Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier ved NLA Høgskolen

forskrift/2024-06-05-1822·60 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2024-08-01Kunngjort 2024-07-25
Hjemmel§ 10-5Universitets- og høyskoleloven§ 10-6Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-8Universitets- og høyskoleloven§ 8-1Universitets- og høyskoleloven
Innhold60 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder opptak, studier, grader og eksamener ved NLA Høgskolen.

Denne forskriften bestemmer reglene for opptak, studier, grader og eksamener ved NLA Høgskolen.AI

§ 2

Definisjoner

I forskriften menes med a) student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved NLA Høgskolen i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 8-1 til § 8-5 b) studium: utdanning som gir uttelling i form av studiepoeng c) emne: den minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering som kan inngå i et studieprogram eller som tilbys som frittstående studium d) studieprogram: en enhet som studenten blir tatt opp til og får studierett på; kan bestå av ett eller flere emner e) studieplan: en plan for studiet som beskriver læringsutbytte, faglig innhold, oppbygning, vurderingsformer, normert progresjon og det enkelte emne som inngår i studiet f) eksamen eller avsluttende vurdering: grunnlaget for et vurderingsresultat som framgår på vitnemålet eller karakterutskriften eller er innregnet i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften g) utsatt eksamen: en eksamen eller avsluttende vurdering som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær fra ordinær eksamen h) ny eksamen: en vurdering som arrangeres for studenter som tidligere har gjennomført ordinær eksamen.

Denne bestemmelsen forklarer hva sentrale begreper betyr når man studerer ved NLA Høgskolen. Den definerer blant annet hva som regnes som en student, et emne, et studieprogram og ulike typer eksamener.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-1Universitets- og høyskoleloven § 8-5

Kapittel 2. Opptak

§ 3

Opptak til studier

(1) I tillegg til minstekravene til opptak til studieprogrammer og emner etter universitets- og høyskoleloven og forskrift om opptak til høgare utdanning skal søkere oppfylle opptakskravene til a) enkeltemner med forkunnskapskrav angitt i studieplanen eller emneplanen b) studieprogram som bygger på tidligere bestått høyere utdanning, angitt i studieplan c) betalings- og oppdragsstudier som følger av avtale om oppdrag d) masterstudier etter forskrift om krav til mastergrad. (2) Ved opptak til alle studieprogrammer og emner som undervises på norsk, gjelder de kravene til norskkompetanse som er beskrevet i forskrift om opptak til høgare utdanning. (3) Alle søkere skal dokumentere at de oppfyller kravene til engelskkunnskaper, i tråd med GSU-listen. Studieplanen kan sette strengere krav til engelsk enn det som framgår av GSU-listen.

Søkere til NLA Høgskolen må oppfylle generelle minstekrav for opptak, i tillegg til spesifikke krav i studieplaner eller avtaler. Det stilles krav til både norskkompetanse og engelskkunnskaper for å bli tatt opp.AI

referert av 2 →

§ 4

Særskilte opptakskrav til masterstudier

(1) For opptak til 5-årige integrerte masterstudier gjelder forskrift om opptak til høgare utdanning. (2) Det faglige grunnlaget for opptak til masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng fastsettes i studieplanen i henhold til forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2. (3) En søker til masterprogram skal ha karaktergjennomsnitt C (2,7 etter gammel skala med tallverdier) eller bedre på studiene som inngår i det faglige grunnlaget for opptaket, med mindre det framgår noe annet av studieplanen. (4) Dersom studiet undervises på norsk, skal søkerne fylle norskkravene, jf. § 3. Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom studieprogrammet i sin helhet foregår på et annet språk enn norsk.

Reglene beskriver kravene for å komme inn på masterstudier ved NLA Høgskolen. Det kreves som hovedregel et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i relevante fag, og søkere må oppfylle norskkrav dersom studiet undervises på norsk.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 3

§ 5

Opptak på grunnlag av realkompetanse

(1) Ved opptak til grunnutdanninger kan søkere som fyller 25 år eller mer i opptaksåret, og som mangler generell studiekompetanse, søke om opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven og forskrift om opptak til høgare utdanning. (2) Det er også mulig å søke opptak på grunnlag av realkompetanse når opptakskravene inkluderer høyere utdanning. (3) Søkeren må dokumentere kompetanse som er relevant for det aktuelle studiet og som kan veie opp for at vedkommende ikke fyller de ordinære opptakskravene. Søker må dokumentere likeverdig kompetanse som søkere med ordinært opptaksgrunnlag som får tilbud om plass. (4) Nærmere retningslinjer om opptak på grunnlag av realkompetanse fastsettes av høgskolen.

Personer fra 25 år som mangler generell studiekompetanse, kan søke opptak basert på realkompetanse. Dette gjelder også for studier som krever høyere utdanning. Søkeren må dokumentere relevant kompetanse som er likeverdig med ordinære opptakskrav.AI

§ 6

Adgang til å trekke studier

Høgskolen kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet

Høgskolen har mulighet til å avlyse et studium. Dette kan skje dersom det er for få søkere eller mangel på ressurser til å gjennomføre studiet på en god måte.AI

§ 7

Beregning av karakterpoeng ved rangering på grunnlag av høyere utdanning

(1) Følgende tallverdier benyttes for bokstavkarakterer: A = 5 poeng, B = 4 poeng, C = 3 poeng, D = 2 poeng, E = 1 poeng. (2) Følgende tallverdier benyttes for tallkarakterer: 1,0–2,1 = 5 poeng, 2,2–2,5 = 4 poeng, 2,6–2,7 = 3 poeng, 2,8–3,0 = 2 poeng, 3,1–4,0 = 1 poeng. (3) Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for hele opptaksgrunnlaget, men for minst halvparten av studiepoengene, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnittet. (4) Søkere må vurderes individuelt dersom de har annen karakterskala enn de som er nevnt i (1) og (2) på mer enn halvparten av studiepoengene i opptaksgrunnlaget.

Reglene bestemmer hvordan bokstav- og tallkarakterer gjøres om til poeng ved opptak. De forklarer også hva som skjer når søkere har ulike karakterskalaer i studiepoengene sine.AI

§ 8

Rangering av søkere til grunnutdanninger og enkeltemner

(1) Når det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, kan det være behov for å rangere søkerne. Det gjøres slik: a) Søkere til grunnutdanninger i SO rangeres i henhold til forskrift om opptak til høgare utdanning. b) Søkere i lokalt opptak: i) Søkere til grunnutdanninger rangeres i henhold til forskrift om opptak til høgare utdanning. ii) Søkere til enkeltemner der generell studiekompetanse er eneste opptakskrav, rangeres i henhold til forskrift om opptak til høgare utdanning. iii) Søkere til enkeltemner med krav om bestått høyere utdanning, rangeres slik det beskrives i § 9. (2) Dersom et studium i lokalt opptak ikke er fullt etter det ordinære opptaket, og det åpnes for nye søknader etter opprinnelig søknadsfrist, kan tilbud gis fortløpende til søkere som fyller opptakskravene, uten hensyn til rangeringsreglene.

