Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
I kraft 2013-01-01Kunngjort 2011-12-28Sist endret ved forskrift/2026-06-05-1019
HjemmelDeleg. av myndighet etter arbeidsmiljøloven til Direktoratet for arbeidstilsynet§ 11-1Arbeidsmiljøloven§ 11-2Arbeidsmiljøloven§ 11-3Arbeidsmiljøloven§ 11-4Arbeidsmiljøloven§ 11-5Arbeidsmiljøloven§ 1-2Arbeidsmiljøloven§ 1-3Arbeidsmiljøloven§ 1-4Arbeidsmiljøloven§ 18-1Arbeidsmiljøloven§ 3-1Arbeidsmiljøloven§ 3-2Arbeidsmiljøloven§ 3-3Arbeidsmiljøloven§ 4-2Arbeidsmiljøloven§ 4-3Arbeidsmiljøloven§ 4-4Arbeidsmiljøloven§ 4-5Arbeidsmiljøloven§ 5-3Arbeidsmiljøloven§ 6-1Arbeidsmiljøloven§ 6-4Arbeidsmiljøloven§ 7-1Arbeidsmiljøloven§ 7-3Arbeidsmiljøloven§ 9-3Arbeidsmiljøloven§ 9-4Arbeidsmiljøloven
Formål
Formålet med forskriften er å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.
Innhold26 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Formål
Formålet med forskriften er å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.
Denne forskriften skal beskytte ansatte mot farer knyttet til fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer på arbeidsplassen. Dette gjøres ved å fastsette grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder for virksomheter hvor arbeidstakere kan utsettes for fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer.
Forskriftens kapittel 2 om støy gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.
Denne forskriften gjelder for bedrifter der ansatte kan bli utsatt for biologiske, kjemiske eller fysiske faktorer. Reglene om støy gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013).
Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
Forskriftens kapitler 1, 4, 5 og 6 gjøres gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.
Forskriftens kapitler 2 og 3 skal også gjennomføres av virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere når det gjelder virksomhet
-) i bygge- og anleggsvirksomhet
-) i landbruket.
Forskriften gjelder også leverandør av pusteluft.
Arbeidsgiver har ansvaret for at reglene i forskriften blir fulgt. Enkelte deler av reglene gjelder også for virksomheter uten ansatte, spesielt innen landbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. Reglene gjelder i tillegg for leverandører av pusteluft.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013).
Definisjoner – støy
I denne forskriften menes med:
a) Daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : ekvivalentnivå (LpAeq,T ) for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.5 og 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen,
b) Grenseverdier: verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides,
c) Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,
d) Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,
e) Gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II,
f) Toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak»,
g) Tiltaksverdier: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.
Denne bestemmelsen definerer ulike begreper knyttet til støy på arbeidsplassen. Den forklarer hva som menes med grenseverdier, tiltaksverdier og ulike kategorier for arbeidsforhold basert på støy og konsentrasjonsbehov.AI
Definisjoner – vibrasjoner
I denne forskriften menes med:
a) Daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer (A(8)). A(8) = A(T)√T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd- og armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN-ISO-5349-1, kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO-2631-1, kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende eller stående person benyttes,
b) Grenseverdi for daglig eksponering (A((8)): daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides,
c) Helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
d) Hånd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
e) Tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum.
Bestemmelsen definerer hva som menes med ulike typer vibrasjoner i arbeidsmiljøet, inkludert forskjellen på hele kroppens og hendenes eksponering. Den forklarer også begreper for grenseverdier og verdier som utløser krav om tiltak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Definisjoner – kjemikalier
I denne forskriften menes med:
a) Fibre: Partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1.
b) Grenseverdi: Maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer.
c) Kjemikalie: Grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke.
Bestemmelsen definerer hva som legges til grunn for begrepene fibre, grenseverdi og kjemikalie i forskriften. Den forklarer hvilke fysiske mål som gjelder for fibre og hvordan grenseverdier for kjemiske stoffer i pustesonen til arbeidstakere beregnes.AI
Endret 9. januar 2015 · i kraft 1. januar 2015
Endringshistorikk (2)
- 9. januar 2015Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 28. desember 2012Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015).
Definisjoner – biologiske faktorer
I denne forskriften menes med:
a) Biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator.
b) Biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale. Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
c) Levende biologiske faktorer: en cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale.
Bestemmelsen forklarer hva som menes med biologiske faktorer, levende biologiske faktorer og biologisk grenseverdi. Den definerer hvilke mikroorganismer, cellekulturer og andre biologiske elementer reglene gjelder for.AI
Endret 10. april 2024 · i kraft 5. april 2024
Endringshistorikk (2)
- 10. april 2024Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 2. juli 2020Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 2 juli 2020 nr. 1479, 5 april 2024 nr. 581.
Definisjoner – stråling
I denne forskrift menes med:
a) Elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
b) Grenseverdi: verdier fastsatt ut fra biofysiske og biologiske hensyn, spesielt på bakgrunn av de vitenskapelig veletablerte korttids- og akutte direkte effekter som termiske effekter og elektrisk stimulering av vev, som ikke skal overskrides,
c) Grenseverdi for helsemessige virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere helseskadelige virkninger som oppvarming og stimulering av nerve- og muskelvev, som ikke skal overskrides,
d) Grenseverdi for sensoriske virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere forbigående sanseforstyrrelser og mindre endringer i hjernefunksjonene, som ikke skal overskrides,
e) Ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
f) Ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
g) Kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling, Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm), Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm, Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområdet 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm),
h) Tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.
Bestemmelsen definerer ulike typer stråling og elektromagnetiske felt. Den forklarer hva som menes med grenseverdier for helse og sanser, samt hva en tiltaksverdi er.AI
Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
- 23. juni 2016Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 9. januar 2015Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Dispensasjon
Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig og det ikke strider mot EØS-avtalen.
Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan gi unntak fra reglene i forskriften. Dette krever at det finnes særlige grunner, at det er trygt for helse og sikkerhet, og at det er i tråd med EØS-avtalen.AI
Endret 27. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (2)
- 27. desember 2018Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 28. desember 2012Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2018 nr. 2186 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Kapittel 2. Støy
Tiltaksverdier
Tiltaksverdiene for støyeksponering er:
a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: LEX,1h = 55 dB
b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: LEX,1h = 70 dB
c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: LEX,8h = 80 dB
d) øvre tiltaksverdier: LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB
For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen.
Bestemmelsen fastsetter grenser for støyeksponering i ulike arbeidsgrupper. Det skilles mellom nedre og øvre tiltaksverdier. For visse grupper skal ikke støy man selv kan stoppe regnes med, og i hvilerom regnes kun bakgrunnsstøy.AI
Grenseverdier for støy
Grenseverdier for støyeksponering er:
a) daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 dB
b) toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 dB
Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke.
Regelen fastsetter grenseverdier for hvor mye støy man kan utsettes for i løpet av en arbeidsdag og som enkeltstående lyDtopper. Når man beregner den faktiske støyen, skal man regne med effekten av påbudt hørselsvern.AI
Kapittel 3. Vibrasjoner
Tiltaksverdier
Tiltaksverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)):
a) for hånd- og armvibrasjoner: 2,5 m/s2,
b) for helkroppsvibrasjoner: 0,5 m/s2.
Denne bestemmelsen fastsetter tiltaksverdier for daglig eksponering av vibrasjoner. Det er oppgitt egne verdier for hånd- og armvibrasjoner og for helkroppsvibrasjoner.AI
Grenseverdier
Grenseverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)):
a) for hånd- og armvibrasjoner: 5,0 m/s2,
b) for helkroppsvibrasjoner: 1,1 m/s2.
Bestemmelsen fastsetter grenseverdier for hvor mye vibrasjoner man kan utsettes for i løpet av en dag. Det er egne grenser for vibrasjoner som påvirker hender og armer, og for vibrasjoner som påvirker hele kroppen.AI
Kapittel 4. Stråling
Grenseverdier for ioniserende stråling
Følgende grenseverdier skal ikke overskrides:
a) Grenseverdien for arbeidstakere over 18 år er 20 mSv per kalenderår.
b) Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 20 mSv per kalenderår.
c) Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overstige 500 mSv per kalenderår.
d) For lærlinger mellom 16 og 18 år som bruker strålekilder som ledd i sin utdannelse, gjelder i stedet for dosene angitt under a–c dosegrenser på henholdsvis 5, 15 og 150 mSv per kalenderår.
e) For gravide kvinner skal dosen til fosteret ikke overstige 1 mSv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.
Bestemmelsen fastsetter maksimale grenser for hvor mye ioniserende stråling ulike grupper kan utsettes for per kalenderår. Det gjelder egne grenser for arbeidstakere, lærlinger, hud, øyelinsen og fostre.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1860 (i kraft 1 jan 2017).
Grenseverdier for kunstig optisk stråling
Grenseverdier for eksponering for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, er fastsatt i vedlegg 3. Grenseverdier for eksponering for laserstråling er fastsatt i vedlegg 4.
Reglene fastsetter grenseverdier for hvor mye kunstig optisk stråling man kan utsettes for. Det skilles mellom laserstråling og annen form for kunstig optisk stråling.AI
Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetisk felt
Tiltaks- og grenseverdier ved eksponering for elektromagnetisk felt er fastsatt i vedlegg 5, 6 og 7.
Eksponering kan overskride grenseverdiene dersom eksponeringen skjer i forbindelse med installering, utprøving, bruk, utvikling, vedlikehold eller forskning i tilknytning til magnetisk resonansbildedannelse (MRI)-utstyr til pasienter i helsesektoren, dersom følgende er oppfylt:
a) risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
b) samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
c) omstendighetene begrunner overskridelsen av grenseverdiene,
d) arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
e) arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko, herunder sikrer at de instrukser for sikker bruk som produsenten av utstyret har gitt har blitt fulgt.
Eksponering kan overskride grenseverdiene midlertidig i bestemte sektorer eller i forbindelse med bestemte aktiviteter som ikke er omfattet av andre ledd, dersom følgende er oppfylt:
a) risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
b) samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
c) arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
d) arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko, herunder ved å benytte sammenlignbare, mer spesifikke og internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer.
Reglene fastsetter grenser for eksponering for elektromagnetiske felt. I visse tilfeller, som ved bruk av MRI-utstyr eller spesielle aktiviteter, kan disse grensene overskrides dersom strenge krav til risikovurdering, sikkerhetstiltak og beskyttelse av arbeidstakere er oppfylt.AI
Endret 19. desember 2025 · i kraft 19. desember 2025
Endringshistorikk (2)
- 19. desember 2025Meddelelse om gjennomføring av direktiv (EU) 2023/2668
- 23. juni 2016Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Kapittel 5. Kjemikalier
Grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren
Grenseverdier ved forurensning i arbeidsatmosfæren er gitt i vedlegg 1 til forskriften.
Denne bestemmelsen fastslår at grenseverdiene for forurensning i lufta på arbeidsplassen finnes i forskriftens vedlegg 1.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015).
Biologiske grenseverdier
Grenseverdi for bly er 45 µg Pb per liter blod for kvinner i fertil alder og 150 µg Pb per liter blod for øvrige arbeidstakere
Grenseverdi for kvikksølv i urin er 30 μg Hg/g kreatinin.
Bestemmelsen fastsetter grenseverdier for hvor mye bly og kvikksølv som er tillatt i blodet eller urinen til arbeidstakere. Grensen for bly varierer etter om arbeidstakeren er kvinne i fertil alder eller ikke.AI
Endret 10. april 2026 · i kraft 10. april 2026
Endringshistorikk (2)
- 10. april 2026Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 28. desember 2012Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 10 april 2026 nr. 580.
Krav til sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing
Sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing skal ikke være kreftfremkallende.
Blåsemidler skal ikke inneholde bly eller blyforbindelser, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn 1 vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika.
Sand og andre midler som brukes til sandblåsing skal ikke være kreftfremkallende. De skal ikke inneholde bly, nikkel eller mer enn 1 vektprosent kvarts eller krystallinske silika.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Krav til sement og sementholdige stoffblandinger
Det skal ikke brukes sement og sementholdige stoffblandinger som i hydrert form inneholder mer enn 2 mg løselig seksverdig krom pr. kg. tørr sement.
Kravet i første ledd gjelder ikke for bruk i forbindelse med kontrollerte, lukkede og helautomatiserte prosesser, hvor sement og sementholdige stoffblandinger utelukkende behandles maskinelt, og det ikke er mulighet for kontakt med huden.
Det er forbudt å bruke sement og sementblandinger som inneholder mer enn 2 mg løselig seksverdig krom per kg tørr sement. Regelen gjelder ikke dersom prosessen er helt automatisert og lukket, slik at man ikke kan komme i kontakt med huden.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Krav til pusteluft fra fyllingsanlegg
Trykkluft fra fyllingsanlegget skal være mest mulig fri for forurensninger og fri for lukt og smak.
Følgende verdier skal ikke overskrides:
a) 10 ppm (11 mg/m3) karbonmonoksid (CO)
b) 500 ppm (900 mg/m3) karbondioksid (CO2 )
c) 1 mg/m3 olje
d) 50 mg/m3 vann for flasker med fyllingstrykk 200 bar og 30 mg/m3 vann for flasker med fyllingstrykk 300 bar
O2 -innholdet skal være 21,0 % +/– 0,5 %.
Luften fra fyllingsanlegget skal være mest mulig ren og uten lukt eller smak. Det er fastsatt grenseverdier for mengden karbonmonoksid, karbondioksid, olje og vann i luften, samt krav til oksygeninnholdet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier
Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12 og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4.
Det er forbudt å arbeide med enkelte spesielle kjemikalier. Reglene for hvilke kjemikalier dette gjelder, står i andre forskrifter om organisering, ledelse, medvirkning og utførelse av arbeid.AI
Kapittel 6. Klassifisering av biologiske faktorer
Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)
Som grunnlag for beskyttelsestiltak mot biologiske farekilder skal arbeidsgiveren anvende listen i vedlegg 2 ved vurderingen av den risiko som biologiske faktorer utgjør.
Arbeidsgiver skal bruke listen i vedlegg 2 når det gjøres vurderinger av risiko fra biologiske faktorer. Dette danner grunnlaget for hvilke beskyttelsestiltak som må settes inn mot biologiske farekilder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.
