Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om gjennomføring av særreaksjonen forvaring.

Forskrift om særreaksjonen forvaring

forskrift/2004-03-05-481·25 paragrafer·Sist endret 1. september 2024·Utforsk grafen

I kraft 2004-03-05Kunngjort 2004-03-09Sist endret ved forskrift/2024-05-24-823 fra 2024-09-01

Hjemmel§ 5Straffegjennomføringsloven § 47Straffeloven

Innhold25 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Virkeområde

Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven § 40. Forskriften gjelder også personer som er overført fra tvungent psykisk helsevern til fengsel etter psykisk helsevernloven § 5-6, med mindre annet følger av lov eller av forskriften her. Lov om gjennomføring av straff og forskrift til lov om straffegjennomføring kommer til anvendelse i den utstrekning annet ikke følger av straffeloven eller denne forskrift, jf. straffegjennomføringsloven § 1 og forskriften til straffegjennomføringsloven § 1-1.

Denne forskriften bestemmer hvordan forvaring skal gjennomføres. Den gjelder også for personer som flyttes fra tvungent psykisk helsevern til fengsel. Andre generelle regler for straffegjennomføring gjelder så lenge denne forskriften eller straffeloven ikke sier noe annet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 40 Psykisk helsevernloven § 5-6 Straffegjennomføringsloven § 1

§ 2

Formål

Gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin adferd og tilpasse seg et liv i frihet.

Forvaring skal sikre samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet. Samtidig skal den dømte få mulighet til å endre adferd og tilpasse seg et liv i frihet, så lenge dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.AI

§ 3

Forvaringens innhold

Innholdet i forvaringen skal ta utgangspunkt i domfeltes kriminalitet og tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes adferd og gi vedkommende mulighet for å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet. Innholdet i forvaringen skal søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis progresjon i gjennomføringen frem mot full frihet.

Forvaring skal tilpasses den dømtes behov og kriminalitet. Målet er å endre adferd, forbedre sosial tilpasningsevne og hindre ny kriminalitet. Gjennomføringen skal skje stegvis mot full frihet.AI

§ 4

Beslutningsmyndighet

Vedtak etter denne forskrift treffes av regionalt nivå med mindre annet følger av lov eller forskriften selv. Dersom det oppstår situasjoner som gjør det nødvendig å treffe beslutning umiddelbart, kan midlertidige vedtak treffes av lokalt nivå. Vedtaket skal så snart som mulig stadfestes av regionalt nivå. Beslutning om delvis utelukkelse fra fellesskapet i medhold av straffegjennomføringsloven § 17, 2. ledd treffes av lokalt nivå. Det samme gjelder fullstendig utelukkelse som ikke strekker seg utover 14 dager. Beslutning om utelukkelse av alle eller en gruppe innsatte fra fellesskapet treffes av lokalt nivå med mindre utelukkelsen strekker seg utover 3 dager. Lokalt nivå kan avslå søknad fra domfelte om overføring til annet fengsel eller institusjon i medhold av forskriften § 7, § 9 og § 10. Det samme gjelder søknad om permisjon eller frigang etter § 11 og § 12.

Hovedregelen er at regionalt nivå tar avgjørelser, men lokalt nivå kan ta midlertidige beslutninger ved hastesaker. Lokalt nivå kan også avgjøre visse typer utelukkelse fra fellesskapet og avslå søknader om permisjon, frigang eller overføring til annet fengsel.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 17 Forskrift om særreaksjonen forvaring § 7 Forskrift om særreaksjonen forvaring § 9 Forskrift om særreaksjonen forvaring § 10

