unntak for fellesgrader, jf. godkjenningsforskriften § 5.

For å få en grad eller et vitnemål fra universitetet, må man ha fullført minst 60 studiepoeng ved universitetet. Dette gjelder også når man søker om ny grad basert på tidligere godkjent utdanning.AI

§ 9-4

Tilleggsbetegnelser – siviløkonom og sivilingeniør

(1) Masterprogram i økonomiske og administrative fag, som tilfredsstiller vilkårene til opptakskrav og fagsammensetning, gir rett til den beskyttede tittelen siviløkonom som tilleggsbetegnelse på vitnemålet, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. (2) Masterprogram i teknologiske fag, som tilfredsstiller vilkårene til opptakskrav og fagsammensetning, gir rett til den beskyttede tittelen sivilingeniør som tilleggsbetegnelse på vitnemålet, jf. forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

Studenter som fullfører masterprogram i økonomiske og administrative fag kan få tittelen siviløkonom på vitnemålet. Studenter som fullfører masterprogram i teknologiske fag kan få tittelen sivilingeniør på vitnemålet. Dette forutsetter at kravene til opptak og fagsammensetning er oppfylt.AI

Kapittel 10. Sluttbestemmelser

§ 10-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2024. Fra samme tid oppheves forskrift 15. juni 2018 nr. 1090 om studier og eksamen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2024. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 15. juni 2018 å være gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for?

Denne forskriften bestemmer hvilke regler som gjelder for studier og eksamen ved USN. Den gjelder for studenter, privatister og utvekslingsstudenter, samt opplæringen i doktorgradsutdanningen.

Åpne § 1-1
Kan Universitetet i Sørøst-Norge tildele grader?

Universitetet i Sørøst-Norge har myndighet til å tildele grader og yrkesutdanninger. Dette skal skje i samsvar med gjeldende forskrift om grader, yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid.

Åpne § 2-1
Hva er de ulike typene mastergrader?

Bestemmelsen beskriver ulike typer mastergrader og deres omfang i studiepoeng. Den fastslår at studenter har rett på veiledning i masteroppgaven, og at dette skal reguleres i en avtale.

Åpne § 2-3
Hvor mange avsluttende emner kan det være per semester?

Hovedregelen er at det maksimalt kan være fire avsluttende emner per semester. Emner på 10 studiepoeng eller mindre kan kun ha to deleksamener, med mindre viserektor gir dispensasjon av faglige grunner.

Åpne § 3-1
Hvor kan jeg se hvilket karaktersystem som brukes?

Studieplanen skal vise hvilke vurderinger og hvilket karaktersystem som brukes på vitnemålet. Den skal også beskrive hvordan deleksamener vektes. Det kan være egne krav for å få fortsette på studiet eller ta eksamen.

Åpne § 3-2
Hvem skal ha en utdanningsplan?

Studenter ved studier på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan for å fullføre studiet på normert tid. Planen må bekreftes hvert semester for å være gyldig. Endringer i planen krever avtale mellom fakultetet og studenten.

Åpne § 3-3
Kan jeg få godkjent utdanning jeg har tatt andre steder?

Studenter kan søke om å få godkjent utdanning tatt ved andre skoler eller ved USN. Man kan ikke få uttelling to ganger for samme faginnhold i samme grad. Tidligere bachelor- eller masteroppgaver kan som hovedregel ikke brukes i en ny grad.

Åpne § 3-4
Hvor lenge kan jeg studere i utlandet som del av graden min?

Studenter på bachelor- eller mastergrad kan gjennomføre delstudier i utlandet ved universitetets partnerinstitusjoner. Det stilles krav til beståtte studiepoeng, skikkethet og oppfyllelse av krav fra både mottakerinstitusjon og studieplan.

Åpne § 3-5

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2024