Det er straffbart å bevisst eller uaktsomt bryte reglene i denne forskriften eller tilhørende vedtak. Det er også straffbart å bidra til slike brudd.AI
Overtredelsesgebyr
Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.
Virksomheter kan få overtredelsesgebyr dersom noen som handler på vegne av bedriften bryter reglene i denne forskriften eller gitte vedtak.AI
Endret 9. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
- 9. januar 2014Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 28. desember 2012Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringTilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1718 (i kraft 1 jan 2014).
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.
Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2013.AI
Endret 9. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
- 9. januar 2014Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
- 28. desember 2012Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 7-3), 30 des 2013 nr. 1718 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-2).
Vedlegg
Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren
For petroleumsvirksomhet til havs gjelder grenseverdiene med sikkerhetsfaktorer som angitt i aktivitetsforskriften § 36. For virksomheten på landanlegg, jf. rammeforskriften § 6 e, skal det prosjekteres med en sikkerhetsfaktor i forhold til grenseverdi.
Listen inneholder følgende anmerkninger (anm):
• A: Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt.
• E: EU har en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
• G: EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
• H: Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden.
• K: Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende.
• M: Kjemikalier som skal betraktes som mutagene.
• R: Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske.
• S: Korttidsverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt.
• T: Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides.
CAS-nr. Navn ppm mg/m3 anm. Sist endret
75-07-0 Acetaldehyd 25 45 K
60-35-5 Acetamid 10 25 K
67-64-1 Aceton 125 295 E
75-05-8 Acetonitril 30 50 HE 2007
Acetylentetrabromid se 1,1,2,2-tetrabrometan
Acetylentetraklorid se 1,1,2,2-tetrakloretan
50-78-2 Acetylsalisylsyre 5
AES-ull 0,5 fiber/cm3 2007
Akrolein se akrylaldehyd
107-02-8 Akrylaldehyd 0,02 0,05 HE 2018
0,05 0,12 S
79-06-1 Akrylamid 0,03 HKMG 2020
107-13-1 Akrylnitril 0,45 1 HKAG 2024
1,8 4 S 2024
79-10-7 Akrylsyre 10 29 AE 2018
20 59 S
309-00-2 Aldrin 0,05 HK 2024
Allylalkohol se 2-propen-1-ol
107-11-9 Allylamin 2 5
Allyl (2,3-epoksipropyl) eter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
Allylglycidyleter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
Allylklorid se 3-klorpropen
106-92-3 1-allyloksy-2,3-epoksypropan 5 22 TA
2179-59-1 Allylpropyldisulfid 2 12
7429-90-5 Aluminiumpulver (pyroteknikk) 5
Aluminiumløselige salter (beregnet som Al) 2
Aluminiumalkyler 2
1344-28-1 Aluminiumoksid 10
Aluminium sveiserøyk 5
141-43-5 2-aminoetanol 1 2,5 HE 2007
2-aminopropan se 2-propylamin
504-29-0 2-aminopyridin 0,5 2
106-49-0 4-aminotoluen 1 4,5 HKE 2021
2 8,9 S
61-82-5 Amitrol 0,2 E 2018
Ammat se ammoniumsulfamat
7664-41-7 Ammoniakk 15 11 E 2012
50 36 S
12125-02-9 Ammoniumklorid 10 2024
20 S 2024
7773-06-0 Ammoniumsulfamat 10
Amorf silisiumdioksid
Respirabelt støv 1,5
625-16-1 tert-amylacetat 50 260 E
iso-amylalkohol se 3-metyl-1-butanol
62-53-3 Anilin 1 4 HKAE 2021
2 8 S
o- og p-Anisidin se 2- og 4-metoksyanilin
Anon se sykloheksanon
Antimon og antimonforb. (beregnet som Sb) 0,5 K
7803-52-3 Antimonhydrid 0,005 K 2024
Antu se 1-naftyltiourea
Arsen, arsensyre og dets salter, og uorganiske arsenforbindelser (unntatt arsenhydrid) (beregnet som As), inhalerbar 0,005 KHG 2021
7784-42-1 Arsenhydrid 0,003 0,01 K
Arsin se arsenhydrid
Asbest, alle former 0,01 fibre/cm3 GK 2025
8052-42-4 Asfalt (røyk) 5
1912-24-9 Atrazin, inhalerbar 2 KA 2024
111-40-0 3-azapentan-1,5-diamin 1 4 HA
3-azapentan-1,5-diol se 2,2'-iminodietanol
86-50-0 Azinfosmetyl 0,2 H
Aziridin se Etylenimin
Barium og bariumforb. (unntatt bariumsulfat) (beregnet som Ba) 0,5 E
17804-35-2 Benomyl 0,8 10
71-43-2 Benzen 0,1 0,33 HKMG 2024
1,2-benzendiamin se o-fenylendiamin
108-46-3 1,3-benzendiol 10 45 E 2007
108-98-5 Benzentiol 0,5 2
1,2,4-benzentrikarboksylsyre-1,2-anhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
552-30-7 Benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid 0,005 0,04 A
106-51-4 1,4-benzokinon 0,1 0,4
94-36-0 Benzoylperoksid 5 A
85-68-7 Benzylbutylftalat (BBP) 1 RE 2007
Benzylklorid se α-klortoluen
Beryllium og uorganiske berylliumforbindelser (beregnet som Be), inhalerbar 0,00002 KAG 2021
0,0002 S
92-52-4 Bifenyl 0,2 1
Bis (2,3-epoksypropyl) eter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
80-05-7 Bisfenol A, inhalerbar 2 inhalerbar ARG 2024
Bis (2-kloretyl) se 2,2'-diklordietyleter
Bis-klormetyleter se 1,1'-diklormetyleter
Bly og uorganiske blyforbindelser. (beregnet som Pb) (støv og røyk) 0,03 R G 2026
301-04-2 Blyacetat (beregnet som Pb) 0,05 KR
7446-27-7 Blyfosfat (beregnet som Pb) 0,05 KR
7758-97-6 Blykromat (beregnet som Cr(VI)) 0,001 KRG 2021
1335-32-6 Blysubacetat (beregnet som Pb) 0,05 KR
Blytetraetyl se tetraetylbly
Blytetrametyl se tetrametylbly
Blåsyre se hydrogencyanid
Bomullstøv, totalstøv 0,2
Boraks se natriumtetraborat dekahydrat
1303-86-2 Boroksid 10
10294-33-4 Bortribromid 0,7 T 2024
7637-07-2 Bortrifluorid 0,1
0,7 T 2024
7726-95-6 Brom 0,1 0,7 E 2024
0,2 S 2024
74-96-4 Brometan 5 22 H
Bromoform se tribrommetan
Brometylen se vinylbromid
74-97-5 Bromklormetan 100 525
2-brom-2-klor-1,1,1-trifluoretan se halotan
74-83-9 Brommetan 5 20 HK
7789-30-2 Brompentafluorid 0,1 0,7
75-63-8 Bromtrifluormetan 500 3050
106-99-0 1,3-butadien 1 2,2 KG 2020
110-65-6 but-2-yn-1,4-diol 0,5 AE 2018
106-97-8 Butan 250 600
71-36-3 Butan-1-ol 25 75 HT 2007
78-92-2 Butan-2-ol 25 75 HT 2007
431-03-8 2, 3-butandion 0,02 0,07 AE 2018
0,1 0,36 S
Butanol (alle isomere) 25 75 HT 2007
78-93-3 Butanon 75 220 E
1338-23-4 2-butanonperoksid 1 T
109-79-5 Butantiol 0,5 1,5
2-butenal se (E)-2-butenal
123-73-9 (E)-2-butenal 2 6 H
111-76-2 2-butoksyetanol 10 50 HE
2426-08-6 1-butoksy-2,3-epoksypropan 5 27 A
112-34-5 2-2(butoksyetoksy)etanol 10 68 E 2007
112-07-2 2-butoksyetylacetat 10 65 HE
Butylacetat (alle isomere) 50 241 2021
150 723 S
n-butylacetat 50 241 E 2021
150 723 S
iso-butylacetat 50 241 E 2021
150 723 S
sec-butylacetat 50 241 E 2021
150 723 S
141-32-2 Butylakrylat 2 11 AE 2007
Butylamin (alle isomere) 5 15 HT
Butyletylketon se 3-heptanon
Butyl (2,3-epoksypropyl) eter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
Butylglycidyleter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
Butylglykol se 2-butoksyetanol
1189-85-1 tert-butylkromat (beregnet som CrO3) 0,1 HT
138-22-7 Butyllaktat 5 25
Butylmerkaptan se butantiol
97-88-1 Butylmetakrylat 10 59 A 2007
1634-04-4 tert-butylmetyleter (MTBE) 50 183,5 E 2011
100 367 S
p-tert-butyltoluen se 1-metyl-4-tert-butylbenzen
2425-06-1 Captafol 0,1
133-06-2 Captan 5 K
1333-86-4 Carbon Black (lampesot) 3,5
Cellosolve se 2-etoksyetanol
Cellosolveacetat se 2-etoksyetylacetat
21351-79-1 Cesiumhydroksid 2
420-04-2 Cyanamid 0,6 1 HE 2007
Cyanider (beregnet som CN) 5 H
506-77-4 Cyanogenklorid 0,25 0,6 T
13121-70-5 Cyheksatin 5
Cyklo- se syklo
50-29-3 DDT 1 K
17702-41-9 Dekaboran 0,05 0,3 H 2024
0,15 S 2024
Dekaner og andre høyere alifatiske hydrokarboner 40 275
8065-48-3 Demeton 0,05 H 2024
867-27-6 Demeton-O-metyl 0,05 0,5 H
57041-67-5 Desfluran 5 35 2010
Diacetonalkohol se 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon
1,2-diaminobenzen se o-fenylendiamin
1,3-diaminobenzen se m-fenylendiamin
1,4-diaminobenzen se p-fenylendiamin
Diatoméjord (naturlig kieselguhr)
Respirabelt støv 1,5
333-41-5 Diazinon 0,01 HK 2024
334-88-3 Diazometan 0,2 0,4 K
Dibenzoylperoksid se benzoylperoksid
19287-45-7 Diboran 0,1 0,1
Dibrom se dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretylfosfat
75-61-6 Dibromdifluormetan 50 430
106-93-4 1,2-dibrometan 0,01 0,1 HKG 2021
102-81-8 2-(dibutylamino)etanol 0,5 H 2024
Dibutylfosfat (alle isomere) 1 5
84-74-2 Dibutylftalat 3
460-19-5 Dicyan 5 T 2024
60-57-1 Dieldrin 0,1 HK 2024
Dieseleksos (målt som elementært karbon) 0,05 KG, 2021
Dietanolamin se 2,2'-iminodietanol 3 15
109-89-7 Dietylamin 5 15 E 2007
100-37-8 2-(dietylamino)etanol 10 50 H
111-96-6 Dietylenglykoldimetyleter HR
Dietylentriamin se 3-zapentan-1,5-diamin 2000
60-29-7 Dietyleter 100 300 E 2007
84-66-2 Dietylftalat 3
117-81-7 Di-2-etylheksylftalat (DEHP) 1 R 2007
Dietylketon se pentan-3-on
Difenyl se bifenyl
122-39-4 Difenylamin 5
101-84-8 Difenyleter 1 7 E 2018
2 14 S
101-68-8 Difenylmetan-4,4-diisocyanat (MDI) 0,006 A H G 2026
0,012 S
Difluordibrommetan se dibromdifluormetan
75-71-8 Difluordiklormetan 500 2475
75-45-6 Difluorklormetan 500 1750 E
76-12-0 1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan 250 2085
1314-56-3 Difosfor(V)oksid 1 E
Diglycidyleter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
120-80-9 1,2-dihydroksybenzen 5 20
1,3-dihydrokybenzen se 1,3-benzendiol
Diisobutylketon se 2,6-dimetyl-4-heptanon
Diisocyanater 0,006 A H G 2026
0,012 S
108-18-9 Diisopropylamin 5 20 H
108-20-3 Diisopropyleter 125 525
7572-29-4 Dikloracetylen 0,1 0,4 T
95-50-1 1,2-diklorbenzen 20 122 HE 2012
50 306 S
106-46-7 1,4-diklorbenzen 2 12 HKE 2018
10 60 S
111-44-4 2,2'-diklordietyleter 5 HK 2024
10 S 2024
542-88-1 1,1'-diklordimetyleter 0,001 0,005 K
118-52-5 1,3-diklor-5,5-dimetylhydantoin 0,2 2024
0,4 S 2024
75-34-3 1,1-dikloretan 50 200 HE
107-06-2 1,2-dikloretan 0,25 1 HKG 2021
75-35-4 1,1-dikloreten 1 4 HKE 2018
3 12 S
540-59-0 1,2-dikloreten 100 395
1,2-dikloretylen se 1,2-dikloreten
94-75-7 2,4-diklorfenoksyeddiksyre 5
136-78-7 2(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat 5
75-09-2 Diklormetan 15 50 HKE 2018
45 150 S
Diklormonofluormetan se fluordiklormetan
594-72-9 1,1-diklor-1-nitroetan 2 12 HT
78-87-5 1,2-diklorpropan 40 185
75-99-0 2,2-diklorpropansyre 1 6
542-75-6 1,3-diklorpropen 1 5 H
2,2-diklorpropionsyre se 2,2-diklorpropansyre
1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
62-73-7 Diklorvos 0,1 HKA 2024
85-00-7 Diquatdibromid 0,5
109-87-5 Dimetoksymetan 500 1550
127-19-5 N,N-dimetylacetamid (DMAC) 10 36 HRG 2024
20 72 S 2024
124-40-3 Dimetylamin 2 4 E 2000
121-69-7 N,N-Dimetylanilin 5 25 H 2024
10 S 2024
108-84-9 1,3-dimetylbutyl acetat 25 150
300-76-5 Dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretyl fosfat 3
115-10-6 Dimetyleter 200 384 E 2007
598-56-1 Dimetyletylamin 2 6
68-12-2 N,N-dimetylformamid (DMF) 6 HRG 2024
10 30 S 2024
131-11-3 Dimetylftalat 3
