Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Forskrift om studier og eksamener ved UiT

forskrift/2020-06-26-1617·54 paragrafer·Sist endret 2. mars 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-08-01Kunngjort 2020-08-06Sist endret ved forskrift/2026-03-02-553
Hjemmel§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven
Innhold54 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Forskriftens virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder grader, studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Den gjelder også så langt det passer for eksamener i opplæringsdelen av ph.d.-programmene og for ph.d.-studiet generelt dersom forholdet ikke er regulert i ph.d.-forskriften. (2) For studier hvor det er fastsatt nasjonale rammeplaner med bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder rammeplanens bestemmelser. For studier Universitetssenteret på Svalbard har ansvaret for, gjelder egne bestemmelser. (3) Forskriften gjelder også så langt den passer for privatister dersom ikke annet er bestemt i fagplan/studieplan eller emnebeskrivelsen.

Denne forskriften bestemmer reglene for grader, studier og eksamener ved UiT. Den gjelder også for ph.d.-studier og privatister, med mindre andre spesifikke regler eller rammeplaner overstyrer den.AI

§ 2

Utfyllende bestemmelser

Fakultetene selv kan gi utfyllende bestemmelser til denne forskriften om studier de er faglig ansvarlig for, og om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. Disse skal ikke innebære innskrenkninger i de rettigheter og plikter som studenten har etter denne forskriften.

Fakultetene ved UiT kan lage egne utfyllende regler for studiene og eksamenene de har ansvar for. Disse reglene kan ikke begrense rettighetene eller pliktene studentene har etter forskriften.AI

§ 3

Terminologi

Arbeidskrav Arbeidskrav er arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, hvor resultatet ikke inngår i grunnlaget for endelig karakter. Diploma Supplement Vitnemålstillegg på engelsk og/eller norsk som skal gi informasjon om utdanningssystemet ved norske universiteter og høyskoler, og den enkelte students utdanning. Deleksamen Prøve som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting i emnet. Eksamen Prøve som alene gir grunnlag for karakterfastsetting i emnet. Ekstraordinær eksamen: Eksamen som i særlige tilfeller kan avholdes etter søknad, jf. § 27. Emne Den minste enheten som kan inngå i et fag eller et studieprogram. Emnebeskrivelse Beskrivelse av læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av emnet. Emnegruppe Samling av emner fra ett eller flere fag som i en fag- eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet. Fag Samling av emner som er beslektet, og som er samlet under en felles fagbetegnelse. Fagplan En plan som konkretiserer det faglige innholdet i studier som reguleres av rammeplaner. Fordypning Gruppe av emner som i fagplanen/studieplanen er definert til å høre faglig sammen og som kan utfylle hverandre på en slik måte at de bygger på og går ut over grunnivået i et fag. Kontinuasjonseksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har framstilt seg og fått «ikke bestått» på siste ordinære eksamen, jf. § 26. Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet. Planen beskriver læringsmål, faglig innhold, oppbygging og gjennomføring av yrkesutdanninger. Sensorveiledning En skriftliggjøring av det faglige grunnlaget eksamen skal bedømmes på. Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter. Student En person som er tatt opp til et studium ved UiT i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 8-1, § 8-2 og § 8-5. Studieplan En plan som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studiet. Studiepoeng Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer ett studieårs arbeidsinnsats ved fulltidsstudier. Studieprogram En studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte. Pensum Lærestoff, obligatorisk eller frivillig, som skal bidra til å oppnå læringsutbytte. Utdanningsplan En plan inngått mellom institusjonen og den enkelte student for gjennomføring av et studieprogram. Planen inneholder bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Utsatt eksamen Eksamen som kan arrangeres for studenter som har vært syke eller som har hatt gyldig grunn til fravær ved ordinær eksamen, jf. § 25.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983, 27 aug 2024 nr. 2041.

Se ogsåForskrift om studier og eksamener ved UiT § 27Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 26Universitets- og høyskoleloven § 8-1Universitets- og høyskoleloven § 8-2

Kapittel 2. Fagplan/studieplan, utdanningsplan og pensumliste

§ 4

Fagplan/studieplan og emnebeskrivelse

(1) Det skal fastsettes fagplan/studieplan for alle studier som tilbys ved UiT. (2) Studentene har plikt til å sette seg inn i sin fagplan/studieplan. (3) Endringer i fagplan/studieplan gis virkning fra neste studieår. (4) Alle emner ved UiT skal være gitt en emnebeskrivelse.

UiT skal ha fag- og studieplaner for alle studier, og hvert emne skal ha en emnebeskrivelse. Studentene plikter å sette seg inn i studieplanen. Endringer i planene gjelder fra neste studieår.AI

§ 5

Utdanningsplan

(1) Universitetet skal avtale en utdanningsplan med den enkelte student som er tatt opp til studier på 60 studiepoeng eller mer. (2) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet eller studieløp fram til en grad eller yrkesutdanning på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. (3) Skifte av kull kan foretas etter avtale mellom universitetet og studenten. Kullskifte kan også ensidig foretas av universitetet når: a) Studenten er mer enn et halvt år forsinket i forhold til normert studieprogresjon eller ligger 30 studiepoeng eller mer etter normert studieprogresjon. Kullskifte innebærer endret utdanningsplan og kan også medføre endringer i pensum og eksamensordninger. Studenten skal gis skriftlig melding om skifte av kull. b) Studenten får endret studieprogresjon som følge av bestemmelser i fag- eller studieplan.

Studenter med 60 studiepoeng eller mer skal ha en avtalt utdanningsplan. Planen skal sikre at studiet kan fullføres på normert tid. Universitetet kan under visse vilkår flytte studenten til et nytt kull.AI

§ 6

Pensum

Oversikt over pensum skal være tilgjengelig for studentene senest ved semesterstart.