Kapittel 2. Tidsrammen for forvaring. Innsettelse

§ 5

Beregning av tidsrammen for forvaring

I forbindelse med at gjennomføring av forvaring påbegynnes skal det, med utgangspunkt i rettskraftig dom, foretas beregning av tidspunktet for forvaringstidens utløp. Det skal også foretas beregning av tidspunktet for eventuell minstetid for forvaringen. Domfelte skal gjøres kjent med de beregnede tidspunkter. Det skal gjøres fradrag for utholdt varetekt i henhold til straffeloven § 83 og straffeprosessloven § 460. Fradrag gjøres også for transporttid. Fradrag for utholdt varetekt beregnes med utgangspunkt i tidsrammen for forvaringen og i eventuell fastsatt minstetid. Domfelte skal gjøres kjent med at prøveløslatelse tidligst kan finne sted når eventuell fastsatt minstetid er utholdt og at begjæring om slik løslatelse ellers ikke kan fremsettes før ett år etter at forvaringsdommen eller dom som nekter prøveløslatelse er endelig, jf. straffeloven § 44 fjerde ledd. Den forvaringsdømte skal orienteres om bestemmelsene om adgangen til forlengelse av tidsrammen for forvaring, jf. straffeloven § 43 første ledd.

Når forvaring starter, skal det beregnes når straffen utløper og når en eventuell minstetid er over. Den domfelte skal få vite disse tidspunktene. Det skal gis fradrag for tid i varetekt og for transport.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 83 første ledd Straffeprosessloven § 460 Straffeloven § 44 Straffeloven § 43

§ 6

Innsettelse

Gjennomføring av forvaring skal påbegynnes i avdeling som er tilrettelagt for domfelte med særlige behov, jf. straffegjennomføringsloven § 11, 3. ledd og § 10, 2. ledd. Senest når dom på forvaring er rettskraftig, skal domfelte søkes overført til slik avdeling. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Dersom det er nødvendig av hensyn til sikkerheten og vilkårene for øvrig foreligger kan den forvaringsdømte settes inn i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, jf. straffegjennomføringsloven § 11, 2. ledd og § 10, 2. ledd. Domfelte som er overført fra tvungent psykisk helsevern i medhold av psykisk helsevernloven § 5-6 skal alltid settes inn i avdeling som er tilrettelagt for domfelte med særlige behov. Disse skal ikke plasseres i avdeling sammen med andre domfelte med mindre de samtykker.

Forvaring skal som hovedregel starte i avdelinger tilrettelagt for særlige behov, og man skal normalt ikke bo sammen med andre typer domfelte. Ved behov for høy sikkerhet kan man plasseres i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Personer fra tvungent psykisk helsevern skal alltid være i avdeling for særlige behov.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 11 Straffegjennomføringsloven § 10 Psykisk helsevernloven § 5-6

Kapittel 3. Overføring til annet fengsel eller institusjon

§ 7

Overføring til annet fengsel

Når domfelte samtykker og det er grunn til å tro at hans spesielle behov vil bli best ivaretatt slik, kan vedkommende overføres til fortsatt straffegjennomføring i annet fengsel eller avdeling med høyt sikkerhetsnivå uten at fengselet eller avdelingen er tilrettelagt for domfelte med særlige behov. Overføring til annet fengsel eller avdeling kan bare besluttes når hensynet til sikkerheten ikke taler imot det og det ikke er grunn til å tro at domfelte vil unndra seg straffegjennomføringen.

En domfelt person kan flyttes til et annet fengsel eller en avdeling med høyt sikkerhetsnivå. Dette krever samtykke fra den domfelte og at behovene deres blir bedre ivaretatt. Flytting må være trygt og det må ikke være fare for flukt.AI

referert av 1 →

§ 8

Overføring til annet fengsel i strid med domfeltes eget ønske

Overføring fra avdeling tilrettelagt for domfelte med særlige behov til annet fengsel eller avdeling i strid med domfeltes eget ønske kan bare besluttes når særlig tungtveiende sikkerhetsmessige grunner tilsier det. Slik overføring kan også unntaksvis besluttes dersom akutte bygnings- og bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig. Overføringen bør være av rent midlertidig karakter og forholdene bør legges til rette for å redusere ulempene for domfelte. Domfelte som er overført til kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5-6 kan ikke uten eget samtykke overføres til annet fengsel eller avdeling.