108-83-8 2,6-dimetyl-4-heptanon 20 120
57-14-7 1,1-dimetylhydrazin 0,01 0,02 HAK
1,2-dimetylhydrazin 0,01 0,02 HK
77-78-1 Dimetylsulfat 0,01 0,05 HK
Dinitrobenzen (alle isomere) 0,15 1 H
10024-97-2 Dinitrogenoksid 50 90 R 2000
534-52-1 4,6-dinitro-o-kresol 0,2 H
Dinitrotoluen (alle isomere) 0,15 HK
123-91-1 1,4-dioksan 5 18 HKE 2011
10 36 S
117-84-0 Dioktylftalat 3
138-86-3 Dipenten 25 140 A
Dipropylenglykolmetyleter se (2-metoksymetyletoksy)-propanol
Dipropylketon se heptan-4-on
Disul se 2-(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat
97-77-8 Disulfiram 2
10025-67-9 Disvoveldiklorid 1 6
5124-30-1 Disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat 0,006 A H G 2026
0,012 S
77-73-6 Disyklopentadien 5 30
298-04-4 Disyston 0,05 H 2024
330-54-1 Diuron 5 K
Divinylbenzen (alle isomere) 10 53
Dursban se klorpyrifos
64-19-7 Eddiksyre 10 25 AE 2018
20 50 S
108-24-7 Eddiksyreanhydrid 5 20 T
Ekstraksjonsbensin (vesentlig n-heksan) 50 175
Ekstraksjonsbensin (uspesifisert) 100 500
115-29-7 Endosulfan 0,1 H
72-20-8 Endrin 0,1 H
13838-16-9 Enfluran 0,3 2,3 R 2000
Epiklorhydrin se 1-klor-2,3-epoksypropan
EPN se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
1,2-epoksy-3-fenoksypropan se fenylglycidyleter
1,2-epoksypropan se 1,2-propylenoksid
556-52-5 2,3-epoksy-1-propanol 25 75 A
2,3-epoksypropyl fenyleter se fenylglycidyleter
4016-14-2 2,3-epoksypropyl isopropyleter 25 120
64-17-5 Etanol 500 950
Etanolamin se 2-aminoetanol
107-21-1 1,2-etandiol 20 52 HE 2012
40 104 S
628-96-6 1,2-etandioldinitrat 0,03 0,18 H
75-08-1 Etantiol 0,5 1
Eter se dietyleter
110-80-5 2-etoksyetanol 2 8 HRG 2024
111-15-9 2-etoksyetylacetat 2 11 HRG 2024
141-78-6 Etylacetat 200 734 E 2018
400 1468 S
140-88-5 Etylakrylat 5 21 HAKE 2011
10 42 S
75-04-7 Etylamin 2 4 E 2000
Etyl-sek-amylketon se 5-metyl-3-heptanon
100-41-4 Etylbenzen 5 20 HKE 2000
Etylbromid se brometan
107-15-3 Etylendiamin 10 25 A
Etylendibromid se 1,2-dibrometan
Etylendiklorid se 1,2-dikloretan
Etylenglykol se 1,2-etandiol
Etylenglykoldinitrat se 1,2-etandioldinitrat
Etylenglykolmonobutyleter se 2-butoksyetanol
Etylenglykolmonoetyleter se 2-etoksyetanol
Etylenglykolmonoetyleteracetat se 2-etoksyetylacetat
Etylenglykolmonometyleter se 2-metoksyetanol
Etylenglykolmonometyleteracetat se 2-metoksyetylacetat
151-56-4 Etylenimin 0,5 1 HK
Etylenklorhydrin se 2-kloretanol
75-21-8 Etylenoksid 1 1,8 HKG 2020
109-94-4 Etylformiat 50 150
Etylglykol se 2-etoksyetanol
Etylglykolacetat se 2-etoksyetylacetat
104-76-7 2-ethylhexanol 1 5,4 E 2018
10 54 S
Etylidenklorid se 1,1-dikloretan
16219-75-3 5-etyliden-2-norbornen 5 25 T
Etylklorid se kloretan
97-63-2 Etylmetakrylat 50 250 A
Etylmerkaptan se etantiol
Etylmetanoat se etylformiat
100-74-3 N-etylmorfolin 5 23 H
O-etyl-O-(4-nitrofenyl) fenylmonotiofosfonat se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
2104-64-5 O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat 0,5 H
78-10-4 Etylsilikat 5 44 E 2018
108-95-2 Fenol 1 4 HE 2011
3 12 S
92-84-2 Fenotiazin 5 H
1,2-fenylendiamin se o-fenylendiamin
1,3-fenylendiamin se m-fenylendiamin
1,4-fenylendiamin se p-fenylendiamin
Fenyleter se difenyleter
108-45-2 m-fenylendiamin 0,1 HA
95-54-5 o-fenylendiamin 0,1 HAK
p-fenylendiamin 0,1 HA
638-21-1 Fenylfosfin 0,05 0,25 T
122-60-1 Fenylglycidyleter 1 5 A
100-63-0 Fenylhydrazin 0,6 A
Fenylmerkaptan se benzentiol
98-82-8 2-fenylpropan se kumen
98-83-9 2-fenylpropen 50 240 E
14484-64-1 Ferbam 5
12604-58-9 Ferrovanadium 1 2024
3 S 2024
7782-41-4 Fluor 0,1 0,2 E 2024
0,5 T
Fluorider (beregnet som F) se uorganiske fluorider
Fluormonoksid se oksygendifluorid
75-43-4 Fluordiklormetan 10 42
75-69-4 Fluortriklormetan 500 2800
Fluss-syre se hydrogenfluorid
298-02-2 Forat 0,05 H
50-00-0 Formaldehyd 0,3 0,37 AKG 2021
0,6 0,74 S
1 1,2 T
75-12-7 Formamid 10 18 H
Fosdrin se mevinfos
7803-51-2 Fosfin 0,05 E 2024
0,15 S 2024
7723-14-0 Fosfor (gult) 0,1
Forforoksyklorid se fosforylklorid
10026-13-8 Fosforpentaklorid 1 E
Forforpentaoksid se difosfor(V)oksid
1314-80-3 Fosforpentasulfid 1 E
7664-38-2 Fosforsyre 1 E
Fosforsyreanhydrid se difosfor(V)oksid
7719-12-2 Fosfortriklorid 0,2 1,5
10025-87-3 Fosforylklorid 0,01 0,064 E 2021
0,02 0,13 S
75-44-5 Fosgen 0,05 0,2 TE 2012
Freon 11 se fluortriklormetan
Freon 12 se difluordiklormetan
Freon 21 se fluordiklormetan
Freon 22 se difluorklormetan
Freon 112 se
1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan
Freon 113 se 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan
Freon 114 se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
626-17-5 m-ftalodinitril 5
85-44-9 Ftalsyreanhydrid 2 A
98-01-1 2-furaldehyd 2 8 H
Furfural se 2-furaldehyd
98-00-0 Furfurylalkohol 5 20 H
7782-65-2 Germaniumtetrahydrid 0,2 0,6
Glassfiber/polyester, totalstøv 5
Glimmer
Totalstøv 6
Respirabelt støv 3
111-30-8 Glutaraldehyd 0,2 0,8 AT
Glutaraldehyd (alkalisk aktivert) 0,25 T
55-63-0 Glyceroltrinitrat 0,01 0,09 HE 2018
0,02 0,19 S
Glycidol se 2,3-epoksy-1-propanol
Grafitt, naturlig
Totalstøv 5
Respirabelt støv 2
Grafitt, syntetisk
Totalstøv 10
Respirabelt støv 4
7440-58-6 Hafnium 0,5
151-67-7 Halotan 0,02 0,2 R 2000
HDI se heksan-1,6-diisocyanat
684-16-2 Heksafluoraceton 0,1 0,7 H
Heksahydro-1,3,5-trinitro-1,s-triazin
se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
87-68-3 Heksaklorbutadien 0,02 0,24 H
67-72-1 Heksakloretan 1 10 H
1335-87-1 Heksaklornaftalen 0,2 H
77-47-4 Heksaklorsyklopentadien 0,01 0,1
Heksametylendiisocyanat se heksan-1,6-diisocyanat
100-97-0 Heksametylentetramin 3
110-54-3 n-heksan 20 72 RE 2007
Heksan (unntatt n-heksan) 250 1050
124-09-4 Heksandiamin 0,5 1 HT 2007
822-06-0 Hexametylen-diisocyanat (HDI) 0,006 A H G 2026
0,012 S
2-heksanon se heksan-2-on
591-78-6 Heksan-2-on 1 4 H
sek-heksylacetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
4Heksylenglykol se 2-metyl-2,4-pentandiol
76-44-8 Heptaklor 0,05 H 2024
142-82-5 Heptan 200 800 E
123-19-3 Heptan-4-on 25 115
110-43-0 2-heptanon 25 115 HE
106-35-4 3-heptanon 20 95 E 2014
50 250 S
4-heptanon se heptan-4-on
302-01-2 Hydrazin 0,01 0,01 AHKG 2020
10035-10-6 Hydrogenbromid 2 7 STE 2014
74-90-8 Hydrogencyanid 0,9 1 HE 2018
4 5 S
61788-32-7 Hydrogenert terfenyl 2 19 E 2018
5 48 S
7664-39-3 Hydrogenfluorid 0,6 0,5 HE 2010
1,8 1,5 S
Hydrogenfosfid se fosfin
7647-01-0 Hydrogenklorid 5 7 TE
7722-84-1 Hydrogenperoksid 1 1,4
7783-07-5 Hydrogenselenid 0,01 0,05 E
7783-06-4 Hydrogensulfid 5 7 E 2011
10 14 T
123-31-9 Hydrokinon 0,5 AK
868-77-9 2-hydroksyetylmetakrylat 2 11 A 2007
123-42-2 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon 25 120
999-61-1 2-hydroksypropylakrylat 0,5 2,9 HA
Ildfaste keramiske fibrer 0,1 fiber/cm3 KG 2020
111-42-2 2,2'-iminodietanol 3 15
2,2'-iminodi(etylamin) se 3-azapentan-1,5-diamin
95-13-6 Inden 5 2024
Indium og indiumforb. (beregnet som In) 0,1
Isoamylacetat se (3-metylbutyl)acetat
Isoamylalkohol se 3-metyl-1-butanol
Isobutylacetat se butylacetat (alle isomere)
97-86-9 Isobutylmetakrylat 50 300 A
Isocyanater se diisocyanater
26675-46-7 Isofluran 2 15 R 2010
78-59-1 Isoforon 5 25 T
4098-71-9 Isoforondiisocyanat 0,006 A H G 2026
0,012 S
26952-21-6 Isooktan-1-ol 25 135
Isooktylalkohol se isooktan-1-ol
78-78-4 Isopentan 250 750 E 2007
123-92-2 Isopentylacetat 50 260 E
Isopropanol se 2-propanol
109-59-1 2-isopropoksyetanol 20 80
2-isopropoksypropan se diisopropyleter
108-21-4 Isopropylacetat 100 420
Isopropylamin se 2-propylamin
768-52-5 Isopropylanilin 2 11 H
Isopropylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
1309-37-1 Jern(III)oksid (beregnet som Fe) 3
13463-40-6 Jernpentakarbonyl 0,01 0,08
Jernsalter (beregnet som Fe) 1
7553-56-2 Jod 0,1 1 T
74-88-4 Jodmetan 1 5 H
Jodoform se trijodmetan
Kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser (unntatt kadmiumoksid) (beregnet som Cd), inhalerbar 0,001 KG 2021
1306-19-0 Kadmiumoksid (beregnet som Cd), inhalerbar 0,001 KG 2021
0,02 T
151-50-8 Kaliumcyanid 0,9 1 HE 2018
4 5 S
1310-58-3 Kaliumhydroksid 2 T
156-62-7 Kalsiumcyanamid 0,5
1305-62-0 Kalsiumhydroksid 1 E 2018
Respirabelt støv 4 S
1305-78-8 Kalsiumoksid 1 E 2018
Respirabelt støv 4 S
8001-35-2 Kamfeklor 0,5 H 2024
1 S 2024
76-22-2 Kamfer (syntetisk) 2 12 2024
3 S 2024
105-60-2 ε-kaprolaktam 10 40 E 2012
63-25-2 Karbaryl 5 H
1563-66-2 Karbofuran 0,1 H
124-38-9 Karbondioksid 5000 9000 E
75-15-0 Karbondisulfid 5 15 HRE 2011
630-08-0 Karbonmonoksid 20 23 RG 2024
100 117 S 2024
558-13-4 Karbontetrabromid 0,1 1,4 2024
0,3 S 2024
Karbontetraklorid se tetraklormetan
353-50-4 Karbonylfluorid 2 5
Karbonylklorid se fosgen
13466-78-9 δ-karen 25 140 A
Katekol se 1,2-dihydroksybenzen
463-51-4 Keten 0,05 T 2024
Kinon se 1,4-benzokinon
Kleberstein
Totalstøv 6
Respirabelt støv 3
7782-50-5 Klor 0,5 1,5 E 2007
1 3 T
107-20-0 Kloracetaldehyd 1 3 T
532-27-4 α-kloracetofenon 0,05 0,3
79-04-9 Kloracetylklorid 0,05 0,2 H
108-90-7 Klorbenzen 5 23 E 2007
2698-41-1 o-klorbenzylidenmalononitril 0,05 0,4 HT 2024
Klorbrommetan se bromklormetan
57-74-9 Klordan 0,5 H
Klordifluormetan se difluorklormetan
10049-04-4 Klordioksid 0,1 0,3 T 2024
106-89-8 1-klor-2,3-epoksypropan 0,5 1,9 HAKG 2021
55720-99-5 Klorert difenyloksid 0,5 H
Klorert kamfen se toksafen
75-00-3 Kloretan 100 270 KE 2007
107-07-3 2-kloretanol 1 3 HT
Kloreten se vinylklorid
74-87-3 Klormetan 20 40 KE 2021
40 80 S
Klormetylbenzen se α-klortoluen
100-00-5 1-klor-4-nitrobenzen 1 H
600-25-9 1-klor-1-nitropropan 2 10
Kloroform se triklormetan
Klorpikrin se triklornitrometan
126-99-8 2-kloropren 1 3,6 H
107-05-1 3-klorpropen 1 3 H
2921-88-2 Klorpyrifos 0,1 H 2024
2039-87-4 o-klorstyren 25 140
100-44-7 α-klortoluen 1 5 KT
95-49-8 o-klortoluen 25 125 H
7790-91-2 Klortrifluorid 0,1 0,4 T 2024
7440-50-8 Kobber
Røyk 0,1
Støv 1
Kobolt (røyk) og uorg. koboltforb. (beregnet som Co, unntatt Co(II) 0,02 AR 2000
Kobolt, Co(II)-forb. (røyk) og uorg. (beregnet som Co) 0,02 AKR 2000
Kobolthydrokarbonyl (beregnet som Co) 0,1
Koboltkabonyl (beregnet som Co) 0,1
1319-77-3 Kresoler (alle isomere) 20 HE 2024
14464-46-1 Kristobalitt
Totalstøv 0,15 K
Respirabelt støv 0,05 KG 2021
Krom og Cr2+ og Cr 3+– forb. (beregnet som Cr) inhalerbar 0,5 2024
Kromsyre og Kromater (beregnet som Cr(VI)), se seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI))
Krotonaldehyd se (E)-2-butenal
(E)-krotonaldehyd se (E)-2-butenal
Kullstøv
Totalstøv 4
Respirabelt støv 1,5
Kumen se 1-metyletylbenzen
14808-60-7 Krystallinsk silika (SiO2), α-kvarts
Totalstøv 0,3 K
Respirabelt støv 0,05 KG 2021
Kvikksølv og kvikksølvforb. (unntatt alkylforbindelser) (beregnet som Hg) 0,02 ARG 2024
Kvikksølv, alkylforb. (beregnet som Hg) 0,01 AH 2024
0,03 S
Limonen se d-limonen, i-limonen og dipenten
5989-27-5 d-limonen 25 140 A
5989-54-8 i-limonen 25 140