Studentene skal ha tilgang til oversikten over pensum senest når semesteret starter.AI

Kapittel 3. Grader

§ 7

Grader og yrkesutdanninger

UiT tildeler grader og yrkesutdanninger i samsvar med forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

UiT tildeler grader og yrkesutdanninger. Dette skjer i samsvar med gjeldende forskrifter for universiteter og høyskoler.AI

§ 8

Bachelorgrad

(1) For å få tildelt en bachelorgrad, må studenten ha avlagt eksamen i og bestått emner som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. (2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: 1) Studieprogram som etter rammeplan gir bachelorgrad. 2) Studieprogram med fordypning på minimum 80 studiepoeng. I tillegg skal examen philosophicum normalt inngå. 3) Bachelor i fritt sammensatte fag. I graden skal det inngå en fordypning på minimum 80 studiepoeng, en emnegruppe på minimum 30 studiepoeng, og examen philosophicum. (3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.

For å få en bachelorgrad må man ha bestått emner som gir minst 180 studiepoeng. Graden kan baseres på et fast studieprogram, fordypning eller fritt sammensatte fag. Minst 60 studiepoeng må være nye og ikke fra tidligere utdanning.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 17. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2796.
§ 9

Mastergrad

(1) For å få tildelt mastergrad på 120 studiepoeng, mastergrad på 300 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng, må kravene som stilles til mastergrad i forskrift til universitets- og høyskoleloven være oppfylt. (2) I et mastergradsprogram på 300 studiepoeng skal examen philosophicum normalt inngå. (3) Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for mastergraden, skal ikke være en del av tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning. (4) I mastergradsprogrammet skal det inngå et selvstendig arbeid. Mastergrad på 120 studiepoeng og erfaringsbasert mastergrad på 90 eller 120 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Mastergrad på 300 studiepoeng skal inkludere selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.

For å få mastergrad må kravene i forskrift til universitets- og høyskoleloven være oppfylt. Graden krever et selvstendig arbeid, og minst 60 studiepoeng må være nye og ikke fra tidligere utdanning.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 17. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2796.
§ 10

Graden cand.med

(1) Graden candidatus/candidata medisinae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i medisin på seks år. (2) I studiet må det inngå examen philosophicum.

Graden cand.med gis til personer som har fullført et seksårig integrert studium i medisin. Studiet må inneholde examen philosophicum.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 17. desember 2025
Endringshistorikk (2)
  • 22. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 2. desember 2020Endr. i midl. forskrift om tillegg til forskrift om studier og eksamener ved UiT – ekstraordinære tiltak i forbindelse med koronavirus
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2796.
§ 11

Graden cand.psychol

(1) Graden candidatus/candidata psychologiae, som gir rett til tilsvarende tittel, gis for fullført integrert studium i psykologi på seks år. (2) I studiet må det inngå examen philosophicum og et faglig relevant dannelsesemne.

Graden cand.psychol gis etter fullført integrert studium i psykologi på seks år. Studiet skal inneholde examen philosophicum og et faglig relevant dannelsesemne.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 17. desember 2025
Endringshistorikk (2)
  • 22. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 18. september 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 sep 2020 nr. 1776, 17 des 2025 nr. 2796.
§ 12

Faglig godkjenning

Søknad om godskriving og faglig godkjenning av realkompetanse og utdanning fra andre universiteter og høyskoler vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler kapittel 9. Universitetet kan godkjenne emner i studieprogrammet dersom studenten har tatt tilsvarende utdanning ved UiT.

Universitetet kan godkjenne realkompetanse og utdanning fra andre høyere utdanningsinstitusjoner. Emner i studieprogrammet kan godkjennes dersom studenten har tatt tilsvarende utdanning ved UiT.AI

Endret 28. august 2024 · i kraft 27. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 18. september 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 sep 2020 nr. 1776, 27 aug 2024 nr. 2041.
§ 13

Reduksjon i studiepoeng

Dersom en student tar emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette føre til en reduksjon i studiepoeng. Studiepoengreduksjonen gjøres normalt slik at emner med dårligst karakter får redusert antall studiepoeng.

Hvis en student tar emner som overlapper hverandre, blir antall studiepoeng redusert. Reduksjonen gjøres vanligvis ved at emnet med den dårligste karakteren mister studiepoeng.AI

Endret 12. april 2023 · i kraft 10. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mars 2023 nr. 487.

Kapittel 4. Registrering og eksamensmelding

§ 14

Registrering og eksamensmelding

(1) Studenten må betale semesteravgift, registrere seg som student og melde seg til eksamen til emner, feltkurs eller ekskursjoner innen gjeldende frister. Fristene kunngjøres på universitetets nettsted. (2) Den enkelte student har selv ansvar for å rette opp eller melde fra om eventuelle feil og mangler ved eksamensmeldingen i Studentweb, og for å holde egen bostedsadresse og e-postadresse oppdatert. (3) Frist for å trekke seg fra eksamen kunngjøres på universitetets nettsted.

Studenter må betale semesteravgift, registrere seg og melde seg til eksamen innen fristene som står på universitetets nettside. Studenten har selv ansvar for at kontaktinformasjon og eksamensmeldingen er korrekt. Fristen for å trekke seg fra eksamen finnes også på nettsiden.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 6. juli 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983.

referert av 1 →

§ 15

Privatister

Personer som oppfyller opptakskravene og andre vilkår for å avlegge eksamen, men som ikke er innvilget opptak, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistretten begrenser seg til adgang til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Universitetet kan fastsette at privatister skal betale et vederlag som skal dekke institusjonens merutgifter.

Personer som ikke er tatt opp i studiet, men som oppfyller kravene, kan søke om å ta eksamen som privatist. Som privatist kan man delta på åpne forelesninger og avlegge eksamen. Universitetet kan kreve betaling for å dekke utgifter til dette.AI

§ 16

Dispensasjon fra fristene for registrering, eksamensmelding og søknad om tilrettelegging

(1) Universitetet kan, etter søknad fra studenten, gi dispensasjon fra fristene for registrering og oppmelding til eksamen, samt fra frist for søknad om tilrettelegging. (2) Dispensasjon kan gis i følgende tilfeller: a) Ved sykdom på dagen for fristens utløp, dokumentert ved legeattest. b) Ved dokumentert dødsfall i nærmeste familie. c) Det første semesteret studenten er registrert ved universitetet. d) Når studenten deltar i et gruppearbeid som direkte inngår som del av den eksamen det gjelder, og eksamen ikke kan gjennomføres for de andre i gruppen uten at denne studenten er med. e) Dersom bestått eksamen vil medføre at studenten fullfører en grad eller yrkesutdanning ved UiT. f) Dispensasjon kan også gis i andre særlige tilfeller. (3) Det skal normalt ikke gis dispensasjon dersom søknaden mottas senere enn fire uker etter at fristen har utløpt.