Når det er flere søkere enn studieplasser, blir søkerne rangert. De fleste følger generelle regler for opptak til høyere utdanning, men enkelte enkeltemner har egne regler. Hvis studiet ikke er fullt, kan plasser gis ut uten rangering.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 9

§ 9

Rangering av søkere på grunnlag av høyere utdanning

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne basert på karakterpoeng fra opptaksgrunnlaget slik dette er definert i opptaks- eller forkunnskapskravene. For studier med opptaksprøve kan denne utgjøre hele eller deler av rangeringsgrunnlaget. (2) Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende dersom ikke annet framkommer av studie- eller emneplanen: a) Eldre søkere rangeres foran yngre. b) Det kan fastsettes i den enkelte studieplan at det underrepresenterte kjønn skal prioriteres først. (3) Søkere som har flere mulige rangeringsgrunnlag, skal poengberegnes på den måten som gir gunstigst resultat for søkeren. (4) Rangeringsreglene gjelder ikke betalings- og oppdragsstudier etter § 3 (1) bokstav c.

Søkere til studier rangeres etter karakterpoeng fra opptaksgrunnlaget når det er flere søkere enn plasser. Ved lik poengsum prioriteres eldre søkere, med mindre studieplanen sier noe annet om kjønn. Søkere får den poengberegningen som er mest gunstig.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 3referert av 1 →

§ 10

Reservert studieplass

(1) En søker som har fått innvilget en studieplass på et årsstudium eller et gradsprogram, kan søke om å reservere den i ett år eller til neste ordinære opptak til studiet. Grunnlaget for søknaden skal dokumenteres. Ved førstegangstjeneste som strekker seg over to studieår kan det gis reservasjon for to år. Reservert studieplass blir som hovedregel ikke innvilget når opptaket gjøres på bakgrunn av opptaksprøve. (2) En søknad kan innvilges dersom det foreligger tungtveiende grunner som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Tungtveiende grunner kan være sykdom, fødsel, adopsjon, innkalling til førstegangstjeneste eller lignende. En søknad innvilges med forbehold om at studiet blir satt i gang det aktuelle året. (3) Søkere som har fått betinget opptak etter forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning § 5-1, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak.

Søkere som har fått studieplass kan søke om å utsette denne i ett år eller til neste opptak. Dette krever dokumenterte og tungtveiende grunner. Reservasjon gis som hovedregel ikke ved opptak basert på opptaksprøve.AI

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 5-1 første ledd

§ 11

Dokumentasjon

Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må være tilgjengelig for høgskolen innen gjeldende frister.

Alle dokumenter som legges til grunn for opptak, må være tilgjengelige for høgskolen innen fristene.AI

§ 12

Svar på tilbud om studieplass

En søker må takke ja til tilbud om studieplass innen fastsatt frist for å beholde plassen.

Søkere må takke ja til tilbud om studieplass innen fristen for å beholde plassen.AI

§ 13

Faglige vurderinger

Opptaksansvarlig har ansvar for å hente inn faglige vurderinger når det er behov for dette i opptaksarbeidet. Opptaksansvarlig kan ta initiativ til å opprette opptakskomiteer når det er hensiktsmessig.

Den som er ansvarlig for opptaket skal hente inn faglige vurderinger når det er nødvendig. Det kan også opprettes opptakskomiteer hvis det er hensiktsmessig.AI

§ 14

Klage

(1) Avslag på søknad om opptak kan påklages skriftlig til NLA Høgskolen. (2) En klage som ikke tas til følge, videresendes til NLA Høgskolens nemnd for studentsaker. (3) For studier i Samordna opptak gjelder egne regler, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning. (4) Ved avslag etter opptaksprøver hvor det er foretatt en skjønnsmessig, kunstfaglig vurdering er det bare mulig å klage på formelle feil.

Hvis man får avslag på søknad om opptak, kan man klage skriftlig til NLA Høgskolen. Klager som ikke blir godkjent, sendes videre til nemnd for studentsaker. For visse kunstfaglige vurderinger kan man kun klage på formelle feil.AI

Kapittel 3. Grader og utdanning

§ 15

Etablering av og nedlegging av studier

Studier med mer enn 30 studiepoeng etableres og legges ned av styret selv. Dette gjelder også eksternt finansierte studier og fellesgrader.

Styret ved NLA Høgskolen bestemmer selv når studier med mer enn 30 studiepoeng skal startes eller avsluttes. Dette gjelder også for fellesgrader og studier som er finansiert eksternt.AI

§ 16

Tildeling av grader og yrkesutdanning

NLA Høgskolen tildeler grader og yrkesutdanning som angitt i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 43

NLA Høgskolen tildeler grader og yrkesutdanninger. Dette skjer i tråd med gjeldende forskrifter for universiteter og høyskoler.AI

§ 17

Krav til sammensetning av bachelorgrad

Bachelorgraden oppnås på grunnlag av eksamen i emner eller studieprogram som gir minst 180 studiepoeng. Graden gis på grunnlag av ett av følgende krav: a) rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning som gir 180 studiepoeng b) treårig studieprogram på 180 studiepoeng som etter vedtak i styret ved NLA Høgskolen gir bachelorgrad c) yrkesrettet tverrfaglig studieløp på minst 120 studiepoeng og studieprogram eller emner på til sammen 60 studiepoeng d) bachelorprogram som skal inneholde i) fordypning på minst 80 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet, der minst 30 studiepoeng skal bygge på emner på lavere nivå ii) bacheloroppgave eller et selvstendig arbeid på minst 10 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten iii) examen philosophicum og examen facultatum.

For å få en bachelorgrad må man bestå emner eller studieprogram som gir minst 180 studiepoeng. Graden kan oppnås gjennom ulike typer utdanninger, som yrkesrettede løp eller spesifikke bachelorprogram med fordypning og oppgave.AI

§ 18

Krav til sammensetning av mastergrad

Kravene til mastergrad er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.

Kravene til hva en mastergrad ved NLA Høgskolen skal inneholde, er bestemt i en egen forskrift.AI

§ 19

Fellesgrader

(1) Fellesgrader som tildeles i samarbeid med andre læresteder reguleres særskilt, jf. § 2-5 i forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. (2) For fellesgrader kan det gjøres unntak fra tilknytningskravet etter § 22, jf. forskrift 21. desember 2018 nr. 2221 om godskriving og fritak av høyere utdanning § 5.

