Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om tilleggskrav for luftfartsoperasjoner på Svalbard og i andre polare områder

forskrift/2021-08-17-2515·19 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-27Kunngjort 2021-08-17
Innhold19 paragrafer

Kapittel I. Innledende bestemmelser

Virkeområde

Forskriften gjelder sivil luftfart med bemannet luftfartøy på Svalbard og på Jan Mayen. Forskriften gjelder ikke overflyging av disse områdene, eller flyging mellom fastlandet og lufthavner på disse øyene. Forskriften gjelder også for sivil luftfart med bemannet norsk luftfartøy i polare områder utenfor Norge når det er forenlig med fremmed rett som skal få anvendelse i henhold til overenskomst med fremmed stat eller for øvrig ut fra alminnelige rettsgrunnsetninger. Forskriften gjelder likevel ikke overflyging av slike områder. Forskriften gjelder ikke for militær luftfart.

Denne forskriften gjelder for sivil luftfart med bemannet fly på Svalbard og Jan Mayen. Den gjelder også for norske bemannede fly i andre polare områder hvis det er lovlig etter lokale regler. Militær luftfart er ikke omfattet.AI

Definisjoner

I forskriften menes med: a) Flyging over åpent vann: Flyging over ikke-islagt vann hvor luftfartøyet ikke kan nå land eller fast is ved å glidefly eller autorotere. b) Passasjerflyging: Flyging med personer om bord som ikke er del av besetningen. c) Polare områder: Områdene nord for polarsirkelen og sør for 60 grader sydlig breddegrad, samt på Bouvetøya.

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med flyging over åpent vann, passasjerflyging og polare områder i denne forskriften.AI

Kapittel II. Alminnelige tilleggsregler

Vinteropplæring

Alle besetningsmedlemmer skal ha gjennomført vinteropplæring som er godkjent av Luftfartstilsynet.

Alle som jobber som besetning på flyvninger på Svalbard og i andre polare områder, må ha fullført en vinteropplæring. Denne opplæringen skal være godkjent av Luftfartstilsynet.AI

referert av 1

Forberedelse til flyging

Fartøysjef skal gjøre en risikovurdering av den planlagte operasjonen før flygingen påbegynnes. Ervervsmessige luftfartsoperatører skal utarbeide standard operasjonsprosedyrer som dekker den aktuelle operasjonen. Slike operasjonsprosedyrer skal være basert på en risikovurdering. Før flyging skal det sendes reiseplan til lufttrafikktjenesten, dersom slik tjeneste er tilgjengelig for området det skal flys i.

Fartøysjefen må gjennomføre en risikovurdering før flygingen starter. Kommersielle operatører skal ha faste prosedyrer basert på risikovurderinger. Reiseplan skal sendes til lufttrafikktjenesten hvis dette er tilgjengelig i området.AI

Personlig utstyr

Besetningsmedlemmer og passasjerer skal ha med seg hensiktsmessige klær og øvrig utstyr i samsvar med ventede vær- og temperaturforhold. Besetningsmedlemmer skal ha refleksvest eller ytterklær med refleks som gir god kontrast til terrenget.

Alle om bord i flyet skal ha med klær og utstyr som passer til det forventede været og temperaturen. Mannskapet må i tillegg ha refleksvest eller refleksklær som er godt synlige i terrenget.AI

Rednings- og nødutstyr

Ved flyging skal følgende tilleggsutstyr medbringes: a) utstyr for å sende nødlyssignaler, b) ekstra kommunikasjonsutstyr med nødfrekvenser og ekstra batteri, c) personlig nødpeilesender (PLB) til hvert besetningsmedlem, d) tilstrekkelig overlevelsesutstyr og proviant, e) detaljkart som dekker det aktuelle området, såfremt dette finnes. Alt utstyr skal være tydelig merket og plassert samlet på et hensiktsmessig sted i luftfartøyet. Før flygingen påbegynnes skal fartøysjefen informere alle om bord om utstyret og hvor det er plassert. Fartøysjefen skal forsikre seg om at alle om bord er kjent med bruk av kommunikasjonsutstyret.

