Hopp til innhold
Forskrift
Finansdepartementet

Forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for 2025

Forskrift om takseringsregler, 2025

forskrift/2025-12-01-2404·95 paragrafer·Sist endret 11. desember 2025·Utforsk grafen
I kraft Inntektsåret 2025Kunngjort 2025-12-03Sist endret ved forskrift/2025-12-11-2506
Hjemmeldelegering-av-myndighet-til-skattedirektoratet-til-å-gi-vedtak-etter-skatteforvaltningsloven-og-utforme-meldinger§ 9-8Skatteforvaltningsloven
Innhold95 paragrafer

Kapittel 1. Generell del (fast eiendom, lønnstakere, private forhold, mv.)

§ 1-1

Formuessatser

Er ikke annet bestemt i skatteloven eller i den enkelte paragraf nedenfor, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1 første ledd.

Hovedregelen er at verdien på formuesobjekter skal settes til omsetningsverdien per 1. januar i det året skatten fastsettes. Dette gjelder med mindre skatteloven eller andre spesifikke regler sier noe annet.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1referert av 4 →

§ 1-1-1

Bolig- og fritidseiendommer

Boligeiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) formuesverdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10. Bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter de regler som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Om fritidseiendommer leid ut i eierens næringsvirksomhet, se § 2-1-1. For fritidseiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) skal det ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2025. Dette gjelder også for fritidseiendommer på Svalbard og i utlandet. Har en fritidseiendom i løpet av 2025 steget i verdi pga. påkostninger mv., skal eiendommens formuesverdi heves til takstnivået (formuesverdier) for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen. Dette gjelder også når påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene. Omsetning eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for å endre formuesverdien. Ved første gangs taksering av nybygde fritidseiendommer skal formuesverdien verken overstige 30 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Samme norm kan benyttes for tilbygg og påkostninger. Formuesverdien på fritidseiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige.

Reglene bestemmer hvordan boliger og fritidseiendommer skal verdsettes for formuesskatt. For fritidseiendommer er det ingen generell verdiøkning i 2025, men verdien kan heves ved påkostninger. Nybygde fritidseiendommer har egne grenser for hvor høy verdien kan settes.AI

Se ogsåSkatteloven § 7-3 første leddSkatteloven § 4-10 første leddForskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1-1Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1

§ 1-1-2

Annen fast eiendom utenfor virksomhet, herunder ubebygde tomter

Det skal ikke foretas noen generell økning av formuesverdiene for inntektsåret 2025. Ved første gangs taksering skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi. Formuesverdier som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned av skattepliktige. Omsetning av en eiendom eller endrede eiendomsskattetakster i kommunen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien. Skattepliktige kan sette ned etablerte formuesverdier som overstiger 80 prosent av dokumentert markedsverdi. Formuesverdien skal i slike tilfeller settes til maksimalt 80 prosent av dokumentert markedsverdi.

Det skal ikke være generell økning av formuesverdier for 2025. Ved første taksering skal verdien ikke være høyere enn 80 prosent av kostpris eller markedsverdi. Man kan sette ned formuesverdien hvis den er vesentlig høyere enn sammenlignbare eiendommer eller overstiger 80 prosent av markedsverdi.AI

§ 1-1-3

Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil

Private biler/motorsykler/snøscootere/bobil verdsettes med utgangspunkt i hovedimportørs listepris for kjøretøyet ved registrering som ny med tillegg av listepris for eventuelt ekstrautstyr: Registreringsår som ny 2025 75 prosent 2024 65 prosent 2023 55 prosent 2022 45 prosent 2021 40 prosent 2020 30 prosent 2019 20 prosent 2010 t.o.m. 2018 15 prosent 1996 t.o.m. 2009 1000 kroner Kjøretøy registrert som ny i 1995 eller tidligere anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi. Har kjøretøyet av spesielle grunner gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn hva som følger av skalaen ovenfor.

Private kjøretøy verdsettes normalt ut fra importørens listepris og utstyr ved registrering, justert etter årgang. Eldre kjøretøy regnes som veterankjøretøy og verdsettes til salgsverdi. Verdien kan settes lavere hvis kjøretøyet har falt særskilt i verdi.AI

referert av 1 →

§ 1-1-5

Lystfartøy

Båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller høyere, regnes som lystfartøy. Formuesverdien kan i utgangspunktet settes til 75 prosent av forsikringssummen eller antatt salgsverdi. For båt med antatt salgsverdi på mindre enn kr 50 000, se § 1-1-6.

Båter med en antatt salgsverdi på 50 000 kroner eller mer regnes som lystfartøy. Formuesverdien på disse kan settes til 75 prosent av forsikringssummen eller antatt salgsverdi.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 1-1-6Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-1

§ 1-1-6

Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt

Innbo og annet løsøre (unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy, som omfattes av bestemmelsene ovenfor) kan vanligvis verdsettes i forhold til forsikringssummen slik: • Av de første kr 1 500 000 fastsettes formuesverdien til 5 prosent • Av de neste kr 400 000 fastsettes formuesverdien til 20 prosent • Fra kr 1 900 001 fastsettes formuesverdien til 40 prosent. Er forsikringssummen ikke kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor. Formue som faller inn under § 1-1-6, er bare skattepliktig med den del av samlet verdi som overstiger kr 100 000, jf. skatteloven § 4-20 første ledd bokstav b.

Innbo og løsøre verdsettes til formue basert på forsikringssummen eller gjenanskaffelsesverdi. Det gjelder ulike prosentsatser avhengig av beløpet. Kun verdier over 100 000 kroner er skattepliktige.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-20Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-1referert av 1 →

§ 1-1-7

Festeavgift til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av bortfesters krav på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5. Fester kan kreve fradrag for beregnet festeavgift ved fastsettelse av formuen. Gjeldsfradraget beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med en kapitaliseringsfaktor, se § 2-1-5.

Reglene forklarer hvordan verdien av festeavgift skal beregnes for boliger og fritidsboliger. Beløpet beregnes ved å gange den årlige festeavgiften med en bestemt faktor. Festeren kan få fradrag for denne avgiften i formuesberegningen.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1-5Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1referert av 1 →

§ 1-2

Inntektssatser

Bestemmelsen omhandler hvilke inntektssatser som skal brukes ved taksering.AI

Skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelser til lønnstakere

§ 1-2-1

Kostbesparelse — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-2

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – innenlands og utenlands — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-3

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – utenlands — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-4

Kost på yrkes-/tjenestereiser uten overnatting — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-5

Langtransportsjåfører – kost ved kjøring i Norge og i utlandet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-6

Fastsetting av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-7

Smusstillegg – skattefri del

Ved fastsettingen anses 1/3 av smusstillegget som skattefritt, men i alminnelighet ikke over kr 2 812.

En tredjedel av smusstillegget regnes som skattefritt. Dette beløpet kan i alminnelighet ikke overstige 2 812 kroner.AI

§ 1-2-8

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f.eks. sko, drakt, beskyttelse mv., anses ikke å gi skattepliktig overskudd når godtgjørelsen utgjør inntil kr 330 per oppdrag. Vilkåret er at samlet utstyrsgodtgjørelse fra samme oppdragsgiver ikke overstiger kr 3 300 per år. Det er videre en forutsetning at dommeren faktisk har kostnader til slikt utstyr, og at slike kostnader ikke blir dekket på annen måte. Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter sktl. § 5-15 (1) bokstav i, jf. forskrift 23. november 2016 nr. 1360 (skatteforvaltningsforskriften) § 7-2-1.

Idrettsdommere i lagidretter kan få skattefri godtgjørelse for nødvendig utstyr som sko og drakter. Dette gjelder så lenge beløpene holder seg innenfor visse grenser og dommeren faktisk har utgifter som ikke dekkes på andre måter.AI

Se ogsåSkatteloven § 5-15 første leddSkatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 første ledd

§ 1-2-9

Redskaps- og verktøyhold mv — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-15

Særregler ved fastsetting av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-16

Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidsforhold

Fordel ved erverv av datautstyr og mobiltelefon brukt i arbeidet, settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte har betalt for datautstyret/mobiltelefonen. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn: • Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 80 prosent av opprinnelig kostpris • Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 50 prosent av opprinnelig kostpris • Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 20 prosent av opprinnelig kostpris • Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 500 (inklusive merverdiavgift) Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.

Når en ansatt kjøper datautstyr eller mobiltelefon fra arbeidsgiver, beregnes skattefordelen som forskjellen mellom markedsverdien og det den ansatte betaler. Hvis markedsverdien er ukjent, brukes faste prosentsatser basert på utstyrets alder.AI

§ 1-2-17

Fordel ved kost og losji når fordelen ikke er fastsatt etter tariff — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-20

Tariffestet brenselstilskudd til prester — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-2-30

Fordringer

Avkastning av fordringer fastsettes på bakgrunn av fordringens art, men likevel ikke under 6 prosent når skattepliktig ikke har fastsatt et beløp.

Avkastningen av fordringer bestemmes ut fra hvilken type fordring det er. Hvis den skattepliktige ikke har fastsatt et beløp, skal avkastningen ikke være under 6 prosent.AI

§ 1-3-1

Fradrag for merkostnader til losji ved opphold i brakke/campingvogn

Bor skattepliktige under arbeidsopphold utenfor hjemmet i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, fastsettes fradraget til kr 78 per døgn.