Fellesgrader som gis i samarbeid med andre læresteder har egne regler. Det kan i slike tilfeller gjøres unntak fra kravet om tilknytning.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 22

§ 20

Tilleggsbenevnelser på grader

(1) Fullført studieprogram på lavere grads nivå benevnes «høgskolekandidat i [studiets navn]» eller «bachelor i [studiets navn]». Andre tillegg til navnet blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen. (2) Fullført masterprogram benevnes «master i [studiets navn]». Andre tillegg til navnet blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen. (3) Engelske gradsbenevnelser blir fastsatt i forbindelse med godkjenning av studieplanen

Bestemmelsen fastslår hvilke titler man får etter fullført utdanning ved NLA Høgskolen. Den beskriver navnene på grader på bachelor- og masternivå, samt hvordan tilleggsbenevnelser og engelske navn bestemmes.AI

§ 21

Godkjenning av annen utdanning og fritak ved dokumentert realkompetanse

(1) «Annen utdanning» forstås i denne paragrafen som utdanning som ikke er avlagt ved NLA Høgskolen. (2) Faglig godkjenning av annen utdanning som del av utdanning ved NLA Høgskolen foretas i samsvar med universitets- og høyskolelovens §§ 9-1 til 9-5. (3) Dokumentert realkompetanse kan gi grunnlag for fritak for emner i studier ved NLA Høgskolen, dersom studenten har oppnådd et læringsutbytte tilsvarende det som er fastsatt for det eller de aktuelle emnene, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-2. (4) Ved godkjenning av examen philosophicum og examen facultatum som har mindre omfang enn NLA Høgskolens examen philosophicum og examen facultatum, kan kravet til omfang i emnene dekkes inn av andre emner avlagt ved universiteter og høyskoler. (5) Det kan innvilges fritak for examen philosophicum og/eller examen facultatum i cand.theol.-graden dersom kandidaten har fått innpasset emner i en tidligere oppnådd bachelorgrad eller et tilsvarende utdanningsløp der det ikke er krav om examen philosophicum eller examen facultatum.

Studier tatt andre steder kan godkjennes som en del av utdanningen ved NLA Høgskolen. Man kan også få fritak for emner dersom man har dokumentert realkompetanse med tilsvarende læringsutbytte.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1Universitets- og høyskoleloven § 9-5Universitets- og høyskoleloven § 9-2

§ 22

Krav til tilknytning til NLA Høgskolen for tildeling av grad eller yrkesutdanning

Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fra NLA Høgskolen, skal være avlagt ved NLA Høgskolen, jf. godkjenningsforskriften av 21. desember 2018 nr 2221 § 3.

For å få en grad eller yrkesutdanning fra NLA Høgskolen, må man ha tatt en viss mengde studiepoeng ved denne institusjonen. Minst 60 av studiepoengene i beregningsgrunnlaget skal være avlagt ved NLA Høgskolen.AI

referert av 1 →

§ 23

Tildeling av ny grad

(1) En student som er tildelt grad eller yrkesutdanning, skal avlegge minst 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en ny grad eller yrkesutdanning ved NLA Høgskolen. (2) En ny bachelorgrad skal ha en annen tittel enn den tidligere graden. (3) En ny mastergrad skal inkludere en annen masteroppgave enn den som inngikk i den tidligere graden, og masteroppgaven skal være utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av NLA Høgskolen. (4) En student som tidligere har oppnådd mastergrad ved NLA Høgskolen eller annen institusjon for høyere utdanning, kan etter individuell vurdering få godkjent tidligere bestått masteroppgave som del av cand.theol.-graden ved NLA Høgskolen. Masteroppgavens innhold må være faglig relevant for studiets samlede læringsutbytte.

For å få en ny grad ved NLA Høgskolen må man fullføre minst 60 nye studiepoeng. En ny bachelorgrad må ha en annen tittel enn den forrige, og en ny mastergrad krever en ny masteroppgave.AI

§ 24

Vitnemål og annen dokumentasjon av resultatene

(1) Høgskolen utsteder vitnemål for oppnådd grad i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-12. (2) Vitnemål utstedes på norsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemål på engelsk. NLA Høgskolen oversetter ikke vitnemål. (3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i digital form. Sammen med vitnemålet utstedes et vitnemålstillegg på engelsk. (4) Vitnemål på papir kan gis etter begrunnet søknad, når det er nødvendig for arbeid, videre studium eller av andre særlige grunner. (5) Vitnemål utstedes bare én gang. Er et papirvitnemål tapt, kan høgskolen etter begrunnet skriftlig søknad utstede duplikat mot et gebyr. (6) Studenter som er forsinket i studieløpet, må selv be om å få vitnemål når utdanningen er fullført. (7) En student som fyller kravene til grad kan reservere seg mot å få utstedt vitnemål i inntil to semestre. (8) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres med karakterutskrift.

Høgskolen utsteder digitale vitnemål på norsk eller engelsk når en grad er oppnådd. Papirutgaver gis kun etter begrunnet søknad. Mindre studier eller ikke fullførte grader dokumenteres med karakterutskrift.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12

Kapittel 4. Studierett, tilrettelegging og utdanningsplan

§ 25

Studierett

(1) Den som har akseptert et tilbud om studieplass, har studierett i den normerte studietiden for studieprogrammet eller emnet han eller hun er tatt opp til så lenge han eller hun a) betaler studie- og semesteravgift og eventuelt andre pålagte kostnader innen fastsatt frist b) semesterregistrerer seg hvert semester c) bekrefter utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert semester dersom studieprogrammet krever utdanningsplan. (2) Studierett gir studenten rett og plikt til undervisning, veiledning og vurdering, og tilgang til digitale tjenester og annen infrastruktur NLA Høgskolen tilbyr. (3) Studieretten opphører når a) Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studiet. b) Studiet er fullført. c) Studenten unnlater å følge opp sine plikter etter § 25 første ledd. d) Studenten ikke møter opp ved studiestart på studieprogram der dette er påkrevd. (4) Studenter på gradsstudier som forsinkes i studieløpet, kan gis inntil to års forlenget studierett etter utløp av normert studietid. For studier av inntil 60 studiepoeng kan det gis inntil ett år forlenget studierett. Permisjoner og midlertidig utestengelse fra NLA Høgskolen inngår ikke i beregningen av forsinkelsen. (5) Den som har fullført et studieprogram, kan gis studierett til enkeltemner for å forbedre karakterer på individuelle eksamener i inntil to år etter at studiet ble fullført.

Den som har takket ja til studieplass har studierett i den normerte tiden så lenge visse plikter følges. Studieretten gir tilgang til undervisning, veiledning, vurdering og digitale tjenester, men opphører ved uttrekking, fullføring eller manglende oppfølging.AI

§ 26

Tap av studierett

(1) En student kan miste studieretten a) dersom studenten har brukt opp sine eksamens- eller praksisforsøk i et obligatorisk emne b) dersom studenten unnlater å levere originale dokumenter eller vitnemål når dette blir etterspurt c) dersom studenten i løpet av et studieår ikke har fått innvilget permisjon eller endring av utdanningsplanen og ikke har bestått noen av studiepoengene som skulle vært avlagt ifølge utdanningsplanen eller normert studietid dersom studenten ikke har utdanningsplan. (2) Vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens nemd for studentsaker. (3) En student som har mistet studieretten etter denne paragraf, kan først tas opp til samme studium ved NLA Høgskolen etter to år.