58-89-9 Lindan 0,5 H
7580-67-8 Litiumhydrid Inhalerbar 0,02 SE 2018
Loddetråd med harpiksholdig kjerne (beregnet som formaldehyd) 0,1
Lystgass se dinitrogenoksid
1309-48-4 Magnesiumoksid 10
121-75-5 Malation 1 HKA 2024
108-31-6 Maleinsyreanhydrid 0,2 0,8 A
7439-96-5 Mangan og uorganiske manganforb. (beregnet som Mn) 2018
Inhalerbar fraksjon 0,2 E
Respirabel fraksjon 0,05 E
12079-65-1 Mangansyklopentadienyltrikarbonyl (beregnet som Mn) 0,1 H
64-18-6 Maursyre 5 9 E 2024
10 S 2024
MDI se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
Melstøv, inhalerbar 3 A 2000
Merkaptoeddiksyre se tioglykolsyre
108-67-8 Mesitylen (trimetylbenzener) 20 100 E
Mesityloksid se 4-metyl-3-penten-2-on
79-41-4 Metakrylsyre 20 70
Metakrylsyremetylester se metylmetakrylat
67-56-1 Metanol 100 130 HE
74-93-1 Metantiol 0,5 1
90-04-0 2-metoksyanilin 0,1 0,5 HK
104-94-9 4-metoksyanilin 0,1 0,5 H
109-86-4 2-metoksyetanol 1 3,1 HRG 2024
111-77-3 2-(2-metoksyetoksy) etanol 10 50 HRE 2007
110-49-6 2-metoksyetylacetat 1 4,9 HRG 2024
150-76-5 4-metoksyfenol 5
72-43-5 Metosyklor 5
34590-94-8 (2-metoksymetyletoksy)-propanol 50 300 HE
107-98-2 1-metoksy-2-propanol 50 180 HE
108-65-6 1-metoksy-2-propylacetat 50 270 HE
1589-47-5 2-metyloksy-1-propanol 20 75 HR
70657-70-4 2-metoksy-1-propylacetat 20 110 HR
16752-77-5 Metomyl 2,5 H
79-20-9 Metylacetat 100 305
Metylacetylen se propyn
Metylacetylen-propadien-blanding 500 900
96-33-3 Metylakrylat 5 18 HAE 2011
10 36 S
126-98-7 Metylakrylnitril 1 3 HA
74-89-5 Metylamin 10 12
Metylamylalkohol se 4-metyl-2-pentanol
Metylamylketon se 2-heptanon
100-61-8 N-metylanilin 0,5 2 H
75-55-8 2-metylaziridin 2 5 HK
Metylbromid se brommetan
3-metylbutanon se 3-metyl-2-butanon
563-80-4 3-metyl-2-butanon 100 350 H
123-51-3 3-metyl-1-butanol 5 18 HE 2021
10 37 S
626-38-0 1-metylbutylacetat 50 260 E
3-metylbutylacetat se isopentylacetat
98-51-1 1-metyl-4-tert-butylbenzen 10 60
Metylbutylketon se Heksan-2-on
137-05-3 Metyl-2-cyanoakrylat 0,2 A 2024
1 S 2024
101-14-4 4,4'-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA) 0,01 KHG 2021
Metylen-bis-(4-syklo heksylisocyanat) se disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat
Metylen-bis-fenyldiisocyanat se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
101-77-9 4,4'-metylendianilin 0,01 0,08 HAKG 2021
Metylenklorid se diklormetan
98-82-8 1-metyletylbenzen 10 50 HKE 2021
50 250 S
Metyletylketon se butanon
Metyletylketonperoksid se 2-butanonperoksid
Metylfenol se kresoler
Metylformat se metylmetanat
Metylglykol se 2-metaoksyetanol
Metylglykolacetat se 2-metoksyetylacetat
110-12-3 5-metyl-2-heksanon 20 95 E 2014
50 250 S
541-85-5 5-metyl-3-heptanon 10 53 E 2014
20 107 S
60-34-4 Metylhydrazin 0,01 0,02 HK
Metylisobutylkarbinol se 4-metyl-2-pentanol
Metylisobutylketon se 4-metylpentan-2-on
624-83-9 Metylisocyanat 0,02 0,05 S (5 min.) AE 2011
Metylisopropylketon se 3-metyl-2-butanon
Metyljodid se jodmetan
Metylklorid se klormetan
Metylkloroform se 1,1,1-trikloretan
Metylmerkaptan se metantiol
80-62-6 Metylmetakrylat 25 100 AE 2011
100 400 S
107-31-3 Metylmetanat 50 125 HE 2018
100 250 S
107-41-5 2-metyl-2,4-pentandiol 20 100 T
872-50-4 1-metyl-2-pyrrolidon (NMP) 14,4 HRG 2024
20 80 S 2024
108-11-2 4-metyl-2-pentanol 20 80 H
108-10-1 4-metylpentan-2-on 20 83 HE 2012
50 208 S
141-79-7 4-metyl-3-penten-2-on 10 40
4-metylpentyl-2-acetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
78-83-1 2-metylpropan-1-ol 25 75 HT 2007
75-65-0 2-metyl-2-propanol 25 75 HT 2007
Metylpropylketon se 2-pentanon
681-84-5 Metylsilikat 1 6
α-metylstyren se 2-fenylpropen
108-87-2 Metylsykloheksan 200 800
Metylsykloheksanol (alle isomere) 25 120
583-60-8 2-metylsykloheksanon 25 115 H
12108-13-3 Metylsyklopentadienylmangantrikarbonyl (beregnet som Mn) 0,1 0,2 H
479-45-8 N-Metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin 1,5 HA
7786-34-7 Mevinfos 0,01 H 2024
MMMF (Man Made Mineral Fibers) se ildfaste keramiske fibrer, tynne glassfibrer til spesialformål, mineralull og AES-ull
Mineraloljer brukt som motorolje HKG 2021
Mineralull 1 fiber/cm3 2007
Molybdenforbindelser, løselige (beregnet som Mo) 5
Molybdenforbindelser, uløselige (beregnet som Mo) 10
Monofluordiklormetan se fluordiklormetan
110-91-8 Morfolin 10 36 HE 2007
91-20-3 Naftalen 10 50 E
3173-72-6 Naftalen-1,5-diisocyanat 0,006 A H G 2026
0,012 S
86-88-4 1-naftyltiourea 0,3
26628-22-8 Natriumazid 0,1 E 2014
0,3 S
Natriumbisulfitt se natriumhydrogensulfitt
143-33-9 Natriumcyanid 0,9 1 HE 2018
4 5 S
62-74-8 Natriumfluoracetat 0,05 H
7631-90-5 Natriumhydrogensulfitt 5
1310-73-2 Natriumhydroksid 2 T
7681-57-4 Natriummetabisulfitt (natriumpyrosulfitt) 5
Natriumtetraborater:
1330-43-4 Vannfritt 1
1303-96-4 Dekahydrater 5
12447-40-4 Pentahydrater 1
463-82-1 Neopentan 250 750 E 2007
Nikkel og nikkelforbindelser (beregnet som Ni) 0,05 Inhalerbar
0,01 Respirabel AKRG 2024
Nikkelkarbonyl se nikkeltetrakarbonyl
13463-39-3 Nikkeltetrakarbonyl 0,001 0,007 HKR
54-11-5 Nikotin 0,5 HE
100-01-6 p-nitroanilin 3 H
98-95-3 Nitrobenzen 0,2 1 HKRG 2024
79-24-3 Nitroetan 20 62 HE 2018
100 312 S
10102-44-0 Nitrogendioksid 0,5 0,96 E 2018
1 1,91 S
10102-43-9 Nitrogenmonoksid 2 2,5 E 2018
Nitrogenoksid se nitrogenmonoksid
7783-54-2 Nitrogentrifluorid 10 29
Nitroglycerol se glyceroltrinitrat
Nitroglykol se 1,2-etandioldinitrat
p-nitroklorbenzen se 1-klor-4-nitrobenzen
75-52-5 Nitrometan 50 125
108-03-2 1-nitropropan 20 70
79-46-9 2-nitropropan 5 18 KG 2020
Nitrotoluen (alle isomere) 1 5,5 H
111-84-2 Nonan 100 525
144-62-7 Oksalsyre 1 E 2024
2 S 2024
2-okso-heksametylenimin se kaprolaktam
2238-07-5 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran 0,1 0,5 AT
7783-41-7 Oksygendifluorid 0,05 0,1
2234-13-1 Oktaklornaftalen 0,1 H 2024
0,3 S 2024
111-65-9 Oktan 150 725
2-oktanol se isooktan-1-ol
Oljedamp 50
Oljetåke (mineraloljepartikler) 1
Organisk støv, totalstøv 5
20816-12-0 Osmiumtetraoksid 0,0002 0,002 2024
0,0006 S 2024
10028-15-6 Ozon 0,1 0,2
PAH (polyaromatiske hydrokarboner) 0,04 HKG, 2021
8002-74-2 Parafin (røyk) 2
4685-14-7 Parakvat 0,05 H 2024
56-38-2 Paration 0,05 H
298-00-0 Paration-metyl 0,02 H 2024
1336-36-3 PCB (polyklorerte bifenyler) 0,01 HK
19624-22-7 Pentaboran 0,005 0,01 2024
0,015 S 2024
76-01-7 Pentakloretan 5 40 H
87-86-5 Pentaklorfenol 0,05 0,5 HK 2024
1 S 2024
1321-64-8 Pentaklornaftalen 0,5 H
109-66-0 Pentan 250 750 E
96-22-0 pentan-3-on 100 350
Pentanol (alle isomere) 50 180
107-87-9 2-pentanon 75 260
3-pentanon se pentan-3-on
620-11-1 3-pentylacetat 50 260 E
628-63-7 Pentylacetat 50 260 E
Pentylacetat (alle isomere) 50 260
121-82-4 Perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin 1,5 H
Perkloretylen se tetreakloreten
Perklormetylenmerkaptan se triklormetansulfenylklorid
7616-94-6 Perklorylfluorid 3 14
Perlitt
Totalstøv 10
Respirabelt støv 4
Persulfater 2 A
88-89-1 Pikrinsyre 0,1 HE
83-26-1 Pindon 0,1
80-56-8 α-pinen 25 140 H
127-91-3 β-pinen 25 140
110-85-0 Piperazin 0,1 AE 2014
0,3 S
Pival se pindon
2-pivalyl-1,3-indandion se pindon
Platinaforbindelser, løselige (beregnet som Pt) 0,002
7440-06-4 Platina, metallisk Ingen verdi vedtatt E 2012
Plictran se cyheksatin
Polyester/glassfiber, totalstøv 5
74-98-6 Propan 500 900
57-55-6 Propan-1,2-diol 25 79 2007
6423-43-4 Propan-1,2-diyl dinitrat 0,05 0,3 H
1,2-propandioldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
71-23-8 1-propanol 100 245 H
67-63-0 2-propanol 100 245
Propargylalkohol se 2-propyn-1-ol
Propenal se akrylaldehyd
107-18-6 2-propen-1-ol 2 5 HE
79-09-4 Propionsyre 10 30 E
57-57-8 β-propiolakton 0,5 1,5 K
114-26-1 Propoxur 0,5
2-propylacetat se isopropylacetat
109-60-4 n-propylacetat 100 420
75-31-0 2-propylamin 2 H 2024
5 S 2024
1,2-propylenglykoldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
Propylenglykolmonometyleter se 1-metoksy-2-propanol
2-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
Propylenimin se 2-metylaziridin
75-56-9 1,2-propylenoksid 1 2 AHKG 2020
iso-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
627-13-4 Propylnitrat 20 90
74-99-7 Propyn 500 825
107-19-7 2-propyn-1-ol 1 2,5 H
8003-34-7 Pyretrin 1 E 2007
110-86-1 Pyridin 1 E 2024
Pyrokatekol se 1,2-dihydroksybenzen
Resorcinol se 1,3-benzendiol
Respirabelt støv i silisiumkarbidindustri, i ovnshus og ovnshusrelaterte avdelinger i silisiumkarbidindustri 0,5
7440-16-6 Rhodium 0,1
Rhodiumforb., løselige (beregnet som Rh) 0,001
299-84-3 Ronnel 5
83-79-4 Rotenon 5
7697-37-2 Salpetersyre 2 5 E 2007
Saltsyre se hydrogenklorid
Seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI)) For blykromat, se egen oppføring. 0,001 AKG 2021
Selen og uorganiske selenforbindelser (unntatt selensulfid, hydrogenselenid og selenheksafluorid) (beregnet som Se) 0,05 A 2000
7783-79-1 Selenheksafluorid 0,05 0,4
7446-34-6 Selensulfid 0,05 AK 2000
28523-86-6 Sevofluran 5 35 2010
7803-62-5 Silan 0,5 0,7
7440-21-3 Silisium 10
Silisiumkarbid fiber 0,1 fiber/cm3 K
Silisiumkarbid se respirabelt støv i silisium karbidindustri
Silisiumtetrahydrid se silan
7646-85-7 Sinkklorid 1
1314-13-2 Sinkoksid 5
Sjenerende støv
Totalstøv 10
Respirabelt støv 5
Stibin se antimonhydrid
57-24-9 Stryknin 0,15 T
100-42-5 Styren 25 105 M
1395-21-7 Subtilisiner (vaskemiddelenzymer) 0,00006 T
3689-24-5 Sulfotep 0,1 HE 2014
2699-79-8 Sulfurylfluorid 5 20 2024
10 S 2024
Sveiserøyk (uspesifisert) 5
7446-09-5 Svoveldioksid 0,5 1,3 E 2018
1,0 2,7 S
2551-62-4 Svovelheksafluorid 1000 6000
Svovelmonoklorid se disvoveldiklorid
5714-22-7 Svovelpentafluorid 0,01 0,1 T
7664-93-9 Svovelsyreaerosol, torakal fraksjon 0,1 KE 2011
7783-60-0 Svoveltetrafluorid 0,1 0,4
110-82-7 Sykloheksan 150 525 E
108-93-0 Sykloheksanol 25 100
108-94-1 Sykloheksanon 10 40 HE 2014
20 80 S
110-83-8 Sykloheksen 150 510
108-91-8 Sykloheksylamin 10 40 H
Syklonitt se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
542-92-7 1,3-syklopentadien 40 110
Syntetiske mineralfibre se MMMF
7440-22-4 Sølv, metallstøv og røyk 0,1 E
Sølv, løselige forb. (beregnet som Ag) 0,01 E
2,4,5-T se 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre
Talkum uten fiber
Totalstøv 6
Respirabelt støv 2
TDI se 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat
13494-80-9 Tellur 0,1
7783-80-4 Tellurheksafluorid 0,02 0,2
TEPP se tetraetylpyrofosfat
Terfenyler 0,5 4,5 T
8006-64-2 Terpentin (vegetabilsk) 25 140 HA
79-27-6 1,1,2,2-tetrabrometan 0,1 2024
Tetrabrommetan se karbontetrabromid
78-00-2 Tetraetylbly 0,01 0,075 HR
107-49-3 Tetraetylpyrofosfat 0,01 H 2024
76-14-2 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan 500 3500
109-99-9 Tetrahydrofuran 50 150 HE
79-34-5 1,1,2,2-tetrakloretan 1 7 H
127-18-4 Tetrakloreten 6 40 HKRE 2018
18 120 S
Tetrakloretylen se tetrakloreten
56-23-5 Tetraklormetan 1 6,3 HKE 2018
