Forskrift om tilskudd til tiltak mot vold og overgrep

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til å forebygge og bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner, og ivareta voldsutsatte voksne og barn. Tilskuddsordningen skal bidra til at målene i regjeringens handlingsplaner mot vold og overgrep nås.

Barn og voksne som er eller har vært utsatt for vold eller overgrep, eller som utøver eller står i fare for å utøve vold i nære relasjoner.

Prosjekter og organisasjoner som får tilskudd skal støtte opp under målet med tilskuddsordningen. Følgende kriterier for måloppnåelse er sentrale med tanke på å vurdere om målet nås: a) Kunnskapen og kompetansen om vold i nære relasjoner er økt. b) Barn og voksne som er eller har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og deres pårørende, har fått økt mestringsevne og livskvalitet. c) Flere personer som utøver eller står i fare for å utøve vold i nære relasjoner har fått nødvendig hjelp til å finne gode alternativer til vold. d) Voldsutsatte med særskilte behov har fått et bedre tilbud fra krisesentrene eller sentre mot incest og seksuelle overgrep. e) Flere utsatte for vold og overgrep og pårørende har fått kjennskap til hjelpetilbudene. f) Urfolk, som samer, samt nasjonale og andre minoriteter, har fått tilbud som er språklig og kulturelt tilrettelagt. Direktoratet rapporterer til departementet på måloppnåelse i tilskuddsordningen.

Frivillige organisasjoner og andre aktører som er registrert i Enhetsregisteret på søknadstidspunktet, samt kommuner og interkommunale samarbeid, kan søke om tilskudd. Som frivillige organisasjoner regnes foreninger, stiftelser eller andre organisasjoner som ikke er organisert av offentlige myndigheter eller har økonomisk formål, og som baserer en vesentlig del av arbeidet sitt på frivillig innsats. Frivillige organisasjoner kan ikke ta ut utbytte. Et eventuelt overskudd kan bare benyttes til det sosiale formålet. Organisasjoner som er aksjeselskaper må legge ved dokumentasjon som viser at de oppfyller disse vilkårene. Det gis ikke tilskudd til privatpersoner, enkeltpersonforetak eller virksomheter som er drevet på forretningsmessig basis. Særlig om driftstilskudd Organisasjoner og stiftelser som ved sine vedtekter, mål og planer kan dokumentere at formålet med ordningen er deres kjernevirksomhet, kan søke om driftstilskudd. Organisasjonens virksomhet skal være et supplement til offentlige tjenester og/eller utfylle andre aktørers innsats. Virksomheten skal ikke erstatte eller overlappe ordinære behandlingstilbud til barn og familier i målgruppen. Søkerorganisasjonene må ha et landsomfattende nedslagsfelt og nasjonal funksjon. Organisasjoner som dels har mål på områder som inngår i tilskuddsordningens formål, dels mål på andre politikkområder, må søke om tilskudd fra de myndigheter og tilskuddsordninger som ligger nærmest organisasjonenes kjernevirksomhet. Ved tvil om organisasjonens kjernevirksomhet, kan tilskudd likevel gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering. Organisasjoner som mottar driftstilskudd over egen post på statsbudsjettet, kan ikke søke om driftstilskudd i denne ordningen.

Det kan søkes om tilskudd til drift og prosjekter. Det kan søkes om tilskudd for inntil tre år. Midlene utbetales for ett år av gangen, med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. For søknader som innvilges tilskudd for flere år, er det ikke nødvendig å søke om midler hvert år. Driftstilskudd Driftstilskudd blir fastsatt på bakgrunn av størrelsen på bevilgningen, og etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av: a) de søknader som er innkommet for tilskuddsåret, b) arbeidsplan og budsjett for tilskuddsåret, c) organisasjonens mulighet til å oppnå målet med ordningen (se punkt 1), d) målgruppe og nedslagsfelt, og e) organisasjonens størrelse og utbredelse. Prosjekttilskudd Det kan gis prosjekttilskudd til tidsavgrensede satsinger og tiltak med stor sannsynlighet for god måloppnåelse. Årlige prioriteringer innenfor rammene av denne tilskuddsforskriften kan opplyses om i årlig utlysning av ordningen. Krisesentre kan søke om midler til å videreutvikle tilbudet til særlig utsatte grupper voldsutsatte, som voldsutsatte med problematikk knyttet til rus, alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse og til utvikling/tilrettelegging av krisesentertilbudet til den samiske befolkningen. Det kan bli nærmere spesifisert i den årlig utlysningen hvilke grupper som prioriteres. Søknaden må være forankret i kommunen. Eventuelle søknader som gjelder andre tiltak på krisesentrene, som tiltak for beboere eller tidligere beboere, må settes frem av frivillig organisasjon. Størrelsen på tilskuddene blir fastsatt på bakgrunn av størrelsen på bevilgningen, og etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av: a) de søknader som er innkommet for tilskuddsåret, b) prosjektbeskrivelse og budsjett, c) kvaliteten på det planlagte prosjektet, d) prosjektets mulighet til å oppnå målet med ordningen, se punkt 1, e) målgruppe og nedslagsfelt, f) prosjektets størrelse og varighet, og g) egenfinansiering. Som egenfinansiering regnes økonomiske midler som søker stiller til disposisjon for prosjektet.

Tilskuddsmidlene skal brukes etter bestemmelsene i forskriften og forutsetningene i Bufdirs tilskuddsbrev. Tilskuddet skal i utgangspunktet benyttes i tildelingsåret, med mindre direktoratet etter søknad har bestemt noe annet.