En student kan miste retten til å studere ved NLA Høgskolen hvis man stryker på alle forsøk i et obligatorisk emne, ikke leverer nødvendige dokumenter eller ikke består studiepoeng i løpet av et år. Høgskolen fatter vedtaket, og dette kan påklages.AI

§ 27

Utestenging mv

Vedtak om utestenging mv. fastsettes etter universitets- og høyskoleloven § 12-1 til § 12-6. I saker som omhandler uredelig opptreden og fusk etter universitets- og høyskoleloven § 12-4 skal vedtak treffes av institusjonens nemnd for studentsaker jf. § 54.

Reglene for utestenging følger universitets- og høyskoleloven. Ved fusk og uredelig opptreden er det nemnda for studentsaker som tar avgjørelsen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-1Universitets- og høyskoleloven § 12-6Universitets- og høyskoleloven § 12-4Forskrift om studier ved NLA Høgskolen § 54

§ 28

Individuell tilrettelegging for studenter

(1) Studenter med funksjonsnedsettelser eller andre særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen, i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 10-5. Tiltakene for å kompensere for funksjonsnedsettelse kan være av fysisk, organisatorisk eller pedagogisk karakter. (2) Studenter med behov for tilrettelegging, må søke om tilrettelegging innen nærmere angitte frister. Dersom behovet for tilrettelegging oppstår etter den angitte fristen, må søknad sendes så snart som mulig etter at behovet oppstod. (3) Søknaden skal omfatte dokumentasjon fra sakkyndig instans, for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. (4) Dersom studenten ikke har fått vedtak om varig behov for tilrettelegging, skal det søkes for hvert semester. (5) Tilretteleggingen skal ikke redusere de faglige kravene, men rettes mot studentens mulighet til å oppnå læringsutbyttet i studiet.

Studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov har rett til individuell tilrettelegging av studiene. Dette gjelder blant annet undervisning og eksamen. Tilretteleggingen skal ikke senke de faglige kravene i studiet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5

§ 29

Permisjon

(1) En student har rett til permisjon fra studiene ved svangerskap, adopsjon og omsorg for barn, ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6 og § 10-7. Studenten skal innvilges permisjon så lenge behovet tilsier det. (2) En student som har vært aktiv student minst ett semester av studieprogrammet, kan også av andre grunner søke om permisjon fra studiene i inntil ett år. (3) NLA Høgskolen skal så langt som mulig legge forholdene til rette slik at studenten kan gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen. Er studieplanen i mellomtiden endret, skal høgskolen presentere mulige alternative studieløp. (4) Studenter som har hatt permisjon, skal etter permisjonstiden gjennomføre studiet etter gjeldende studieplan på det tidspunktet de gjenopptar studiet. (5) Begrunnet og dokumentert søknad om permisjon sendes til studieadministrasjonen.

Studenter kan få permisjon ved svangerskap, adopsjon, barnepass, militærtjeneste, politiske verv eller andre særlige grunner. De som har studert i minst ett semester, kan søke permisjon av andre årsaker i opptil ett år. Etter permisjonen følger man gjeldende studieplan.AI

Se ogsåForsvarsloven § 17Universitets- og høyskoleloven § 10-6Universitets- og høyskoleloven § 10-7

§ 30

Eksamen i permisjonstiden

(1) I permisjonstiden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen. (2) Studie- og semesteravgift betales etter gjeldende regler.

Studenter som er i permisjon beholder studieretten sin. De har også rett til å avlegge eksamen i permisjonstiden. Studie- og semesteravgift må betales etter gjeldende regler.AI

§ 31

Utdanningsplan og studiekontrakt

(1) En student som tas opp til studier med 60 studiepoeng eller mer, skal ha en individuell utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og plikter overfor studenten, og studentens plikter overfor høgskolen. Nærmere bestemmelser framgår av studiekontrakten. (2) NLA Høgskolen kan opprette utdanningsplan for studier med under 60 studiepoeng, dersom dette vurderes som hensiktsmessig. (3) En utdanningsplan skal være slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig. (4) Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten. (5) En student som ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet skal straks kontakte høgskolen som skal søke å finne tilrettelagte løsninger innenfor de fastsatte rammene.

Studenter med 60 studiepoeng eller mer skal ha en individuell utdanningsplan som beskriver pliktene til både studenten og høgskolen. Planen skal godkjennes hver semester og kan endres ved avtale.AI

§ 32

Bærbar datamaskin

Alle studenter må ha tilgang til egen bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering. Krav til utstyr og programvare fastsettes av Høgskolen.

Alle studenter må ha sin egen bærbare datamaskin til bruk i undervisning og vurdering. Høgskolen bestemmer hvilke krav som gjelder for utstyr og programvare.AI

§ 33

Veiledningskontrakt

En student som er tatt opp til et masterstudium, skal inngå veiledningskontrakt med NLA Høgskolen før studenten starter på arbeidet med masteroppgaven. Veiledningskontrakten skal regulere omfanget og varigheten av veiledningen.

Studenter på masterstudium må ha en veiledningskontrakt før arbeidet med masteroppgaven begynner. Kontrakten skal bestemme hvor mye veiledning studenten får og hvor lenge den varer.AI

Kapittel 5. Eksamen

§ 34

Vurderingsordning

(1) Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, og hvor lenge eksamener skal vare, skal framgå av emneplan. (2) Det skal framgå av emneplan hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke vurderinger som har status som arbeidskrav. (3) Det skal framgå av emneplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener.

Informasjon om eksamen, vekting og varighet skal stå i emneplanen. Det skal også komme frem hvilke oppgaver som gir karakter og hva som er arbeidskrav. Emneplanen skal vise om deleksamener må tas i en bestemt rekkefølge.AI

§ 35

Vilkår for å gå opp til eksamen

(1) For å gå opp til eksamen skal en student innen fastsatt frist hvert semester registrere seg, melde seg til eksamen, ha betalt avgiftene som er fastsatt i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader med forskrifter, og ha betalt andre avgifter fastsatt av høgskolen. (2) Obligatoriske krav fastsatt i emneplan skal være oppfylt før studenten kan avlegge eksamen. Unntak fra emneplan skal framgå av studieplanen. (3) Krav til frammøte skal være fastsatt i studieplan eller emneplan. Er det stilt krav til frammøte, skal studenten ha et frammøte på minst 80 prosent dersom ikke studieplan eller emneplan har angitt noe annet.