Flyging på Svalbard og i polare områder krever spesielt tilleggsutstyr for nød og overlevelse. Utstyret skal være samlet og merket, og alle om bord skal få informasjon om utstyret og hvordan kommunikasjonsutstyret brukes.AI

Markering på luftfartøy

Luftfartøyet skal enten ha en farge som gir god kontrast mot terrenget, eller være påmalt markering med rød, gul eller oransje fluorescerende maling, eller ha påheftet folie i en av disse fargene. På fly skal markeringen finnes på over- og undersiden av vinger, og kroppen eller halepartiet. Den samlede markeringsflaten må ikke være mindre enn to kvadratmeter. På helikopter kan markeringen tilpasses skrogets størrelse og fasong, men skal så langt som mulig være synlig fra alle hold.

Fly og helikopter som flyr på Svalbard og i polare områder må ha farger eller markeringer som gjør dem lett synlige mot terrenget. Det er spesifikke krav til farger og plassering av markeringene på fly og helikopter.AI

Høyttaleranlegg

Ved passasjerflyging skal passasjerene kunne motta beskjeder fra besetningen enten gjennom fastmontert høyttaleranlegg eller ved å være tilknyttet luftfartøyets internkommunikasjonsanlegg.

Ved flyging med passasjerer må det være mulig for besetningen å gi beskjeder til passasjerene. Dette skal skje via et fastmontert høyttaleranlegg eller et anlegg for internkommunikasjon.AI

Instrumentflyging

Flyging i mørketiden skal kunne utføres etter instrumentflygereglene, eller ved bruk av nattbriller (NVIS).

Flyging i mørketiden skal kunne gjennomføres ved bruk av instrumentflygereglene eller nattbriller (NVIS).AI

Alarmtjeneste og sporing av luftfartøy

Dersom flygingen ikke spores av lufttrafikktjenesten, skal ervervsmessige operatører etablere rutiner for alarmtjeneste og om mulig sørge for at flygingen spores kontinuerlig fra start til landing på bestemmelsesstedet.

Kommersielle operatører må ha rutiner for alarmtjeneste hvis flygingen ikke spores av lufttrafikktjenesten. De skal så langt det er mulig sørge for at flygingen spores kontinuerlig fra start til landing.AI

Værradar

Helikopter som brukes til flyging under instrumentforhold eller i mørketiden skal være utstyrt med værradar med bakkemodus (groundmapping) som er egnet for bruk til innflyging ved hjelp av radar.

Helikoptre som flyr i mørketiden eller under instrumentforhold må ha værradar med bakkemodus. Radaren skal være egnet for innflyging.AI

Radiohøydemåler

Luftfartøy som brukes til ervervsmessig flyging, skal være utrustet med radiohøydemåler.

Fly som brukes til yrkesmessig flyging, må ha radiohøydemåler installert.AI

Kapittel III. Tilleggsregler ved flyging over åpent vann

Merking av nødutganger

Ved passasjerflyging over åpent vann, skal nødutgangene være merket. Merkingen skal tydelig vise nødutgangenes plassering ved flyging under nattforhold.

Ved passasjerflyging over åpent vann skal nødutgangene være merket. Merkingen må tydelig vise hvor nødutgangene er når det flys om natten.AI

Overlevingsdrakt m.m

Ved flyging over åpent vann skal alle om bord være iført overlevingsdrakt, og ha hensiktsmessige klær etter værforholdene. Redningsvest skal benyttes dersom overlevingsdrakten ikke har nødvendige flyteegenskaper. Redningsvest eller annet hensiktsmessig flyteutstyr kan benyttes istedenfor overlevingsdrakt dersom passasjerens tilstand gjør bruk av overlevingsdrakt uhensiktsmessig.

Alle om bord skal bruke overlevingsdrakt og klær tilpasset været ved flyging over åpent vann. Redningsvest skal brukes hvis drakten ikke flyter godt nok. Passasjerer som ikke kan bruke overlevingsdrakt, kan bruke redningsvest eller annet flyteutstyr.AI

Redningsflåter og annet overlevelsesutstyr

Ved flyging over åpent vann, skal luftfartøyet være utstyrt med en redningsflåte med kapasitet til å bære besetningen og passasjerene. Ved flere enn 12 personer om bord, skal luftfartøyet være utrustet med minst to redningsflåter. Hver flåte skal ha overlastkapasitet til å bære samtlige personer om bord. Hver redningsflåte skal være utrustet med egnet overlevelsesutstyr og minst en overlevelses ELT (ELT(S)). Redningsflåter skal være plassert slik at de enkelt kan benyttes ved en evakuering av luftfartøyet.