3 19 S
1335-88-2 Tetraklornaftalen 2 H
75-74-1 Tetrametylbly 0,01 0,075 HR
3333-52-6 Tetrametylsuccinonitril 0,5 H 2024
7722-88-5 Tetranatriumpyrofosfat 5
509-14-8 Tetranitrometan 0,005 0,04 K
Tetryl se N-metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin
Thallium og løselige thalliumforb. (beregnet som Tl) 0,02 H 2024
7719-09-7 Thionylklorid 1 5 T 2024
Tinnforbindelser, organiske (beregnet som Sn) 0,1 H 2024
0,2 S
Tinnforbindelser, uorganiske (beregnet som Sn) (unntatt Tinnhydrid og Indiumtinnoksid), inhalerbar 2 E 2024
68-11-1 Tioglykolsyre 1 5
137-26-8 Tiram 5 AM
13463-67-7 Titandioksid 5
TNT se 2,4,6-trinitrotoluen
Toksafen se kamfeklor
108-88-3 Toluen 25 94 HE
584-84-9 2,4-toluen-diisocyanat 0,006 A H G K 2026
0,012 S
91-08-7 2,6-toluen-diisocyanat 0,006 A H G K 2026
0,012 S
95-53-4 o-toluidin 0,1 0,5 HKG 2020
Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøk 1 KG 2020
Trestøv fra nordiske tresorter unntatt eik og bøk, totalstøv 2 K
75-25-2 Tribrommetan 0,5 5 HK
126-73-8 Tributylfosfat 0,2 2,5
Tri(cykloheksyl)tinnhydroksid se cyheksatin
15468-32-3 Tridymitt
Totalstøv 0,15 K
Respirabelt støv 0,05 KG 2021
102-71-6 Trietanolamin 5
121-44-8 Trietylamin 2 8 HE
112-24-3 Trietylentetramin 1 6 A 2007
603-34-9 Trifenylamin 5
115-86-6 Trifenylfosfat 3
Trifluormonobrommetan se bromtrifluormetan
76-13-1 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan 500 3800
75-47-8 Trijodmetan 0,2 3
120-82-1 1,2,4-triklorbenzen 2 15 HE 2014
76-03-9 Trikloreddiksyre 0,75 5
71-55-6 1,1,1-trikloretan 50 270 E
79-00-5 1,1,2-trikloretan 10 54 H
79-01-6 Trikloreten 6 33 HKG 2021
30 164 S
Trikloretylen se trikloreten
Triklorfluormetan se fluortriklormetan
93-76-5 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre 5 H
67-66-3 Triklormetan 2 10 HKRE
594-42-3 Triklormetansulfenylklorid 0,1 0,8
1321-65-9 Triklornaftalen 5 H
76-06-2 Triklornitrometan 0,1 0,7
96-18-4 1,2,3-triklorpropan 10 60 H
Trimellitsyreanhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
75-50-3 Trimetylamin 2 4,9 E 2021
5 12 S
526-73-8 1,2,3-trimetylbenzen 20 100 E
95-63-6 1,2,4-trimetylbenzen 20 100 E
Trimetylbenzen (alle isomere) se mesitylen
121-45-9 Trimetylfosfitt 0,5 2,6
118-96-7 2,4,6-trinitrotoluen 0,1 H
78-30-8 Triortokresylfosfat 0,02 H 2024
Trisykloheksylhydroksytinn se cyheksatin
Tynne glassfibrer til spesialformål 0,1 fiber/cm3 K 2007
Uorganiske fluorider (beregnet som F) 0,5 E 2010
Uran og uranforb. (beregnet som U) 0,2 2024
0,6 S 2024
110-62-3 Valeraldehyd 25 90
7440-62-2 Vanadium
Røyk (beregnet som V) 0,05 T
Støv (beregnet som V) 0,2
108-05-4 Vinylacetat 5 17,6 KE 2011
10 35,2 S
Vinylbenzen se styren
593-60-2 Vinylbromid 1 4 KG 2020
Vinylidenklorid se 1,1-dikloreten
75-01-4 Vinylklorid, monomer 1 2,6 KG 2020
106-87-6 Vinylsykloheksendioksid 0,1 H 2024
Vinyltoluen (alle isomere) 50 240
1304-82-1 Vismuttellurid 10
Vismuttellurid (tilsatt selen) 5
81-81-2 Warfarin, inhalerbar 0,01 HR 2024
White Spirit (aromatinnhold ≤ 22 %) 50 275
White Spirit (aromatinnhold > 22 %) 25 120
Wolfram og uløselige wolframforb. (beregnet som W) 5
Wolframforb. løselige (beregnet som W) 1
1330-20-7 Xylen (alle isomere) 25 108 HE
108-38-3 m-xylen 25 108 HE
106-42-3 p-xylen 25 108 HE
95-47-6 o-xylen 25 108 HE
1477-55-0 m-xylen-α-,α-diamin) 0,1 T
Xylidin (alle isomere) 1 5 H
7440-65-5 Yttrium 1
Zirkoniumforb. (beregnet som Zr) 5
Fotnoter
Vedlegg 2: Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)
Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer:
a) smitterisikogruppe 1: en biologisk faktor som vanligvis ikke forårsaker infeksjonssykdom hos mennesker
b) smitterisikogruppe 2: en biologisk faktor som kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling
c) smitterisikogruppe 3: en biologisk faktor som kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling
d) smitterisikogruppe 4: en biologisk faktor som forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling.
Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader:
-) A: kan forårsake allergiske reaksjoner
-) D: Registre over arbeidstakere som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering
-) T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner
-) V: Effektiv vaksine finnes
Bakterier og lignende Smitterisikogruppe Merknad
Aggregatibacter actinomycetemcomitans (Actinobacillus actinomycetemcomitans) 2
Actinomadura madurae 2
Actinomadura pelletieri 2
Actinomyces gerencseriae 2
Actinomyces israelii 2
Actinomyces pyogenes 2
Actinomyces spp. 2
Anaplasma spp. 2
Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum) 2
Arcobacter butzleri 2
Bacillus anthracis 3 T
Bacteroides fragilis 2
Bacteroides spp. 2
Bartonella bacilliformis 2
Bartonella quintana (Rochalimaea quintana) 2
Bartonella (Rochalimea) spp. 2
Bordetella bronchiseptica 2
Bordetella parapertussis 2
Bordetella pertussis 2 T, V
Bordetella spp. 2
Borrelia burgdorferi 2
Borrelia duttonii 2
Borrelia recurrentis 2
Borrelia spp. 2
Brachyspira spp. 2
Brucella abortus 3
Brucella canis 3
Brucella inopinata 3
Brucella melitensis 3
Brucella suis 3
Burkholderia cepacia 2
Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei) 3
Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei) 3 D
Campylobacter fetus subsp. fetus 2
Campylobacter fetus subsp. venerealis 2
Campylobacter jejuni subsp. doylei 2
Campylobacter jejuni subsp. jejuni 2
Campylobacter spp. 2
Cardiobacterium hominis 2
Cardiobacterium valvarum 2
Chlamydia abortus (Chlamydophila abortus) 2
Chlamydia caviae (Chlamydophila caviae) 2
Chlamydia felis (Chlamydophila felis) 2
Chlamydia pneumoniae (Chlamydophila pneumoniae) 2
Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (aviære stammer) 3
Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (andre stammer) 2
Chlamydia trachomatis (Chlamydophila trachomatis) 2
Clostridium botulinum 2 T
Clostridium difficile 2 T
Clostridium perfringens 2 T
Clostridium tetani 2 T, V
Clostridium spp. 2
Corynebacterium diphtheriae 2 T, V
Corynebacterium minutissimum 2
Corynebacterium pseudotuberculosis 2 T
Corynebacterium ulcerans 2 T
Corynebacterium spp. 2
Coxiella burnetii 3
Edwardsiella tarda 2
Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu) 2
Ehrlichia spp. 2
Eikenella corrodens 2
Elizabethkingia meningoseptica (Flavobacterium meningosepticum) 2
Enterobacter aerogenes (Klebsiella mobilis) 2
Enterobacter cloacae subsp. cloacae (Enterobacter cloacae) 2
Enterobacter spp. 2
Enterococcus spp. 2
Erysipelothrix rhusiopathiae 2
Escherichia coli 2
Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O103 3 T
Flavobacterium meningosepticum 2
Fluoribacter bozemanae (Legionella) 2
Francisella hispaniensis 2
Francisella tularensis subsp. holarctica 2
Francisella tularensis subsp. mediasiatica 2
Francisella tularensis subsp. novicida 2
Francisella tularensis subsp. tularensis 3
Fusobacterium necrophorum subsp. funduliforme 2
Fusobacterium necrophorum subsp. necrophorum 2
Gardnerella vaginalis 2
Haemophilus ducreyi 2
Haemophilus influenzae 2 V
Haemophilus spp. 2
Helicobacter pylori 2
Helicobacter spp. 2
Klebsiella oxytoca 2
Klebsiella pneumoniae subsp. ozaenae 2
Klebsiella pneumoniae subsp. pneumoniae 2
Klebsiella pneumoniae subsp. rhinoscleromatis 2
Klebsiella spp. 2
Legionella pneumophila subsp. fraseri 2
Legionella pneumophila subsp. pascullei 2
Legionella pneumophila subsp. pneumophila 2
Legionella spp. 2
Leptospira interrogans (alle serotyper) 2
Leptospira interrogans spp. 2
Listeria monocytogenes 2
Listeria ivanovii subsp. ivanovii 2
Listeria invanovii subsp. londoniensis 2
Morganella morganii subsp. morganii (Proteus morganii) 2
Morganella morganii subsp. sibonii 2
Mycobacterium abscessus subsp. abscessus 2
Mycobacterium africanum 3 V
Mycobacterium avium subsp. avium (Mycobacterium avium) 2
Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (Mycobacterium paratuberculosis) 2
Mycobacterium avium subsp. silvaticum 2
Mycobacterium bovis 3 V
Mycobacterium caprae (Mycobacterium tuberculosis subsp. caprae) 3
Mycobacterium chelonae 2
Mycobacterium chimaera 2
Mycobacterium fortuitum 2
Mycobacterium intracellulare 2
Mycobacterium kansasii 2
Mycobacterium leprae 3
Mycobacterium malmoense 2
Mycobacterium marinum 2
Mycobacterium microti 3
Mycobacterium pinnipedii 3
Mycobacterium scrofulaceum 2
Mycobacterium simiae 2
Mycobacterium szulgai 2
Mycobacterium tuberculosis 3 V
Mycobacterium ulcerans 3
Mycobacterium xenopi 2
Mycoplasma hominis 2
Mycoplasma pneumoniae 2
Mycoplasma spp. 2
Neisseria gonorrhoeae 2
Neisseria meningitidis 2 V
Neorickettsia sennetsu (Rickettsia sennetsu, Ehrlichia sennetsu) 2
Nocardia asteroides 2
Nocardia brasiliensis 2
Nocardia farcinica 2
Nocardia nova 2
Nocardia otitidiscaviarum 2
Nocardia spp. 2
Orientia tsutsugamushi (Rickettsia tsutsugamushi) 3
Pasteurella multocida subsp. gallicida (Pasteurella gallicida) 2
Pasteurella multocida subsp. multocida 2
Pasteurella multocida subsp. septica 2
Pasteurella multocida 2
Pasteurella spp. 2
Peptostreptococcus anaerobius 2
Plesiomonas shigelloides 2
Porphyromonas spp. 2
Prevotella spp. 2
Proteus mirabilis 2
Proteus penneri 2
Proteus vulgaris 2
Providencia alcalifaciens (Proteus inconstans) 2
Providencia rettgeri (Proteus rettgeri) 2
Providencia spp. 2
Pseudomonas aeruginosa 2 T
Rhodococcus hoagii (Corynebacterium equii) 2
Rickettsia africae 3
Rickettsia akari 3
Rickettsia australis 3
Rickettsia canadensis 2
Rickettsia conorii 3
Rickettsia heilongjiangensis 3
Rickettsia japonica 3
Rickettsia montanensis 2
Rickettsia typhi 3
Rickettsia prowazekii 3
Rickettsia rickettsii 3
Rickettsia sibirica 3
Rickettsia spp. 2
Salmonella enterica (choleraesuis) subsp. arizonae 2
Salmonella enteritidis 2
Salmonella typhimurium 2
Salmonella paratyphi A, B, C 2 V
Salmonella typhi 3 V
Salmonella (andre serotyper) 2
Shigella boydii 2
Shigella dysenteriae (Type 1) 3 T
Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1) 2
Shigella flexneri 2
Shigella sonnei 2
Staphylococcus aureus 2 T
Streptobacillus moniliformis 2
Streptococcus agalactiae 2
Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis 2
Streptococcus pneumoniae 2 T, V
Streptococcus pyogenes 2 T
Streptococcus suis 2
Streptococcus spp. 2
Treponema carateum 2
Treponema pallidum 2
Treponema pertenue 2
Treponema spp. 2
Trueperella pyogenes 2
Ureaplasma parvum 2
Ureaplasma urealyticum 2
Vibrio cholerae (herunder El Tor) 2 T, V
Vibrio parahaemoloyticus (Benecka parahaemolytica) 2
Vibrio spp. 2
Yersinia enterocolitica subsp. enterolitica 2
Yersinia enterocolitica subsp. palearctica 2
Yersinia pestis 3
Yersinia pseudotuberculosis 2
Yersinia spp. 2
Virus Smitterisikogruppe Merknad
Adenoviridae (F) 2
Arenaviridae (F)
Brazilian mammarenavirus 4
Chapare mammarenavirus 4
