Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart

Forskrift om undersøkelser av luftfartsulykker mv.

forskrift/2016-07-07-906·10 paragrafer·Sist endret 1. juli 2020·Utforsk grafen
I kraft 2016-07-07Kunngjort 2016-07-08Sist endret ved forskrift/2020-02-26-188 fra 2020-07-01
Hjemmel§ 12-10Luftfartsloven§ 12-6Luftfartsloven§ 15-4Luftfartsloven
Innhold10 paragrafer
§ 1
Virkeområde 17.12.2020 (EØS-henvisningsfeltet). Forskriften gjelder undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser i sivil luftfart, herunder situasjoner der både militære og sivile luftfartøyer er involvert, og der sivile ytere av flysikringstjenester har ytt tjenester til militære brukere. Forskriften utfyller de grunnleggende bestemmelsene som følger av forordning (EU) nr. 996/2010 av 20. oktober 2010 om undersøkelse og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF (undersøkelsesforordningen) slik denne er gjennomført i luftfartsloven § 12-6 første ledd.

Denne forskriften bestemmer hvordan ulykker og hendelser i sivil luftfart skal undersøkes. Den gjelder også når både militære og sivile fly er involvert, eller når sivile flysikringstjenester har hjulpet militære brukere.AI

Endret 19. februar 2020 · i kraft 19. februar 2020
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 feb 2020 nr. 188 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåLuftfartsloven § 12-6

§ 2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3

Undersøkelsesmyndighet

Statens havarikommisjon er undersøkelsesmyndighet som nevnt i luftfartsloven § 12-6 annet ledd og nasjonal myndighet med ansvar for sikkerhetsundersøkelser innen sivil luftfart som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 4 nr. 1. Undersøkelsesmyndigheten og de enkelte inspektørene utfører sine oppgaver på den måten og med dem myndigheten og de forpliktelsene som fremgår av undersøkelsesforordningens bestemmelser. De har den uavhengigheten som fremgår av forordningen artikkel 4, og kan ikke motta instrukser i faglige spørsmål.

Statens havarikommisjon er myndigheten som har ansvaret for å gjennomføre sikkerhetsundersøkelser innen sivil luftfart. Myndigheten og dens inspektører skal jobbe uavhengig og kan ikke motta instrukser i faglige spørsmål.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 feb 2020 nr. 188 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåLuftfartsloven § 12-6

§ 4

Når undersøkelse skal foretas og undersøkelsens omfang

Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke alle luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser 1) som er omfattet av undersøkelsesforordningen artikkel 5, 2) med fartøy som benyttes til tolltjeneste, polititjeneste og andre ikke-militære flygninger i statlig regi. Undersøkelsesmyndigheten kan undersøke andre luftfartsulykker og luftfartshendelser enn de som faller innenfor forordningens virkeområde, dersom den forventer å trekke lærdom av betydning for flysikkerheten av undersøkelsen. Samferdselsdepartementet kan pålegge undersøkelsesmyndigheten å undersøke andre luftfartsulykker eller luftfartshendelser, eller andre særskilte sikkerhetsundersøkelser. Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen i tråd med undersøkelsesforordningen artikkel 5 nr. 5. Undersøkelsesmyndigheten bestemmer selv om en undersøkelse som er avsluttet skal gjenåpnes.

Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke alle luftfartsulykker og alvorlige hendelser som faller under bestemte regler, inkludert statlige ikke-militære flygninger. De kan også undersøke andre hendelser for å øke flysikkerheten, eller etter pålegg fra Samferdselsdepartementet.AI

§ 5

Hva undersøkelsen ikke skal omfatte

Undersøkelsen skal ikke fordele sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar, slik det fremgår av undersøkelsesforordningen artikkel 1 nr. 1, 5 nr. 5, 16 nr. 1 og 17 nr. 3.

En undersøkelse av en luftfartsulykke skal ikke brukes til å bestemme hvem som har sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar.AI

§ 6

Internasjonale undersøkelser

For luftfartsulykker og luftfartshendelser som ikke kun omfatter norske forhold, gjelder reglene i vedlegg 13 til Chicago-konvensjonen som forskrift. For luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser med tilknytning til EØS-medlemsstater, gjelder i tillegg undersøkelsesforordningens bestemmelser. Alle stater som er berørt på en måte som gir dem rett til å delta i undersøkelser etter bestemmelsene i Chicago-konvensjonen har slik rett, selv om undersøkelsesforordningen ikke gir en slik rett.

Internasjonale luftfartsulykker og hendelser følger reglene i Chicago-konvensjonens vedlegg 13. For hendelser knyttet til EØS-land gjelder også undersøkelsesforordningen. Land med rett til å delta etter Chicago-konvensjonen har denne retten uavhengig av undersøkelsesforordningen.AI

§ 7

Bevisopptak og bevisførsel

Dersom det er nødvendig, kan forklaring av vitner som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 11 nr. 2 bokstav f skje som bevisopptak etter reglene i domstolsloven § 43. Beslutning om frigivelse av opplysninger som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 3 første punktum kan bare tas av domstolene.

