Hopp til innhold
Forskrift
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger

forskrift/2013-06-21-732·17 paragrafer·Sist endret 1. februar 2023·Utforsk grafen
I kraft 2013-07-01Kunngjort 2013-06-25Sist endret ved forskrift/2023-01-17-87 fra 2023-02-01
HjemmelDeleg. til FAD etter diskriminerings- og tilgjengelighetsl.Deleg. av myndighet etter likestillings- og diskrimineringsloven til KMDDelegering av Kongens myndighet etter likestillings- og diskrimineringsloven § 3 andre ledd siste punktum§ 18Likestillings- og diskrimineringsloven§ 2Likestillings- og diskrimineringsloven§ 36Likestillings- og diskrimineringsloven§ 41Likestillings- og diskrimineringsloven

Formål

Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.

Innhold17 paragrafer
§ 1

Forskriftens formål

Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.

Regelen skal sikre at digitale løsninger er universelt utformet. Dette gjøres for å hindre diskriminering og digitale barrierer, slik at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, så lenge det ikke blir en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).
§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for brukere. Forskriften er begrenset til å gjelde nettløsninger, herunder digitale læremidler, og automater. Forskriften gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Forskriften gjelder ikke for IKT-løsninger i virksomheter som sysselsetter arbeidstaker, og som brukes ved utøvelse av arbeid, med mindre annet fremgår av forskriften. Forskriften gjelder ikke for IKT-løsninger som faller inn under kringkastingslovens virkeområde. Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning. Forskriften gjelder ikke på Svalbard, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, i økonomisk sone eller på norske skip og luftfartøyer utenfor norsk territorium. Kravene i § 4d gjelder ikke på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.

Reglene gjelder for nettløsninger, digitale læremidler og automater som brukes i vanlig virksomhet. De gjelder på alle samfunnsområder, men ikke for privatliv, interne arbeidsverktøy, kringkasting eller områder utenfor fastlandet.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (3)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 20. september 2017Endr. i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4d

§ 3

Definisjoner

I denne forskriften menes med: a) Universell utforming: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. b) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. c) Automat: Maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste. d) Nettløsning: Formidling av informasjon eller tjeneste som er tilgjengelig i nettleser eller tilsvarende, tilgjengelig via en URI (Uniform Resource Identifier) og som benytter http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarende for å tilgjengeliggjøre innhold. e) Digitale læremidler: Nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter. f) Mobilapplikasjon: Brukerprogramvare som utformes og utvikles for bruk på mobile enheter rettet mot allmennheten, som smarttelefoner og nettbrett. Dette omfatter ikke programvare som styrer enhetene (operativsystem) eller maskinvare. g) Hovedløsning: IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon. Hovedløsning i utdannings- og opplæringssektoren: nettløsninger som er en integrert del av virksomhetens undervisning eller informasjonsformidling, og som virksomheten har innflytelse over. h) Tidsbaserte media: Omfatter media av følgende typer: kun lyd, kun video, lyd-video, lyd og/eller video kombinert med interaksjon. i) Gjenstander fra kulturhistoriske samlinger: Privat eller offentlig eide gjenstander som presenterer en historisk, kunstnerisk, arkeologisk, estetisk, vitenskapelig eller teknisk interesse, og som er en del av samlinger bevart av kulturinstitusjoner som biblioteker, arkiver eller museer. j) Intranett og ekstranett: Nettsteder som er tilgjengelig på et lokalt nettverk eller på det åpne internett til bruk for virksomhetens ansatte (intranett), eller som gir utvalgte tredjeparter adgang til avgrenset innhold (ekstranett). k) Måledata: Resultater fra kontrollaktiviteten som utføres for å kontrollere at kravene i § 4b overholdes. Måledata omfatter både kvantitative opplysninger om nettsteder og mobilapplikasjoner som er testet (antall nettsteder og mobilapplikasjoner eventuelt med antall av besøkende eller brukere, mv.) og kvantitative opplysninger om status for universell utforming. l) Ny IKT-løsning: Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som ny IKT-løsning. m) Brukergrensesnitt: Møtepunktet mellom menneske og maskin, og den delen av maskinen brukeren kommer i direkte kontakt med, herunder fysisk maskinvare og logiske programvarekomponenter. n) Standard: Normativt dokument, herunder spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger. Med standard menes også standard vedtatt etter forordning (EU) nr. 1025/2012 artikkel 2 (1) bokstav b og c.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4breferert av 1 →

§ 4

Krav til utforming av IKT-løsninger

Private virksomheters nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

Nettløsninger fra private virksomheter skal følge bestemte standarder for universell utforming. Det gjelder nivå A og AA i standarden WCAG 2.0, med noen få unntak.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

referert av 1 →

§ 4a

Krav til universell utforming av nettløsninger tilhørende allmennkringkastere og datterforetak