Flexal mammarenavirus 3
Guanarito mammarenavirus 4
Junín mammarenavirus 4
Lassavirus (Lassa mammarenavirus) 4
Lujo mammarenavirus 4
Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer) 2
Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer) 2
Mobala mammarenavirus 2
Mopeia virus (Mopeia mammarenavirus) 2
Tacaribe mammarenavirus
Machupo virus (Machupo mammarenavirus) 4
Whitewater Arroyo mammarenavirus 3
Astroviridae (F) 2
Caliciviridae (F)
Norwalkvirus (Norovirus) 2
Andre calicivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Coronaviridae (F)
Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-virus) 3
Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus (SARS-virus) 3
Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus-2 (SARS-CoV-2) 3
Andre coronavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Filoviridae (F)
Ebolavirus 4
Marburgvirus 4
Flaviviridae (F)
Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt) 3
Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus 3 V
Fjerne Østen flåttspredd encefalitt-virus 3
Sibirsk flåttspredd encefalitt-virus 3 V
Absettarovvirus 3
Hanzalovavirus 3
Hyprvirus 3
Kumlingevirus 3
Denguevirus 3
Hepatitt C-virus (Hepacivirus C) 3 D
Japansk encefalitt-virus 3 V
Kyasanur Forest-virus 3 V
Louping ill-virus 3
Negishi virus 3
Omskvirus (flåttspredd encefalitt) 3
Powassanvirus 3
Rociovirus 3
Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt) 3 V
St. Louis encefalitt-virus 3
Wesselsbronvirus 3
Vest-Nilen-feber-virus 3
Gulfebervirus 3 V
Zika virus 2
Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Hantavirus (F)
Andes ortohantavirus (virus som forårsaker pulmonar syndrom [HPS]) 3
Bayou ortohantavirus 3
Black Creek Canal ortohantavirus 3
Cano Delgadito ortohantavirus 3
Choclo ortohantavirus 3
Dobrava-Belgrade ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS]) 3
El Moro Canyon orthohantavirus 3
Hantaan ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS], Koreansk hemoragisk feber) 3
Laguna Negra orthohantavirus 3
Seoul ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS]) 3
Puumala ortohantavirus (virus som forårsaker nephropathia epidemica (NE)) 2
Prospect Hill ortohantavirus 2
Sin Nombre ortohantavirus (virus som forårsaker hantavirus pulmonar syndrome [HPS]) 3
Andre hantavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Hepadnaviridae (F)
Hepatitt B-virus 3 V, D
Hepeviridae (F)
Hepatitt E-virus (Orthohepevirus A) 2
Herpesviridae (F)
Human betaherpesvirus 5 (Cytomegalovirus) 2
Human gammaherpesvirus 4 (Epstein-Barr-virus) 2
Herpesvirus simiae (Herpes B virus, Macacine alphaherpesvirus 1) 3
Herpes simplex-virus, type 1 og 2 (Human alfaherpesvirus 1 og 2, Human herpesvirus 1 og 2) 2
Herpesvirus varicella-zoster (human alfaherpesvirus 3) 2 V
Humant B-lymphotrophic virus (Humant betaherpesvirus 6A) 2
Humant betaherpesvirus 6B 2
Humant betaherpesvirus 7 2
Humant gammaherpesvirus 8 2 D
Nairovirus (F)
Kongo-krimfeber ortonairovirus 4
Dugbe orthonairovirus 2
Hazara ortonairovirus 2
Nairobi sheep disease orthonairovirus 2
Andre nairoviruses som man vet er sykdomsfremkallende 2
Orthomyxoviridae (F)
Influensa A virus fra 1918 H1N1 pandemien (e.g A/New York/1/18 (H1N1) 3
Influensa A virus fra 1957 H2N2 pandemien (e.g. A/Singapore/1/57) 3
Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H5), e.g. H5N1 3
Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H7), e.g. H7N7, H7N9 3
Low Pathogenic Avian Influensa Virus (LPAI) H7N9 3
Influensa A virus – ikke nevnt over 2 V
Influensa B virus 2 V
Influensa C virus 2 V
Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus 2
Papillomaviridae (F) 2 D
Paramyxoviridae (F)
Hendra henipavirus 4
Nipah henipavirus 4
Meslingvirus 2 V
Kusmavirus (Mumps rubulavirus) 2 V
Newcastle disease-virus 2
Para influensavirus type 1 til 4 (humant respirovirus 1 og 3 og B114humant rubulavirus 2 og 4) 2
Parvoviridae (F)
Humant parvovirus (B 19) 2
Peribunyaviridae (F)
Bunyamwera ortobunyavirus (Germiston virus) 2
Californiaencephalitt ortobunyavirus 2
Germiston virus (se Bunyamwera ortobunyavirus)
Oropouche ortobunyavirus 3
Andre ortobunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Phenuiviridae (F):
Bhanja phlebovirus 2
Punta Toro phlebovirus 2
Rift Valley-feber phlebovirus 3
Sandfluefeber Naples phlebovirus (Toscana virus) 2
Toscanavirus (se Sandfluefeber Naples phlebovirus) 2
SFTS phlebovirus (Alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom-virus) 3
Andre phlebovirus som man vet er sykdomsfremkallende 2
Picornaviridae (F)
Saffold virus 2
Cosavirus A 2
Enterovirus A 2
Enterovirus B 2
Enterovirus C 2
Enterovirus D, Human Enterovirus type 70 (akutt hemorragisk konjunktivitt virus) 2
Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72, hepatovirus A) 2 V
Poliovirus, type 1 og 3 2 V
Poliovirus, type 2 3 V
Rhinovirus 2
Aichivirus A (Aichi virus 1) 2
Parechoviruses A 2
Parechoviruses B (Ljungan virus) 2
Andre picornaviridae som man vet er sykdomsfremkallende 2
Pneumoviridae (F)
Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus, humant orthopneumovirus) 2
Polyomaviridae (F)
BK and JC virus (Humant polymavirus 1 og 2) 2 D
Poxviridae (F)
Bøffelkoppevirus 2
Kukoppevirus 2
Elefantkoppevirus 2
Melkeknutevirus 2
Molluscum contagiosum-virus 2
Apekoppevirus 3 V
Orfvirus 2
Kaninkoppevirus 2
Vacciniavirus 2
Variola (major og minor)-virus 4 V
Yatapox-virus (Tana og Yaba) 2
Reoviridae (F)
Banna virus 2
Coltivirus 2
Rotavirus 2
Orbivirus 2
Retroviridae (F)
Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2 3 D
Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2 3 D
SIV (Simianape-immunsviktvirus) 2
Rhabdoviridae (F)
Australian bat lyssavirus 3 V
Duvenhage lyssavirus 3 V
European bat lyssavirus 1 3 V
European bat lyssavirus 2 3 V
Lagos bat lyssavirus 3
Mokola lyssavirus 3
Rabiesvirus (Rabies lyssavirus) 3 V
Vesikulær stomatitt-virus (Alagoas vesiculovirus, Indiana vesiculovirus, New Jersey vesiculovirus) 2
Piry vesiculovirus (Piry virus) 2
Togaviridae (F)
Alfavirus:
Cabassouvirus 3
Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
Bebaruvirus 2
Chikungunyavirus 3
Evergladesvirus 3
Mayarovirus 3
Mucambovirus 3
Ndumuvirus 3
O'nyong-nyongvirus 2
Ross River-virus 2
Semliki Forest-virus 2
Sindbisvirus 2
Tonatevirus 3
Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus 3 V
Andre kjente alfavirus man vet kan være sykdomsfremkallende 2
Rubellavirus (røde hunder) 2 V
Uklassifiserte virus
Hepatitt delta virus 2 V, D
Parasitter Smitterisikogruppe Merknad
Acanthamoeba castellani 2
Ancylostoma duodenale 2
Angiostrongylus cantonensis 2
Angiostrongylus costaricensis 2
Anisakis simplex 2 A
Ascaris lumbricoides 2 A
Ascaris suum 2 A
Babesia divergens 2
Babesia microti 2
Balamuthia mandrillaris 3
Balantidium coli 2
Brugia malayi 2
Brugia pahangi 2
Brugia timori 2
Capillaria philippinensis 2
Capillaria spp. 2
Clonorchis sinensis (Opisthorchis sinensis) 2
Clonorchis viverrini (Opisthirchis viverrini) 2
Cryptosporidium hominis 2
Cryptosporidium parvum 2
Cyclospora cayetanensis 2
Dicrocoelium dentriticum 2
Dipetalonema streptocerca 2
Diphyllobothrium latum 2
Dracunculus medinensis 2
Echinococcus granulosus 3
Echinococcus multilocularis 3
Echinococcus oligarthrus 3
Echinococcus vogeli 3
Entamoeba histolytica 2
Enterobius vermicularis 2
Enterocytozoon bieneusi 2
Fasciola gigantica 2
Faciola hepatica 2
Fasciolopsis buski 2
Giardia lamblia (Giardia duodenalis, Giardia intestinalis) 2
Heterophyes spp. 2
Hymenolepis diminuta 2
Hymenolepis nana 2
Leishmania aethiopica 2
Leishmania braziliensis 3
Leishmania donovani 3
Leishmania guyanensis (Viannia guyanensis) 3
Leishmania infantum (Leishmania chagasi) 3
Leishmania major 2
Leishmania mexicana 2
Leishmania panamensis (Viannia panamensis) 3
Leishmania peruviana 2
Leishmania tropica 2
Leishmania spp. 2
Loa loa 2
Mansonella ozzardi 2
Mansonella perstans 2
Mansonella streptocerca 2
Metagonimus spp. 2
Naegleria fowleri 3
Necator americanus 2
Onchocerca volvulus 2
Opisthorchis felineus 2
Opisthorchis spp. 2
Paragonimus westermani 2
Paragonimus spp. 2
Plasmodium falciparum 3
Plasmodium knowlesi 3
Plasmodium spp. (hos mennesker og hos aper) 2
Sarcocystis suihominis 2
Schistosoma haematobioum 2
Schistosoma intercalatum 2
Schistosoma japonicum 2
Schistosoma mansoni 2
Schistosoma mekongi 2
Strongyloides stercoralis 2
Strongyloides spp. 2
Taenia saginata 2
Taenia solium 3
Toxocara canis 2
Toxocara cati 2
Toxoplasma gondii 2
Trichinella nativa 2
Trichinella nelsoni 2
Trichinella pseudospiralis 2
Trichinella spiralis 2
Trichomonas vaginalis 2
Trichostrongylus orientalis 2
Trichostrongylus spp. 2
Tricuris trichiura 2
Trypanosoma brucei brucei 2
Trypanosoma brucei gambiense 2
Trypanosoma brucei rhodesiense 3
Trypanosoma cruzi 3
Wuchereria bancrofti 2
Sopp Smitterisikogruppe Merknad
Aspergillus flavus 2 A
Aspergillus fumigatus 2 A
Aspergillus spp. 2
Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis) 3
Blastomyces gilchristii 3
Candida albicans 2 A
Candida dubliniensis 2
Candida glabrata 2
Candida parapsilosis 2
Candida tropicalis 2
Cladophialophora bantiana (Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides) 3
Cladophialophora modesta 3
Cladophialophora spp. 2
Coccidioides immitis 3 A
Coccidioides posadasii 3 A
Cryptococcus gattii (Filobasidiella neoformans var. bacillispora) 2 A
Cryptococcus neoformans (Filobasidiella neoformans var. Neoformans) 2 A
Emmonsia parvavum var. parva 2
Emmonsia parvavum var. crescens 2
Epidermophyton floccosum 2 A
Epidermophyton spp. 2
Fonsecaea pedrosoi 2
Histoplasma capsulatum 3
Histoplasma capsulatum var. farciminosum 3
Histoplasma duboisii 3
Madurella grisea 2
Madurella mycetomatis 2
Microsporum spp. 2 A
Nannizzia spp. 2
Neotestudina rosatii 2
Paracoccidioides brasiliensis 3 A
Paracoccidioides lutzii 3
Paraphyton spp. 2
Rhinocladiella mackenziei 3
Scedosporium apiospermum 2
Scedosporium prolificans (inflatum) 2
Sporothrix schenckii 2
Talaromyces marneffei (Penicillium marneffei) 2 A
Trichophyton rubrum 2 A
Trichophyton tonsurans 2 A
Trichophyton spp. 2
Prioner (Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier) Smitterisikogruppe Merknad
Creutzfeldt-Jakobs sykdom 3 D
Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom 3 D
Bovin spongiform encefalopai (BSE, kugalskap) og andre relaterte spongiforme encefalopatier (TSE-er) 3 D
Gerstmann-Sträussler-Scheinker syndromet (GSS) 3 D
Kuru 3 D
Skrapesyke 2
Vedlegg 3: Ikke-koherent optisk stråling
De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av området til strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdier for eksponering som er angitt i tabell 3.1. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt optisk strålingskilde.
