Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om løsning av tvister mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven

Forskrift om tvisteløsning mellom NAV og kommune

forskrift/2007-03-12-294·11 paragrafer·Sist endret 23. august 2021·Utforsk grafen
I kraft 2007-03-12Kunngjort 2007-03-23Sist endret ved forskrift/2021-08-23-2566
Hjemmel§ 14Nav-loven
Innhold11 paragrafer
§ 1

Virkeområde

Denne forskriften gjelder for løsning av tvister som hindrer inngåelse og gjennomføring av avtale om felles lokale kontorer mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 siste ledd. Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. loven § 13. Det felles lokale kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen, jf. loven § 14 første ledd. For å sikre at det opprettes felles lokale kontorer for alle landets kommuner, skal statsforvalteren mekle i tvist mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen når uenighet mellom partene hindrer at avtale blir inngått. Oppnås ikke enighet ved mekling, fastsettes de avtalevilkårene det tvistes om av en tvisteløsningsnemnd.

Denne regelen bestemmer hvordan man løser uenigheter mellom NAV og kommunen når de skal opprette felles lokale kontorer. Hvis partene ikke blir enige, skal statsforvalteren mekle, og en nemnd kan til slutt avgjøre vilkårene.AI

Endret 24. august 2021 · i kraft 23. august 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 mars 2014 nr. 259, 23 aug 2021 nr. 2566.

Se ogsåNav-loven § 14Sosialtjenesteloven § 13 første ledd

§ 2

Mekling

Tvistesak fremmes for statsforvalteren av Arbeids- og velferdsetaten eller av kommunen. Et interkommunalt organ eller en vertskommune som har fått delegert myndighet fra annen kommune, vil og kunne fremme tvistesak for statsforvalteren og opptre som part i saken. Saken fremmes skriftlig og begge parter skal gi sin skriftlige framstilling av saken før mekling. Statsforvalteren mekler i møte med begge partene til stede. Partene møter på beslutningsdyktig nivå. Når det av statsforvalteren anses hensiktsmessig for å oppnå enighet mellom partene, kan statsforvalteren gi sin vurdering av saken under møtet og fremme forslag til meklingsløsning.

Når NAV og kommunen er uenige, kan saken sendes til statsforvalteren for mekling. Prosessen starter skriftlig, og partene skal møtes for å forsøke å finne en løsning. Statsforvalteren kan under møtet komme med forslag til en løsning på saken.AI

Endret 24. august 2021 · i kraft 23. august 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 aug 2021 nr. 2566.
§ 3

Gjenstand for mekling

Det skal mekles for å oppnå en avtale som bestemmer lokalisering og utforming, organisering og drift av kontoret og hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og med kommunens øvrige tjenestetilbud. Det kan også mekles for å oppnå avtale om at andre kommunale tjenester enn økonomisk stønad skal inngå i kontoret og hvilke tjenester dette skal være, jf. loven § 13 annet ledd. Det kan også mekles for at avtalen skal inneholde bestemmelser om å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder, jf. loven § 14 annet ledd. Oppstår det uenighet mellom partene ved gjennomføring eller praktiseringen av avtalen, kan partene prøve å oppnå enighet ved mekling hos statsforvalteren for å hindre oppsigelse av avtalen.

Reglene bestemmer hva NAV og kommunen kan mekle om for å bli enige. Dette gjelder kontorets drift, organisering og hvilke tjenester som skal tilbys. Mekling kan også brukes for å løse uenigheter om hvordan en avtale skal følges i praksis.AI

Endret 24. august 2021 · i kraft 23. august 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 aug 2021 nr. 2566.

referert av 1 →

§ 4

Tvisteløsningsnemnd

Finner statsforvalteren at mekling ikke fører til enighet, avsluttes meklingen. Saken sendes senest innen tre uker til tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Dersom statsforvalteren har fremmet forslag til meklingsløsning, skal dette forslaget legges ved saken. Det sendes samtidig kopi av saksdokumentene til KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet til orientering. Nemnda tar stilling til de forhold som partene ikke har inngått avtale om, jf. § 3 første ledd. Saker etter § 3 annet til fjerde ledd kan ikke behandles av nemnda.

Hvis mekling mellom NAV og kommune ikke fører til enighet, avsluttes den. Saken sendes da til en tvisteløsningsnemnd som avgjør de punktene partene ikke ble enige om.AI

Endret 24. august 2021 · i kraft 23. august 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 aug 2021 nr. 2566.

Se ogsåForskrift om tvisteløsning mellom NAV og kommune § 3

§ 5

Tvisteløsningsnemndas oppnevning og sammensetning

Tvisteløsningsnemnda skal ha en leder og to faste medlemmer med personlige stedfortredere. Departementet oppnevner nemndas leder med stedfortreder. KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet oppnevner ett medlem hver med stedfortredere. Nemnda oppnevnes for fire år av gangen. Nemndas leder og stedfortreder må fylle kravene etter domstolsloven § 54 annet ledd. Godtgjørelse til nemndas leder og medlemmer fastsettes av departementet.