Universitetet kan gi unntak fra fristene for registrering, eksamensmelding og søknad om tilrettelegging. Dette kan skje ved sykdom, dødsfall i nær familie, i første semester, eller ved andre særlige forhold.AI

referert av 1 →

Kapittel 5. Eksamensavvikling

§ 17

Arbeidskrav

(1) Det kan stilles krav om at obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav skal følge av emnebeskrivelsen. (2) Arbeidskrav vurderes som «godkjent» eller «ikke godkjent». Resultat av arbeidskrav skal foreligge senest to uker før eksamen. (3) Studenter som får resultatet «ikke godkjent» skal som hovedregel ha rett til minst ett nytt forsøk.

Noen emner kan ha obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for at man skal kunne ta eksamen. Resultatet skal være klart senest to uker før eksamen. De som ikke blir godkjent, har vanligvis rett til minst ett nytt forsøk.AI

Endret 12. april 2023 · i kraft 10. mars 2023
Endringshistorikk (2)
  • 12. april 2023Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 18. september 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 sep 2020 nr. 1776.
§ 18

Vilkår for å få avlegge eksamen

For å få avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent eventuelle arbeidskrav og ha bestått eventuelle eksamener eller praksis i henhold til emnebeskrivelsen. Universitetet kan gi dispensasjon fra kravene i særlige tilfeller, for eksempel der studenten har dokumentert tilsvarende fra annet lærested.

For å kunne ta eksamen må alle arbeidskrav, tidligere eksamener eller praksis i emnet være bestått. Universitetet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon, for eksempel ved dokumentert kompetanse fra andre læresteder.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983.
§ 19

Eksamensordninger

(1) I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. (2) En eksamen kan omfatte en eller flere deler og kan bestå av en eller flere ulike eksamensordninger. Eksamensordningen skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. Den muntlige del av eksamener skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamen tilsier noe annet. Det samme gjelder eksamen i utøvende kunstneriske, praktiske og estetiske emner. Universitetet kan gjøre unntak fra regelen i det enkelte tilfellet og etter ønske fra studenten når tungtveiende hensyn taler for det. (3) Enhetene kan, som ledd i pedagogiske forsøk og etter godkjenning, tilby andre eksamensordninger enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen. Dette forutsetter at fastsatte vilkår er oppfylt. (4) For eksamener som går over flere dager, medregnes ikke bevegelige helligdager og andre offentlige høytidsdager i eksamenstiden.

Alle emner skal ha en prøve av studentenes kunnskaper og ferdigheter. Eksamensformen skal stå i emnebeskrivelsen, og muntlige eller praktiske eksamener skal normalt være åpne for publikum.AI

Endret 3. november 2025 · i kraft 31. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 31 okt 2025 nr. 2167.
§ 20

Språk og målform ved eksamen

(1) Opplysninger om undervisningsspråk og eksamensspråk skal gå fram av emnebeskrivelsen. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen. (2) Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål og nynorsk. Dersom alle studentene har ønsket samme målform, kan oppgavene gis i bare denne målformen.

Emnebeskrivelsen skal vise hvilket språk som brukes i undervisningen og på eksamen. Studenter kan søke om å bruke et annet språk på eksamen. Oppgaver på norsk skal være tilgjengelige på både bokmål og nynorsk, med mindre alle studentene ønsker samme målform.AI

§ 21

Eksamenssted

Universitetet fastsetter eksamenssted for eksamener som krever oppmøte.

Universitetet bestemmer hvor eksamener som krever oppmøte skal finne sted.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983.
§ 22

Tillatte hjelpemidler ved eksamen

Tillatte hjelpemidler skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen, og skal være oppført på eksamensoppgavens forside.

Studentene skal få vite hvilke hjelpemidler som er lov å bruke før eksamen. Oversikten over tillatte hjelpemidler skal også stå på forsiden av eksamensoppgaven.AI

§ 23

Digital eksamen

Studenter må disponere egen bærbar datamaskin til bruk ved eksamen. Nødvendig programvare skal gjøres tilgjengelig for studentene i god tid før eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å ha installert nødvendig programvare før eksamen.

Studenter må ha egen bærbar datamaskin til bruk under eksamen. De er selv ansvarlige for å installere nødvendig programvare som universitetet gjør tilgjengelig i god tid før eksamen.AI

§ 24

Hva som regnes som et eksamensforsøk

(1) Følgende regnes som et eksamensforsøk: a) Studenten har bestått eksamen. b) Studenten har ikke bestått eksamen. c) Studenten trekker seg etter fastsatt frist, jf. § 14, eller trekker seg under eksamen. d) Studenten leverer ikke eksamen innen oppgitt frist. e) Studenten møter ikke til eksamen. f) Studenten får annullert eksamen på grunn av fusk eller forsøk på fusk. (2) Dersom studenten leverer blank besvarelse eller besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse, anses studenten for å ha trukket seg under eksamen, jf. bokstav c.

Bestemmelsen forklarer når en eksamen regnes som et forsøk. Dette gjelder uavhengig av om man består, stryker, møter opp eller blir tatt for fusk. Det regnes også som et forsøk hvis man trekker seg sent eller leverer blankt.AI

Endret 6. juli 2021 · i kraft 1. august 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 3 juli 2021 nr. 2342 (i kraft 1 aug 2021).