For å kunne ta eksamen må studenten registrere seg, melde seg opp og betale alle nødvendige avgifter innen fristen. Obligatoriske krav i emneplanen må være oppfylt, og det er generelt krav om minst 80 prosent frammøte med mindre annet er bestemt.AI

§ 36

Arbeidskrav

(1) Det kan i emneplan stilles krav om at obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge eksamen og fortsette studiet. Arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. (2) En student som på grunn av gyldig fravær ikke gjennomfører arbeidskravet, har som hovedregel rett på å få et nytt forsøk. (3) Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfeller, kan høgskolen, der hvor dette er faglig forsvarlig, gi fritak for arbeidskrav. Det er normalt en forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som vurderes til godkjent. (4) Dersom en student ikke får et arbeidskrav godkjent, skal studenten som hovedregel gis anledning til ett nytt forsøk. Unntak fra dette kan fastsettes i emneplan. (5) Dersom studenten trekkes fra eksamen på grunn av manglende gjennomført arbeidskrav, kan vedtaket om trekk fra eksamen klages på til høgskolens nemnd for studentsaker. (6) Dersom studenten utsetter eksamen i et emne eller tar eksamen på nytt på et senere tidspunkt, er tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav gyldige i inntil to år, dersom ikke emneplan er vesentlig endret. Ved dokumentert søknad kan arbeidskravs gyldighet godkjennes utover to år.

Noen fag kan ha obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent for å kunne ta eksamen og fortsette studiet. Man kan få nytt forsøk hvis man stryker eller er gyldig fraværende. I visse tilfeller kan man få fritak for kravene.AI

§ 37

Antall forsøk til eksamen

(1) En student kan avlegge eksamen i samme emne inntil tre ganger, uavhengig av om eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. (2) Etter en skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde eksamensforsøk. (3) Får en student vurderingen ikke bestått på bacheloroppgave eller andre større prosjektoppgaver som forutsetter veiledning eller egenutformet problemstilling, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny sensur med mindre det er bestemt noe annet i studieplanen. Dersom en omarbeidet oppgave blir vurdert til ikke bestått, kan studenten benytte seg av et tredje eksamensforsøk i emnet, men må da utarbeide ny problemstilling og levere en helt ny oppgave. (4) Ved ikke bestått masteroppgave, kan studenten levere masteroppgave en gang til. Oppgaven må leveres mellom seks og tolv måneder fra første sensur. Studenten kan etter søknad gis rett til veiledning under arbeidet med å revidere masteroppgaven. (5) Det er ikke adgang til å få vurdert revidert masteroppgave, bacheloroppgave eller annet større selvstendig arbeid i lavere grad, når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat i samme studieprogram dersom ikke annet er bestemt i studieplan.

Studenter kan normalt ta eksamen i samme emne opptil tre ganger. Det er egne regler for omarbeiding av bachelor- og masteroppgaver ved ikke bestått resultat. I særlige tilfeller kan man søke om et fjerde forsøk.AI

§ 38

Digital eksamen

(1) Høgskolen avholder som hovedregel eksamen ved bruk av digital eksamensplattform. Studenten er selv ansvarlig for å sette seg inn i hvordan denne brukes. (2) Studentene skal disponere egen bærbar datamaskin ved eksamen, dersom ikke annet er avtalt. Høgskolen har ansvar for å gi informasjon om krav til utstyr og programvare. Ved digital skoleeksamen er studenten selv ansvarlig for eget utstyr og for at riktig programvare er installert og klargjort før eksamensstart. Dersom studenten ikke har riktig utstyr og dataprogram, kan studenten miste retten til å gjennomføre eksamen. (3) Vurderingen skjer på grunnlag av innlevert eksamensbesvarelse med eventuelle vedlegg i den digitale eksamensplattformen innen gitt frist.

Eksamener gjennomføres som hovedregel digitalt. Studentene må som regel bruke egen bærbar datamaskin og sørge for at nødvendig programvare er installert. Manglende utstyr kan føre til at man mister retten til å ta eksamen.AI

§ 39

Tidspunktet for eksamen

(1) Tidspunktet for ordinær skriftlig eksamen, kunngjøres på Studentweb innen oppmeldingsfristen. Datoene for muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på Studentweb seinest en måned før eksamen. Individuelle tidspunkt ved muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på læringsplattformen Canvas seinest to dager før eksamen. (2) Tidspunktet for utsatt eksamen kunngjøres innen to uker før eksamenen. Utsatt eksamen arrangeres seinest i påfølgende semester dersom det ikke framgår noe annet av studieplanen. (3) Når det kreves at en eksamen er bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen, skal den utsatte eksamenen søkes avviklet slik at det er mulig å fortsette studieprogresjonen. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, sammen med utsatt eksamen eller på et eget tidspunkt. (4) En student som møtte til ordinær eksamen eller dokumenterer gyldig fravær, har rett til at ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av nytt semester dersom a) det er krav om at eksamenen er bestått eller er bestått med særskilt karakterkrav for at videre studieprogresjon i studiet kan gjennomføres b) eksamenen er en gruppeeksamen og samarbeid og resultater kan slå uheldig ut for enkeltstudenter c) studenten mangler én enkelt eksamen for å fullføre en grad og studenten skal ut i jobb eller videre studier.

Bestemmelsen forklarer når og hvor tidspunkter for ulike typer eksamen blir kunngjort. Den beskriver også reglene for når ny eksamen skal arrangeres for studenter som har utsatt eksamen eller trenger den for å fullføre studiene.AI

§ 40

Oppmelding og avmelding til eksamen

(1) En student med utdanningsplan melder seg til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. (2) Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til eksamen gjennom Studentweb, med mindre høgskolen har gitt annen informasjon. (3) En student som skal melde seg av en eksamen, melder fra i Studentweb seinest to uker før eksamensdatoen. (4) En student er selv ansvarlig for å melde seg til eksamen innen oppmeldingsfristen og å melde seg av innen avmeldingsfristen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at oppmeldingen eller avmeldingen er korrekt og å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. (5) Studenter som ønsker å forbedre karakterer, kan bare melde seg opp til ordinær eksamen, med unntak av eksamen som angitt i § 42 (3).