Personer som bor i egen brakke eller campingvogn under arbeid utenfor hjemmet, kan få et fastsatt fradrag for merkostnader til losji. Dette gjelder når brakken eller campingvognen ikke regnes som et driftsmiddel.AI

referert av 1 →

§ 1-3-2

Fradrag for merkostnader til kost ved opphold på hybel med kokemuligheter og privat overnatting

Skattepliktige som er på yrkes-/tjenestereise og har bodd på hybel med kokemulighet eller har overnattet privat, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 105 per døgn fra og med første døgn. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Personer på yrkes- eller tjenestereise som bor på hybel med kokemulighet eller privat, kan få fradrag for merkostnader til mat. Fradraget er på kr 105 per døgn fra første dag.AI

referert av 1 →

§ 1-3-3

Fradrag for merkostnader til kost ved opphold på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke

Skattepliktige på yrkes-/tjenestereise eller som har arbeidsopphold utenfor hjemmet, som har bodd på hybel uten kokemulighet eller på pensjonat eller brakke, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 400 per døgn regnet fra og med første døgn. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Personer på yrkesreise eller arbeidsopphold utenfor hjemmet kan få fradrag for ekstra kostnader til mat dersom de bor på brakke, pensjonat eller hybel uten kokemulighet. Fradraget er på 400 kroner per døgn.AI

referert av 1 →

§ 1-3-4

Fradrag for merkostnader til kost på yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold utenfor hjemmet som varer ett døgn eller mer – hotellopphold

Skattepliktige som har overnatting på hotell og frokost ikke er inkludert i romprisen, kan fastsette fradrag for merkostnader til kost med kr 678 per døgn. Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 542. Kan ikke skattepliktige godtgjøre å ha bodd på hotell, kan fradrag fastsettes etter pensjonat-/brakkesatsen i § 1-3-3, dersom slik overnatting kan sannsynliggjøres, eventuelt etter § 1-3-2. For den del av reisen som varer ut over hele døgn fastsettes fradrag etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted.

Reglene bestemmer hvor mye man kan få fradrag for matutgifter ved arbeidsopphold bort fra hjemmet som varer ett døgn eller mer. Beløpet avhenger av om man bor på hotell og om frokost er inkludert i prisen.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-3Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-2Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3

§ 1-3-5

Fradrag for merkostnader til kost på besøksreiser for skattepliktig som har fri kost på arbeidsstedet

Fradrag for merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, settes til kr 113 hver vei. Slikt fradrag skal bare fastsettes av skattepliktige som faktisk kjøper mat på reisen og når kostnadene ikke er dekket av arbeidsgiver.

Det gis et fast fradrag for utgifter til mat på besøksreiser mellom hjemmet og arbeidsstedet. Dette gjelder kun dersom reisen varer i 6 timer eller mer uten overnatting, og at utgiftene ikke dekkes av arbeidsgiver.AI

§ 1-3-6

Langtransportsjåfører – fradrag for merkostnader til kost ved kjøring i Norge og i utlandet

Fradrag for merkostnader til kost for langtransportsjåfører for kjøring i Norge og i utlandet, settes til kr 400 per døgn. Satsen inkluderer småutgifter.

Langtransportsjåfører kan få fradrag for ekstra utgifter til mat ved kjøring i Norge og utlandet. Beløpet er satt til 400 kroner per døgn og inkluderer småutgifter.AI

§ 1-3-7

Beregning av antall fraværsdøgn

Fradragene ovenfor beregnes på grunnlag av det antall døgn skattepliktige faktisk har vært fraværende fra sitt hjem av hensyn til arbeidet, inklusive selve reisen til og fra arbeidet. Skattepliktige som bor utenfor hjemmet hele året og som reiser hjem hver uke, kan som norm legge til grunn følgende fraværsdøgn: • Uten lørdagsfri 280 dager • Fri annenhver lørdag 255 dager • Fri hver lørdag 240 dager Ved færre hjemreiser enn hver uke, må antall fraværsdøgn forhøyes.

Regelen forklarer hvordan man beregner antall dager man er borte fra hjemmet i forbindelse med arbeid for å få fradrag. Det gis faste normer for fraværsdøgn for personer som bor borte hele året og reiser hjem hver uke.AI

§ 1-3-8

Fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) og pendleres besøksreiser til hjemmet

Fradrag settes til kr 1,83 per km, uansett reiselengde i året. Avstandsfradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og fradrag for besøksreiser til hjem i Norge eller i andre land innenfor EØS-området, er begrenset til den del av beløpet som overstiger kr 15 250, og gis ikke for beløp som overstiger kr 100 880 i året, jf. sktl. § 6-44 første ledd. Reglene om avstandsfradrag gjelder i utgangspunktet ikke for skattepliktige som reiser til hjem utenfor EØS-området, jf. sktl. § 6-44 annet ledd første punktum. Skattepliktig som kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisene, kan likevel fastsette fradrag for utgiftene etter kilometersatsene som benyttes ved standardisert avstandsfradrag etter satsene ovenfor.

Det gis et fast beløp i fradrag per kilometer for reiser mellom hjem og jobb, samt for pendleres besøksreiser til hjemmet. Fradraget begrenses av et bunnfradrag og et maksimalbeløp per år.AI

Se ogsåSkatteloven § 6-44

§ 1-3-20

Fradragssatser for privatbil og andre framkomstmidler som brukes noe i virksomhet/yrke

For bil som ikke skattlegges som yrkesbil, kan det fastsettes fradrag for bruk i yrket med kr 3,50 per km. Ved bruk av motorbåt til yrkeskjøring, vil det i alminnelighet kunne nyttes en fradragssats på kr 7,50 per km. Ved bruk av snøscooter og ATV, kan nyttes en fradragssats på kr 10,00 per km. Ved bruk av tung motorsykkel (over 125 ccm), kan nyttes en fradragssats på kr 2,95 per km. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel (opp til 125 ccm) og andre motoriserte fremkomstmidler kan nyttes en fradragssats på kr 2,00 per km. Har skattepliktige har hatt med passasjerer, økes satsene ovenfor med kr 1,00 per km per passasjer. Ved kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradragssatsen med kr 1,00 per km. Har skattepliktige tatt med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradragssatsene med kr 1,00 per km (f.eks. tilhenger). Ved utleie av bil som formidles via nettbasert markedsplass og leietaker dekker kostnadene til drivstoff i tillegg til leien, gis det fradrag for utgifter med kr 2,80 per kilometer.

Reglene fastsetter hvor mye man kan trekke fra per kilometer når man bruker privat bil, båt, snøscooter, ATV eller motorsykkel i jobb. Satsene øker hvis man har med passasjerer, kjører på skogs- og anleggsvei eller frakter tungt utstyr. Det finnes en egen sats for utleie av bil via nettmarkedsplasser.AI

referert av 1 →

§ 1-3-21

Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere og skogsarbeidere

Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for kostnader til håndverktøy fastsettes til kr 3 315 per år. Når skogsarbeidere selv må holde motorsag og annen redskap i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for kostnader til redskaper (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader) fastsettes til kr 38 per time.

Bygningsarbeidere og skogsarbeidere som selv må betale for eget utstyr uten å få godtgjørelse, kan få fradrag for disse kostnadene. Fradraget beregnes forskjellig for bygningsarbeidere og skogsarbeidere.AI

§ 1-3-22

Fradrag for uniformskostnader for drosjesjåfører

Fradrag for uniform for drosjesjåfører kan fastsettes med kr 3 300 per år.

Drosjesjåfører kan få et fast fradrag for utgifter til uniform. Beløpet er satt til 3 300 kroner per år.AI

§ 1-3-23

Fradrag for faglitteratur

Når vilkårene for fradrag er oppfylt, kan fradrag for faglitteratur fastsettes med inntil kr 2 200 per år uten nærmere spesifikasjon.

Det er mulig å få fradrag for faglitteratur. Beløp opptil kr 2 200 per år kan trekkes fra uten at man må spesifisere hva som er kjøpt.AI

§ 1-3-24

Spesielle fradragssatser for journalister mv

Journalister mv. kan fastsette fradrag for kostnader til bøker, tidsskrifter, aviser mv. med inntil kr 2 200 i inntektsåret uten spesifikasjon. Kostnader til internasjonalt pressekort kan fastsettes med kr 750 når pressekort er utstedt i inntektsåret. Når kostnadene til reise i yrket ikke kan sannsynliggjøres, kan fradrag etter skjønn fastsettes med kr 3 300 per år samlet for reiser med egen bil og offentlig kommunikasjonsmiddel.

Journalister og lignende yrkesgrupper kan få faste fradrag for bøker, aviser og internasjonalt pressekort. Det kan også gis et fast fradrag for yrkesreiser dersom de faktiske kostnadene ikke kan sannsynliggjøres.AI

§ 1-3-25

Fradragssats ved bruk av eget hjem til møte-/kursvirksomhet

Ved avholdelse av møte/kurs i hjemmet som ledd i inntektsgivende arbeid, kan det fastsettes fradrag med kr 11 per deltaker per møte til dekning av kostnadene til strøm, fyring, rengjøring, slitasje o.l.

referert av 1 →

§ 1-3-26

Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.)

Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, kan det fastsettes standardfradrag med kr 2 192 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. I stedet for standardfradrag kan eieren fastsette fradrag for faktiske kostnader knyttet til ervervsdelen av boligen. For lønnstakere inngår kostnadene i minstefradraget.

Eiere som bruker minst halvparten av boligen til privat bruk, kan få et standardfradrag for den delen som brukes i næringsvirksomhet. Man kan alternativt velge fradrag for faktiske kostnader. For lønnstakere er disse kostnadene en del av minstefradraget.AI

referert av 1 →

§ 1-3-30

Fradrag for kostnader til doktormiddag — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-3-40

Fradragssats for barnepassere

Den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, kan istedenfor fradrag for faktiske kostnader, fastsette standardfradrag. Standardfradraget skal utgjøre 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 1 413 per måned for hvert barn til dekning av kostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. Har skattepliktig valgt standardfradrag, er valget bindende for de neste 5 inntektsår såfremt forholdene ikke endres vesentlig.

Personer som passer andres barn i eget hjem kan velge et fast standardfradrag i stedet for å trekke fra faktiske kostnader. Valget av standardfradrag er bindende i 5 inntektsår med mindre forholdene endres vesentlig.AI

Kapittel 2. Innenfor virksomhet

§ 2-1

Formuessatser

Er ikke annet bestemt i takseringsreglene for øvrig, skal formuesobjektenes verdi settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-1.

Verdien på formuesobjekter skal som hovedregel settes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1referert av 6 →

§ 2-1-1

Næringseiendom

Utleid næringseiendom i Norge og utlandet, samt ikke-utleid næringseiendom i Norge verdsettes etter reglene i skatteloven § 4-10 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 4-10-2 til 4-10-9. Som næringseiendom regnes bl.a. kontorlokaler, butikker, lager, verksteder, fabrikker, hotell, parkeringshus, samt tomter. Fritidseiendommer som leies ut i eierens næringsvirksomhet skal formuesverdsettes etter reglene for utleid næringseiendom. Ved første gangs taksering av ikke-utleid næringseiendom i utlandet skal formuesverdien verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi, sml. sktl § 4-10 7. ledd. Omsetning av eiendommen gir i seg selv ikke grunnlag for endring av formuesverdien. Kraftverk: Bestemmelsene over gjelder ikke kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5. Skogbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-1. Jordbrukseiendommer verdsettes etter reglene i § 3-1-2.

