Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

forskrift/2013-06-25-769·13 paragrafer·Sist endret 4. juli 2023·Utforsk grafen
I kraft 2013-06-25Kunngjort 2013-06-27Sist endret ved forskrift/2023-07-04-1231

Formål

Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Innhold13 paragrafer

Formål

Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Denne forskriften gir støtte til drenering av jordbruksjord som er dårlig drenert. Målet er å øke produksjonen og hindre at næringsstoffer renner ut i vassdrag og at jorda eroderer.AI

Definisjoner

I denne forskrift menes med: a) Drenering: Tiltak for å fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet. b) Grøfting: Anlegging av åpne grøfter eller lukka drensledninger for oppsamling og bortledning av vann. c) Systematisk grøfting: Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. d) Profilering: Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning på arealet. e) Omgraving: Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevnen.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det gjelder fjerning av vann fra jordbruksjord. Den definerer hva som regnes som drenering, grøfting, profilering og omgraving.AI

Vilkår

Tilskudd etter denne forskriften kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. Søker må ha plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette. Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner. Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord kan gis til eiere eller leietakere av arealet. Søker må legge frem en plan med kart og beskrivelse. Tilskudd gis ikke hvis arbeidet er påbegynt eller fører til vesentlig skade på miljø, natur eller kulturminner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 18 des 2015 nr. 1746 (i kraft 1 jan 2016).

Beregning av tilskudd

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving, utgjør 4 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar.

Regelen fastsetter hvor mye støtte man kan få til drenering av jordbruksjord. Beløpet varierer avhengig av om det er snakk om systematisk grøfting eller annen type grøfting.AI

Endret 4. juli 2023 · i kraft 4. juli 2023
Endringshistorikk (4)
  • 4. juli 2023Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
  • 21. juni 2022Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
  • 27. desember 2018Endr. i forskrift om tilskudd til drenering
  • 30. juni 2017Endr. i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2017 nr. 1061 (i kraft 1 juli 2017), 19 des 2018 nr. 2164 (i kraft 1 jan 2019), 20 juni 2022 nr. 1101, 4 juli 2023 nr. 1231.

Søknad og utbetaling

Søknad om tilskudd skal sendes kommunen der arealet som skal dreneres ligger, innen den fristen kommunen bestemmer. Søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal benyttes, vedlagt plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette. Innvilget tilskudd utbetales etter at tilskuddsmottaker har dokumentert at tiltaket er gjennomført. Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknad ble innvilget. Kommunen skal etter søknad forlenge gjennomføringsfristen med ett år dersom søknaden skyldes tørke i vekstsesongen 2018.

Søknad om tilskudd til drenering skal sendes til kommunen med fastsatt skjema, plan, kart og beskrivelse. Pengene utbetales når tiltaket er dokumentert gjennomført. Arbeidet må være ferdig innen tre år etter at tilskuddet ble innvilget.AI

Endret 29. oktober 2018 · i kraft 26. oktober 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 sep 2014 nr. 1144, 18 des 2015 nr. 1746 (i kraft 1 jan 2016), 26 okt 2018 nr. 1622.

Prioritering av søknader

Tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing skal prioriteres.

Søknader om tilskudd til drenering prioriteres dersom tiltaket både øker jordbruksproduksjonen og reduserer faren for vannforurensing.AI

Uttalelser

Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når tiltaket kan berøre interesser innenfor deres fagområder.

Kulturminnemyndighetene skal gi en uttalelse dersom arbeidet med drenering kan påvirke kulturminner.AI

Opplysningsplikt og kontroll

Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen og statsforvalteren finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen og statsforvalteren fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen og statsforvalteren kan foreta stedlig kontroll hos foretaket.

De som søker om tilskudd til drenering må gi all nødvendig informasjon til kommunen og statsforvalteren. Myndighetene kan kontrollere papirer, bokføring og besøke foretaket for å sjekke at utbetalingene er riktige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

Retting av feilutbetalinger

Kommunen og statsforvalteren kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av tilskudd fra mottaker.

Kommunen og statsforvalteren har rett til å rette opp i feil utbetalinger av tilskudd. Dette kan skje ved at mottaker får etterbetalt penger eller må betale tilbake for mye mottatt støtte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1

Avkorting

Hele eller deler av tilskuddet kan avkortes dersom foretaket 1) uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering eller på annen måte, som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, eller 2) i henhold til forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, og det er utvist uaktsomhet eller forsett.

Tilskuddet kan reduseres eller fjernes helt dersom man bevisst eller uaktsomt har gitt feil opplysninger. Det gjelder også hvis virksomheten har blitt drevet i strid med regelverket for jordbruk etter et vedtak eller en dom.AI

referert av 1

Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv

Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 9 eller avkorting etter § 10, kan kreves tilbakebetalt fra foretaket eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der foretaket ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Penger som er utbetalt i feil kan kreves tilbakebetalt eller trekkes fra senere tilskudd. Offentlige krav knyttet til jordbruksvirksomhet kan også trekkes fra utbetalinger. Det kan kreves renter dersom foretaket ikke var i aktsom god tro.AI

Se ogsåForskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord § 9Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord § 10Forsinkelsesrenteloven § 3

Administrasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen.

Det er kommunen som bestemmer om man får tilskudd til drenering. Hvis man er uenig i vedtaket, kan man klage dette inn til statsforvalteren. Klagen må sendes til kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med tilskuddet til drenering?

Denne forskriften gir støtte til drenering av jordbruksjord som er dårlig drenert. Målet er å øke produksjonen og hindre at næringsstoffer renner ut i vassdrag og at jorda eroderer.

Åpne § 1
Hva betyr det at et areal blir drenert?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr når det gjelder fjerning av vann fra jordbruksjord. Den definerer hva som regnes som drenering, grøfting, profilering og omgraving.

Åpne § 2
Hvem kan få tilskudd til drenering av jordbruksjord?

Tilskudd til drenering av jordbruksjord kan gis til eiere eller leietakere av arealet. Søker må legge frem en plan med kart og beskrivelse. Tilskudd gis ikke hvis arbeidet er påbegynt eller fører til vesentlig skade på miljø, natur eller kulturminner.

Åpne § 3
Hvor mye støtte får man per dekar ved systematisk grøfting?

Regelen fastsetter hvor mye støtte man kan få til drenering av jordbruksjord. Beløpet varierer avhengig av om det er snakk om systematisk grøfting eller annen type grøfting.

Åpne § 4
Hvor skal jeg sende søknaden om tilskudd?

Søknad om tilskudd til drenering skal sendes til kommunen med fastsatt skjema, plan, kart og beskrivelse. Pengene utbetales når tiltaket er dokumentert gjennomført. Arbeidet må være ferdig innen tre år etter at tilskuddet ble innvilget.

Åpne § 5
Hvilke tiltak blir prioritert ved søknad om drenering?

Søknader om tilskudd til drenering prioriteres dersom tiltaket både øker jordbruksproduksjonen og reduserer faren for vannforurensing.

Åpne § 6
Må kulturminnemyndighetene uttale seg om arbeidet?

Kulturminnemyndighetene skal gi en uttalelse dersom arbeidet med drenering kan påvirke kulturminner.

Åpne § 7
Må jeg gi fra meg informasjon hvis jeg søker om tilskudd?

De som søker om tilskudd til drenering må gi all nødvendig informasjon til kommunen og statsforvalteren. Myndighetene kan kontrollere papirer, bokføring og besøke foretaket for å sjekke at utbetalingene er riktige.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

  3. 2018

  4. 2017

  5. 2015