Se ogsåForskrift om studier og eksamener ved UiT § 14referert av 1 →

§ 25

Utsatt eksamen, ekstra eksamensdager og utsatt innleveringsfrist for bachelor- og masteroppgaver

(1) Studentene har rett til utsatt eksamen ved gyldig fravær på ordinær eksamen. (2) Legeattest/dokumentasjon må være sendt eller levert til universitetet senest én uke etter eksamen. En student som blir syk under eksamen, må oppsøke lege og levere legeattest senest én uke etter eksamen. Dersom det ikke er mulig å få en legeattest senest én uke etter eksamen, må studenten gi universitetet beskjed om dette innen fristens utløp. (3) Legeattesten skal angi tidsrom for sykdomsperioden. Sykemelding beregnet til bruk overfor arbeidsgiver, godtas ikke som legeattest. (4) Studenter som av særskilte grunner i forbindelse med svangerskap, fødsel eller omsorg for barn ikke kan gå opp til ordinær eksamen, kan også søke om utsatt eksamen. Forholdet må dokumenteres med legeattest, fødselsattest o.l. (5) Utsatte eksamener skal arrangeres så snart som mulig etter at forfallsgrunnen er opphørt og normalt senest to måneder inn i det nye semesteret. Studenter må selv melde seg til utsatt eksamen. (6) Det gis ikke rett til kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på utsatt eksamen. Det avholdes ikke ny utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til utsatt eksamen. (7) Ved hjemmeeksamen kan det i særlige tilfeller gis ekstra eksamensdager dersom studenten dokumenterer uforutsette problemer av medisinsk karakter, dødsfall i nærmeste familie, eller andre ulykkeslignende tilfeller som har inntruffet i løpet av eksamensperioden. Når fastsatt eksamenstid er mer enn to uker, kan det gis utsatt innleveringsfrist med inntil to dager. Når fastsatt eksamenstid er av kortere varighet, kan det gis utsatt innlevering med én dag. Studenter som likevel ikke klarer å fullføre med ekstra tid, gis rett til utsatt eksamen. (8) For bachelor- og masteroppgaver kan det i særlige tilfeller gis utsatt innleveringsfrist. Enhetene fastsetter nærmere regler om dette.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juli 2021 nr. 2342 (i kraft 1 aug 2021), 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983.

referert av 1 →

§ 26

Kontinuasjonseksamen ved ikke bestått eksamen

(1) Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen dersom det tilbys kontinuasjonseksamen i emnet. (2) Studenter som anses for å ha trukket seg fra eksamen har ikke rett til kontinuasjonseksamen. (3) Bestemmelser om kontinuasjonsadgang, herunder hvilke karaktergivende aktiviteter som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet, skal tas inn i emnebeskrivelsen. (4) Kontinuasjonseksamen avholdes normalt ved begynnelsen av påfølgende semester etter siste ordinære eksamen. Studentene må selv melde seg til kontinuasjonseksamen. (5) Det avholdes ikke utsatt eksamen dersom en student har gyldig fravær til kontinuasjonseksamen. Det gis ikke rett til ny kontinuasjonseksamen dersom en student får «ikke bestått» på kontinuasjonseksamen. (6) Det er ikke anledning til å framstille seg til kontinuasjonseksamen for å forbedre karakteren fra en allerede bestått eksamen. (7) Studenten må ha fått resultatet «ikke bestått» for å levere masteroppgaver og andre større skriftlige arbeider til ny sensur i omarbeidet form.

Studenter som stryker på en ordinær eksamen kan ha rett til kontinuasjonseksamen hvis emnet tilbyr dette. Man må melde seg på selv, og det er ikke mulig å ta denne eksamenen for å forbedre en karakter man allerede har bestått.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 12. april 2023Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 18. september 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 sep 2020 nr. 1776, 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983.

referert av 1 →

§ 27

Ekstraordinær eksamen i særlige tilfeller

(1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som kan avholdes i særlige tilfeller etter søknad. (2) Det arrangeres ikke utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen i forbindelse med ekstraordinær eksamen.

Det er mulig å få lov til å ta en ekstraordinær eksamen i særlige tilfeller. Dette krever at man sender inn en søknad.AI

Endret 12. april 2023 · i kraft 10. mars 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mars 2023 nr. 487.

referert av 1 →

§ 28

Gruppeeksamen

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer. (2) Universitetet kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

Ved gruppeeksamen skal alle bidra til et felles produkt. Hvis det er tvil om bidraget, kan medlemmene få ulike karakterer. En student som ikke har bidratt nok, kan bli sett på som om hen har trukket seg fra eksamen.AI

§ 29

Adgang til å avlegge eksamen etter tidligere ordning ved nedlegging eller endringer i emnet

(1) Dersom emnet endres vesentlig med hensyn til omfang, pensum eller lignende eller nedlegges, skal det være anledning til å avlegge eksamen etter tidligere ordning kun én gang for et tidsrom på ett år etter at ny ordning trer i kraft. Studenten har imidlertid ikke krav på undervisning etter tidligere ordning. Gjelder endringen selve eksamensordningen, gis det anledning til å gå opp til eksamen én gang etter tidligere ordning dersom studenten har vært vurderingsmeldt til emnet før den nye ordningen trådte i kraft. (2) Personer som ikke er tatt opp som studenter ved det aktuelle studieprogrammet eller emnet, må avlegge eksamen etter den eksamensordning som til enhver tid gjelder for privatister. (3) Det må søkes om å få avlegge eksamen etter tidligere ordning.

Hvis et emne endres vesentlig eller legges ned, kan man søke om å ta eksamen etter den gamle ordningen én gang i løpet av ett år. Dette gjelder ikke krav på undervisning. Privatister må følge gjeldende ordning for privatister.AI

§ 30

Antall eksamensforsøk

(1) Ved UiT gjelder det ordinært en øvre grense på tre eksamensforsøk for det enkelte emne. Hva som regnes som et eksamensforsøk er beskrevet i § 24. (2) Universitetet kan gi inntil tre dispensasjoner fra første ledd dersom ett av følgende kriterier er oppfylt: a) Ved å bestå eksamen i emnet vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet. b) Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at eksamen i emnet ikke er bestått etter å ha framstilt seg tre ganger. (3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme eksamen tre eller flere ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studieretten, se § 49. (4) Dersom en student har bestått samme eksamen mer enn én gang, vil beste karakter gjelde. (5) Som hovedregel må alle deleksamener som inngår i vurderingen av endelig karakter tas opp igjen ved nytt eksamensforsøk. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen.

Det er normalt en grense på tre forsøk per emne. Man kan søke om dispensasjon for flere forsøk ved fullføring av grad eller ved tungtveiende grunner. Hvis man ikke består etter tre forsøk og ikke får dispensasjon, kan studieretten bli tatt bort.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Endringshistorikk (3)
  • 8. april 2026Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 6. juli 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juli 2021 nr. 2342 (i kraft 1 aug 2021), 19 aug 2024 nr. 1983, 2 mars 2026 nr. 553.