Studenter melder seg til og fra eksamen via Studentweb. Studenten har selv ansvaret for at oppmelding og avmelding skjer riktig og i tide, samt for å vite når og hvor eksamen er. Karakterforbedring skjer som hovedregel gjennom ordinær eksamen.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 42

§ 41

Fravær fra og utsettelse av eksamen

(1) En student som trekker seg etter fristen for å melde seg av eksamen, regnes som å ha avlagt eksamen og registreres med «ikke møtt» og et tellende eksamensforsøk. Dette gjelder også studenter som uten dokumentert gyldig fravær uteblir fra eksamen eller ikke leverer eksamensbesvarelse innen innleveringsfristen. (2) Hindrer sykdom studenten i å møte til eksamen eller å levere skriftlige besvarelser innen fristen, skal det framlegges legeerklæring som dekker eksamensdagen for at fraværet skal være gyldig og ikke regnes som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, skal den sendes eller leveres til NLA Høgskolen seinest en uke (7 dager) etter eksamensdagen. (3) Den som blir syk under en tidsavgrenset eksamen med tilsyn, kan trekke seg. Dersom det ikke leveres en legeerklæring i samsvar med kravene i andre ledd, teller eksamenen som et eksamensforsøk. (4) Dersom besvarelsen er levert til sensurering, kan ikke studenten etterpå vise til sykdom. (5) Har studenten hjemmeeksamen av inntil syv dagers varighet, kan studieadministrasjonen før innleveringsfristen innvilge inntil 48 timers utsettelse med å levere besvarelsen, såframt det umiddelbart kan dokumenteres med legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke, eller dødsfall i nær familie. Har studenten hjemmeeksamen, mappevurderinger eller andre oppgaver av lengre varighet enn syv dager, avgjør studieadministrasjonen etter søknad om det skal gis utsettelse med å levere besvarelsen.

Hvis man ikke møter til eksamen eller trekker seg for sent uten gyldig grunn, regnes det som et brukt eksamensforsøk. Ved sykdom kreves legeerklæring for at fraværet skal være gyldig. Det er mulig å få utsettelse for hjemmeeksamen ved akutt sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie.AI

referert av 1 →

§ 42

Ny og utsatt eksamen

(1) Utsatt eksamen arrangeres for dem som har dokumentert gyldig fravær etter § 41 andre ledd fra ordinær eksamen. (2) En student som ikke møtte til ordinær eksamen og som ikke har dokumentert gyldig fravær, har bare rett til ny eksamen i emnet ved neste ordinære eksamen. En student som ikke har bestått eksamen, har ikke rett til ny eksamen i emnet før ved neste ordinære eksamen. Avvikles det utsatt eksamen, kan likevel også studenter som ikke har bestått, melde seg opp til den. (3) Avgangsstudenter som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik arrangeres. (4) En student som har fått sin eksamen annullert av institusjonens nemd for studentsaker, har ikke rett til ny eksamen i emnet før ved neste ordinære eksamen. (5) Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet i regi av NLA Høgskolen ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, kan etter søknad få rett til ny eller utsatt eksamen dersom det arrangeres slik eksamen. (6) En student som ønsker å forbedre karakteren i et emne, går opp til eksamen etter den emneplan som gjelder på oppmeldingstidspunktet. Det samme gjelder en student som har rett til ny eller utsatt eksamen og som ikke har benyttet den første anledningen til ny eller utsatt eksamen. Studenter som etter at det er innført en ny studieplan eller emneplan ønsker å gå opp til eksamen etter den studieplanen eller emneplan de startet på, må søke spesielt om dette innen oppmeldingsfristen. (7) Når et emne opphører, skal det for den som er tatt opp til et studium ved NLA Høgskolen, arrangeres ny eller ekstraordinær eksamen i emnet innen to år etter siste ordinære eksamen.

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til ny eller utsatt eksamen ved NLA Høgskolen. Den beskriver reglene for gyldig fravær, stryk, annullering, utveksling og hva som skjer når et emne opphører.AI

Se ogsåForskrift om studier ved NLA Høgskolen § 41referert av 1 →

§ 43

Gruppeeksamen

(1) Ved gruppeeksamen skal alle deltakere i gruppen bidra til ett felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt hvor det normalt skal gis samlet karakter for hele gruppen, kan det ved sensur fastsettes individuelle karakterer for gruppens medlemmer. (2) Høgskolen kan fatte vedtak om at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, skal anses for å ha trukket seg fra eksamen.

Ved gruppeeksamen skal alle bidra til et felles produkt. Hvis det er tvil om en student har bidratt nok, kan det gis individuelle karakterer. Høgskolen kan også vedta at en student som ikke har bidratt tilstrekkelig, regnes som om vedkommende har trukket seg fra eksamen.AI

§ 44

Språk og målform

(1) Eksamensoppgaven i alle eksamensformer skal gis på undervisningsspråket. (2) Eksamensoppgaver på norsk utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-5. (3) En student kan søke om å levere eksamen eller andre arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk enn undervisningsspråket. Søknad skal leveres før oppmeldingsfristen til eksamen.

Eksamener skal være på samme språk som undervisningen. Oppgaver på norsk skal følge studentenes målform. Det er mulig å søke om å bruke et annet språk enn undervisningsspråket.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-5

§ 45

Hjelpemidler

(1) Emneplan eller studieplan skal angi hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. (2) Kandidaten har selv ansvar for å ta med tillatte hjelpemidler til eksamen, samt gjøre seg kjent med hvordan disse virker. (3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelige for kontroll. (4) Ved digital eksamen med tilsyn, gjennomføres eksamen normalt på studentens pc. Det er ikke tillatt å bruke elektronisk utstyr til kommunikasjon i eksamenslokalet eller med omverdenen. (5) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk.

Reglene for hvilke hjelpemidler som er lov på eksamen står i emne- eller studieplanen. Studenten har selv ansvar for utstyr og må vise det fram ved kontroll. Ulovlige hjelpemidler regnes som fusk.AI

§ 46

Eksamenssted

(1) Eksamen gjennomføres normalt ved det studiestedet emnet er tilknyttet. Det skal opplyses om eksamenssted på Studentweb seinest én uke før eksamen. (2) En student kan i særlige tilfeller etter søknad innvilges dispensasjon for å gjennomføre eksamen på et annet eksamenssted. Søknadsfristen er den samme som for å søke om tilrettelagt eksamen. Studenten skal selv inngå avtale med det godkjente eksamensstedet, oppgi stedets kontaktinformasjon til NLA Høgskolen, og betale kostnadene ved en slik gjennomføring. (3) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte NLA Høgskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen ved høgskolen. Dersom dette innvilges, skal det i henhold til gjeldende satser betales et gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt.

Eksamen holdes vanligvis ved studiestedet emnet er knyttet til, og stedet opplyses på Studentweb. Det er mulig å søke om å ta eksamen et annet sted. Studenter fra andre skoler kan søke om å bruke NLA Høgskolen som eksamenslokale mot betaling.AI

§ 47

Privatister

(1) Med privatist menes den som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 11-4 uten å være tatt opp som student ved NLA Høgskolen. (2) En privatist har bare rett til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. (3) En privatist skal melde seg opp til eksamen innen de fastsatte fristene for å få rett til eksamen. Oppmeldingen skal dokumentere generell og eventuell spesiell studiekompetanse. (4) En privatist skal betale semesteravgift og fastsatt vederlag for privatisteksamen innen fastsatt frist.