Nettløsninger som tilhører allmennkringkastere og deres datterforetak, eller andre organisasjoner og deres datterforetak som utfører allmennkringkastingsoppgave, skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

Nettløsninger fra allmennkringkastere og deres datterforetak skal være universelt utformet. De skal følge standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA, men med visse unntak for spesifikke suksesskriterier.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

referert av 1 →

§ 4b

Krav til universell utforming av nettløsninger i offentlige virksomheter

Offentlige virksomheter skal sikre at nettløsninger er universelt utformet ved å gjøre de mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelige og robuste. Offentlige virksomheters nettløsninger som samsvarer med kravene i EN 301 549 V3.2.1 (2021-03), oppfyller plikten etter første ledd. Offentlige virksomheter har plikt til synstolkning av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier publisert etter 1. februar 2024. Kravet gjelder ikke for skoler og barnehager, med unntak av innhold knyttet til viktige nettbaserte administrative funksjoner. Offentlige virksomheter har plikt til universell utforming av innhold på intranett og ekstranett som er publisert etter 1. februar 2023, eller som har gjennomgått en vesentlig revisjon etter § 3 første ledd bokstav l. Offentlige virksomheter skal oppfylle forskriftens krav til tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon i § 4e.

Offentlige virksomheter må sørge for at nettløsningene deres er universelt utformet. Dette inkluderer krav til synstolkning av video og lyd, samt utforming av intranett og ekstranett.AI

Endret 26. januar 2023 · i kraft 1. februar 2023
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2023Forskrift om endring i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel), endret ved forskrift 17 jan 2023 nr. 87 (i kraft 1 feb 2023, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 3 første leddForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4ereferert av 3 →

§ 4c

Unntak fra krav til universell utforming av nettløsninger

Kravene til universell utforming gjelder ikke for følgende innhold: a) dokumentformater publisert før 1. februar 2022. Slike dokumentformater er likevel omfattet dersom dokumentet er nødvendig for en aktiv administrativ prosess som ledd i de oppgaver virksomheten ivaretar. b) direktesendte tidsbaserte medier. c) nettbaserte kart og karttjenester, så lenge vesentlig informasjon finnes på en tilgjengelig digital måte, for kart som er ment for navigasjonsformål. d) tredjepartsinnhold utenfor virksomhetens kontroll. e) reproduksjoner av kulturhistoriske gjenstander som ikke kan gjøres universelt utformet enten fordi: i) etterlevelse av kravene er uforenlig med gjenstandens bevaring eller autentisitet, eller ii) på grunn av manglende kostnadseffektive automatiserte løsninger, som kan omdanne manuskripter eller annet innhold. f) innhold på nettsteder eller i mobilapplikasjoner som kvalifiserer som arkiver, det vil si at de bare har innhold som verken er nødvendig for aktive administrative prosesser eller er oppdatert eller redigert etter 1. februar 2022.

Enkelte typer digitalt innhold slipper kravene til universell utforming. Dette gjelder blant annet visse gamle dokumenter, direktesendinger, karttjenester, innhold fra andre og visse kulturhistoriske gjenstander.AI

Endret 26. januar 2023 · i kraft 1. februar 2023
Endringshistorikk (2)
  • 26. januar 2023Forskrift om endring i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel), endret ved forskrift 17 jan 2023 nr. 87 (i kraft 1 feb 2023, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

referert av 1 →

§ 4d

Krav til universell utforming av automater i offentlige og private virksomheter

Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: a) CEN/TS 15291:2006 – Identification Card Systems – Guidance on design for accessible card-activated devices. b) NS-EN 1332-1:2009 – Identification Card Systems – Human-machine interface – Part 1: Design principles for the user interface. c) NS-EN 1332-2:1998 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards. d) NS-EN 1332-3:2008 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 3: Keypads. e) NS-EN 1332-4:2007 – Identification Card Systems: – Man-machine interface – Part 4: Coding of user requirements for people with special needs. f) NS-EN 1332-5:2006 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards. g) NS-EN ISO 9241-20:2009 – Ergonomics of human-system interaction – Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services. h) ISO 20282-1:2006 – Ease of operation of everyday products – Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics. i) ISO/TS 20282-2:2006 – Ease of operation of everyday products – Part 2: Test method for walk-up-and-use products. j) ISO/TR 22411:2008 – Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities.