Se ogsåForskrift om studier og eksamener ved UiT § 24Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 49referert av 1 →

§ 31

Antall praksisforsøk

(1) Det er anledning til å framstille seg til samme praksis to ganger. Dersom nasjonale rammeplaner gir anledning til ytterligere praksisforsøk, gjelder rammeplanens bestemmelser. (2) Universitetet kan dispensere fra denne bestemmelsen dersom ett av følgende kriterier er oppfylt: a) Ved å bestå praksis vil studenten fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet. b) Studenten kan dokumentere tungtveiende sosiale og/eller personlige grunner til at praksis ikke er bestått etter å ha framstilt seg to ganger i praksis. (3) Dersom studenten har fremstilt seg til samme praksis to ganger uten å bestå, og det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon, kan universitetet frata studenten studieretten, se § 49. Dette skal studenten gjøres særskilt, skriftlig oppmerksom på før andre praksisforsøk påbegynnes. (4) Dispensasjonsmulighetene gjelder ikke for praksis som inngår i lærerutdanningene, med mindre annet følger av rammeplanen til den enkelte utdanning.

Man kan normalt forsøke samme praksis to ganger. Det er mulig å få dispensasjon for flere forsøk ved visse vilkår, men dette gjelder som hovedregel ikke for lærerutdanninger. Hvis man stryker to ganger uten dispensasjon, kan studieretten bli tatt bort.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 mars 2026 nr. 553.

Se ogsåForskrift om studier og eksamener ved UiT § 49referert av 1 →

§ 32

Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis

(1) Dersom det i løpet av praksisperioden eller lignende viser seg at studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles om dette. (2) I varselet skal studenten gjøres oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til «bestått». Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning om «ikke bestått». (3) Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt. (4) Det juridiske fakultet kan fravike bestemmelsene i denne paragraf i utfyllende regler for master i rettsvitenskap.

Studenter som står i fare for å stryke i praksis, skal få et skriftlig varsel. Varselet skal forklare hva som kreves for å bestå og gi studenten tid til å rette seg opp og uttale seg. Ved svært alvorlig adferd helt på slutten av praksis kan man stryke uten varsel.AI

§ 33

Tilgjengeliggjøring av mastergradsoppgaver eller tilsvarende i universitetets vitenarkiv

(1) Mastergradsoppgaver eller tilsvarende er som hovedregel offentlige, og skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv. (2) Oppgaver som inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, er unntatt offentlighet og skal ikke gjøres åpent tilgjengelig som nevnt i første ledd. Universitetet kan også unnta oppgaver fra offentligheten i inntil fem år dersom det foreligger tungtveiende grunner. I særlige tilfeller kan universitetet unnta en oppgave for en lengre periode. (3) Studenten kan reservere seg mot at sin oppgave blir gjort åpent tilgjengelig.

Masteroppgaver skal som hovedregel være offentlige og ligge i universitetets digitale arkiv. Oppgaver kan holdes unna offentligheten ved taushetsplikt, tungtveiende grunner eller dersom studenten reserverer seg.AI

Kapittel 6. Vurderingsuttrykk (karaktersystem)

§ 34

Karakterfastsettelse

(1) Alle deleksamener skal gis en karakter. Fremgangsmåten for fastsetting av endelig karakter, inkludert vekting av eksamensdeler, skal være fastsatt i emnebeskrivelsen. (2) Dersom en student får «ikke bestått» på en deleksamen medfører dette at emnet som helhet ikke blir bestått. Unntak fra dette skal fastsettes i emnebeskrivelsen. (3) Studenter som har levert eksamensbesvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

Alle deleksamener skal ha en karakter, og reglene for hvordan den endelige karakteren beregnes står i emnebeskrivelsen. Om man stryker på en deleksamen, stryker man normalt hele emnet med mindre noe annet er bestemt. Man kan ikke trekke tilbake en eksamen for å slippe karakter.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 6. juli 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
  • 19. november 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 nov 2020 nr. 2400, 3 juli 2021 nr. 2342 (i kraft 1 aug 2021), 19 aug 2024 nr. 1983.
§ 35

Vurderingsuttrykk

(1) Følgende vurderingsuttrykk skal benyttes: a) Bestått/ikke bestått. b) En gradert skala med 5 trinn fra A til E for «bestått» og F for «ikke bestått». (2) Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (3) Når karakterskalaen «bestått»/«ikke bestått» benyttes, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen. (4) Dersom det er behov for utregning av samlet karakter i et emne eller gjennomsnittskarakter i en emnegruppe eller et studieprogram, må det være benyttet bokstavkarakter på alle delene som inngår beregningen. Følgende omregningsmodell skal legges til grunn: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Ved utregning av gjennomsnittskarakter vektes emner i henhold til studiepoeng.

UiT bruker enten bestått/ikke bestått eller en bokstavskala fra A til F. Bokstavkarakterene beskriver nivået på prestasjonen, fra fremragende til ikke bestått. Ved utregning av gjennomsnittskarakter gjøres bokstaven om til tall og vektes etter studiepoeng.AI

Kapittel 7. Sensur, klage og fusk

§ 36

Sensorveiledning

Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til hver eksamen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for sensorene når sensurperioden starter, og skal være tilgjengelig for studentene etter at sensuren er kunngjort.

Det skal lages en skriftlig veiledning for hvordan hver eksamen skal sensureres. Denne skal være klar til sensorene når rettingen starter, og studentene skal få tilgang til den etter at karakterene er kjent.AI

§ 37

Plagiatkontroll

Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og studentarbeid. Universitetet kan lagre og bruke kopier av eksamensbesvarelser og annet studentarbeid (eksemplarframstilling) i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamensbesvarelser og arbeid.

Universitetet sjekker om innleverte oppgaver og eksamener er kopiert fra andre. De kan lagre kopier av arbeidene for å kontrollere fremtidige besvarelser.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983.
§ 38

Krav til ekstern sensor

(1) Ekstern sensor skal ikke være ansatt i hel- eller deltidsstilling ved universitetet i det gjeldende semester. Engasjerte forelesere eller seminarholdere regnes som interne den tiden de mottar lønn fra universitetet. Fakultetene kan gjøre unntak fra dette ved kortvarige engasjement i tilknytning til et annet studieprogram. (2) En ekstern sensor må ha vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor/amanuensis ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon. Ekstern sensor kan i særlige tilfeller være kvalifisert for å foreta sensur innenfor et bestemt område gjennom relevant yrkespraksis. (3) For sensur av emner i opplæringsdelen av ph.d.-studiet kreves doktorgrad eller tilsvarende.