En privatist er en person som tar eksamen ved NLA Høgskolen uten å være student der. Privatister kan delta på offentlige forelesninger og må melde seg opp til eksamen med dokumentasjon på studiekompetanse. Det må betales semesteravgift og vederlag for eksamen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-4

Kapittel 6. Sensur, klage og fusk

§ 48

Sensorer

(1) Bestemmelse om sensorer, følger av universitets- og høyskoleloven § 11-7 (2) Eksterne sensorer skal ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være ansatt på høgskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon b) ha dokumentert vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor eller amanuensis ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. På bachelornivå kan eksterne sensorer som ikke har kvalifikasjoner etter andre ledd bokstav a og b, godkjennes dersom de er kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant utdanning og yrkespraksis. Eksterne sensorer skal ikke ha vært ansatt ved NLA Høgskolen i det studieåret de sensurerer. (3) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved sensur av studentenes selvstendige arbeid i høyere grad. Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, eksamener som ikke er etterprøvbare, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.

Reglene fastsetter hvem som kan være sensor ved NLA Høgskolen og hvilke krav som stilles til deres kompetanse. Det bestemmes også når det skal være minst to sensorer, hvorav én må være ekstern.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 49

Sensur og kunngjøring av karakter

(1) Hvor lang tid sensuren kan ta følger av universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd. (2) Masteroppgaver skal være sensurert innen åtte uker. (3) Sensuren kunngjøres i Studentweb. En student er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. (4) Ved muntlig og praktisk eksamen, skal sensuren som hovedregel kunngjøres for studenten muntlig på eksamensdagen eller på Studentweb senest dagen etter at alle kandidater har gjennomført eksamen. (5) Eksamensresultater kan kunngjøres før fastsatt sensurdato. Klagefristen begynner likevel ikke å løpe før sensurdatoen.

Reglene fastsetter hvordan og når karakterer skal kunngjøres. Masteroppgaver skal være sensurert innen åtte uker. Studentene må selv følge med på Studentweb for å se resultatet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 50

Vurderingsskala og endelig karakter

(1) Eksamen, prøve, oppgave eller annen innsats vurderes med karakteren «bestått» eller «ikke bestått», eller etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 11-7. Benyttes «bestått» eller «ikke bestått», kan grensen for «bestått» settes høyere enn der grensen mellom E og F ville vært. Arbeidskrav vurderes med «godkjent» eller «ikke godkjent». (2) Hver emneplan skal fastsette vektingen av den enkelte delvurderingen. Når en vektet samlekarakter havner midt mellom to trinn, skal den avrundes til gunst for studenten. (3) Deleksamener som inngår i en samlekarakter for emnet, gir først studiepoeng når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal framgå av emneplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge. (4) Har en student bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder den beste karakteren. (5) Gjennomføres det justerende muntlig prøve, skal den skriftlige prøven tillegges størst vekt og karaktersettes først. Den muntlige prøven kan deretter justere samlekarakteren maksimalt ett trinn opp eller ned. Vurderes den justerende muntlige prøven isolert sett til ikke bestått, må både den muntlige og den skriftlige prøven avlegges på nytt for kunne få bestått.

Bestemmelsen forklarer hvordan karakterer settes ved NLA Høgskolen. Den beskriver hvilke skalaer som brukes, hvordan avrunding skjer og hva som skjer ved gjentatte eksamener eller muntlige prøver.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 51

Rett til begrunnelse

(1) En student har rett til å be om begrunnelse for karakterfastsettingen, innenfor de fristene som er gitt i lov om universiteter og høyskoler § 11-8. (2) Ved skriftlige arbeider, skal begrunnelse for karakter som hovedregel gis skriftlig. (3) Et krav om begrunnelse skal ikke føre til endring av karakteren. Karakteren kan likevel endres til gunst for studenten dersom det åpenbart ble gjort feil ved første gangs karakterfastsettelse. (4) Når karakter i et emne fastsettes på grunnlag av flere separate deleksamener, har studenten rett til å be om begrunnelse for hver enkelt deleksamen etter vanlige frister. (5) Høgskolen kan fastsette at alle kandidater i et emne skal gis begrunnelse for karakter.

Studenter kan be om en forklaring på karakteren sin. For skriftlige arbeider skal denne begrunnelsen som hovedregel være skriftlig. En forespørsel om begrunnelse skal ikke i utgangspunktet føre til at karakteren endres.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-8

§ 52

Klage på karakter

(1) Studenten kan klage på sensurvedtaket i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 11-10. (2) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En endring av karakter etter gruppeeksamen, vil bare gjelde for den som har klaget. (3) Dersom klagen gjelder en karakter som inngår i et vitnemål som er gjort tilgjengelig for studenten, settes kvalifikasjonen ugyldig og vitnemålet gjøres utilgjengelig for studenten i påvente av ny sensur. Er vitnemålet utstedt på papir, skal vitnemålet leveres tilbake til høgskolen i påvente av ny sensur. Resultatet av ny sensur kunngjøres ikke før et eventuelt papirvitnemål er levert tilbake til høgskolen. (4) Dersom karakteren i en klagesensur avviker med to eller flere karakterer fra karakteren i den opprinnelige sensuren, skal institusjonen vurdere saken på nytt før endelig karakter fastsettes. I den nye vurderingen gjelder ikke begrensningen etter universitets- og høyskoleloven § 11-11 andre ledd andre punktum. Studenten gis ikke anledning til å begrunne klagen på dette tidspunkt i klagebehandlingen.

Studenter kan klage på karakteren sin. Ved gruppeeksamen gjelder klageretten hver enkelt person, og en endring påvirker kun den som har klaget. Hvis karakteren står i et vitnemål, blir dette gjort ugyldig frem til ny sensur er ferdig.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-10Universitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 53

Klage over formelle feil ved eksamen

(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage på formelle feil dersom klageretten følger av universitets- og høyskoleloven § 11-9. (2) Klage over formelle feil skal håndteres av institusjonen. Høyskolen sin nemnd for studentsaker er klageinstans.

Studenter som har tatt eksamen eller prøve kan klage på formelle feil hvis dette er tillatt etter loven. Klagen håndteres av høyskolen, og nemnd for studentsaker er klageinstans.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd

§ 54

Fusk

(1) Regler om fusk til eksamen, reaksjoner på fusk, og behandlingen av saker om fusk følger av § 12-4 i universitets- og høyskoleloven. (2) Vedtak etter denne paragrafen fattes av institusjonens nemd for studentsaker. (3) Som fusk regnes blant annet a) bruk av ulovlige hjelpemidler b) ureglementert samarbeid mellom kandidater, grupper eller andre personer, som fører til innlevering av uselvstendig tekst c) plagiat, manglende eller feil kildebruk slik at andres tekst framstår som kandidatens egen d) medvirkning til en annen kandidats fusk e) kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter f) manipulasjon av eksamensbesvarelsen etter at den er levert g) adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som gir vilkår for å gå opp til eksamen h) godkjenning for å delta i obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter på grunnlag kandidaten vet er uriktig i) å handle i strid med retningslinjer for den enkelte eksamen. (4) Gjenbruk av eget arbeid som ikke har gitt uttelling i form av studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen, regnes normalt ikke som fusk.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som fusk ved eksamen og studier ved NLA Høgskolen. Det er nemnd for studentsaker som tar avgjørelser i slike saker. Gjenbruk av eget arbeid som ikke har gitt studiepoeng regnes normalt ikke som fusk.AI

referert av 1 →

§ 55

Annullering, utestenging og bortvisning

Adgangen til å annullere eksamen, prøve og godkjenning og å utestenge og bortvise en student som forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, følger av universitets- og høyskoleloven § 12-4 Annullering etter universitets- og høyskoleloven § 12-4 teller som ett forsøk til eksamen.