Bestemmelsen forklarer hvordan næringseiendom og visse fritidseiendommer skal verdsettes for formuesverdi. Den definerer hva som regnes som næringseiendom og fastslår at salg av eiendommen ikke automatisk endrer formuesverdien.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-10 første leddFSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-2FSFIN Forskrift til skatteloven § 4-10-9Skatteloven § 18-5 første leddreferert av 1 →

§ 2-1-2

Driftsløsøre

Formuesverdien for driftsløsøre (saldogruppene a, c og d) settes til 70 prosent av den skattemessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Er saldoen negativ, settes den skattemessige formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom den skattepliktige påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formuesfastsettes sammen med bygningen (driftsmidlet). Dette gjelder også den delen av det faste utstyret som inngår i saldogruppe d. Vanligvis skal likevel ikke verdien på saldogruppe d reduseres ved formuesberegningen. Slik reduksjon skal bare foretas dersom det kan dokumenteres at samlet salgsverdi på driftsmidlene i saldogruppe d, ikke medregnet det faste tekniske utstyret, er lavere enn gruppens saldoverdi. Saldo i saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.) inngår ved formuesfastsettingen som en del av bygningen, og skal derfor ikke anses som egen formuespost.

Formuesverdien for driftsløsøre er som hovedregel 70 prosent av den skattemessig nedskrevne verdien. Fast teknisk utstyr og installasjoner i bygninger regnes som en del av bygningen ved fastsetting av formuesverdi.AI

referert av 1 →

§ 2-1-3

Innkjøpt varelager

Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a.

Varelager som er kjøpt inn skal verdsettes til det det kostet å anskaffe varene.AI

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

§ 2-1-4

Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv

Generelt gjelder for tilfellene a–d: I samsvar med skatteloven § 4-17 andre ledd fastsettes verdien av driftsmidler i inntektsgivende aktivitet til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Eksempel: 10 år gammelt skip med historisk kostpris kr 1000 settes til skattemessig formuesverdi lik kr 190 etter nedenstående tabell. Verdien som skal inn i skattemeldingen settes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, lik kr 190 × 0,70 = kr 133. a) Skip – med kjent kostpris Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. (jf. Ot.prp.nr.1 (1997–1998) punkt 6.4) Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 prosent av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende skattemessig formuesverdi årlig reduseres med 15 prosent. Avrundet uten desimaler vil den skattemessige formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny. Leveringsår Prosent av kostpris 1 85 2 72 3 61 4 52 5 44 6 37 7 31 8 26 9 22 10 19 11 16 12 14 13 12 14 10 15 10 Skip levert i 2010 eller tidligere, verdsettes til 10 prosent av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. Selv om et skip skifter eier, skal skipets kostpris som nytt legges til grunn for beregningen. b) Skip – med ukjent kostpris Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 prosent av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 prosent årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som skattemessig formuesverdi. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede skattemessige formuesverdien, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven § 4-1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner. c) Påkostninger Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger på 20 prosent og over av skipets kostpris som nytt eller brukt, anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 prosent i år 1 med en årlig reduksjon på 15 prosent av gjenværende verdi i 15 år. Verdien kan ikke settes lavere enn 10 prosent av påkostningens kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. § 2-1-4 a. Den skattemessige formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging. Påkostninger på under 20 prosent av skipets kostpris skal ikke verdsettes særskilt. Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på den skattemessige formuesfastsettingen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20-prosentgrensen. d) Kontrakter Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 prosent av kontraktsprisen.

Se ogsåSkatteloven § 4-17Skatteloven § 4-1Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1

§ 2-1-5

Kapitaliseringsfaktor

Kapitaliseringsfaktoren for 2025 er fastsatt til 10. Denne skal nyttes ved beregningen av formuesverdien på varige rettigheter, utleierettigheter (jf. §§ 3-1-1 og 3-1-2), formuesverdien på retten til å kreve festeavgift (jf. §§ 1-1-7 og 3-1-3) og gjeldsfradrag (jf. § 1-1-7).

Kapitaliseringsfaktoren for 2025 er satt til 10. Denne faktoren skal brukes når man beregner formuesverdi på visse rettigheter og gjeldsfradrag.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 3-1-1Forskrift om takseringsregler, 2025 § 3-1-2 første leddForskrift om takseringsregler, 2025 § 1-1-7Forskrift om takseringsregler, 2025 § 3-1-3referert av 3 →

§ 2-2

Inntektssatser

Bestemmelsen omhandler hvilke inntektssatser som gjelder innenfor virksomhet.AI

§ 2-2-1

Uttak — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-2-2

Uttak av klær i bloggvirksomhet

Når klær som det gis fradrag for i bloggvirksomhet tas ut til privat bruk, skal inntektsføring foretas med et beløp tilsvarende 60 prosent av varens kostpris. Privat bruk omfatter også når varene gis bort til venner, veldedige organisasjoner eller lignende. Andre varer verdsettes til det beløp skattyter ville oppnådd ved salg av de uttatte varene.

Hvis klær som er fradragsberettiget i bloggvirksomhet brukes privat eller gis bort, skal 60 prosent av kostprisen føres som inntekt. Andre varer som tas ut til privat bruk skal verdsettes til markedsverdi ved salg.AI

§ 2-3

Fradragssatser

Bokføringspliktige skattytere gis fradrag for faktiske kostnader, dokumentert ved bilag, med mindre annet er bestemt nedenfor.

Skattytere med bokføringsplikt får fradrag for kostnader de faktisk har hatt. Dette må bevises med bilag, med mindre andre regler gjelder.AI

referert av 1 →

§ 2-3-1

Kostnader til kost og losji til ansatte (når disse ikke er fastsatt etter tariff)

Satsene tilsvarer satsene for fri kost og losji i forskrift 27. november 2024 nr. 2889 (satsforskriften) § 6. Satser for inntektsåret 2025: Sats per dag, kroner Fritt opphold (kost og losji) 148 Fri kost (alle måltider) 105 Fri kost (to måltider) 81 Fri kost (ett måltid) 54 Fritt losji (eget eller delt rom) 43 Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser

Bestemmelsen fastsetter hvilke satser som gjelder for kost og losji til ansatte når dette ikke er avtalt i tariff. Det skal kun beregnes godtgjørelse for dager der den ansatte faktisk mottar disse ytelsene.AI

Se ogsåSatsforskriften 2025 § 6referert av 1 →

§ 2-3-2

Lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole

Normalsatser for arbeid utført av barn: 1.1.2025–20.4.2025 21.4.–31.12.2025 Alder Timesats, kroner Timesats, kroner 17 år 160 168 16 år 155 162 15 år 135 141 14 år 119 124 13 år 106 111 Det kan bare unntaksvis bli tale om å fradragsføre lønn til egne barn under 13 år. For barn mellom 13 og 15 år er timesatsene redusert skjønnsmessig i forhold til satsene for barn i alderen 16–17 år. Eventuell overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden vedkommende fyller år. Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som betaling for arbeid.

Bestemmelsen fastsetter timesatser for lønn til egne barn mellom 13 og 17 år som jobber i virksomheten og går på skole. Det er normalt ikke mulig å få fradrag for lønn til barn under 13 år.AI

§ 2-3-3

Eierens private campingvogn brukt av ansatte i virksomheten

For campingvogn, som er anskaffet til privat bruk, som også brukes til spisebrakke/overnattingsbrakke for ansatte i eierens virksomhet, kan det bare gis fradrag for den ekstra verdiforringelsen som skyldes bruken i virksomheten. Slik ekstra verdiforringelse settes skjønnsmessig til kr 156 per døgn. Det årlige fradraget begrenses oppad til 10 prosent av vognens kostpris som ny dersom skattyteren eier den, eller til den årlige leie dersom campingvognen leies.

Eiere av private campingvogner som brukes som brakke for ansatte, kan få fradrag for verdiforringelse grunnet denne bruken. Fradraget beregnes per døgn, men har en øvre grense basert på vognens kostpris som ny eller årlig leie.AI

§ 2-3-4

Diverse satser ved bruk av private formuesobjekter i virksomhet

Der skattepliktige benytter egne private formuesobjekter i virksomhet, gis fradrag etter samme satser som for lønnstakere, se kapittel 1. a) Bruk av privat bil/båt i virksomheten: Se § 1-3-20 b) Campingvogn brukt av eieren til overnatting – i egen virksomhet: Se § 1-3-1. c) Bruk av eget hjem til møte- og kursvirksomhet: Se § 1-3-25. d) Bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor): Se § 1-3-26.

Når man bruker private eiendeler i egen virksomhet, gjelder de samme fradragssatsene som for lønnstakere. Dette gjelder blant annet bruk av bil, båt, campingvogn og bolig.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-20Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-1Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-25Forskrift om takseringsregler, 2025 § 1-3-26

§ 2-3-6

Kostnader til sjøhyre mv. for ikke bokføringspliktige fiskere

Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradrag for merkostnad til sjøhyre mv. godtas med inntil kr 3300 for helårsfiskere og kr 2200 for sesongfiskere. Fradraget inngår i et evt. minstefradrag.