Noen domfelte med særlige behov kan bare flyttes mot sin vilje hvis det er svært tungtveiende sikkerhetsgrunner, eller ved akutte bygnings- og bemanningsforhold eller plassmangel. Personer overført etter psykisk helsevernloven kan ikke flyttes uten samtykke.AI

Se ogsåPsykisk helsevernloven § 5-6

§ 9

Overføring til mindre restriktive gjennomføringsformer

Domfelte kan overføres til fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller overgangsbolig når dette er et ledd i en planlagt progresjon frem mot prøveløslatelse. Overføring skal ikke besluttes dersom hensynet til sikkerheten er til hinder for det eller det er grunn til å tro at den forvaringsdømte vil unndra seg straffegjennomføringen. Det samme gjelder dersom allmennpreventive hensyn eller hensynet til den alminnelige rettsoppfatning taler imot det. Dersom det i dommen er fastsatt en minstetid for forvaringen, skal overføring ikke finne sted før minst 2/3 av minstetiden er gjennomført i avdeling tilrettelagt for domfelte med særlige behov eller annet fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Opphold i overgangsbolig skal ikke vare lenger enn ett år. Lengre opphold kan likevel godtas dersom domfelte har et særlig behov for tiltak som kan tilbys gjennom straffegjennomføring i overgangsbolig. Forvaring kan ikke gjennomføres utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16.

Domfelte i forvaring kan flyttes til fengsler med lavere sikkerhet eller overgangsboliger som en del av planen mot løslatelse. Dette krever at sikkerhet, allmennpreventive hensyn og rettsoppfatningen tillater det. Det er krav til hvor stor del av minstetiden som må være sonet i fengsel med høyt sikkerhetsnivå først.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 16 første leddreferert av 1 →

§ 10

Gjennomføring av forvaring i institusjon

Når vilkårene i straffegjennomføringsloven § 12 er oppfylt og hensynet til sikkerheten anses tilfredsstillende ivaretatt, kan domfelte gis adgang til å gjennomføre deler av straffen ved heldøgnsopphold i institusjon utenfor fengsel. Opphold i institusjon utover ett år kan besluttes når den forvaringsdømtes særlige behov for behandlings- eller rehabiliteringstiltak tilsier at dette er nødvendig. Søknad om dispensasjon innvilges av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Før vedtak treffes skal regionalt nivå forvisse seg om at det fengsel hvor straffen ellers skal gjennomføres blir underrettet om eventuelle brudd på vilkårene for oppholdet. Domfelte skal skriftlig samtykke i at institusjonen gjør fengselet kjent med slike brudd. Domfelte skal kunne holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Dersom domfelte skrives ut som følge av vilkårsbrudd, skal regionalt nivå treffe vedtak om at vedkommende skal tilbakeføres til fengsel.

Personer dømt til forvaring kan gjennomføre deler av straffen i en institusjon utenfor fengsel hvis sikkerheten er ivaretatt. Opphold over ett år krever særskilte behov for behandling eller rehabilitering. Det kan brukes tvang for å holde vedkommende i institusjonen eller hente dem tilbake.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 12referert av 1 →

Kapittel 4. Gjennomføring av forvaring i fengsel

§ 11

Permisjon. Avbrudd

Ordinær permisjon, velferdspermisjon og korttidspermisjon kan bare innvilges i den utstrekning sikkerhetsmessige hensyn og hensynet til den alminnelige rettsoppfatning ikke er til hinder for det. Hvis retten har fastsatt en minstetid for forvaringen, kan ordinær permisjon og korttidspermisjon ikke innvilges før minst 2/3 av minstetiden er utholdt. Er minstetid ikke fastsatt, kan slik permisjon innvilges når en del av straffen er gjennomført og det, etter en individuell vurdering av domfelte, anses hensiktsmessig som ledd i en planlagt progresjon frem mot løslatelse. Permisjon til utlandet innvilges ikke. Før permisjon innvilges bør kriminalomsorgen ta kontakt med politi/påtalemyndighet med forespørsel om det foreligger opplysninger av betydning for permisjonsspørsmålet. Forskrift til lov om straffegjennomføring § 3-30, 2., 3. og 6. ledd og forskriften § 3-31 gjelder tilsvarende. Vilkår for permisjon kan fastsettes i medhold av straffegjennomføringsloven § 36. Domfelte kan ikke innvilges avbrudd i gjennomføringen av forvaring.