Automater i både offentlige og private virksomheter skal være universelt utformet. Dette betyr at de må følge spesifiserte standarder for utforming eller tilsvarende krav.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

referert av 2 →

§ 4e

Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon

Offentlige virksomheter skal avgi en tilgjengelighetserklæring om etterlevelse av kravene i § 4b. Offentlige virksomheter skal bruke Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning for tilgjengelighetserklæring. Tilgjengelighetserklæringen skal være detaljert, uttømmende og tydelig. Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres regelmessig, og minimum årlig. Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde: a) En forklaring av innhold som ikke er universelt utformet, og en begrunnelse for hvorfor innholdet ikke kan følge kravene, samt en beskrivelse av universelt utformede alternativer, der det finnes. b) En beskrivelse av, og lenke til en tilbakemeldingsfunksjon, hvor enhver kan varsle virksomheten om mangelfull etterlevelse av kravene i forskriftens § 4b. c) Lenke til håndhevingsprosedyren og informasjon om klagerett. For nettsteder skal tilgjengelighetserklæringen publiseres på virksomhetens nettsted. For mobilapplikasjoner skal tilgjengelighetserklæringen enten publiseres på virksomhetens nettsted, eller sammen med nedlastingsinformasjon for mobilapplikasjonen. Enhver kan også be om opplysninger om innhold som er unntatt etter § 4b tredje ledd og § 4c, eller som er unntatt etter en forholdsmessighetsvurdering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 18 tredje ledd. Virksomhetene skal svare på henvendelser fra brukerne innen rimelig tid.

Offentlige virksomheter må ha en tydelig og oppdatert tilgjengelighetserklæring som forklares via Digitaliseringsdirektoratets løsning. Erklæringen skal beskrive mangler ved universell utforming, gi mulighet for tilbakemeldinger og informere om klagerett.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4bForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4cLikestillings- og diskrimineringsloven § 18referert av 1 →

§ 5

Tilsyn og krav om dokumentasjon

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn etter forskriften. Virksomhet som har ansvar etter forskriften, skal kunne dokumentere at kravene er overholdt. Ansvarsforhold i virksomheten og hvilke standarder som er benyttet for universell utforming av den aktuelle IKT-løsningen skal dokumenteres. Digitaliseringsdirektoratet kan kreve de opplysninger og foreta de undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver, herunder kreve tilgang til IKT-løsninger som reguleres av forskriften.

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med at IKT-løsninger er universelt utformet. Virksomheter må kunne dokumentere hvem som er ansvarlig og hvilke standarder som er brukt. Tilsynet kan kreve nødvendig informasjon og tilgang til løsningene.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (2)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 okt 2020 nr. 2063, 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).
§ 6

Pålegg om iverksetting av tiltak

Digitaliseringsdirektoratet kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriftens krav om universell utforming av IKT-løsninger. Digitaliseringsdirektoratet kan sette tidsfrist for oppfyllelse av pålegget.

Digitaliseringsdirektoratet kan pålegge virksomheter å gjennomføre tiltak for at IKT-løsninger skal være universelt utformet. Direktoratet kan også bestemme en tidsfrist for når dette skal være gjort.AI

Endret 9. august 2013 · i kraft 3. juli 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 okt 2020 nr. 2063.
§ 7

Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering § 36. Tvangsmulkt ilegges først når frist for oppfyllelse av pålegg om iverksetting av tiltak er overskredet. Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det. Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimuleres til oppfyllelse av pålegget.

Digitaliseringsdirektoratet kan pålegge dagbøter dersom krav om universell utforming ikke blir fulgt innen en gitt frist. Mulkten løper normalt frem til pålegget er oppfylt, men kan i spesielle tilfeller settes ned eller bortfalle.AI

Endret 20. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 16 okt 2020 nr. 2063.

Se ogsåLikestillings- og diskrimineringsloven § 36

§ 8

Klage

Vedtak etter denne forskriften truffet av Digitaliseringsdirektoratet kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagen sendes Digitaliseringsdirektoratet.

Beslutninger tatt av Digitaliseringsdirektoratet etter denne forskriften kan påklages. Klagen skal sendes til Digitaliseringsdirektoratet, som sender den videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.AI

Endret 20. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 16 okt 2020 nr. 2063.
§ 9

Søksmål

Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er kommet frem. Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

Søksmål om vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet må reises innen tre måneder etter varsel om vedtaket. Klageadgangen må være utnyttet og saken endelig avgjort før saken bringes inn for domstolene.AI

Endret 20. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018).
§ 10

Dispensasjon

Digitaliseringsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra krav og frister etter § 4, § 4a og § 4d, dersom det foreligger en uforholdsmessig stor byrde. En uforholdsmessig stor byrde kan være hensynet til personvern, økonomi, teknologiske muligheter eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene.