Fiskere som ikke har bokføringsplikt og mangler dokumentasjon, kan få et fast fradrag for merkostnader til sjøhyre. Beløpet varierer etter om man er helårs- eller sesongfisker, og fradraget inngår i et eventuelt minstefradrag.AI

Kapittel 3. Spesielle verdsettingsregler og satser for primærnæringene

§ 3-1-1

Skogbrukseiendommer

Skogeiendommer verdsettes til avkastningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift, jf. skatteloven § 4-11, andre ledd og kapittel 4 i denne forskriften. Verdien av skogbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet, fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Formuesverdien for 2025 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding. Generell revisjon av de skattemessige formuesverdiene skal skje når Skattedirektoratet bestemmer. Har skogverdien endret seg vesentlig i året (f.eks. pga. tilkjøp, frasalg, fredning, naturskade eller lignende), må verdien beregnes på nytt, og rapporteres i skattemeldingen. Skogfaktor som skal nyttes ved beregningen er satt til 5, jf. § 4-9 i denne forskriften. For å beregne den skattemessige formuesverdien av utleide rettigheter (jakt-, fiske- og fallrettigheter mv.) knyttet til skogeiendommen, kapitaliseres brutto leieverdi med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5. Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3. Den skattemessige formuesverdien på jaktrettighet utnyttet av den skattepliktige selv, beregnes ved at antall felte dyr innen de forskjellige kategoriene som er nevnt under § 3-2-5, multipliseres med de verdiene som er angitt der. Det totale produktet multipliseres med kapitaliseringsfaktoren, se § 2-1-5.

Skogeiendommer verdsettes basert på forventet avkastning ved rasjonell drift. For eiendom i inntektsgivende aktivitet settes verdien til 70 prosent av formuesverdien. Ved vesentlige endringer i skogverdien må verdien beregnes på nytt og rapporteres.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-11Skatteloven § 4-17Forskrift om takseringsregler, 2025 § 4-9Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1-5referert av 3 →

§ 3-1-2

Jordbrukseiendommer

Jordbrukseiendommer skal verdsettes under ett med bygninger og rettigheter som hører til eiendommen, jf. skatteloven § 4-11 første ledd. Det skal ikke foretas noen generell økning av de skattemessige formuesverdiene per 1. januar 2025. Verdien av jordbrukseiendom i inntektsgivende aktivitet fastsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi, jf. skatteloven § 4-17 andre ledd. Formuesverdien for 2025 vil fremgå av forhåndsutfylt skattemelding. Eksempel: Jordbrukseiendom ble for skattefastsettingsåret 2016 satt til skattemessig formuesverdi lik kr 1000. Etter at 10 prosent formuesrabatt ble lagt inn for skattefastsettingsåret 2017 ble verdien i forhåndsutfylt skattemelding satt til kr 900. For skattefastsettingsåret 2025 settes verdien til 70 prosent av verdien i 2016. Det er samme verdi som ble nyttet ved forhåndsutfyllingen for 2024. Skattemessig formuesverdi for enkeltstående eiendommer som er vesentlig lavere enn skattemessig formuesverdi for sammenlignbare eiendommer, skal økes. Har en eiendom steget i verdi fra 1. januar 2025 pga. vesentlige påkostninger mv., skal den skattemessige formuesverdien økes. Det samme gjelder for påkostninger mv. foretatt tidligere år, men som pga. manglende eller ufullstendige opplysninger først er blitt kjent for skattemyndighetene på et senere tidspunkt. Skattemessig formuesverdi på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan settes ned. Omsetning av en eiendom gir i seg selv ikke grunnlag for endring av den skattemessige formuesverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen. Den skattemessige formuesverdien skal settes ned, dersom den for våningshus overstiger 30 prosent av husets dokumenterte omsetningsverdi, se sktl. § 4-10 første ledd. For den øvrige del av eiendommen skal formuesverdien før verdsettingsrabatt etter skatteloven § 4-17 andre ledd, verken overstige 80 prosent av eiendommens kostpris (for nybygg inkludert grunn) eller 80 prosent av eiendommens markedsverdi. Den skattemessige formuesverdien på jakt-, fiske- og fallrettigheter skal inngå i jordbrukseiendommens totale skattemessige formuesverdi, jf. skatteloven § 4-11, første ledd. Ved tilkjøp eller frasalg av rettigheter må formuesverdien vurderes på nytt og i slike tilfeller benyttes metoden som er beskrevet i § 3-1-1 åttende ledd. Om bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål, se § 3-1-3. Om driftsløsøre, se til § 2-1-2.

Se ogsåSkatteloven § 4-11Skatteloven § 4-17Skatteloven § 4-10 første leddForskrift om takseringsregler, 2025 § 3-1-1referert av 2 →

§ 3-1-3

Bortfestede tomter til bolig- og fritidsformål

Formuesverdien av kravet på festeavgift beregnes ved å multiplisere den årlige festeavgiften med kapitaliseringsfaktor 10, se § 2-1-5.

Regelen forklarer hvordan man beregner formuesverdien av krav på festeavgift for tomter som er leid ut til bolig eller fritidsbruk. Verdien blir funnet ved å gange den årlige festeavgiften med en fast faktor.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1-5Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-1referert av 3 →

§ 3-1-4

Varelager, buskap og oppdrettsfisk

Varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 annet ledd, bokstav a. Som tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn. a. Buskap Reglene om verdsetting av buskap er gitt i kapittel 5 i denne forskriften. Storfe Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Kyr tilført i året (har kalvet) 9200 Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) 6400 70 Kviger under 12 måneder 2800 30 Okser over 12 måneder 6400 70 Okser under 12 måneder 2800 30 Griser Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Avlsgriser tilført i året (over 6 måneder) 3100 Slakteferdige griser 2200 Slaktegriser ca. 4 måneder 1800 80 Slaktegriser ca. 3 måneder 1300 60 Smågriser ca. 2 måneder 900 40 Smågriser under 2 måneder 440 20 Småfe Ordinære satser, kroner I prosent av voksne dyr Sauer tilført i året (over 12 måneder) 800 Sauer under 12 måneder 480 60 Geiter tilført i året (over 9 måneder) 500 Geiter under 9 måneder 150 30 Fjørfe Etter forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. skatteloven § 14-5-3 skal verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon verdsettes til slakteverdi. Slakteverdien settes til: Verdi per stk., kroner Verpehøner 4 Kyllinger 4 Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrkostnader mv. fram til årsskiftet. Pelsdyr Satsene nedenfor skal nyttes ved fastsetting av formuesverdier på usolgte skinn. Aksjeselskaper skal ved fastsettingen bruke satsene på skinn som ikke er solgt. Enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper skal ved fastsettingen bare bruke satsene på markedsførte skinn som ikke er solgt. Verdi per stk., kroner Sølvrev 340 Blårev og annen rev 315 Mink 140 Hester I) Hester som nyttes eller skal nyttes i trav- og galoppsport Trav- og galopphester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr 27 100. Denne verdi økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2024, skal verdsettes til minst kr 63 700. Er hesten forsikret og 15 prosent av forsikringssummen overstiger satsene foran, legges 15 prosent av forsikringssummen til grunn. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi. II) Andre innkjøpte hester verdsettes til salgsverdi. III) Hester av eget oppal og innkjøpte hester til bruk i virksomhet (unntatt hester under romertall I), fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Satser for eget oppal: Fjording Verdi, kroner Dølahest Verdi, kroner Hester inntil 1 år 2100 2800 Hester inntil 2 år 5000 7000 Hester inntil 3 år 7900 11 000 Hester over 3 år 9900 13 800 Verdien av voksne hester under romertall III blir stående uendret inntil realisasjon. Andre dyr Formuessatsene for rein er fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11, tredje ledd. Satsene har ingen betydning for fastsettingen av inntekt, jf. skatteloven § 8-1, første ledd, bokstav a. Verdi per dyr, kroner Rein over 1 år 1000 Rein under 1 år (fjorårskalver) 500 Bifolk (uten kube) 460 b. Korn Tilvirkningsverdi per kg, kroner Mathvete 1,70 Fôrhvete 1,70 Matrug 1,70 Fôrrug 1,70 Rughvete 1,70 Bygg 1,70 Havre 1,70 Oljefrø 3,80 c. Poteter Tilvirkningsverdi per kg, kroner Matpoteter 2,00 Fabrikkpoteter 1,30 d. Avlingslager til oppfôring på egen buskap Tilvirkningsverdi per kg, kroner Høy 1,50 Halm, ammoniakkbehandlet 1,30 Grassurfôr 0,45 Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til kr 1,60 per fôrenhet. (FEm) e. Lager av skogsvirke (som ikke er levert) Tilvirkningsverdien settes til kostnadene ved hogst, kjøring mv. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med. f. Annet varelager for salg Salgsprodukter verdsettes til ca. 40 prosent av netto salgsverdi. Planter på friland i planteskoler verdsettes til 20 prosent av netto salgsverdi ved engrossalg. g. Oppdrettsfisk, skjell mv. På grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien på oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inngår kostnader til innkjøp av yngel/smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeidskraft. Beholdning av blåskjell og lignende stående i sjøen, verdsettes ikke.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 11 des 2025 nr. 2506.

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første leddFSFIN Forskrift til skatteloven § 14-5-3Skatteloven § 4-11Skatteloven § 8-1 første ledd

§ 3-1-5

Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret

Akvakulturtillatelse som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig formue jf. skatteloven § 4-1 jf. § 4-54. Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien, se skatteloven § 4-17 tredje ledd. For nærmere veiledning se Skattedirektoratets veiledning «Veiledning til bruk ved fastsettelse av formuesverdi av akvakulturtillatelser» 3. juli 2023. Bestemmelsen gjelder ikke-tidsbegrensede kommersielle matfisktillatelser som er i selskapets eie etter akvakulturregisteret, det vil si akvakulturtillatelser registrert som Matfisk, Matfisk (5 prosent MTB økning), Matfisk-Grønn A-C, Matfisk-Grønn A (5 prosent MTB økning), Matfisk Grønn-konvertert og Økologisk Matfisk.

Tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø er skattepliktig formue. Verdien på slike tillatelser settes til 25 prosent av omsetningsverdien.AI

Se ogsåSkatteloven § 4-1Skatteloven § 4-54Skatteloven § 4-17

§ 3-2

Inntektssatser

Denne bestemmelsen omhandler hvilke inntektssatser som skal brukes ved verdsetting av primærnæringene.AI

referert av 2 →

§ 3-2-1

Veiledende produksjonsmengder når pålitelige oppgaver ikke foreligger

Melk per årsgeit 400 kg Ull per voksen sau 3,5 kg Ull per lam 1,5 kg Egg per høne 16 kg Honning per kube 35 kg

Bestemmelsen fastsetter veiledende mengder for produksjon av melk, ull, egg og honning. Disse tallene brukes når det ikke finnes pålitelige oppgaver for produksjonsmengdene.AI

§ 3-2-2

Verdsetting av produkter uttatt til husholdning og føderåd

Produkter/varer som tas ut fra næringen til husholdning og føderåd verdsettes til omsetningsverdi, dvs. den verdien produktet/varen ville fått ved salg.