Permisjon ved forvaring kan gis dersom sikkerhet og rettsoppfatningen tillater det. Det er strenge regler for når ordinær permisjon og korttidspermisjon kan gis basert på minstetid. Permisjon til utlandet er ikke tillatt, og avbrudd i forvaringen er forbudt.AI

Se ogsåStraffegjennomføringsloven § 36 første leddreferert av 1 →

§ 12

Frigang

Frigang til arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor fengsel kan innvilges som ledd i en planlagt progresjon frem mot prøveløslatelse. Frigang kan bare innvilges i den utstrekning det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom retten har fastsatt en minstetid for forvaringen kan frigang først påbegynnes når minst 2/3 av minstetiden er utholdt. Frigang kan ellers innvilges mot slutten av gjennomføringstiden når det anses hensiktsmessig for domfeltes tilpasningsevne og rehabilitering. Forskrift til lov om gjennomføring av straff § 3-14, 2., 3. 4. og 5. ledd og § 3-15 gjelder tilsvarende.

Innsatte i forvaring kan få lov til å gå ut av fengselet for arbeid, opplæring eller andre tiltak som forberedelse til løslatelse. Dette kreves at det er sikkerhetsmessig forsvarlig.AI

referert av 1 →

§ 13

Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak

Så langt det er praktisk mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig skal de domfelte ha adgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak, og i fritiden. Fellesskapet i avdeling tilrettelagt for domfelte med særlige behov kan helt eller delvis begrenses av hensyn til ro, orden og sikkerhet eller dersom hensynet til domfelte selv eller andre domfelte tilsier det og det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Grunnlaget for begrensning i eller utelukkelse fra fellesskapet skal vurderes fortløpende. Tiltaket skal kompenseres med forsterket kontakt med tilsatte og utvidet aktivitetstilbud. Regionalt nivå treffer vedtak om fortsatt fullstendig utelukkelse fra fellesskapet dersom utelukkelsen strekker seg utover 14 dager. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager, skal tiltaket meddeles Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Melding skal deretter gis Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 14 dagers mellomrom. Delvis utelukkelse fra fellesskapet som strekker seg utover 30 dager skal meddeles regionalt nivå. Utelukkelse fra fellesskapet av alle eller en gruppe innsatte kan opprettholdes i inntil 3 døgn. Utelukkelsen kan forlenges med inntil 3 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet. Domfelte som er fullstendig utelukket fra fellesskapet skal flere ganger daglig tilses av fengselets tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold. Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak kommer til fradrag i en eventuell etterfølgende reaksjon på brudd etter straffegjennomføringsloven.

Domfelte skal som hovedregel ha tilgang til fellesskapet i fritid og arbeid. Dette kan begrenses eller fjernes av hensyn til sikkerhet, ro, orden eller personer. Slik utelukkelse skal følges opp med mer kontakt med ansatte og aktivitetstilbud.AI

Kapittel 5. Prøveløslatelse fra forvaring

§ 14

Forberedelse til prøveløslatelse

Det skal utarbeides gjennomføringsplan med nærmere angivelse av aktuelle kontroll- og støttetiltak i prøveperioden. Planen skal være skriftlig. Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig, kan det i samarbeid med den prøveløslatte foretas endringer i planen i løpet av prøveperioden. Det skal utarbeides forslag til vilkår for løslatelsen, herunder bestemmelser om oppholdssted, arbeid, utdanning eller behandling. Prøveløslatelse fra forvaring kan begjæres av lokalt nivå eller av domfelte selv. Begjæring om prøveløslatelse forelegges for påtalemyndigheten som bringer saken inn for tingretten til avgjørelse eller samtykker i at løslatelse besluttes av kriminalomsorgen. Dersom det er av stor betydning for fornærmede og etterlatte i straffesaken å få kjennskap til tidspunktet for løslatelse, skal fornærmede varsles på forhånd.

Det skal lages en skriftlig plan og forslag til vilkår før en person løslates fra forvaring. Både den domfelte og lokalt nivå kan be om prøveløslatelse. Fornærmede skal varsles på forhånd dersom tidspunktet for løslatelsen er av stor betydning for dem.AI

§ 15

Prøveløslatelse av kriminalomsorgen

Regionalt nivå treffer vedtak om prøveløslatelse når påtalemyndigheten samtykker og når regionen selv anser slik løslatelse som sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. straffeloven § 44 andre ledd andre punktum. Regionalt nivå fastsetter samtidig prøvetidens lengde, jf. straffeloven § 44 første ledd og vilkårene for prøveløslatelsen, jf. § 45 andre ledd. Det skal settes som vilkår for prøveløslatelsen at domfelte følges opp av friomsorgen. Når det anses påkrevet kan forlengelse av prøvetiden besluttes av tingretten etter straffeloven § 45 femte ledd, jf. § 39 første ledd.