Høgskolen kan annullere eksamen og godkjenninger, samt utestenge eller bortvise studenter som har fusket. Dette gjelder ved forsettlig forsøk på fusk, eller når fusk har skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt. En annullering regnes som et eksamensforsøk.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4

Kapittel 7. Praksis

§ 56

Vurdering av praksis

For utdanninger der gjennomføring av praksis er underlagt en faglig vurdering, gjelder følgende: 1) Praksis vurderes med bestått eller ikke bestått, eller en gradert karakterskala. Er praksis et obligatorisk arbeidskrav, vurderes perioden som godkjent eller ikke godkjent. Kravet om å være til stede, arbeidskrav og vurderingsform skal framgå av studieplanen. Studieplanen skal inkludere bestemmelser fra en eventuell nasjonal rammeplan. 2) En student har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller hun fungerer med tanke på læringsutbyttebeskrivelsene for praksisperioden. 3) Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Dette gjelder også for praksis som ikke er underlagt faglig vurdering/ veiledning. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå eller få godkjent praksisen, normalt senest halvveis i praksisperioden. 4) Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent. 5) Krav om tilstedeværelse skal komme frem av studie- og emneplan, og kan som hovedregel ikke fravikes på grunn av dokumentert fravær.

Praksis vurderes som bestått, ikke bestått eller med karakter. Studenter har rett til veiledning og tilbakemelding. Ved tvil om studenten vil bestå, skal det holdes et møte med skriftlig varsel.AI

§ 57

Ikke bestått praksis. Antall forsøk

(1) Dersom en praksisperiode blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent, skal hele praksisperioden tas om igjen så framt ikke annet er bestemt i studieplanen eller emnebeskrivelsen. (2) Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått eller ikke godkjent to ganger, skal studiet normalt avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode dersom studiet ikke har rammeplan eller studieplan som hindrer dette. (3) Avkortet praksis på grunn av ugyldig fravær og manglende grunnlag for vurdering, fører til ikke-bestått eller ikke godkjent praksis. Studenten må da gjennomføre ny praksisperiode neste gang denne praksisperioden blir gjennomført ordinært.

Hvis man ikke består praksis, må man som regel ta hele perioden på nytt. Etter to ikke-beståtte forsøk avbrytes studiet normalt, men man kan i noen tilfeller søke om et tredje forsøk. Ugyldig fravær som gir manglende grunnlag for vurdering regnes som ikke bestått.AI

§ 58

Utsatt praksis

(1) Studenter som på grunn av dokumentert sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker ikke får fullført praksisperioden, kan søke om utsatt praksis. (2) Dokumentasjon for fravær må leveres senest en uke etter første fraværsdag og kan gi grunnlag for utsatt praksis. (3) Utsatt praksis kan innvilges når det er gjennomførbart med hensyn til tildeling av praksisplasser (4) Høgskolen avgjør om studenter med dokumentert fravær fra praksis må ta hele praksisperioden om igjen, og når utsatt praksis kan gjennomføres.

Studenter som ikke fullfører praksis på grunn av sykdom eller andre tungtveiende årsaker, kan søke om å utsette praksisen. Dette kan innvilges dersom det er ledige praksisplasser. Høgskolen bestemmer om man må ta hele perioden på nytt og når dette skal skje.AI

§ 59

Særlig tilrettelegging i praksis

Studenter med særlige behov, kan søke om tilrettelegging av praksis innen gitte frister. Søknaden må være dokumentert.

Studenter med særlige behov kan søke om tilrettelegging av praksis. Søknaden må sendes innen gitte frister og må være dokumentert.AI

Kapittel 8. Ikrafttredelse

§ 60

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2024. Fra samme dato oppheves forskrift 14. juni 2016 nr. 663 om studier ved NLA Høgskolen.

Denne forskriften gjelder fra 1. august 2024. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 14. juni 2016 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer reglene for opptak, studier, grader og eksamener ved NLA Høgskolen.

Åpne § 1
Hva regnes som et emne ved NLA Høgskolen?

Denne bestemmelsen forklarer hva sentrale begreper betyr når man studerer ved NLA Høgskolen. Den definerer blant annet hva som regnes som en student, et emne, et studieprogram og ulike typer eksamener.

Åpne § 2
Hvor kan jeg finne forkunnskapskravene for enkeltemner?

Søkere til NLA Høgskolen må oppfylle generelle minstekrav for opptak, i tillegg til spesifikke krav i studieplaner eller avtaler. Det stilles krav til både norskkompetanse og engelskkunnskaper for å bli tatt opp.

Åpne § 3
Hvilket karaktergjennomsnitt må jeg ha for å søke masterstudier?

Reglene beskriver kravene for å komme inn på masterstudier ved NLA Høgskolen. Det kreves som hovedregel et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i relevante fag, og søkere må oppfylle norskkrav dersom studiet undervises på norsk.

Åpne § 4
Kan jeg søke opptak selv om jeg mangler generell studiekompetanse?

Personer fra 25 år som mangler generell studiekompetanse, kan søke opptak basert på realkompetanse. Dette gjelder også for studier som krever høyere utdanning. Søkeren må dokumentere relevant kompetanse som er likeverdig med ordinære opptakskrav.

Åpne § 5
Kan høgskolen avlyse et studium selv om det er kvalifiserte søkere?

Høgskolen har mulighet til å avlyse et studium. Dette kan skje dersom det er for få søkere eller mangel på ressurser til å gjennomføre studiet på en god måte.

Åpne § 6
Hvor mange poeng gir en B-karakter?

Reglene bestemmer hvordan bokstav- og tallkarakterer gjøres om til poeng ved opptak. De forklarer også hva som skjer når søkere har ulike karakterskalaer i studiepoengene sine.

Åpne § 7
Hva skjer hvis det er flere søkere enn det er studieplasser?

Når det er flere søkere enn studieplasser, blir søkerne rangert. De fleste følger generelle regler for opptak til høyere utdanning, men enkelte enkeltemner har egne regler. Hvis studiet ikke er fullt, kan plasser gis ut uten rangering.

Åpne § 8