Søknad om tilskudd sendes til direktoratet på fastsatt skjema i Bufdirs søknadsportal. Krav til innhold i søknaden står i søknadsskjemaet. Søknadsfristen for hvert enkelt år bestemmes av Bufdir. Søknader som kommer inn etter fristen, kan bli avvist. Det er søkers ansvar å sørge for at søknaden er innsendt, korrekt og fullstendig utfylt, og at det fremkommer klart hva det søkes om tilskudd til. Dersom søknaden eller vedlegg ikke er fullstendig, kan direktoratet sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlag. Det skriftlige pålegget kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den oppdaterte elektroniske adressen søkeren har oppgitt for slikt formål. Direktoratet kan kreve ytterligere dokumentasjon dersom det anses nødvendig for å gjøre en vurdering av søknaden.

Bufdir skal legge ut oversikter over alle tildelte tilskudd på sine nettsider så snart fordelingen er gjort.

Tilskuddsmottaker skal levere rapport og regnskap til Bufdir om hvordan tilskuddet har blitt brukt. Rapport og regnskap skal leveres på rapporteringsskjemaer i Bufdirs søknadsportal. Fristen for å sende inn regnskap og rapport bestemmes av Bufdir, og står i tilskuddsbrevet. Krav til innholdet i rapporten fremgår av tilskuddsbrevet og rapporteringsskjema. Bufdir kan stille særskilte krav til innholdet i rapporteringen fra enkeltmottakere av tilskudd. Slike krav vil stå i av tilskuddsbrevet eller inngå som en del av oppfølgingen av rapporten. I enkelte tilfeller vil statusrapportering underveis kunne kreves. Driftstilskudd Mottakere av driftstilskudd kan sende inn virksomhetens årsmelding/årsrapport i stedet for en egen rapport om bruken av tilskuddet. Mottakere av driftstilskudd skal også sende inn spesifisert årsregnskap med revisjonsberetning. Årsregnskapet skal være attestert av statsautorisert revisor. Til revisor kan ikke velges noen som er inhabil, se lov om revisjon og revisorer (revisorloven). Årsregnskapet må være spesifisert slik at det går frem at tilskuddet er nyttet etter forutsetningene. Driftstilskudd som er gitt etter dette regelverket og utbetalt i tilskuddsåret, skal være spesifisert i årsregnskapet eller i note til dette. Prosjekttilskudd Mottakere av prosjekttilskudd skal sende inn et eget regnskap for prosjektet. Regnskapet skal være revidert, og revisjonen skal omfatte hele det mottatte tilskuddet og gjelde for hele prosjektperioden. Mottar et prosjekt kr 200 000 eller mer i tilskudd, må regnskapet for prosjektet være attestert av statsautorisert revisor. Til revisor kan ikke velges noen som er inhabil, se lov om revisjon og revisorer (revisorloven). Er tilskuddet til et prosjekt lavere enn kr 200 000, kan regnskapet kontrolleres av en person som ikke er statsautorisert revisor. Den som kontrollerer regnskapet kan allikevel ikke ha jobbet direkte med prosjektet, ha personlige interesser i prosjektet, eller ha nære familiære bånd til andre som har jobbet direkte med prosjektet. Revisjonsstandard ISRS 4400 med avtalte kontrollhandlinger som gis av Bufdir skal følges uavhengig av om regnskapet revideres av en statsautorisert revisor eller en annen person. Det kreves at tilskuddsmottaker bidrar med den egenfinansieringen som føres opp i budsjettet, jf. § 5 femte ledd bokstav g. Dersom det gis lavere tilskudd fra Bufdir enn det ble søkt om, kan imidlertid egenfinansieringen nedjusteres prosentvis lik nedgangen i det innvilgede tilskuddet. Inntekter som kommer som en følge av at Bufdir har gitt tilskudd, som for eksempel deltakeravgifter, kiosksalg, sponsormidler og liknende, skal i sin helhet gå til å finansiere aktiviteten. Dersom et prosjekt har ubenyttede tilskuddsmidler etter at alle inntekter og utgifter er regnet med, kan Bufdir kreve disse tilbake.

Bufdir og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, se bevilgningsreglementet § 10 annet ledd og lov om Riksrevisjonen § 12.

Bufdir kan kreve at tilskuddsmottaker betaler tilbake hele eller deler av tilskuddet dersom: •) mottakeren gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger til Bufdir, •) mottakeren ikke bruker tilskuddet på den måten som ble beskrevet i søknaden, •) mottakeren ikke bruker midlene i samsvar med vilkårene som står i regelverket og tilskuddsbrevet, •) mottakeren ikke bruker opp hele tilskuddet, •) mottakeren ikke gjennomfører prosjektet, •) mottakeren ikke sender inn rapport og regnskap innen fristen, •) rapport og regnskap ikke blir godkjent av Bufdir, eller •) Bufdir ved en feil utbetaler for høyt tilskudd. Også den delen av tilskuddet som organisasjonen i utgangspunktet var berettiget til kan kreves tilbake. Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og/eller bortfalle. Tilbakebetalingskrav kan ikke reises for utbetalinger foretatt lengre tilbake enn tre år regnet fra 1. januar i det kalenderår kravet fremsettes skriftlig. En tilskuddsmottaker som har brutt regelverket, kan helt eller delvis utelukkes fra tilskuddsordningen. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på om tilskuddsmottaker har tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de uberettigede beløp og skyldgraden for øvrig.

Det er adgang til å klage på enkeltvedtak gjort av direktoratet, se forvaltningsloven § 28.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.