Regionalt nivå kan vedta prøveløslatelse fra forvaring dersom påtalemyndigheten samtykker og det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Ved løslatelsen fastsettes lengden på prøvetiden og vilkårene, inkludert krav om oppfølging fra friomsorgen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 44 Straffeloven § 45 første ledd Straffeloven § 39

§ 16

Prøveløslatelse etter rettens avgjørelse

Når påtalemyndigheten ikke finner å kunne samtykke i at domfelte prøveløslates eller kriminalomsorgen, til tross for påtalemyndighetens samtykke, ikke anser løslatelse som sikkerhetsmessig forsvarlig, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten som avgjør den ved dom, jf. straffeloven § 44 andre ledd første punktum. Det samme gjelder dersom det anses nødvendig å fastsette andre eller mer omfattende vilkår for prøveløslatelse enn det som kan fastsettes av kriminalomsorgen etter straffeloven § 45 andre ledd. Retten kan sette vilkår etter straffeloven § 45 første ledd. Regionalt nivå bestemmer innholdet i det enkelte vilkår innenfor de rammer retten har fastsatt i dommen. Settes det som vilkår at den prøveløslatte skal overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid, utdanning eller behandling fastsetter regionalt nivå det nærmere innhold i bestemmelsene.

Tingretten avgjør om en person i forvaring kan prøveløslates dersom påtalemyndigheten eller kriminalomsorgen ikke samtykker. Retten kan også bestemme om det skal være spesielle vilkår for løslatelsen. Regionalt nivå fastsetter de konkrete detaljene i vilkårene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 44 Straffeloven § 45 første ledd

§ 17

Oppfølgning av kriminalomsorgen

Har retten eller kriminalomsorgen satt som vilkår for prøveløslatelse at domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen, bestemmer friomsorgen innholdet i oppfølgningen og iverksetter tiltak som anses nødvendig for en hensiktsmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen. Den prøveløslatte kan i prøvetiden pålegges å møte til fastsatt tid og sted for å gjennomføre samtaler med friomsorgen. Den prøveløslatte skal ved fremmøte være upåvirket av berusende eller bedøvende midler. Friomsorgen kan gjennomføre uanmeldte hjemmebesøk hos den prøveløslatte. Prøveløslatte skal oppholde seg i landet. Friomsorgen skal påse at vilkår overholdes og kan pålegge den prøveløslatte å gi opplysninger som sikrer denne kontroll. Er det satt som vilkår at den prøveløslatte avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, kan friomsorgen pålegge vedkommende å underkaste seg kontrolltiltak for å avdekke bruk av rusmidler når undersøkelsen kan skje uten fare eller særlig ubehag. Friomsorgen skal bistå den prøveløslatte i kontakten med offentlige myndigheter eller andre som kan gi egnet bistand med sikte på en best mulig tilnærming til samfunnet. Innholdet i friomsorgens oppfølgning av den prøveløslatte kan endres i løpet av prøvetiden dersom det er nødvendig av hensyn til sikkerheten eller den prøveløslattes behov. Oppfølgningen avsluttes ved prøvetidens utløp. Kontaktperson utenfor kriminalomsorgen kan engasjeres til å bistå i forbindelse med oppfølgningen av den prøveløslatte.

Hvis det er et vilkår for prøveløslatelse, bestemmer friomsorgen hvordan oppfølgingen skal skje for å sikre at den er forsvarlig. Den prøveløslatte må holde seg i landet og kan pålegges møter, ruskontroller og hjemmebesøk. Friomsorgen skal også hjelpe den løslatte med å komme tilbake til samfunnet.AI

§ 18

Endring av vilkår for prøveløslatelse

Vilkår fastsatt av retten eller kriminalomsorgen kan endres eller oppheves etter straffeloven § 45 femte ledd, jf. § 39 første ledd. Tilsvarende kan nye vilkår fastsettes. Det nærmere innholdet i det enkelte vilkåret kan endres av regionalt nivå når hensynet til sikkerheten eller den prøveløslattes behov tilsier det.