En ekstern sensor kan normalt ikke være ansatt ved universitetet i samme semester. Sensoren må ha vitenskapelig kompetanse eller relevant yrkespraksis. For ph.d.-studier kreves doktorgrad eller tilsvarende.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Endringshistorikk (3)
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 23. september 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
  • 6. juli 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 37).
§ 39

Sensurordninger

(1) Enhetene oppnevner sensorer. (2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Dette gjelder ikke dersom minst én av sensorene er ekstern. Ordninger for ekstern evaluering kan være én, eller en kombinasjon av følgende: a) Ekstern deltagelse ved utforming av eksamensoppgaver og sensorveiledning. b) Ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg studenter. c) Ekstern evaluering av alle vurderingsordningene som inngår i fag- eller studieplanen. (3) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern, i følgende tilfeller: a) Ved bedømmelse av studentens selvstendige arbeid i høyere grad. b) Ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-9 andre ledd. c) Ved klage over karakterfastsettelse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-11. (4) Det skal benyttes to sensorer i følgende tilfeller: a) Ved bedømmelse av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad. b) Ved bedømmelse av eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer. c) Ved bedømmelse av eksamener som ikke er etterprøvbare. (5) Dersom to sensorer ikke blir enige om felles sensurvedtak, skal en tredje sensor, som skal være ekstern, trekkes inn. Sensuren avgjøres ved flertall.

Reglene bestemmer hvordan eksamener og oppgaver skal vurderes ved UiT. Det stilles krav til hvem som kan være sensor og når det må brukes flere sensorer, inkludert eksterne fagfolk. Ved uenighet mellom to sensorer avgjøres karakteren av en tredje, ekstern sensor.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 juli 2021 nr. 2342 (i kraft 1 aug 2021), 21 sep 2021 nr. 2809, 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 38).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 40

Sensur på avsluttende mastergradseksamener

Studentens veileder skal ikke være sensor på avsluttende mastergradseksamener, og skal ikke delta på sensurmøter. Universitetet kan i spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette. Eksamenskommisjonen kan konferere med veileder før sensurmøte. Ved behov kan eksamenskommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen.

Veilederen for en mastergrad kan normalt ikke være sensor eller delta i sensurmøter. Universitetet kan likevel gjøre unntak i spesielle tilfeller. Eksamenskommisjonen kan be veileder om informasjon eller en skriftlig forklaring om veiledningen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 39).
§ 41

Sensurfrister

(1) Sensur skal foreligge innen 15 virkedager med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Universitetet kan gjøre unntak for enkelteksamener, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7 fjerde ledd. (2) For større selvstendige arbeider normert til 20 studiepoeng eller mer, kan det settes en frist for sensur på 30 virkedager. (3) For sensur som er forsinket, iverksettes økonomiske sanksjoner overfor ansvarlig enhet.

Hovedregelen er at sensur skal være klar innen 15 virkedager. For større arbeid på 20 studiepoeng eller mer kan fristen være 30 virkedager. Ved forsinket sensur blir ansvarlig enhet sanksjonert økonomisk.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 19. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 40).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 42

Kunngjøring av sensur

Sensur kunngjøres i Studentweb.

Karakterer og resultater fra eksamen blir publisert i Studentweb.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 41).
§ 43

Begrunnelse for karakter

(1) Studenter har rett til å få begrunnelse for karakteren. (2) Krav om begrunnelse for karakteren for skriftlig eksamen må framsettes senest én uke etter at sensuren ble kunngjort. (3) Krav om begrunnelse for karakteren for muntlig eksamen, praktiske ferdigheter, eller eksamen i utøvende, kunstneriske, praktiske og estetiske emner, må framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt studenten. (4) Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av studentens prestasjon.

Studenter har rett til å få en forklaring på karakteren sin. Det er ulike frister for å be om begrunnelse avhengig av eksamensform. Svaret skal forklare både generelle prinsipper og den konkrete prestasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 42).
§ 44

Klage på karakter

(1) Studenter kan klage på karakteren på eksamen eller vektet deleksamen innen tre uker etter at sensurvedtaket er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt. Dersom deleksamen ikke er vektet, gjelder klagefristen fra og med endelig sensurvedtak i emnet er kunngjort, eller fra det tidspunktet begrunnelse for karakter er gitt. (2) Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. (3) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget. (4) Det skal avholdes ny justerende muntlig eksamen dersom klage medfører endring i karakter på andre deleksamener. (5) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges ny eksamenskommisjon. Den nye eksamenskommisjonen skal ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren eller studentens begrunnelse for klagen. Den nye kommisjonen skal alltid ha sensorveiledningen. (6) Dersom karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, gjennomføres ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur skal foreta vurderingen i fellesskap. Hvis ikke et flertall av sensorene blir enige om en karakter, skal fakultetet oppnevne en ytterligere sensor som skal delta i karakterfastsettingen. Begrunnelse for ny karakter skal gis skriftlig. (7) Karakterfastsettingen ved ny sensurering kan ikke påklages.

Studenter kan klage på karakteren på eksamen eller vektet deleksamen. Ved klage skal en ny kommisjon vurdere besvarelsen uten å vite om den tidligere karakteren. Ved gruppeeksamen gjelder klageretten individuelt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 43).
§ 45

Klage over formelle feil ved eksamen

(1) Formelle feil ved gjennomføring av eksamen kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 11-9. (2) Nemnda for studentsaker er klageinstans.