Tvisteløsningsnemnda består av en leder og to faste medlemmer, alle med varavergere. Medlemmene oppnevnes av departementet, KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet for fire år av gangen. Departementet bestemmer lønnen til nemndas medlemmer.AI

Endret 15. januar 2010 · i kraft 7. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 jan 2010 nr. 12.

Se ogsåDomstolloven § 54

§ 6

Saksbehandling mv

Tvisteløsningsnemnda behandler tvisten på grunnlag av de skriftlige fremstillinger som partene har gitt. Nemnda kan be partene om ytterligere dokumentasjon dersom det er nødvendig for sakens opplysning. Nemndas vedtak skal, eventuelt supplert med bestemmelser avtalt mellom partene, oppfylle krav til avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter loven § 14 første ledd. Nemnda skal årlig avgi rapport til departementet om nemndas virksomhet.

Tvisteløsningsnemnda avgjør tvister basert på skriftlige fremstillinger. De kan be om mer dokumentasjon hvis det er nødvendig. Nemnda skal sende en årlig rapport til departementet.AI

Endret 15. januar 2010 · i kraft 7. januar 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 jan 2010 nr. 12.
§ 7

Vedtaksførhet

Tvisteløsningsnemnda er vedtaksfør når leder og begge medlemmer eller deres stedfortredere er til stede. Nemndas vedtak fattes ved alminnelig flertall. Det skal føres protokoll.

Tvisteløsningsnemnda kan ta beslutninger når lederen og begge medlemmene, eller deres stedfortredere, er til stede. Beslutninger tas med vanlig flertall, og det skal skrives referat.AI

§ 8

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for tvisteløsningsnemndas saksbehandling. Nemndas vedtak kan ikke påklages.

Forvaltningsloven gjelder når tvisteløsningsnemnda behandler saker. Vedtakene som nemnda gjør, kan ikke påklages.AI

§ 9

Vedtakets virkning

Tvisteløsningsnemndas vedtak, eventuelt supplert med bestemmelser avtalt mellom partene, har virkning som en avtale og gjelder inntil partene inngår avtale som erstatter denne.

Vedtak fra tvisteløsningsnemnda fungerer som en bindende avtale mellom partene. Dette gjelder frem til partene blir enige om en ny avtale som erstatter den gamle.AI

§ 10

Sakskostnader

Hver av partene dekker egne sakskostnader ved mekling og ved behandling i tvisteløsningsnemnda. Kostnader til nemndas leder og medlemmer med stedforetredere dekkes av departementet.

Hver part betaler for sine egne utgifter ved mekling og behandling i tvisteløsningsnemnda. Utgifter til leder og medlemmer i nemnda betales av departementet.AI

§ 11

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Denne forskriften gjelder fra og med nå.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva skjer hvis NAV og kommunen ikke blir enige om et felles kontor?

Denne regelen bestemmer hvordan man løser uenigheter mellom NAV og kommunen når de skal opprette felles lokale kontorer. Hvis partene ikke blir enige, skal statsforvalteren mekle, og en nemnd kan til slutt avgjøre vilkårene.

Åpne § 1
Hvem kan sende en tvistesak til statsforvalteren?

Når NAV og kommunen er uenige, kan saken sendes til statsforvalteren for mekling. Prosessen starter skriftlig, og partene skal møtes for å forsøke å finne en løsning. Statsforvalteren kan under møtet komme med forslag til en løsning på saken.

Åpne § 2
Hva kan man mekle om når det gjelder kontorets drift?

Reglene bestemmer hva NAV og kommunen kan mekle om for å bli enige. Dette gjelder kontorets drift, organisering og hvilke tjenester som skal tilbys. Mekling kan også brukes for å løse uenigheter om hvordan en avtale skal følges i praksis.

Åpne § 3
Hva skjer hvis meklingen ikke fører til enighet?

Hvis mekling mellom NAV og kommune ikke fører til enighet, avsluttes den. Saken sendes da til en tvisteløsningsnemnd som avgjør de punktene partene ikke ble enige om.

Åpne § 4
Hvor mange medlemmer skal det være i Tvisteløsningsnemnda?

Tvisteløsningsnemnda består av en leder og to faste medlemmer, alle med varavergere. Medlemmene oppnevnes av departementet, KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet for fire år av gangen. Departementet bestemmer lønnen til nemndas medlemmer.

Åpne § 5
Hvordan behandler nemnda tvister?

Tvisteløsningsnemnda avgjør tvister basert på skriftlige fremstillinger. De kan be om mer dokumentasjon hvis det er nødvendig. Nemnda skal sende en årlig rapport til departementet.

Åpne § 6
Hvem må være til stede for at nemnda kan fatte vedtak?

Tvisteløsningsnemnda kan ta beslutninger når lederen og begge medlemmene, eller deres stedfortredere, er til stede. Beslutninger tas med vanlig flertall, og det skal skrives referat.

Åpne § 7
Hvilken lov gjelder for saksbehandlingen i tvisteløsningsnemnda?

Forvaltningsloven gjelder når tvisteløsningsnemnda behandler saker. Vedtakene som nemnda gjør, kan ikke påklages.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2010