Varer som tas ut fra primærnæringen til eget bruk i husholdningen eller som føderåd, skal verdsettes til det de ville vært verdt ved et vanlig salg.AI

§ 3-2-3

Normer for verdsetting av uttatte naturalier til eget bruk

Verdien av uttatt melk per husstandsmedlem: kr 410 per år. For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve. Verdien av uttatte poteter per hustandsmedlem: kr 130 per år. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve. Verdien av uttatt fisk per husstandsmedlem: kr 2 050 per år. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve. Verdien av uttatt reinkjøtt settes til kr 3 250 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år og personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

Bestemmelsen fastsetter faste verdier for matvarer fra primærnæringen som brukes av husstanden selv. Det er egne satser for melk, poteter, fisk og reinkjøtt, med reduserte verdier for barn under 10 år og personer over 70 år.AI

§ 3-2-4

Brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk

Leieverdiene beregnes etter følgende sjablongverdier: Bruksareal Leieverdi, kroner Over 100 m2 44 200 60–100 m2 33 100 Under 60 m2 22 100 Bruksareal er det arealet i boligen som er innredet til boformål. Det inkluderer kott, ganger, vindfang mv., og innredede rom i kjeller og loft (for eksempel vaskerom, stue, soverom mv.). Det er bare areal innenfor en takhøyde på min. 1,90 m som teller med. Det er uten betydning om bare deler av boligen faktisk benyttes. Er det ikke bade-/dusjrom eller wc i boligen, reduseres verdien med 25 prosent. Dersom kåryter og kårmottaker med borett bor sammen (ikke i hver sin leilighet), anses boligen som «kårbolig», og leieverdien er skattepliktig for kårmottaker. Leieverdien beregnes etter sjablongverdiene, men reduseres med 40 prosent. Kåryter kan kreve fradrag for 60 prosent av kostnadene knyttet til boligen.

Reglene fastsetter hvordan leieverdien for kårboliger på gårdsbruk skal beregnes basert på størrelsen på boligen. Det gis prisreduksjon dersom boligen mangler bad eller toalett, eller om kåryter og kårmottaker bor sammen.AI

referert av 1 →

§ 3-2-5

Netto fordel av egen utnyttet jaktrett

Når den som disponerer en jaktrett selv har utnyttet denne, skal nettofordelen per felte dyr settes lik satsene som er gjengitt nedenfor: Verdi per dyr, kroner Elg; eldre okse 11 400 Elg, ungdyr (1 ½ år) + eldre hunndyr 8900 Elg, kalv 3700 Reinsdyr (voksen) 2200 Hjort (voksen 3800

Når man bruker sin egen jaktrett, skal verdien av hvert felte dyr beregnes etter fastsatte satser. Regelen bestemmer hva nettofordelen per dyr skal være for ulike arter og aldre.AI

referert av 1 →

§ 3-2-6

Verdi av uttatt brensel fra egen skog

Uttak av ved til privat bruk og kårytelse, fra skog som er eller inngår i egen virksomhet, inntektsføres med kr 750 per løs m3 (kr 2 300 per favn). Dersom uttaket består av energivirke i form av flis, settes inntekten til kr 270 per løs m3.

Når man henter ved fra egen skog til privat bruk eller kårytelse, skal dette regnes som en inntekt. Det gjelder ulike satser for vanlig ved og flis.AI

§ 3-2-7

Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen

Verdien av stallplass og uttatt grovfôr til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr 21 700 for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom trav- og galoppsport, settes uttaket til kr 14 900 og for ponnier til kr 9 800. Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester.

Bestemmelsen fastsetter verdien av stallplass og grovfôr for hester som brukes utenfor jord- og skogbruksnæringen. Det er ulike satser for trav- og galopphester, hobbyhester og ponnier.AI

§ 3-2-8

Definisjon av «tre normalårsverk» i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 10-42-3 «Om overføring av skjerming mellom virksomheter»

Tre normalårsverk jf. forskriften § 10-42-3 a utgjør 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.

Bestemmelsen definerer hva som menes med tre normalårsverk. Det tilsvarer enten 750 dagsverk eller 5625 arbeidstimer.AI

§ 3-3

Fradragssatser

Denne bestemmelsen omhandler hvilke fradragssatser som gjelder for primærnæringene.AI

§ 3-3-1

Kostnader til kost i forbindelse med gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining

Drives gårdsturisme, grønn omsorg eller forpleining som virksomhet, og virksomheten omfatter bespisning, kan det, som alternativ til fradrag for dokumenterte kostnader, fastsettes fradrag for kost tilsvarende satsene i § 2-3-1 med et tillegg på 30 prosent.

Virksomheter innen gårdsturisme, grønn omsorg og forpleining som serverer mat, kan få et fastsatt fradrag for kost. Dette er et alternativ til å føre fradrag for dokumenterte kostnader.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 2-3-1Forskrift om takseringsregler, 2025 § 2-3

§ 3-3-2

Kostnader til kost mv. for ikke bokføringspliktige lottfiskere

Ikke bokføringspliktige lottakere som ikke tar del i felles kosthold om bord, kan kreve fradrag for dokumenterte kostnader til kost. Fradrag for småutgifter kan bare kreves for dokumenterte merkostnader til telefon, ekstra avis mv. Hjemmefiskere (overnatting hjemme) som ikke kan dokumentere kostutgifter, må fastsette fradraget skjønnsmessig. Som veiledning for skjønnet kan nyttes en sats på kr 128 per dag.

Lottakere som ikke er bokføringspliktige og ikke har felles kosthold, kan få fradrag for dokumenterte matutgifter. Småutgifter til telefon og aviser kan også trekkes fra hvis de er dokumentert. Hjemmefiskere uten dokumentasjon må bruke skjønn for fradraget.AI

§ 3-3-3

Kostnader ved brutto fastsetting av egen utnyttet jaktrett

Kostnader til gevær, ammunisjon, mv. kan maksimalt føres til fradrag med kr 3 300.

Det er satt en øvre grense for hvor mye man kan trekke fra i kostnader til gevær, ammunisjon og lignende ved fastsetting av egen utnyttet jaktrett.AI

§ 3-3-4

Fradrag for fôrkostnader til gjeterhund i sau- og reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan det alternativt kreves et samlet fradrag for kostnader til fôr på kr 2 900 for hver næringsdrivende (ved deling av næringsinntekt mellom ektefeller anses ektefellene i denne sammenheng som én næringsdrivende). For lønnet gjeters hundehold inngår kostnadene i minstefradraget.

Næringsdrivende i sau- og reindriftsnæring kan få et fast fradrag for fôrkostnader til gjeterhund dersom de ikke har bilag. Ektefeller som deler næringsinntekt regnes som én næringsdrivende. For lønnet gjeter inngår kostnadene i minstefradraget.AI

§ 3-3-5

Fradrag for merkostnader til kost i reindriftsnæring

Hvis høyere kostnader ikke kan dokumenteres med bilag, kan reineiere som må overnatte utenfor sin bolig eller sekundærbolig, fastsette fradrag for merkostnader til kost etter en sats tilsvarende satsen for kostbesparelse i hjemmet. Satsen er kr 105 per døgn. Det må godtgjøres at oppholdet har vært nødvendig i forbindelse med reindriften.

Reineiere som overnatter borte på grunn av reindrift kan få fradrag for kostutgifter. Dersom utgiftene ikke kan dokumenteres med bilag, kan en fast sats per døgn brukes.AI

Kapittel 4. Særlig om verdsetting av skog

§ 4-1

Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet for fastsetting av formuesverdi på skogeiendommer gjelder den avkastningsverdien som skogen gir på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Kapitlet gjelder bare for økonomisk drivbare arealer. Det gjelder ikke fastsettelse av verdi av sandtak, torvtak, steinbrudd, tomter, jaktrettigheter, fiskerettigheter og lignende. Med økonomisk drivbare arealer menes arealer med skog i hogstklassene 1–5 hvor driftsforholdene (terreng og avstand til vei mv.) er slik at avvirkningen, når skogen er hogstmoden, gir økonomisk overskudd per avvirket kubikkmeter trevirke.

Reglene for verdsetting av skogeiendommer gjelder for arealer som gir økonomisk overskudd ved hogst. Dette gjelder kun for økonomisk drivbare arealer med skog i hogstklassene 1–5.AI

§ 4-2

Hvem har rapporteringsplikt etter dette kapittel

Alle som eier økonomisk drivbar skog med tilvekst ut over det som er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, skal fastsette formuesverdien i skattemeldingen.

Eiere av økonomisk drivbar skog må opplyse om skogens formuesverdi i skattemeldingen. Dette gjelder dersom skogen vokser mer enn det som trengs til brensel, gjerde og små reparasjoner på gården.AI

§ 4-3

Verdsetting

Fastsetting av formuesverdien på skogeiendommer skal skje ved å kapitalisere en soneberegnet nettoverdi av den årlige nyttbare tilveksten. Nettoverdien per kubikkmeter tilvekst fremkommer ved at det fra gjennomsnittspriser som nevnt i § 4-5, gjøres fradrag for kostnader som nevnt i § 4-6.

Verdien på skogeiendommer fastsettes basert på den årlige tilveksten i skogen. Verdien beregnes ved å ta gjennomsnittspriser og trekke fra kostnader.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 4-5Forskrift om takseringsregler, 2025 § 4-6

§ 4-4

Årlig nyttbar tilvekst

Skogeiendommens årlig nyttbare tilvekst fremkommer ved å multiplisere eiendommens økonomisk drivbare areal, fordelt på 4 bonitetsklasser, med den fastsatte tilvekstraten for den enkelte bonitetsklasse. Skogeieren skal oppgi størrelsen på det økonomisk drivbare skogarealet på sin eiendom, og hvordan dette fordeler seg på de fire bonitetsklassene, Svært høy (H 23–26), Høy (H 17–20), Middels (H 11–14) og Lav (H 6–8). Tilvekstratene for de enkelte bonitetsklassene er fastsatt til: • Svært høy 0,7 m3 per daa • Høy 0,4 m3 per daa • Middels 0,25 m3 per daa • Lav 0,08 m3 per daa.

