Forskrift om støyemisjon fra luftfartøy

Denne forskriften har som formål å regulere bruken av sivile subsoniske jetfly i tråd med reglene i § 3.

(1) Forskriften gjelder for luftfartøy med høyeste tillatte startvekt 34 000 kg eller mer, eller som har mer enn 19 passasjerseter. Seter forbeholdt besetningen holdes utenom. (2) Forskriften gjelder ikke for Svalbard.

Alle sivile subsoniske jetfly som opereres fra norske lufthavner, skal oppfylle normene i bind 1, del II, kapittel 3 i bilag 16 til konvensjonen om sivil luftfart (Chicago-konvensjonen), andre utgave (1988). Dette gjelder også fly på utenlandsk register.

Luftfartøy av historisk interesse kan etter søknad til Luftfartstilsynet unntas fra hovedregelen i § 3. I forbindelse med innvilgelse av unntak etter 1. ledd, underretter Luftfartstilsynet EFTA Surveillance Authority (ESA) samt de ansvarlige myndigheter i EØS-området. Unntak skal begrunnes. Norske myndigheter anerkjenner unntak som en annen EU/EØS-stat har gjort for luftfartøy registrert i denne statens register. Luftfartstilsynet kan, etter søknad, i enkelttilfeller gi tillatelse til at luftfartøy som ikke kan opereres på grunnlag av bestemmelser i denne forskriften, likevel opereres fra norske lufthavner. Slike unntak er begrenset til: a) luftfartøyer, hvis bruk er så spesiell at det ville være urimelig å nekte et midlertidig unntak. b) Luftfartøy som utfører ikke-inntektsbringende flyvninger med henblikk på endring, reparasjon eller vedlikehold.

Bruk av luftfartøy i strid med denne forskriften, straffes i henhold til luftfartslovens § 14-29.

Denne forskriften trer i kraft straks.