Det er mulig å klage på formelle feil som har skjedd under gjennomføring av en eksamen. Nemnda for studentsaker er organet som behandler slike klager.AI

Endret 28. august 2024 · i kraft 27. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 44), 27 aug 2024 nr. 2041.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd

§ 46

Fusk

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel: a) Å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen b) Å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen c) Å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat d) Å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv e) Å levere besvarelse eller deler av besvarelse som ikke er utarbeidet av studenten(e) selv f) Ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper g) Fabrikkering eller forfalskning av data h) Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter i) Gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling, uten å ha opplyst om dette. (2) Fusk eller forsøk på fusk ved obligatoriske arbeidskrav der det inngår et element av vurdering fra universitetets side, følger samme bestemmelser som fusk ved eksamen. (3) Bestemmelsene om fusk ved eksamen gjelder også for eksamener i opplæringsdelen av et ph.d.-program. (4) Studenter som grovt uaktsomt eller forsettlig har fusket eller forsøkt å fuske ved eksamen, kan få eksamen annullert, utestenges fra universitetet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år. For ph.d.-studenter som er ansatt ved universitetet gjelder særlige regler, se lov om universiteter og høyskoler § 13-1 andre ledd og § 13-2. (5) Annullering av eksamen som følge av fusk eller forsøk på fusk, teller som et eksamensforsøk.

Denne regelen definerer hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og obligatoriske arbeidskrav. Det kan føre til at eksamen blir annullert, eller at studenten blir utestengt fra universitetet og andre høyere utdanningsinstitusjoner.AI

Endret 10. september 2025 · i kraft 3. september 2025
Endringshistorikk (3)
  • 10. september 2025Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 28. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 12. april 2023Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 45), 27 aug 2024 nr. 2041, 3 sep 2025 nr. 1808.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 13-1Universitets- og høyskoleloven § 13-2

Kapittel 8. Tilrettelegging, studierett, permisjon og studieavgift

§ 47

Individuell tilrettelegging

(1) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til å få studiehverdagen og eksamen tilrettelagt for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-5. Studenter som har omsorg for barn, kan også få individuell tilrettelegging. (2) Frist for søknad om tilrettelegging i studiehverdagen og på eksamen kunngjøres på universitetets nettsted. Universitetet kan gi dispensasjon fra søknadsfristen, jf. § 16. Dokumentasjonen må angi hvilke spesifikke vansker studenten vil ha i forbindelse i studiehverdagen eller i forbindelse med de eksamensformene som det søkes tilrettelegging for. Det skal som hovedregel søkes for hvert studieår, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. (3) Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.

Studenter med funksjonsnedsettelse, særskilte behov eller omsorg for barn har rett til individuell tilrettelegging i studiehverdagen og på eksamen. Dette skal sikre likeverdige utdanningsmuligheter uten at de faglige kravene blir redusert.AI

Endret 28. august 2024 · i kraft 27. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 28. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 18. september 2020Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 46), 27 aug 2024 nr. 2041.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 16referert av 2 →

§ 48

Studierett

(1) En student som har akseptert tilbud om studieplass ved UiT har studierett til studieprogrammet eller emnet vedkommende er tatt opp til. Studieretten gjelder bare ved det studiestedet studenten har fått opptak. Studenten kan imidlertid søke om overflytting til et annet studiested. (2) Studenter beholder studieretten inntil ett år ut over normert studieprogresjon i hel- eller deltidsstudier, såfremt fakultetet ikke har fastsatt at studieretten kan beholdes for flere år ut over normert studieprogresjon for studiet. I denne tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, permisjoner, utestengelse fra universitetet og faglige forsinkelser. (3) Studieretten opphører i alle tilfelle når den grad eller yrkesutdanning studieprogrammet leder frem til er oppnådd. For studenter som er tatt opp til enkeltemner eller årsstudier, opphører studieretten etter at den fastsatte studierettsperioden er gått ut.

En student som har takket ja til studieplass, har rett til å studere ved det studiestedet opptaket gjelder for. Studieretten varer normalt ett år utover normert tid, med mindre fakultetet har bestemt noe annet. Retten opphører når utdanningen er fullført eller studierettsperioden er ute.AI

Endret 12. april 2023 · i kraft 10. mars 2023
Endringshistorikk (2)
  • 12. april 2023Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 6. juli 2021Endr. i forskrift om studier og eksamener ved UiT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 sep 2020 nr. 1776, 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 47).
§ 49

Tap av studierett

(1) Universitetet kan frata studieretten til studenter i følgende tilfeller: a) Studenten har fremstilt seg til samme eksamen ved UiT tre ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 30. b) Studenten har fremstilt seg til samme praksis ved UiT to ganger uten å bestå, og det foreligger ikke grunnlag for dispensasjon, jf. § 31. c) Studenten har blitt mer enn ett år forsinket i studiet uten gyldig grunn, jf. § 47. d) Studenten møter ikke opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd. e) Studenten har ikke semesterregistrert seg. f) Studenten har ikke betalt semesteravgift. g) Studenten har ikke bekreftet sin utdanningsplan. h) Studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt, jf. § 51. i) Studenten er betalingspliktig og har ikke betalt studieavgift eller fått innvilget unntak, jf. § 51. (2) Studenter som står i fare for å miste studieretten etter bokstav c skal gis skriftlig forhåndsvarsel senest ved semesterstart. (3) Det skal fattes skriftlig vedtak dersom studieretten inndras. (4) Den som mister studieretten, kan søke om nytt opptak til studiet.

Universitetet kan ta fra en student retten til å studere ved flere ulike tilfeller. Dette gjelder blant annet ved gjentatte stryk i eksamen eller praksis, manglende betaling eller forsinkelse i studiene. Det skal foreligge et skriftlig vedtak dersom studieretten inndras.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Endringshistorikk (2)
  • 8. april 2026Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 12. april 2023Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 48), 2 mars 2026 nr. 553.