Regelen forklarer hvordan man regner ut den årlige nyttbare tilveksten for en skogeiendom. Dette gjøres ved å gange det drivbare arealet i fire ulike bonitetsklasser med bestemte tilvekstrater.AI

§ 4-5

Priser

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre prissoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en beregnet gjennomsnittspris. Det er ikke adgang til å foreta individuell korreksjon av prisene. Sjablong for prissone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

Skogareal deles inn i tre prissoner med gjennomsnittspriser fastsatt av Skattedirektoratet. Verdiene beregnes automatisk i skattemeldingen basert på kommune og eiendomsnummer. Det er ikke mulig å endre prisene for enkelte eiendommer.AI

referert av 1 →

§ 4-6

Kostnader

Ved verdsettingen legges til grunn at landets skogareal deles i tre kostnadssoner, se vedlegg. I hver sone fastsetter Skattedirektoratet en gjennomsnittskostnad (kostnadssjablong) som beregnes på grunnlag av erfaringstall for faste kostnader og driftskostnader. Det er ikke adgang til å avvike fra gjennomsnittskostnaden (kostnadssjablongen) med mindre dette følger av § 4-7. Sjablong for kostnadssone hentes automatisk basert på kommune og gårds- og bruksnummer og verdien beregnes automatisk i skattemeldingen.

Skogareal i landet er delt inn i tre kostnadssoner. Skattedirektoratet fastsetter en gjennomsnittskostnad for hver sone som brukes til verdsetting. Det er som hovedregel ikke lov å avvike fra disse kostnadssjablongene.AI

Se ogsåForskrift om takseringsregler, 2025 § 4-7referert av 1 →

§ 4-7

Korreksjon for spesielt høye kostnader

Er skogeierens reelle driftskostnader (inkludert indirekte kostnader) vesentlig høyere enn den kostnadssjablongen som gjelder for den kommunen eiendommen ligger i, og årsaken er enten vanskelig terreng eller over gjennomsnittlig lang driftsvei, kan den skattepliktige kreve å nytte en høyere kostnadssjablong.

Skogeiere kan be om å bruke en høyere kostnadssjablong hvis de faktiske driftskostnadene er vesentlig høyere enn det normale for kommunen. Dette gjelder dersom årsaken er vanskelig terreng eller spesielt lang vei til driftsstedet.AI

referert av 1 →

§ 4-8

Korreksjon for unormal hogstklassefordeling

Kan det dokumenteres at arealet med ungskog (hogstklassene 1, 2 og 3) utgjør 70 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, reduseres formuesverdien med 15 prosent. Tilsvarende vil ungskogsareal på 85 prosent eller mer av det økonomisk drivbare arealet, gi en reduksjon i formuesverdien på 25 prosent.

Formuesverdien på skog reduseres dersom en stor del av arealet består av ungskog. Reduksjonen avhenger av hvor stor prosentandel av det økonomisk drivbare arealet som er ungskog.AI

§ 4-9

Kapitalisering

Ved kapitalisering av nettoverdien av den årlige nyttbare tilveksten, er skogfaktoren fastsatt til 5.

Regelen bestemmer hvordan man beregner verdien av skog basert på den årlige tilveksten. Skogfaktoren som skal brukes i denne beregningen er fastsatt til 5.AI

referert av 1 →

§ 4-10

Manglende eller ufullstendig rapportering

Unnlater skogeieren å opplyse om vesentlige endringer i skogeiendommens formuesverdi, eller det oppgis uriktige tall, vil skogeiendommens formuesverdi bli fastsatt ved skjønn. Ved skjønnet kan skattekontoret innhente veiledende grunnlagsmateriale fra den lokale skogforvaltningen.

Hvis en skogeier ikke gir beskjed om viktige endringer i verdien på skogen, eller gir feil tall, blir verdien fastsatt ved skjønn. Skattekontoret kan da hente inn informasjon fra den lokale skogforvaltningen for å hjelpe til med denne vurderingen.AI

§ 4-11

Generelle revisjoner

Generelle revisjoner av skogens formuesverdi skal skje når Skattedirektoratet bestemmer det.

Skattedirektoratet avgjør når det skal gjennomføres generelle revisjoner av hva skog er verdt i formuesammenheng.AI

§ 4-12

Enkeltrevisjoner

Formuesverdien på den enkelte skogeiendom skal revideres når den formuesverdi som ble fastsatt ved siste revisjon, er uriktig som en følge av følgende forhold: • tilkjøp • frasalg • fredning • naturskader • dokumentasjon av endret fordeling av areal på bonitetsklasser (eks. ny skogbruksplan, områdeplan eller lignende). Revisjonen foretas etter initiativ fra skogeieren, eller når de regionale fastsettingsmyndigheter finner det nødvendig.

Verdien av en skogseiendom skal endres dersom den tidligere fastsatte verdien er blitt feil på grunn av spesifikke hendelser. Endringen kan startes av skogeieren selv eller av myndighetene.AI

Kapittel 5. Særlig om åpningsbalanse og senere balanse i jord- og skogbruk

§ 5-1

Åpningsbalanse

Denne bestemmelsen handler om reglene for åpningsbalanse og senere balanser i jord- og skogbruk.AI

§ 5-1-1

Overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg

Ved overføring av formuesobjekter ved arv, gave eller gavesalg skal gavemottaker tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner, som er knyttet til formuesobjektene, jf. skatteloven § 9-7 første til tredje ledd. Ved overføring av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk når giveren kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på gavetidspunktet, settes inngangsverdien til ¾ av antatt salgsverdi, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. Ved gavesalg til nærstående som overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrageren velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la gavemottakeren tre inn i overdragerens inngangsverdier og skatteposisjoner som er knyttet til den overførte virksomheten, jf. skatteloven § 9-7 tredje til sjette ledd.

Ved arv, gave eller gavesalg overtar mottakeren vanligvis giverens skattemessige verdier. For gårdsbruk og skogbruk kan inngangsverdien settes til tre fjerdedeler av salgsverdien under visse vilkår. Ved gavesalg av virksomhet kan overdrageren velge at mottakeren overtar skatteposisjonene.AI

Se ogsåSkatteloven § 9-7 første ledd

§ 5-1-2

Overføring av formuesobjekter uten kontinuitet

I åpningsbalansen skal aktiva være inndelt i grupper og skal for jord- og skogbrukets vedkommende være spesifisert etter gjeldende skjema for rapportering. Fordringer og gjeld skal være spesifisert i balansen eller på særskilt liste over saldi i reskontroboken. Innestående skogavgiftsmidler som skogeieren ikke har et ubetinget krav på å få utbetalt, tas ikke med i skogbrukets balanse. Ved verdsettelsen av de forskjellige eiendeler i åpningsbalansen i nye regnskaper skal følgende regler følges: • Ved oppføring av fast eiendom, maskiner og redskap skal en ta utgangspunkt i den virkelige kostpris for den nåværende eier. • Har eieren overtatt eiendommen med løsøre under ett, må kostprisen fordeles på fast eiendom og løsøre etter skjønn. Kostprisen for den faste eiendommen må fordeles på jord, bygninger (og andre avskrivbare anlegg) og skog. • Hester føres opp enkeltvis med navn, alder og antatt salgsverdi. • Andre husdyr føres opp i grupper etter art, kjønn og alder. • Kuer føres opp med gjennomsnittlig slakteverdi med tillegg av 15 prosent. Høyere antatt salgsverdi basert på størrelse, alder, kvalitet og drektighetsgrad må dokumenteres. • For kviger, kalver, okser og griser over 2 måneder finnes enhetsprisen for hver gruppe på grunnlag av antatt salgsverdi for det enkelte dyr. • Smågriser, sauer, geiter og fjærfe verdsettes etter en felles enhetspris innen hver gruppe, beregnet på grunnlag av antatt salgsverdi. • Avlingslager skal føres opp med antatt salgsverdi. Halvfabrikata som f.eks. planter i vekst, verdsettes til salgsverdien på vedkommende stadium. • Innkjøpt varelager i jordbruket som kraftfôr, kunstgjødsel, drivstoffer mv. verdsettes til innkjøpspris med tillegg av frakt. • Materiallager i jordbruket foredlet av virke fra egen skog føres opp med netto salgsverdi på det tidspunkt da virket ble foredlet. Innkjøpt materiallager i jordbruket verdsettes til innkjøpspris med tillegg av frakt. • Hvis det drives foredling av skogsvirke med salg for øye, føres materiallageret opp med antatt netto salgsverdi på det tidspunkt da virket ble foredlet. • Lager av tømmer, kubb, ved o.l. under skogbrukets balanse verdsettes etter påløpte direkte driftsutgifter, verdi av eget arbeid og bruk av egne driftsmidler medregnet, men uten tillegg for rotverdien.
§ 5-2