Vilkårene for prøveløslatelse fra forvaring kan endres, fjernes eller det kan legges til nye vilkår. Regionalt nivå kan endre innholdet i vilkårene dersom det er nødvendig for sikkerheten eller den løslattes behov.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 45 første ledd Straffeloven § 39

§ 19

Brudd på vilkår

Den prøveløslatte skal overholde vilkår fastsatt av retten eller kriminalomsorgen. Brudd på vilkår skal straks meddeles påtalemyndigheten. Det anses som brudd dersom den prøveløslatte unndrar seg oppfølgning fra kriminalomsorgen, herunder nekter å underkaste seg kontrolltiltak med sikte på å avdekke bruk av ulovlige rusmidler. Regionalt nivå skal avgi uttalelse om valg av reaksjon på brudd, herunder om hvorvidt tettere oppfølgning av den prøveløslatte, endring av vilkår eller fastsettelse av nye vilkår, eventuelt forlengelse av prøvetiden kan anses tilstrekkelig til å ivareta hensynet til sikkerheten. Den domfelte skal underrettes om at brudd på vilkår vil bli gjort kjent for påtalemyndigheten og om at alvorlige eller gjentatte brudd vil kunne medføre dom på gjeninnsettelse i fengsel. Påtalemyndigheten skal underrettes dersom den prøveløslatte begår nye straffbare forhold eller dersom hans adferd ellers gir grunn til tvil om løslatelsen er sikkerhetsmessig forsvarlig.

En person som er prøveløslatt fra forvaring må følge bestemte vilkår. Brudd på disse vilkårene, eller nye lovbrudd, skal meldes til påtalemyndigheten. Alvorlige brudd kan føre til at personen må i fengsel igjen.AI

Kapittel 6. Særlig om prøveløslatelse til institusjon etter straffeloven § 45 første ledd bokstav c

§ 20

Avtaleinngåelse

Dersom retten har satt som vilkår for prøveløslatelse at den forvaringsdømte tar opphold i institusjon eller kommunal boenhet, skal det inngås avtale mellom regionalt nivå og vedkommende kommune om gjennomføringen av prøveløslatelsen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om a) Den prøveløslattes boforhold, b) eventuell behandling den prøveløslatte skal få under oppholdet, c) sikkerhetstiltak, herunder nødvendig bemanning, d) oppfølgning og kontroll fra friomsorgen, e) bistand fra andre samarbeidspartnere, f) oppholdets varighet, g) utgiftsdekning. Kriminalomsorgen har ansvaret for at gjennomføringen av prøveløslatelsen er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det skal fremgå av avtalen at påtakelige forandringer i den prøveløslattes tilstand skal gjøres kjent for kriminalomsorgen. Det samme gjelder andre forhold av betydning for sikkerheten og for den prøveløslattes velferd. Avtalen skal fastslå kommunenes plikt til å fatte vedtak om sosiale tjenester etter ordinære regler. Avtalen skal være skriftlig.

Når retten krever at en person i forvaring skal bo i institusjon eller kommunal boenhet ved prøveløslatelse, må det lages en skriftlig avtale mellom regionalt nivå og kommunen. Avtalen skal sikre at oppholdet er forsvarlig og beskrive praktiske løsninger og ansvar.AI

§ 21

Samtykke – oppsigelse – opphør

Regionalt nivå treffer vedtak om gjeninnsettelse i fengsel dersom kommunens samtykke til prøveløslatelse i institusjon eller kommunal boenhet trekkes tilbake. Vedtaket kan ikke påklages. Ny prøveløslatelse kan begjæres av kriminalomsorgen eller den forvaringsdømte selv innen utløpet av ettårsfristen i straffeloven § 44 fjerde ledd.