Vitneforklaringer kan i visse tilfeller tas opp som bevisopptak etter reglene i domstolsloven. Det er kun domstolene som kan bestemme om visse opplysninger skal frigis.AI

Se ogsåDomstolloven § 43

§ 8

Oppfølging av sikkerhetstilrådinger

Luftfartstilsynet skal som luftfartsmyndighet foreta en selvstendig vurdering av om sikkerhetstilrådinger er tilstrekkelig fulgt opp av private aktører og av tilsynet selv uten å gripe inn i oppgavefordelingen etter undersøkelsesforordningen artikkel 18. Tilsynet skal føre en oversikt over status for oppfølging av alle sikkerhetstilrådinger. Undersøkelsesmyndigheten og Luftfartstilsynet skal inngå en avtale som regulerer den praktiske oppgavefordelingen dem imellom ved forvaltningen av undersøkelsesforordningen artikkel 18 og ved tilsynets oppfølging av forpliktelsene som følger av første punktum. Utkast til avtale sendes Samferdselsdepartementet for godkjenning.

Luftfartstilsynet skal vurdere om sikkerhetstilrådinger blir fulgt opp av private aktører og av tilsynet selv. De skal ha oversikt over status for alle slike tilrådinger. Det skal foreligge en avtale om oppgavefordelingen mellom undersøkelsesmyndigheten og tilsynet, godkjent av Samferdselsdepartementet.AI

§ 9

Håndheving

Luftfartstilsynet fører tilsyn med de bestemmelsene i undersøkelsesforordningen artikkel 20 og 21 som retter seg mot flyselskaper. Som ledd i tilsynet kan Luftfartstilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt som nevnt i luftfartsloven § 13a-3 og § 13a-4. Politiet skal holde kontakt med pårørende til personer som nevnt i undersøkelsesforordningen artikkel 20 nr. 2. Listen over personer om bord skal legges frem av flyselskapene for politiet.

Luftfartstilsynet kontrollerer at flyselskaper følger reglene for undersøkelser av luftfartsulykker. Tilsynet kan gi pålegg og tvangsmulkt. Politiet skal kontakte pårørende og motta passasjerlister fra flyselskapene.AI

§ 10

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 19. desember 2014 nr. 1848 om offentlig undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart.

Denne forskriften gjelder fra nå av. En tidligere forskrift fra 2014 om undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser er ikke lenger gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva handler denne forskriften om?

Denne forskriften bestemmer hvordan ulykker og hendelser i sivil luftfart skal undersøkes. Den gjelder også når både militære og sivile fly er involvert, eller når sivile flysikringstjenester har hjulpet militære brukere.

Åpne § 1
Hvem har ansvaret for sikkerhetsundersøkelser innen sivil luftfart?

Statens havarikommisjon er myndigheten som har ansvaret for å gjennomføre sikkerhetsundersøkelser innen sivil luftfart. Myndigheten og dens inspektører skal jobbe uavhengig og kan ikke motta instrukser i faglige spørsmål.

Åpne § 3
Hvilke statlige flygninger skal undersøkes ved ulykker?

Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke alle luftfartsulykker og alvorlige hendelser som faller under bestemte regler, inkludert statlige ikke-militære flygninger. De kan også undersøke andre hendelser for å øke flysikkerheten, eller etter pålegg fra Samferdselsdepartementet.

Åpne § 4
Skal undersøkelsen avgjøre hvem som har skyld i ulykken?

En undersøkelse av en luftfartsulykke skal ikke brukes til å bestemme hvem som har sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar.

Åpne § 5
Hvilke regler gjelder for luftfartsulykker som ikke bare omfatter norske forhold?

Internasjonale luftfartsulykker og hendelser følger reglene i Chicago-konvensjonens vedlegg 13. For hendelser knyttet til EØS-land gjelder også undersøkelsesforordningen. Land med rett til å delta etter Chicago-konvensjonen har denne retten uavhengig av undersøkelsesforordningen.

Åpne § 6
Kan vitneforklaringer tas opp som bevisopptak?

Vitneforklaringer kan i visse tilfeller tas opp som bevisopptak etter reglene i domstolsloven. Det er kun domstolene som kan bestemme om visse opplysninger skal frigis.

Åpne § 7
Hvem skal vurdere om sikkerhetstilrådinger blir fulgt opp?

Luftfartstilsynet skal vurdere om sikkerhetstilrådinger blir fulgt opp av private aktører og av tilsynet selv. De skal ha oversikt over status for alle slike tilrådinger. Det skal foreligge en avtale om oppgavefordelingen mellom undersøkelsesmyndigheten og tilsynet, godkjent av Samferdselsdepartementet.

Åpne § 8
Hvem skal holde kontakten med pårørende?

Luftfartstilsynet kontrollerer at flyselskaper følger reglene for undersøkelser av luftfartsulykker. Tilsynet kan gi pålegg og tvangsmulkt. Politiet skal kontakte pårørende og motta passasjerlister fra flyselskapene.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2020

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.