Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om fellesansvar for utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk

Forskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk

forskrift/2015-02-05-89·12 paragrafer·Sist endret 28. februar 2023·Utforsk grafen
I kraft 2015-02-05Kunngjort 2015-02-10Sist endret ved forskrift/2023-02-28-270
Hjemmel§ 28Akvakulturloven§ 31Akvakulturloven

Formål

Formålet med forskrifta er å redusere risikoen for genetisk påverknad frå akvakultur på ville bestandar av laksefisk.

Innhold12 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med forskrifta er å redusere risikoen for genetisk påverknad frå akvakultur på ville bestandar av laksefisk.

Denne forskriften skal bidra til å minske risikoen for at oppdrettsfisk påvirker genetikken til ville laksebestander.AI

§ 2

Samanslutninga

Det skal etablerast ei samanslutning som skal planleggje og dekkje utgifter for gjennomføring av tiltak for å redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk av artane laks, aure og regnbogeaure i elver der innslaget av rømt fisk er uakseptabelt. Samanslutninga skal vurdere planlegging av tiltak for å redusere førekomst av rømt oppdrettsfisk i elver der overvakinga, ved bruk av årsprosent eller gytefiskteljingar, syner at innslaget av rømt oppdrettsfisk er lik eller større enn 4 prosent. I elver der innslaget av rømt oppdrettsfisk er større enn 10 prosent skal tiltak planleggast. Deltakarar i samanslutninga er alle innehavarar av løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure. Deltakarane skal betale ei avgift til samanslutninga for å dekkje utgiftene etter § 3. Samanslutninga skal registrerast i Føretaksregisteret.

Det skal opprettes en organisasjon som planlegger og betaler for tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks, ørret og regnbueørret fra elver. Alle som har tillatelse til oppdrett av disse artene skal være med i organisasjonen og betale en avgift.AI

Se ogsåForskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk § 3referert av 1 →

§ 3

Det økonomiske ansvaret til samanslutninga

Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter trer i kraft frå det tidspunktet departementet bestemmer, og er avgrensa til dei økonomiske pliktene som følgjer av denne forskrifta. Samanslutninga sitt ansvar for å dekkje utgifter etter akvakulturloven § 13a er avgrensa til utgifter som følgjer av tiltak pålagde av styresmaktene etter denne forskrifta og dei tiltaka som samanslutninga sjølv vedtek å setje i verk. