Når en frist uttrykt i timer skal beregnes i fra det tidspunkt en begivenhet inntreffer eller en handling utføres, skal den timen da begivenheten inntreffer eller handlingen utføres, ikke regnes som en del av den aktuelle fristen.
Når en frist uttrykt i dager, uker, måneder eller år skal beregnes fra det tidspunkt en begivenhet inntreffer eller en handling utføres, skal den dagen da begivenheten inntreffer eller handlingen utføres ikke regnes som en del av fristen.
Med forbehold for bestemmelsene i nr. 1 og 4.
a) skal en frist uttrykt i timer begynne å løpe fra begynnelsen av den første timen og utløpe ved slutten av den siste timen av fristen,
b) skal en frist uttrykt i dager begynne å løpe fra begynnelsen av den første timen av fristens første dag og utløpe ved slutten av den siste timen av fristens siste dag,
c) skal en frist uttrykt i uker, måneder eller år begynne å løpe fra den første timen av fristens første dag og utløpe ved slutten av den siste timen av den dagen i fristens siste uke, måned eller år som faller på samme ukedag eller samme dato som den dag fristen begynte å løpe. Dersom en frist uttrykt i måneder eller år skulle utløpe på en dag som ikke forekommer i fristens siste måneder, skal fristen utløpe ved slutten av den siste timen av denne månedens siste dag,
d) skal en måned settes til 30 dager ved beregningen av frister som omfatter deler av måneder.
Fristene omfatter helligdager og fridager, søndager og lørdager med mindre disse dagene uttrykkelig er unntatt eller fristene er uttrykt i virkedager.
Dersom den siste dagen av en frist som ikke er uttrykt i timer faller på en helligdag eller fridag, søndag eller lørdag, skal fristen utløpe ved slutten av den siste timen av neste virkedag.
Denne bestemmelsen får ikke anvendelse for frister som regnes bakover fra en bestemt dato eller begivenhet.
Alle frister på to eller flere dager skal omfatte minst to virkedager.