Senere balanse

Fast eiendom, maskiner og redskap skal i utgående balanse føres opp med de samme verdier som eiendelene er ført opp med i årets åpningsbalanse, ev. kjøpesum ved overtakelse av næring i løpet av året. Det gjøres tillegg for nyanlegg, forbedringer og aktiveringspliktige tilkjøp, og fradrag for offentlige tilskudd, avskrivninger, frasalg o.l. samt fradrag for skattepliktig del av frigitt skogavgift til nyanlegg i skogbruket. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse og som fremdeles er i behold, skal ved årets slutt verdsettes etter beregnet gjennomsnittsverdi av alle voksne dyr innen den enkelte dyreart i åpningsbalansen. Som voksne ved årets begynnelse regnes i denne forbindelse storfe over 2 år, avlsgriser over 1/2 år, geiter over 9 måneder og dessuten sauer, gjess, ender og kalkuner som var over 1 år. Innkjøp av hel besetning (eller del av besetning ved etappevis overtakelse) likestilles med åpningsbalanse i første punktum. Nye dyr av samme slag som er nevnt i annet ledd og som er av eget oppal, skal i prinsippet verdsettes til tilvirkningsverdien som for andre varer. Skattedirektoratet fastsetter hvert år etter at Landbruks- og matdepartementets uttalelse er innhentet, de enhetspriser som skal nyttes for nye dyr ved årets fastsetting. Med utgangspunkt i enhetsprisene for nye voksne dyr, jf. 3. ledd, fastsettes enhetspriser for nye dyr av eget oppal etter følgende forholdstall: • Kviger over 12 måneder (ikke kalvet) 70 pst. • Kviger under 12 måneder 30 pst. • Okser over 12 måneder 70 pst. • Okser under 12 måneder 30 pst. • Sauer under 12 måneder 60 pst. • Geiter under 9 måneder 30 pst. • Slaktegriser ca. 5 måneder 100 pst. • Slaktegriser ca. 4 måneder 80 pst. • Slaktegriser ca. 3 måneder 60 pst. • Smågriser ca. 2 måneder 40 pst. • Smågriser under 2 måneder 20 pst. Beregnet enhetspris, jf. 3. og 4. ledd, som overstiger kr 1 000, avrundes til nærmeste kr 100. Enhetspriser på kr 500–1 000 avrundes til nærmeste kr 50. Lavere enhetspris avrundes til nærmeste kr 10. Ved beregning av ny enhetspris for dyr fra åpningsbalansen, jf. reglene i 2. ledd, foretas avrunding til nærmeste kr 10. Innkjøpte dyr av samme slag som nevnt foran til fornyelse og utvidelse av egen buskap, verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Fôringsdyr og ungdyr innkjøpt med tanke på salg som slakt eller omsetning som livdyr, verdsettes til innkjøpspris med tillegg av beregnede fôrutgifter mv fram til årsskiftet (tilvirkningsverdien). Hester av eget oppal og innkjøpte hester i jord- og skogbruksnæring ansettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Verdien av voksne hester blir stående uendret inntil realisasjon. Verpehøner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, verdsettes til slakteverdi. Lager av grovfôr, korn, frø, grønnsaker, frukt og planter for salg i veksthus eller på friland skal balanseføres etter tilvirkningsverdien, jf. skatteloven § 14-5 andre ledd bokstav a. Den samme verdsettelsesmåte nyttes også for lager av foredlet skogsvirke samt lager av ull, huder og skinn. Dersom ikke noe annet kan dokumenteres nyttes takseringsreglenes bestemmelser om varelagervurdering i landbruket. Lager av tømmer, kubb, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv av lagerpartiet. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med, men derimot skal direkte kostnader ved bruk av egne maskiner tas med. Den årlige sluttbalansen (utgående balanse) blir uten endringer å regne som åpningsbalanse (inngående balanse) for det påfølgende regnskapsår. Dersom skattemyndighetene har endret balanseverdiene med endelig virkning, skal skattyteren gjennomføre tilsvarende rettinger i regnskapet.