Se ogsåForskrift om studier og eksamener ved UiT § 30Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 31Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 47Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 51referert av 3 →

§ 50

Permisjon

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 10-6 (2). (2) Permisjon skal innvilges ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner. Permisjon skal innvilges så lenge behovet tilsier det. (3) Studenter som er innvilget permisjon, har fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen. (4) Universitetet må så langt det er praktisk mulig legge forholdene til rette for at studenten kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

Studenter har rett til permisjon ved svangerskap, omsorg for barn, militærtjeneste eller verv i studentpolitikk. Ved spesielle grunner kan permisjon også innvilges. Man beholder studieretten og retten til eksamen under permisjonen.AI

Endret 28. august 2024 · i kraft 27. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2023 nr. 487, 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 49), 27 aug 2024 nr. 2041.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6Forsvarsloven § 17

§ 51

Studieavgift

(1) Studenter som er statsborgere i land utenfor EU/EØS eller Sveits skal på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist betale studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6. (2) Betalingspliktige studenter kan søke om unntak fra betaling av studieavgift i tråd med universitets- og høyskoleloven § 2-6 på fastsatt måte og i henhold til fastsatt frist. Unntak kan gis for en bestemt periode eller for hele studieprogrammet. (3) Betalingspliktige studenter som har betalt full studieavgift for ett studieår, kan ta ekstra emner i det samme studieåret, uten å betale ny studieavgift. (4) Betalingspliktige studenter som blir forsinket etter å ha betalt studieavgift for hele programmets varighet, kan fullføre programmet uten å betale ny studieavgift. (5) Betalingspliktige studenter som reiser på utveksling, skal betale studieavgift til UiT under utvekslingsoppholdet. (6) Betalingspliktige studenter som avbryter studiene sine, kan søke om refusjon av innbetalt studieavgift. Søknad om refusjon må sendes før semesterregistreringsfristen på fastsatt måte. Søknader sendt etter fristen, kan gi grunnlag for refusjon i etterfølgende semester.

Studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift. Det er mulig å søke om unntak fra betalingen. Studenter som avbryter studiene kan søke om å få pengene tilbake.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Endringshistorikk (2)
  • 8. april 2026Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 2 mars 2026 nr. 553.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-6referert av 1 →

Kapittel 9. Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskrift

§ 52

Vitnemål, vitnemålstillegg (Diploma Supplement) og karakterutskrift

(1) Vitnemål for studenter som oppnår bachelor-, master-, cand.psychol.- og cand.med.-grad innenfor norskspråklige studieprogrammer ved UiT, utstedes i den målform, bokmål eller nynorsk, studenten selv har valgt ved semesterregistrering. (2) Ved vitnemål skal det følge med et vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse av studentens utdanning og av norsk høyere utdanningssystem. Vitnemålstillegget er bare gyldig sammen med det originale vitnemålet. Eventuelle overskytende studiepoeng dokumenteres med en karakterutskrift. (3) Vitnemål utstedes på norsk med mindre utdanningsprogrammet i sin helhet er et engelskspråklig studieprogram. Vitnemål kan suppleres med vitnemålstillegg og karakterutskrift på engelsk. (4) Det utstedes bare ett vitnemål per student innenfor et studieprogram. Det samme gjelder for bachelorgrad i fritt sammensatte fag. (5) Det utstedes nytt vitnemål hvis studenten senere forbedrer en karakter som inngår på vitnemålet. (6) For å få utstedt vitnemål fra UiT må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved UiT.

Studenter ved UiT får vitnemål på valgt målform eller norsk, med mindre programmet er helt på engelsk. Det følger med et vitnemålstillegg, og overskytende studiepoeng vises på en karakterutskrift. Man må ha fullført minst 60 studiepoeng ved UiT for å få vitnemål.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 50), 2 mars 2026 nr. 553 (tidligere § 51).
§ 53

Pålegg om framvisning av originaldokumenter

Studenter må ved forespørsel fra universitetet vise fram originaldokumenter som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved UiT. Studenter som ikke viser fram de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. Vitnemål vil kunne bli holdt tilbake til originaldokumentene er framvist og kontrollert.

UiT kan kreve at studenter viser fram originaldokumenter som ligger til grunn for opptak eller vitnemål. Hvis dokumentene ikke vises fram, kan studenten miste studieretten eller få vitnemålet holdt tilbake.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 51), 2 mars 2026 nr. 553 (tidligere § 52).

Kapittel 10. Ikrafttredelse

§ 54

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2020. Samtidig oppheves forskrift 7. mai 2009 nr. 533 om eksamener ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og forskrift 12. desember 2008 nr. 1568 om studier ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Denne forskriften trådte i kraft 1. august 2020. Samtidig ble tidligere forskrifter om studier og eksamener ved universitetet opphevet.AI

Endret 8. april 2026 · i kraft 2. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 19 aug 2024 nr. 1983 (tidligere § 52), 2 mars 2026 nr. 553 (tidligere § 53).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer reglene for grader, studier og eksamener ved UiT. Den gjelder også for ph.d.-studier og privatister, med mindre andre spesifikke regler eller rammeplaner overstyrer den.

Åpne § 1
Kan fakultetene lage egne regler for studiene sine?

Fakultetene ved UiT kan lage egne utfyllende regler for studiene og eksamenene de har ansvar for. Disse reglene kan ikke begrense rettighetene eller pliktene studentene har etter forskriften.

Åpne § 2
Må alle studier ved UiT ha en fagplan eller studieplan?

UiT skal ha fag- og studieplaner for alle studier, og hvert emne skal ha en emnebeskrivelse. Studentene plikter å sette seg inn i studieplanen. Endringer i planene gjelder fra neste studieår.

Åpne § 4
Hvem skal ha en utdanningsplan?

Studenter med 60 studiepoeng eller mer skal ha en avtalt utdanningsplan. Planen skal sikre at studiet kan fullføres på normert tid. Universitetet kan under visse vilkår flytte studenten til et nytt kull.

Åpne § 5
Når skal pensumlisten være tilgjengelig?

Studentene skal ha tilgang til oversikten over pensum senest når semesteret starter.

Åpne § 6
Hva tildeler UiT?

UiT tildeler grader og yrkesutdanninger. Dette skjer i samsvar med gjeldende forskrifter for universiteter og høyskoler.

Åpne § 7
Hvor mange studiepoeng må jeg ha for å få en bachelorgrad?

For å få en bachelorgrad må man ha bestått emner som gir minst 180 studiepoeng. Graden kan baseres på et fast studieprogram, fordypning eller fritt sammensatte fag. Minst 60 studiepoeng må være nye og ikke fra tidligere utdanning.

Åpne § 8
Må jeg skrive en oppgave eller gjøre et selvstendig arbeid for å få mastergrad?

For å få mastergrad må kravene i forskrift til universitets- og høyskoleloven være oppfylt. Graden krever et selvstendig arbeid, og minst 60 studiepoeng må være nye og ikke fra tidligere utdanning.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2021

  6. 2020