Digitaliseringsdirektoratet kan gi fritak fra krav og frister dersom det medfører en uforholdsmessig stor byrde. Dette kan gjelde hensyn til økonomi, personvern, teknologi eller tidsbruk ved anskaffelser.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (3)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 20. september 2017Endr. i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 16 okt 2020 nr. 2063, 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4aForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4d

§ 10a

Tilsynsorganets plikt til kontroll og rapportering

Digitaliseringsdirektoratet skal årlig kontrollere at offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner overholder kravene til universell utforming etter forskriftens § 4b. Kontrollene skal utføres i samsvar med metodikken fastsatt i (EU) 2018/1524 gjennomføringsbeslutning om kontrollmetode og rapportering. Metodikken omfatter: a) perioden for målingen og utvalget av nettsteder og mobilapplikasjoner som inngår i målingen, b) på nettstedsnivå: utvalget av enkeltsider og innholdet på disse sidene, c) på mobilapplikasjonsnivå: innholdet som skal testes, herunder versjon, tidspunkt for lansering og oppdateringer, d) en beskrivelse av brudd og samsvar med kravene til universell utforming med henvisning til relevante deler av gjeldende standard, e) dersom det avdekkes brudd med kravene skal offentlige organer få data og informasjon om etterlevelsen av kravene, i et format som setter de i stand til å rette opp bruddene, f) hensiktsmessige ordninger, herunder om nødvendig veiledning og eksempler om automatisk testing, manuell testing og brukertesting, som lar seg gjøre innenfor perioden for måling og rapportering. Det skal rapporteres til ESA hvert tredje år.

Digitaliseringsdirektoratet skal hvert år sjekke om nettsidene og appene til offentlige organer er universelt utformet. Ved feil skal de offentlige organene få informasjon slik at de kan rette opp bruddene. Det rapporteres til ESA hvert tredje år.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 4b

§ 11

Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 1. juli 2013. Virksomheter som har plikter i henhold til denne forskriften, skal sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Virksomheter i opplærings- og utdanningssektoren har plikt til å sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter 1. januar 2018. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.

Forskriften bestemmer når reglene om universell utforming av IKT-løsninger begynte å gjelde. Den setter tidsfrister for når nye og eksisterende løsninger skal være universelt utformet, med egne regler for utdanningssektoren.AI

Endret 6. januar 2022 · i kraft 1. februar 2022
Endringshistorikk (3)
  • 6. januar 2022Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
  • 20. september 2017Endr. i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
  • 9. august 2013Endr. i forskrift om universell utforming av IKT
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 2017 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2018), 21 des 2021 nr. 3939 (i kraft 1 feb 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften?

Regelen skal sikre at digitale løsninger er universelt utformet. Dette gjøres for å hindre diskriminering og digitale barrierer, slik at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, så lenge det ikke blir en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.

Åpne § 1
Hvilke typer IKT-løsninger gjelder reglene for?

Reglene gjelder for nettløsninger, digitale læremidler og automater som brukes i vanlig virksomhet. De gjelder på alle samfunnsområder, men ikke for privatliv, interne arbeidsverktøy, kringkasting eller områder utenfor fastlandet.

Åpne § 2
Hvilke krav gjelder for private virksomheters nettløsninger?

Nettløsninger fra private virksomheter skal følge bestemte standarder for universell utforming. Det gjelder nivå A og AA i standarden WCAG 2.0, med noen få unntak.

Åpne § 4
Hvilken standard skal nettløsninger til allmennkringkastere følge?

Nettløsninger fra allmennkringkastere og deres datterforetak skal være universelt utformet. De skal følge standarden WCAG 2.0 på nivå A og AA, men med visse unntak for spesifikke suksesskriterier.

Åpne § 4a
Hvilke krav stilles til utforming av nettløsninger i det offentlige?

Offentlige virksomheter må sørge for at nettløsningene deres er universelt utformet. Dette inkluderer krav til synstolkning av video og lyd, samt utforming av intranett og ekstranett.

Åpne § 4b
Gjelder kravene for direktesendte tidsbaserte medier?

Enkelte typer digitalt innhold slipper kravene til universell utforming. Dette gjelder blant annet visse gamle dokumenter, direktesendinger, karttjenester, innhold fra andre og visse kulturhistoriske gjenstander.

Åpne § 4c
Gjelder kravene til universell utforming av automater for private bedrifter?

Automater i både offentlige og private virksomheter skal være universelt utformet. Dette betyr at de må følge spesifiserte standarder for utforming eller tilsvarende krav.

Åpne § 4d
Hvor skal tilgjengelighetserklæringen publiseres for nettsider?

Offentlige virksomheter må ha en tydelig og oppdatert tilgjengelighetserklæring som forklares via Digitaliseringsdirektoratets løsning. Erklæringen skal beskrive mangler ved universell utforming, gi mulighet for tilbakemeldinger og informere om klagerett.

Åpne § 4e

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2022

  3. 2017

  4. 2013

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 456 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 18. mai 2021

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.