Hvis en kommune trekker tilbake samtykket til at en person kan være prøveløslatt i institusjon eller boenhet, blir det fattet vedtak om gjeninnsettelse i fengsel. Dette vedtaket kan ikke påklages. Det kan begjæres ny prøveløslatelse innen en bestemt frist.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 44

§ 22

Endringer eller opphevelse av vilkår om opphold i institusjon

Den prøveløslatte kan begjære at vilkår om opphold i institusjon eller kommunal boenhet endres eller oppheves av tingretten etter straffeloven § 45 sjette ledd. Begjæringen kan tidligst fremsettes ett år etter at dom om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse var rettskraftig.

En person som er prøveløslatt til en institusjon eller boenhet, kan be tingretten om å endre eller fjerne dette kravet. Slik forespørsel kan tidligst sendes inn ett år etter at dommen eller siste kjennelse ble rettskraftig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 45 første ledd

§ 23

Gjeninnsettelse i fengsel når de særlige grunner for prøveløslatelse i institusjon eller kommunal boenhet ikke lenger er til stede

Dersom de særlige grunnene for vilkåret om prøveløslatelse i institusjon eller kommunal boenhet ikke lenger anses å være til stede, kan regionalt nivå, vedkommende kommune eller institusjon, eller den prøveløslatte selv kreve at påtalemyndigheten vurderer om det bør reises sak om gjeninnsettelse i fengsel, jf. straffeloven § 46 første ledd bokstav c. Dersom begjæringen ikke tas til følge, kan ny begjæring på samme grunnlag ikke fremsettes før seks måneder etter at forrige vedtak var endelig. Dersom den prøveløslatte begjærer gjeninnsettelse i fengsel kan slik gjeninnsettelse besluttes uten domstolsbehandling dersom påtalemyndigheten samtykker og regionalt nivå er enig i dette. Ny prøveløslatelse kan i så fall begjæres uavhengig av fristen i straffeloven § 44 fjerde ledd.

Hvis grunnene for å bo i institusjon eller kommunal boenhet faller bort, kan det kreves at påtalemyndigheten vurderer om personen skal settes inn i fengsel igjen. Ved samtykke fra påtalemyndigheten og regionalt nivå kan den prøveløslatte settes inn i fengsel uten domstolsbehandling.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 24 mai 2024 nr. 823 (i kraft 1 sep 2024 iflg. vedtak 27 juni 2024 nr. 1365).

Se ogsåStraffeloven § 46 Straffeloven § 44

§ 24

Utgiftsdekning

Staten v/Justisdepartementet skal etter nærmere regler dekke kommunens utgifter i forbindelse med gjennomføring av prøveløslatelse i institusjon eller kommunal boenhet. Dersom avtalen opphører og dette medfører at kommunen eller institusjonen må si opp ansatte, skal utgifter til lønn i oppsigelsestiden dekkes av Justisdepartementet. Dette gjelder likevel ikke dersom oppsigelsen av avtalen skyldes forhold hos kommunen eller institusjonen.

Staten dekker utgiftene kommunen har ved prøveløslatelse til institusjon eller boenhet. Hvis ansatte må sies opp fordi avtalen opphører, dekker staten lønn i oppsigelsestiden, med mindre opphøret skyldes kommunen eller institusjonen.AI

Kapittel 7. Ikrafttredelse

§ 25

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra det øyeblikket den ble vedtatt.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1

Hva er formålet med forvaring?

Forvaring skal sikre samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet. Samtidig skal den dømte få mulighet til å endre adferd og tilpasse seg et liv i frihet, så lenge dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Åpne § 2

Hva skal ligge til grunn for innholdet i forvaringen?

Forvaring skal tilpasses den dømtes behov og kriminalitet. Målet er å endre adferd, forbedre sosial tilpasningsevne og hindre ny kriminalitet. Gjennomføringen skal skje stegvis mot full frihet.

Åpne § 3

Hvem tar vanligvis avgjørelser etter denne forskriften?

Åpne § 4

Hva skal beregnes når forvaringen starter?

Åpne § 5

Hvor skal gjennomføring av forvaring påbegynnes?

Åpne § 6

Kan jeg flyttes til et annet fengsel hvis jeg samtykker?

Åpne § 7

Kan jeg flyttes til et annet fengsel mot min vilje?

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 112 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 17. desember 2024