Se ogsåSkatteloven § 14-5 første ledd

Vedlegg

Vedlegg

Pris- og kostnadssoner til bruk ved fastsetting av formuesverdier for skog per 1. januar 2025 Pris Kostnad Avkastningsverdi Sone Kr/m3 Kr/m3 (Priskostnad), kr/m3 A1 315 185 130 A2 315 210 105 A3 315 235 80 B1 300 185 115 B2 300 210 90 B3 300 235 65 C1 260 185 75 C2 260 210 50 C3 260 235 25 Fylke Kommunenr. Kommune Sone Agder 4201 Risør B2 Agder 4202 Grimstad B2 Agder 4203 Arendal B2 Agder 4204 Kristiansand C2 Agder 4205 Lindesnes B2 Agder 4206 Farsund C2 Agder 4207 Flekkefjord C2 Agder 4211 Gjerstad B2 Agder 4212 Vegårshei B2 Agder 4213 Tvedestrand B2 Agder 4214 Froland B2 Agder 4215 Lillesand B2 Agder 4216 Birkenes B2 Agder 4217 Åmli B2 Agder 4218 Iveland B2 Agder 4219 Evje og Hornnes B2 Agder 4220 Bygland B2 Agder 4221 Valle B2 Agder 4222 Bykle C2 Agder 4223 Vennesla B2 Agder 4224 Åseral B2 Agder 4225 Lyngdal B2 Agder 4226 Hægebostad B2 Agder 4227 Kvinesdal C2 Agder 4228 Sirdal C2 Akershus 3201 Bærum A1 Akershus 3203 Asker B1 Akershus 3205 Lillestrøm A1 Akershus 3207 Nordre Follo A1 Akershus 3209 Ullensaker A1 Akershus 3212 Nesodden A1 Akershus 3214 Frogn A1 Akershus 3216 Vestby A1 Akershus 3218 Ås A1 Akershus 3220 Enebakk A1 Akershus 3222 Lørenskog A1 Akershus 3224 Rælingen A1 Akershus 3226 Aurskog-Høland B1 Akershus 3228 Nes A1 Akershus 3230 Gjerdrum A1 Akershus 3232 Nittedal A1 Akershus 3234 Lunner B2 Akershus 3236 Jevnaker B2 Akershus 3238 Nannestad A1 Akershus 3240 Eidsvoll A1 Akershus 3242 Hurdal A1 Buskerud 3051 Rollag B2 Buskerud 3301 Drammen B2 Buskerud 3303 Kongsberg B1 Buskerud 3305 Ringerike B1 Buskerud 3310 Hole B1 Buskerud 3312 Lier B1 Buskerud 3314 Øvre Eiker B1 Buskerud 3316 Modum B1 Buskerud 3318 Krødsherad B1 Buskerud 3320 Flå C2 Buskerud 3322 Nesbyen B2 Buskerud 3324 Gol B2 Buskerud 3326 Hemsedal C2 Buskerud 3328 Ål B2 Buskerud 3330 Hol B3 Buskerud 3332 Sigdal B1 Buskerud 3334 Flesberg A2 Buskerud 3338 Nore og Uvdal B2 Finnmark 5601 Alta Finnmark 5603 Hammerfest Finnmark 5605 Sør-Varanger Finnmark 5607 Vadsø Finnmark 5610 Karasjok Finnmark 5612 Kautokeino Finnmark 5614 Loppa Finnmark 5616 Hasvik Finnmark 5618 Måsøy Finnmark 5620 Nordkapp Finnmark 5622 Porsanger Finnmark 5624 Lebesby Finnmark 5626 Gamvik Finnmark 5628 Tana Finnmark 5630 Berlevåg Finnmark 5632 Båtsfjord Finnmark 5634 Vardø Finnmark 5636 Nesseby Innlandet 3401 Kongsvinger A1 Innlandet 3403 Hamar A1 Innlandet 3405 Lillehammer B1 Innlandet 3407 Gjøvik A1 Innlandet 3411 Ringsaker A1 Innlandet 3412 Løten A1 Innlandet 3413 Stange A1 Innlandet 3414 Nord-Odal A1 Innlandet 3415 Sør-Odal A1 Innlandet 3416 Eidskog A1 Innlandet 3417 Grue A1 Innlandet 3418 Åsnes A1 Innlandet 3419 Våler A1 Innlandet 3420 Elverum B1 Innlandet 3421 Trysil B1 Innlandet 3422 Åmot A1 Innlandet 3423 Stor-Elvdal B1 Innlandet 3424 Rendalen B2 Innlandet 3425 Engerdal B2 Innlandet 3426 Tolga C2 Innlandet 3427 Tynset C2 Innlandet 3428 Alvdal C2 Innlandet 3429 Folldal C2 Innlandet 3430 Os C2 Innlandet 3431 Dovre B2 Innlandet 3432 Lesja C2 Innlandet 3433 Skjåk B2 Innlandet 3434 Lom C2 Innlandet 3435 Vågå C2 Innlandet 3436 Nord-Fron B2 Innlandet 3437 Sel C2 Innlandet 3438 Sør-Fron B2 Innlandet 3439 Ringebu B2 Innlandet 3440 Øyer A1 Innlandet 3441 Gausdal B2 Innlandet 3442 Østre Toten A1 Innlandet 3443 Vestre Toten A1 Innlandet 3446 Gran A2 Innlandet 3447 Søndre Land A1 Innlandet 3448 Nordre Land A2 Innlandet 3449 Sør-Aurdal A2 Innlandet 3450 Etnedal B2 Innlandet 3451 Nord-Aurdal B2 Innlandet 3452 Vestre Slidre C2 Innlandet 3453 Øystre Slidre C2 Innlandet 3454 Vang C2 Møre og Romsdal 1505 Kristiansund C3 Møre og Romsdal 1506 Molde C3 Møre og Romsdal 1508 Ålesund C3 Møre og Romsdal 1511 Vanylven C3 Møre og Romsdal 1514 Sande C3 Møre og Romsdal 1515 Herøy C3 Møre og Romsdal 1516 Ulstein C3 Møre og Romsdal 1517 Hareid C3 Møre og Romsdal 1520 Ørsta C3 Møre og Romsdal 1525 Stranda C3 Møre og Romsdal 1528 Sykkylven C3 Møre og Romsdal 1531 Sula C3 Møre og Romsdal 1532 Giske C3 Møre og Romsdal 1535 Vestnes B3 Møre og Romsdal 1539 Rauma A3 Møre og Romsdal 1547 Aukra C3 Møre og Romsdal 1554 Averøy C3 Møre og Romsdal 1557 Gjemnes B3 Møre og Romsdal 1560 Tingvoll C2 Møre og Romsdal 1563 Sunndal A3 Møre og Romsdal 1566 Surnadal A3 Møre og Romsdal 1573 Smøla Møre og Romsdal 1576 Aure C3 Møre og Romsdal 1577 Volda C3 Møre og Romsdal 1578 Fjord C3 Møre og Romsdal 1579 Hustadvika C3 Møre og Romsdal 1580 Haram C3 Nordland 1804 Bodø B3 Nordland 1806 Narvik C3 Nordland 1811 Bindal B3 Nordland 1812 Sømna C3 Nordland 1813 Brønnøy C2 Nordland 1815 Vega C3 Nordland 1816 Vevelstad B3 Nordland 1818 Herøy Nordland 1820 Alstahaug B2 Nordland 1822 Leirfjord C2 Nordland 1824 Vefsn B2 Nordland 1825 Grane B2 Nordland 1826 Hattfjelldal C2 Nordland 1827 Dønna C3 Nordland 1828 Nesna C2 Nordland 1832 Hemnes B2 Nordland 1833 Rana B2 Nordland 1834 Lurøy B2 Nordland 1835 Træna Nordland 1836 Rødøy B3 Nordland 1837 Meløy B3 Nordland 1838 Gildeskål B3 Nordland 1839 Beiarn B3 Nordland 1840 Saltdal B3 Nordland 1841 Fauske B3 Nordland 1845 Sørfold B3 Nordland 1848 Steigen C3 Nordland 1851 Lødingen B3 Nordland 1853 Evenes C3 Nordland 1856 Røst Nordland 1857 Værøy Nordland 1859 Flakstad Nordland 1860 Vestvågøy B3 Nordland 1865 Vågan B3 Nordland 1866 Hadsel B3 Nordland 1867 Bø B3 Nordland 1868 Øksnes B3 Nordland 1870 Sortland B3 Nordland 1871 Andøy B3 Nordland 1874 Moskenes Nordland 1875 Hamarøy C3 Oslo 301 Oslo kommune A1 Rogaland 1101 Eigersund B3 Rogaland 1103 Stavanger C3 Rogaland 1106 Haugesund C3 Rogaland 1108 Sandnes C3 Rogaland 1111 Sokndal C3 Rogaland 1112 Lund B3 Rogaland 1114 Bjerkreim B3 Rogaland 1119 Hå C3 Rogaland 1120 Klepp C3 Rogaland 1121 Time C3 Rogaland 1122 Gjesdal B3 Rogaland 1124 Sola B3 Rogaland 1127 Randaberg B3 Rogaland 1130 Strand C3 Rogaland 1133 Hjelmeland B3 Rogaland 1134 Suldal B3 Rogaland 1135 Sauda B3 Rogaland 1144 Kvitsøy Rogaland 1145 Bokn C3 Rogaland 1146 Tysvær C3 Rogaland 1149 Karmøy C3 Rogaland 1151 Utsira Rogaland 1160 Vindafjord B3 Telemark 4001 Porsgrunn B2 Telemark 4003 Skien B2 Telemark 4005 Notodden B2 Telemark 4010 Siljan B2 Telemark 4012 Bamble B2 Telemark 4014 Kragerø B2 Telemark 4016 Drangedal B2 Telemark 4018 Nome B2 Telemark 4020 Midt-Telemark B2 Telemark 4022 Seljord B3 Telemark 4024 Hjartdal B2 Telemark 4026 Tinn B2 Telemark 4028 Kviteseid B3 Telemark 4030 Nissedal B2 Telemark 4032 Fyresdal B2 Telemark 4034 Tokke B3 Telemark 4036 Vinje B3 Troms 5501 Tromsø C3 Troms 5503 Harstad C3 Troms 5510 Kvæfjord C3 Troms 5512 Tjeldsund C3 Troms 5512 Bardu C3 Troms 5514 Ibestad C3 Troms 5516 Gratangen C3 Troms 5518 Lavangen C3 Troms 5522 Salangen C3 Troms 5524 Målselv C3 Troms 5526 Sørreisa C3 Troms 5528 Dyrøy C3 Troms 5530 Senja C3 Troms 5532 Balsfjord C3 Troms 5534 Karlsøy C3 Troms 5536 Lyngen C3 Troms 5538 Storfjord C3 Troms 5540 Gáivuotna/Kåfjord C3 Troms 5542 Skjervøy C3 Troms 5544 Nordreisa C3 Troms 5546 Kvænangen C3 Trøndelag 5001 Trondheim B2 Trøndelag 5006 Steinkjer B2 Trøndelag 5007 Namsos C2 Trøndelag 5014 Frøya C3 Trøndelag 5020 Osen C3 Trøndelag 5021 Oppdal A2 Trøndelag 5022 Rennebu A2 Trøndelag 5025 Røros C3 Trøndelag 5026 Holtålen B3 Trøndelag 5027 Midtre Gauldal A2 Trøndelag 5028 Melhus B2 Trøndelag 5029 Skaun B2 Trøndelag 5031 Malvik B2 Trøndelag 5032 Selbu B2 Trøndelag 5033 Tydal B2 Trøndelag 5034 Meråker B2 Trøndelag 5035 Stjørdal A2 Trøndelag 5036 Frosta C2 Trøndelag 5037 Levanger B1 Trøndelag 5038 Verdal B1 Trøndelag 5041 Snåsa B2 Trøndelag 5042 Lierne B1 Trøndelag 5043 Røyrvik B2 Trøndelag 5044 Namsskogan B2 Trøndelag 5045 Grong A2 Trøndelag 5046 Høylandet A2 Trøndelag 5047 Overhalla A1 Trøndelag 5049 Flatanger C2 Trøndelag 5052 Leka C2 Trøndelag 5053 Inderøy B1 Trøndelag 5054 Indre Fosen C3 Trøndelag 5055 Heim C3 Trøndelag 5056 Hitra C3 Trøndelag 5057 Ørland C3 Trøndelag 5058 Åfjord C3 Trøndelag 5059 Orkland C3 Trøndelag 5060 Nærøysund C2 Trøndelag 5061 Rindal A3 Vestfold 3901 Horten B2 Vestfold 3903 Holmestrand B2 Vestfold 3905 Tønsberg B2 Vestfold 3907 Sandefjord B2 Vestfold 3909 Larvik B2 Vestfold 3911 Færder C2 Vestland 4601 Bergen C3 Vestland 4602 Kinn C3 Vestland 4611 Etne B3 Vestland 4612 Sveio C3 Vestland 4613 Bømlo C3 Vestland 4614 Stord C3 Vestland 4615 Fitjar C3 Vestland 4616 Tysnes C3 Vestland 4617 Kvinnherad C3 Vestland 4618 Ullensvang C3 Vestland 4619 Eidfjord C3 Vestland 4620 Ulvik B3 Vestland 4621 Voss B3 Vestland 4622 Kvam C3 Vestland 4623 Samnanger C3 Vestland 4624 Bjørnafjorden C3 Vestland 4625 Austevoll C3 Vestland 4626 Øygarden C3 Vestland 4627 Askøy C3 Vestland 4628 Vaksdal B3 Vestland 4629 Modalen C3 Vestland 4630 Osterøy C3 Vestland 4631 Alver C3 Vestland 4632 Austrheim C3 Vestland 4633 Fedje Vestland 4634 Masfjorden C3 Vestland 4635 Gulen C3 Vestland 4636 Solund C3 Vestland 4637 Hyllestad C3 Vestland 4638 Høyanger C3 Vestland 4639 Vik B3 Vestland 4640 Sogndal C3 Vestland 4641 Aurland B3 Vestland 4642 Lærdal B3 Vestland 4643 Årdal B3 Vestland 4644 Luster C3 Vestland 4645 Askvoll C3 Vestland 4646 Fjaler C3 Vestland 4647 Sunnfjord C3 Vestland 4648 Bremanger C3 Vestland 4649 Stad C3 Vestland 4650 Gloppen C3 Vestland 4651 Stryn B3 Østfold 3101 Halden B1 Østfold 3103 Moss B1 Østfold 3105 Sarpsborg B1 Østfold 3107 Fredrikstad B1 Østfold 3110 Hvaler C1 Østfold 3112 Råde B1 Østfold 3114 Våler A1 Østfold 3116 Skiptvet B1 Østfold 3118 Indre Østfold B1 Østfold 3120 Rakkestad B1 Østfold 3122 Marker B1 Østfold 3124 Aremark B1

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken verdi skal brukes for formuesobjekter?

Hovedregelen er at verdien på formuesobjekter skal settes til omsetningsverdien per 1. januar i det året skatten fastsettes. Dette gjelder med mindre skatteloven eller andre spesifikke regler sier noe annet.

Åpne § 1-1
Skal formuesverdien på fritidseiendommer økes generelt i 2025?

Reglene bestemmer hvordan boliger og fritidseiendommer skal verdsettes for formuesskatt. For fritidseiendommer er det ingen generell verdiøkning i 2025, men verdien kan heves ved påkostninger. Nybygde fritidseiendommer har egne grenser for hvor høy verdien kan settes.

Åpne § 1-1-1
Skal formuesverdiene økes generelt for inntektsåret 2025?

Det skal ikke være generell økning av formuesverdier for 2025. Ved første taksering skal verdien ikke være høyere enn 80 prosent av kostpris eller markedsverdi. Man kan sette ned formuesverdien hvis den er vesentlig høyere enn sammenlignbare eiendommer eller overstiger 80 prosent av markedsverdi.

Åpne § 1-1-2
Hvordan beregnes verdien av en privat bil?

Private kjøretøy verdsettes normalt ut fra importørens listepris og utstyr ved registrering, justert etter årgang. Eldre kjøretøy regnes som veterankjøretøy og verdsettes til salgsverdi. Verdien kan settes lavere hvis kjøretøyet har falt særskilt i verdi.

Åpne § 1-1-3
Hvordan beregnes verdien på en campingvogn?

Campingvogner skal verdsettes basert på listeprisen for vognen som ny, etter en fastlagt skala.

Åpne § 1-1-4
Hva regnes som et lystfartøy?

Båter med en antatt salgsverdi på 50 000 kroner eller mer regnes som lystfartøy. Formuesverdien på disse kan settes til 75 prosent av forsikringssummen eller antatt salgsverdi.

Åpne § 1-1-5
Hvordan beregnes formuesverdien av innbo?

Innbo og løsøre verdsettes til formue basert på forsikringssummen eller gjenanskaffelsesverdi. Det gjelder ulike prosentsatser avhengig av beløpet. Kun verdier over 100 000 kroner er skattepliktige.

Åpne § 1-1-6
Hvordan beregnes formuesverdien av krav på festeavgift?

Reglene forklarer hvordan verdien av festeavgift skal beregnes for boliger og fritidsboliger. Beløpet beregnes ved å gange den årlige festeavgiften med en bestemt faktor. Festeren kan få fradrag for denne avgiften i formuesberegningen.

Åpne § 1-1-7

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025