Fly som flyr over åpent vann må ha redningsflåter med plass til alle om bord. Ved mer enn 12 personer kreves minst to flåter, og hver flåte skal kunne bære alle personene. Flåtene skal ha overlevelsesutstyr, nødpeilesender og være lett tilgjengelige.AI

Nødflyteutstyr

Helikopter som brukes til flyging over åpent vann skal være utstyrt med nødflyteutstyr med mindre helikopteret enten er konstruert for landing på vann, eller er sertifisert for nødlanding på vann.

Helikoptre som flyr over åpent vann må ha nødflyteutstyr. Dette gjelder ikke dersom helikopteret er laget for å lande på vann eller er sertifisert for nødlanding på vann.AI

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften dersom kravene til sikkerhet etter en konkret vurdering kan anses ivaretatt. Søknaden skal inneholde en risikovurdering sammen med en beskrivelse av eventuelle risikoreduserende tiltak og forventet effekt av disse. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Luftfartstilsynet kan gi unntak fra reglene i denne forskriften hvis sikkerheten er ivaretatt. Søknaden må inneholde en risikovurdering og beskrivelse av tiltak for å redusere risiko. Det kan stilles krav til unntaket.AI

Oppheving av forskrift

Forskrift 11. januar 2003 nr. 42 om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard (BSL D 1-8) oppheves.

En tidligere forskrift om flyging med én-motors luftfartøy i fjell og øde områder i Norge og på Svalbard er ikke lenger gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Gjelder reglene for militære fly?

Denne forskriften gjelder for sivil luftfart med bemannet fly på Svalbard og Jan Mayen. Den gjelder også for norske bemannede fly i andre polare områder hvis det er lovlig etter lokale regler. Militær luftfart er ikke omfattet.

Åpne § 1
Hva regnes som flyging over åpent vann?

Denne bestemmelsen definerer hva som menes med flyging over åpent vann, passasjerflyging og polare områder i denne forskriften.

Åpne § 2
Må alle besetningsmedlemmer ha vinteropplæring?

Alle som jobber som besetning på flyvninger på Svalbard og i andre polare områder, må ha fullført en vinteropplæring. Denne opplæringen skal være godkjent av Luftfartstilsynet.

Åpne § 3
Hvem skal gjøre en risikovurdering før flygingen begynner?

Fartøysjefen må gjennomføre en risikovurdering før flygingen starter. Kommersielle operatører skal ha faste prosedyrer basert på risikovurderinger. Reiseplan skal sendes til lufttrafikktjenesten hvis dette er tilgjengelig i området.

Åpne § 4
Hva slags klær må passasjerer ha med seg?

Alle om bord i flyet skal ha med klær og utstyr som passer til det forventede været og temperaturen. Mannskapet må i tillegg ha refleksvest eller refleksklær som er godt synlige i terrenget.

Åpne § 5
Hvilket utstyr må være med ved flyging?

Flyging på Svalbard og i polare områder krever spesielt tilleggsutstyr for nød og overlevelse. Utstyret skal være samlet og merket, og alle om bord skal få informasjon om utstyret og hvordan kommunikasjonsutstyret brukes.

Åpne § 6
Hvilke farger kan brukes til markering på luftfartøy?

Fly og helikopter som flyr på Svalbard og i polare områder må ha farger eller markeringer som gjør dem lett synlige mot terrenget. Det er spesifikke krav til farger og plassering av markeringene på fly og helikopter.

Åpne § 7
Hvordan kan besetningen gi beskjed til passasjerene under flyging?

Ved flyging med passasjerer må det være mulig for besetningen å gi beskjeder til passasjerene. Dette skal skje via et fastmontert høyttaleranlegg eller et anlegg for internkommunikasjon.

Åpne § 8