Bokstav a) til o) viser til de tilsvarende radene i tabell 3.1.
a) \(H_{\text{eff}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}}E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot S(\lambda) \cdot d \lambda \cdot dt\) (Heff er relevant bare i området 180 til 400 nm)
b) \(H_{\text{UVA}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\) (HUVA er relevant bare i området 315 til 400 nm)
c), d) \(L_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\) (LB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
e), f) \(E_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\) (EB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
g) – l) \(L_{\text{R}} = \int\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda}(\lambda) \cdot R(\lambda) \cdot d \lambda\) (Se tabell 3.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
m), n) \(E_{\text{IR}} = \int\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot d \lambda\) (EIR er relevant bare i området 780 til 3000 nm)
o) \(H_{\text{skin}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\) (Hskin er relevant bare i området 380 til 3000 nm)
I denne forskriften kan formlene ovenfor erstattes med følgende uttrykk, samtidig som de diskrete verdiene fastsatt i nedenstående tabeller benyttes:
a) \(E_{\text{eff}} = \sum\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot S(\lambda) \cdot \Delta \lambda\) og (Heff = Eeff · Δt)
b) \(E_{\text{UVA}} = \sum\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\) og (HUVA = EUVA · Δt)
c), d) \(L_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
e), f) \(E_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
g) – l) \(L_{\text{R}} = \sum\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda} \cdot R(\lambda) \cdot \Delta \lambda\) (Se tabell 3.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
m), n) \(E_{\text{IR}} = \sum\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\)
o) \(E_{\text{skin}} = \sum\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\) og (Hskin = Eskin · Δt)
Merknader
Eλ (λ,t), Eλ spektral irradians eller spektral innstrålingstetthet: effekten av den innfallende stråling på en flate per arealenhet, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 nm-1 ] ; verdiene for Eλ (λ, t) og Eλ er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
Eeff effektiv irradians (UV-området): beregnet irradians i UV-bølgelengdeområdet 180 til 400 nm, spektralt veid med S (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
H strålingseksponering: tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
Heff effektiv strålingseksponering: strålingseksponering, spektralt veid med S (λ), uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
EUVA total irradians (UVA): beregnet irradians i UVA-bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [ Wm-2 ],
HUVA strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
S (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at UV-strålingens helsevirkninger på øyne og hud avhenger av bølgelengden (tabell 3.2) [dimensjonsløs],
t, Δt tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
λ bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
Δ λ båndbredde: beregnings- eller målingsintervallene, uttrykt i nanometer [nm],
Lλ (λ), Lλ kildens spektralradians: uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian per nanometer [Wm-2 sr-1 nm-1 ],
R (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at den termiske skaden på øyne forårsaket av synlig stråling og IR-A-stråling avhenger av bølgelengden (tabell 3.3) [dimensjonsløs],
LR effektiv radians (termisk skade): beregnet radians, spektralt veid med R (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [ Wm-2 sr-1 ] .
B (λ) spektral veiing: det tas hensyn til at den fotokjemiske skaden på øyne som skyldes stråling fra blått lys, avhenger av bølgelengden (tabell 3.3) [dimensjonsløs],
LB effektiv radians (blått lys): beregnet radians, spektralt veid med B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [Wm-2 sr-1 ],
EB effektiv irradians (blått lys): beregnet irradians, spektralt meid ved B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ] ,
EIR total irradians (termisk skade): beregnet irradians i det infrarøde bølgelengdeområdet 780 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
Eskin total irradians (synlig, IR-A og IR-B): beregnet irradians i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
Hskin strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
α vinkelmessig utstrekning: den vinkel som dannes av en synlig kilde, sett fra et punkt i rommet, uttrykt i milliradianer (mrad). Med synlig kilde menes den virkelige eller virtuelle gjenstand som danner det minst mulige bildet på netthinnen.
Tabell 3.1. Grenseverdier for eksponering for ikke-koherent optisk stråling
For å lese tabell 3.1 se her: (pdf)
Tabell 3.2. S (λ) [dimensjonsløs], 180 nm til 400 nm
λ i nm S (λ) λ i nm S (λ) λ i nm S (λ) λ i nm S (λ) λ i nm S (λ)
180 0,0120 228 0,1737 276 0,9434 324 0,000520 372 0,000086
181 0,0126 229 0,1819 277 0,9272 325 0,000500 373 0,000083
182 0,0132 230 0,1900 278 0,9112 326 0,000479 374 0,000080
183 0,0138 231 0,1995 279 0,8954 327 0,000459 375 0,000077
184 0,0144 232 0,2089 280 0,8800 328 0,000440 376 0,000074
185 0,0151 233 0,2188 281 0,8568 329 0,000425 377 0,000072
186 0,0158 234 0,2292 282 0,8342 330 0,000410 378 0,000069
187 0,0166 235 0,2400 283 0,8122 331 0,000396 379 0,000066
188 0,0173 236 0,2510 284 0,7908 332 0,000383 380 0,000064
189 0,0181 237 0,2624 285 0,7700 333 0,000370 381 0,000062
190 0,0190 238 0,2744 286 0,7420 334 0,000355 382 0,000059
191 0,0199 239 0,2869 287 0,7151 335 0,000340 383 0,000057
192 0,0208 240 0,3000 288 0,6891 336 0,000327 384 0,000055
193 0,0218 241 0,3111 289 0,6641 337 0,000315 385 0,000053
194 0,0228 242 0,3227 290 0,6400 338 0,000303 386 0,000051
195 0,0239 243 0,3347 291 0,6186 339 0,000291 387 0,000049
196 0,0250 244 0,3471 292 0,5980 340 0,000280 388 0,000047
197 0,0262 245 0,3600 293 0,5780 341 0,000271 389 0,000046
198 0,0274 246 0,3730 294 0,5587 342 0,000263 390 0,000044
199 0,0287 247 0,3865 295 0,5400 343 0,000255 391 0,000042
200 0,0300 248 0,4005 296 0,4984 344 0,000248 392 0,000041
201 0,0334 249 0,4150 297 0,4600 345 0,000240 393 0,000039
202 0,0371 250 0,4300 298 0,3989 346 0,000231 394 0,000037
203 0,0412 251 0,4465 299 0,3459 347 0,000223 395 0,000036
204 0,0459 252 0,4637 300 0,3000 348 0,000215 396 0,000035
205 0,0510 253 0,4815 301 0,2210 349 0,000207 397 0,000033
206 0,0551 254 0,5000 302 0,1629 350 0,000200 398 0,000032
207 0,0595 255 0,5200 303 0,1200 351 0,000191 399 0,000031
208 0,0643 256 0,5437 304 0,0849 352 0,000183 400 0,000030
209 0,0694 257 0,5685 305 0,0600 353 0,000175
210 0,0750 258 0,5945 306 0,0454 354 0,000167
211 0,0786 259 0,6216 307 0,0344 355 0,000160
212 0,0824 260 0,6500 308 0,0260 356 0,000153
213 0,0864 261 0,6792 309 0,0197 357 0,000147
214 0,0906 262 0,7098 310 0,0150 358 0,000141
215 0,0950 263 0,7417 311 0,0111 359 0,000136
216 0,0995 264 0,7751 312 0,0081 360 0,000130
217 0,1043 265 0,8100 313 0,0060 361 0,000126
218 0,1093 266 0,8449 314 0,0042 362 0,000122
219 0,1145 267 0,8812 315 0,0030 363 0,000118
220 0,1200 268 0,9192 316 0,0024 364 0,000114
221 0,1257 269 0,9587 317 0,0020 365 0,000110
222 0,1316 270 1,0000 318 0,0016 366 0,000106
223 0,1378 271 0,9919 319 0,0012 367 0,000103
224 0,1444 272 0,9838 320 0,0010 368 0,000099
225 0,1500 273 0,9758 321 0,000819 369 0,000096
226 0,1583 274 0,9679 322 0,000670 370 0,000093
227 0,1658 275 0,9600 323 0,000540 371 0,000090
Tabell 3.3. B (λ), R (λ) [dimensjonsløs], 380 nm til 1400 nm
λ i nm B (λ) R (λ)
300 ≤ λ < 380 0,01 –
380 0,01 0,1
385 0,013 0,13
390 0,025 0,25
395 0,05 0,5
400 0,1 1
405 0,2 2
410 0,4 4
415 0,8 8
420 0,9 9
425 0,95 9,5
430 0,98 9,8
435 1 10
440 1 10
445 0,97 9,7
450 0,94 9,4
455 0,9 9
460 0,8 8
465 0,7 7
470 0,62 6,2
475 0,55 5,5
480 0,45 4,5
485 0,32 3,2
490 0,22 2,2
495 0,16 1,6
500 0,1 1
500 < λ ≤ 600 100,02·(450-λ) 1
600 < λ ≤ 700 0,001 1
700 < λ ≤ 1050 – 100,002·(700-λ)
1050 < λ ≤ 1150 – 0,2
1150 < λ ≤ 1200 – 0,2 · 100,02·(1150-λ)
1200 < λ ≤ 1400 – 0,02
Vedlegg 4: Optisk stråling fra laser
De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av bølgelengden til og varigheten av strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdiene for eksponering som er angitt i tabell 4.2 til 4.4. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt kilde for optisk stråling fra laser.
Koeffisientene som benyttes som beregningsfaktorer i tabell 4.2 til 4.4 er angitt i tabell 4.5, og korrigeringer for gjentatt eksponering er angitt i tabell 4.6. $$E = \frac{dP}{dA} [Wm^{-2}]$$$$H = \int\limits_0^t E(t) \cdot dt [Jm^{-2}]$$
Merknader
dP effekt, uttrykt i watt [W],
dA flate, uttrykt i kvadratmeter [m2 ],
E(t), E irradians eller innstrålingstetthet effekten av den strålingen som treffer en flate per arealenhet, vanligvis uttrykt i watt per kvadratmeter (Wm-2 ). Verdiene for E(t) og E er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
H strålingseksponering tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
t tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
λ bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
γ begrensende konusvinkel for målefeltet, uttrykt i milliradianer [mrad],
γm målefelt, uttrykt i milliradianer [mrad],
α en kildes vinkelmessige utstrekning: uttrykt i milliradianer [mrad] .
begrensende blender den sirkelformede flate der gjennomsnittlig irradians og strålingseksponering beregnes,
G integrert radians integralet av radiansen over en gitt eksponeringstid, uttrykt som strålingsenergi per arealenhet av en strålingsflate per romvinkelenhet av emisjonen, uttrykt i joule per kvadratmeter per steradian [Jm-2 sr-1 ],
Tabell 4.1. Strålingsrisikoer
Bølgelengde nm λ Strålingsområde Berørt
organ Risiko Tabell der
grenseverdien for
eksponering er
angitt
180 til 400 UV Øye fotokjemisk skade og termisk skade 4.2, 4.3
180 til 400 UV Hud rødme av huden 4.4
400 til 700 synlig Øye skade på netthinnen 4.2
400 til 600 synlig Øye fotokjemisk skade 4.3
400 til 700 synlig Hud termisk skade 4.4
700 til 1400 IR-A Øye termisk skade 4.2, 4.3
700 til 1400 IR-A Hud termisk skade 4.4
1400 til 2600 IR-B Øye termisk skade 4.2
2600 til 106 IR-C Øye termisk skade 4.2
1400 til 106 IR-B, IR-C Øye termisk skade 4.3
1400 til 106 I-RB, IR-C Hud termisk skade 4.4
Tabell 4.2. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Kort eksponeringstid < 10 s
For å lese tabell 4.2 se her: (pdf)
Tabell 4.3. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Lang eksponeringstid ≥ 10 s
For å lese tabell 4.3 se her: (pdf)
Tabell 4.4. Grenseverdier for lasereksponering av huden
For å lese tabell 4.4 se her: (pdf)
Tabell 4.5. Anvendte korreksjonsfaktorer og andre beregningsparametrer
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig spektralområde (nm) Verdi
CA λ < 700 CA = 1,0
700 – 1050 CA = 100,002(λ-700)
1050 – 1400 CA = 5,0
CB 400 – 450 CB = 1,0
450 – 700 CA = 100,02(λ-450)
CC 700 – 1150 CC = 1,0
1150 – 1200 CC = 100,018(λ-1150)
1200 – 1400 CC = 8,0
T1 λ < 450 T1 = 10 s
450 – 500 T1 = 10 · [100,02((λ-450)] s
λ > 500 T1 = 100 s
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig for biologisk virkning Verdi
αmin alle varmevirkninger αmin = 1,5 mrad
Parameter i henhold til ICNIRP Gyldig vinkelområde (mrad) Verdi
CE α < αmin CE = 1,0
αmin < α < 100 CE = α/αmin
α > 100 CE = α2 /(αmin · αmax ) mrad med αmax = 100 mrad
T2 α < 1,5 T2 = 10 s
1,5 < α < 100 T2 = 10 · [ 10(α-1,5)/98,5] s
α > 100 T2 = 100 s
Γ t ≤ 100 γ = 11 [mrad]
100 < t < 104 γ = 1,1 t0,5 [mrad]
t > 104 γ = 110 [mrad]
Tabell 4.6. Korreksjon for gjentatt eksponering
Hver av følgende tre generelle regler bør anvendes på alle gjentatte eksponeringer som skyldes gjentatte laserimpulser eller laserskanning:
1) Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i et impulstog skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls av denne impulsvarigheten.
2) Eksponeringen for enhver impulsgruppe (eller undergruppe av impulser i et impulstog) innenfor et tidsrom t skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for tidsrommet t.
3) Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i en gruppe impulser skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls multiplisert med en korreksjonsfaktor for akkumulert varmevirkning Cp =N-0,25, der N er antallet impulser. Denne regelen gjelder bare eksponeringsgrenser som skal gi beskyttelse mot termisk skade der alle impulser avgitt i et kortere tidsrom enn Tmin anses som en enkeltpuls.
Parameter Gyldig spektralområde (nm) Verdi
Tmin 315 < λ ≤ 400 Tmin = 10-9 s (= 1 ns)
400 < λ ≤ 1050 Tmin = 18· 10-6 s (= 18 μs)
1050 < λ ≤ 1400 Tmin = 50· 10-6 s (= 50 μs)
1400 < λ ≤ 1500 Tmin = 10-3 s (= 1 ms)
1500 < λ ≤ 1800 Tmin = 10 s
1800 < λ ≤ 2600 Tmin = 10-3 s (= 1 ms)
2600 < λ ≤ 106 Tmin = 10-7 s (= 100 ns)
Vedlegg 5: Nedre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 5.1. Nedre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f Nedre tiltaksverdi for elektrisk feltstyrke
(E)
[Vm-1 ]
(RMS) Nedre tiltaksverdi for effekttetthet (S)
[Wm-2 ]
1 Hz ≤ f < 25 Hz 2,0 x 104 – (Verdi ikke oppgitt i direktivet, men disse kan beregnes basert på E. S=E2 /120π)
25 Hz ≤ f < 3 kHz 5,0 x 105 /f –
3 kHz ≤ f < 3,59 MHz 170 –
3,59 MHz ≤ f < 10 MHz 6,1 x 108 /f –
10 MHz ≤ f < 400 MHz 61 –
400 MHz ≤ f < 2 GHz 3,0 x 10–3 f1/2 –
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz 140 50
Note 5.1-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 5.1-2: Nedre tiltaksverdier for elektrisk feltstyrke er Root-Mean-Square, RMS-verdier svarende til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).
Note 5.1-3: Tiltaksverdiene representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.
Note 5.1-4: Effekttetthet beregnes som middelverdi for 20 cm2 eksponert område. Den lokale maksimale effekttetthet, beregnet som middelverdi for 1 cm2 , bør ikke være mer enn 20 ganger 50 Wm-2 . Effekttettheter fra 6 til 10 GHz beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode. Over 10 GHz beregnes effekttettheten som middelverdi over en 68/f1,05 -minutters-periode (hvor f er frekvensen i GHz) for å kompensere for at inntrengningsdybden blir gradvis mindre ved økende frekvens.
Note 5.1-5: Gjelder for frekvenser i området 100 kHz-300 GHz: [Nedre tiltaksverdier (E)]2 beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode. For radiofrekvente pulser (RF) skal ikke toppens effekttetthet midlet over pulsbredden overstige 1000 ganger nedre tiltaksverdi for effekttetthet (S). For høyfrekvente felter skal multifrekvente felter summeres.
Tabell 5.2. Nedre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet
(B)
[µT] (RMS) Nedre tiltaksverdier for magnetisk flukstetthet (B) ved eksponering av lemmer i et avgrenset magnetfelt [µT] (RMS)
1 Hz ≤ f < 8 Hz 2,0 x 105 /f2 9,0 x 105 /f
8 Hz ≤ f < 25 Hz 2,5 x 104 /f 9,0 x 105 /f
25 Hz ≤ f < 300 Hz 1000 9,0 x 105 /f
300 Hz ≤ f < 3 kHz 3,0 x 105 /f 9,0 x 105 /f
3 kHz ≤ f <100 kHz 100 300
100 kHz ≤ f < 10 MHz 2,0 x 106 /f 300
10 MHz ≤ f < 400 MHz 0,2 –
400 MHz ≤ f < 2 GHz 1,0 x 10-5 f1/2 –
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz 0,45 –
Note 5.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 5.2-2: Nedre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt er Root-Mean-Square, RMS-verdier som svarer til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).
Note 5.2-3: Tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.
Note 5.2-4: Gjelder for frekvenser i området 100 kHz-300 GHz: [Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B)]2 beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode.
Tabell 5.3. Nedre tiltaksverdier for eksponering for kontaktstrøm og indusert strøm i lemmer
Frekvensområde, f Nedre tiltaksverdi for kontaktstrøm (Ic )
[mA] (RMS) Nedre tiltaksverdi for indusert strøm i lemmer (Ii )
[mA] (RMS)
f < 2,5 kHz 1,0
2,5 kHz ≤ f < 100 kHz 0,4 f
100 kHz ≤ f < 10 MHz 40
10 MHz ≤ f ≤ 110 MHz 40 100
Note 5.3-1: f er frekvens i kilohertz [kHz].
Note 5.3-2: [Tiltaksverdier for indusert strøm (Ii )]2 beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode.
Tabell 5.4. Nedre tiltaksverdier for eksponering for statiske magnetfelt
Risiko/fare Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B0 )
[mT]
Interferens med aktive implantater, f.eks. pacemaker 0,5
Risiko for tiltrekning og prosjektil i nærheten av sterke magneter (> 100 mT) 3
Vedlegg 6: Øvre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 6.1. Øvre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f Øvre tiltaksverdi for elektrisk feltstyrke (E)
[Vm-1 ]
(RMS)
1 Hz ≤ f < 50 Hz 2,0 x 104
50 Hz ≤ f < 1,64 kHz 1,0 x 106 /f
1,64 kHz ≤ f < 10 MHz 610
10 MHz ≤ f < 400 MHz 61
400 MHz ≤ f < 2 GHz 3,0 x 10-3 f1/2
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz 140
Note 6.1-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 6.1-2: Øvre tiltaksverdier for elektrisk feltstyrke er Root-Mean-Square, RMS-verdier svarende til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).
Note 6.1-3: Tiltaksverdiene representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.
Note 6.1-4: Gjelder for frekvenser i området 100 kHz-300 GHz: [Øvre tiltaksverdier for elektrisk feltstyrke (E)]2 beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode.
Tabell 6.2. Øvre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f Øvre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B) [µT] (RMS)
1 Hz ≤ f < 3 kHz 3,0 x 105 /f
3 kHz ≤ f < 10 MHz 100
10 MHz ≤ f < 400 MHz 0,2
400 MHz ≤ f < 2 GHz 1,0 x 10-5 f1/2
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz 0,45
Note 6.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 6.2-2: Øvre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt er Root-Mean-Square, RMS-verdier som svarer til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).
Note 6.2-3: Tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.
Note 6.2-4: Gjelder for frekvenser i området 100 kHz-300 GHz: [Øvre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B)]2 beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode.
Vedlegg 7: Grenseverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 7.1. Grenseverdier for eksponering for ekstern magnetisk flukstetthet (B0 ) fra 0 til 1 Hz
Grenseverdier for sensoriske
virkninger
[T]
Normale arbeidsbetingelser 2
Lokal eksponering av lemmer 8
Grenseverdier for helsemessige virkninger [T]
Kontrollerte arbeidsbetingelser 8
Tabell 7.2. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 Hz til 10 MHz
Frekvensområde, f Grenseverdier for helsemessige virkninger [Vm-1 ]
1 Hz ≤ f < 3 kHz 1,1
3 kHz ≤ f ≤ 10 MHz 3,8 x 10-4 f
Note 7.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 7.2-2: Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke er lokale peak-verdier i den eksponerte individs kropp.
Note 7.2-3: Grenseverdier for helsemessige virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.
Tabell 7.3. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 til 400 Hz
Frekvensområde, f Grenseverdier for sensoriske virkninger
[Vm-1 ]
1 Hz ≤ f < 10 Hz 0,7/f
10 Hz ≤ f < 25 Hz 0,07
25 Hz ≤ f ≤ 400 Hz 0,0028 f
Note 7.3-1: f er frekvens i hertz [Hz].
Note 7.3-2: Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke er lokale peak-verdier i den eksponerte individs hode.
Note 7.3-3: Grenseverdier for sensoriske virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.
Tabell 7.4. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 100 kHz til 6 GHz
Helsemessige virkninger Spesifikk energiabsorpsjonsrate (SAR) over en seksminutters-periode
[W/kg-1 ]
Grenseverdi relatert til helkropps oppvarmingsbelastning 0,4
Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i hode og kropp 10
Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i lemmer 20
Note 7.4-1: Helsemessige virkninger er uttrykt som gjennomsnittlig SAR i kroppen.
Note 7.4-2: Lokal SAR beregnes som middelverdi i en masse av 10 g sammenhengende kroppsvev med nesten homogene elektriske egenskaper. Ved å presisere at det skal være sammenhengende kroppsmasse, betyr det at dette kan anvendes innenfor elektronisk dosimetri, men kan være problematisk i forbindelse med direkte fysiske målinger. En enkel form som f.eks. kubisk eller sfærisk kroppsvevsmasse kan benyttes.
Tabell 7.5. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 0,3 GHz til 6 GHz
Frekvensområde, f Lokal spesifikk energiabsorpsjon
(SA)
[mJ/kg-1 ]
0,3 ≤ f ≤ 6 GHz 10
Note 7.5-1: Lokal SA beregnes som gjennomsnittlig masse for 10 g kroppsvev.
Tabell 7.6. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 6 GHz til 300 GHz
Frekvensområde, f Grenseverdier for helsemessige virkninger relatert til strålingstetthet
[Wm-2 ]
6 ≤ f ≤ 300 GHz 50
Note 7.6-1: Effekttetthet beregnes som middelverdi for 20 cm2 eksponert område. Den lokale maksimale effekttetthet, beregnet som middelverdi for 1 cm2 , bør ikke være mer enn 20 ganger 50 Wm-2 . Effekttettheter fra 6 til 10 GHz beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode. Over 10 GHz beregnes effekttettheten som middelverdi over en 68/f1,05 -minutters-periode (hvor f er frekvensen i GHz) for å kompensere for at inntrengningsdybden blir gradvis mindre ved økende frekvens.
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med denne forskriften?
Denne forskriften skal beskytte ansatte mot farer knyttet til fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer på arbeidsplassen. Dette gjøres ved å fastsette grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.
Åpne § 1-1Hvem gjelder denne forskriften for?
Denne forskriften gjelder for bedrifter der ansatte kan bli utsatt for biologiske, kjemiske eller fysiske faktorer. Reglene om støy gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.
Åpne § 1-2Hvem har ansvaret for at forskriften blir gjennomført?
Arbeidsgiver har ansvaret for at reglene i forskriften blir fulgt. Enkelte deler av reglene gjelder også for virksomheter uten ansatte, spesielt innen landbruk og bygge- og anleggsvirksomhet. Reglene gjelder i tillegg for leverandører av pusteluft.
Åpne § 1-3Hva betyr grenseverdier for støyeksponering?
Denne bestemmelsen definerer ulike begreper knyttet til støy på arbeidsplassen. Den forklarer hva som menes med grenseverdier, tiltaksverdier og ulike kategorier for arbeidsforhold basert på støy og konsentrasjonsbehov.
Åpne § 1-4Hva er helkroppsvibrasjoner?
Bestemmelsen definerer hva som menes med ulike typer vibrasjoner i arbeidsmiljøet, inkludert forskjellen på hele kroppens og hendenes eksponering. Den forklarer også begreper for grenseverdier og verdier som utløser krav om tiltak.
Åpne § 1-5Hva regnes som en kjemikalie i denne forskriften?
Bestemmelsen definerer hva som legges til grunn for begrepene fibre, grenseverdi og kjemikalie i forskriften. Den forklarer hvilke fysiske mål som gjelder for fibre og hvordan grenseverdier for kjemiske stoffer i pustesonen til arbeidstakere beregnes.
Åpne § 1-6Hva regnes som biologiske faktorer?
Bestemmelsen forklarer hva som menes med biologiske faktorer, levende biologiske faktorer og biologisk grenseverdi. Den definerer hvilke mikroorganismer, cellekulturer og andre biologiske elementer reglene gjelder for.
Åpne § 1-7Hva er et elektromagnetisk felt?
Bestemmelsen definerer ulike typer stråling og elektromagnetiske felt. Den forklarer hva som menes med grenseverdier for helse og sanser, samt hva en tiltaksverdi er.
Åpne § 1-8Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 10. april 2026Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier1 §§ endret: § 5-2Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2025
- 19. desember 2025Meddelelse om gjennomføring av direktiv (EU) 2023/26682 §§ endret: § 3-2, § 4-3Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2024
- 10. april 2024i kraft 5. april 2024Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier1 §§ endret: § 1-7Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2020
- 2. juli 2020Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier1 §§ endret: § 1-7Arbeids- og sosialdepartementet
2018
- 27. desember 2018i kraft 1. januar 2019Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier1 §§ endret: § 1-9Arbeids- og sosialdepartementet
2016
- 30. desember 2016i kraft 1. januar 2017Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier1 §§ endret: § 4-1Arbeids- og sosialdepartementet
- 23. juni 2016i kraft 1. juli 2016Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier7 §§ endret: § 1-5, § 1-8, § 4-3, § 5-3, § 5-4, § 5-5, § 6-1Arbeids- og sosialdepartementet
2015
- 9. januar 2015i kraft 1. januar 2015Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier3 §§ endret: § 1-6, § 1-8, § 5-1Arbeids- og sosialdepartementet
2014
- 9. januar 2014i kraft 1. januar 2014Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier2 §§ endret: § 7-2, § 7-3Arbeidsdepartementet
2012
- 28. desember 2012i kraft 1. januar 2013Endr. i forskrift om tiltaks- og grenseverdier7 §§ endret: § 1-2, § 1-3, § 1-6, § 1-9, § 5-2, § 7-2, § 7-3Arbeidsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 322/1991 ↗
- Direktiv (EF) 24/1998 ↗
- Direktiv (EF) 39/2000 ↗
- Direktiv (EF) 54/2000 ↗
- Direktiv (EF) 44/2002 ↗
- Direktiv (EF) 10/2003 ↗
- Direktiv (EF) 37/2004 ↗
- Direktiv (EF) 15/2006 ↗
- Direktiv (EF) 25/2006 ↗
- Direktiv (EF) 148/2009 ↗
- Direktiv (EF) 161/2009 ↗
- Direktiv (EU) 35/2013 ↗
- Direktiv (EU) 27/2014 ↗
- Direktiv (EU) 2017/164 ↗
- Forordning (EU) 2018/588 ↗
- Direktiv (EU) 2019/1833 ↗
- Forordning (EU) 2021/2030 ↗
- Direktiv (EU) 2022/431 ↗
- Direktiv (EU) 2023/2668 ↗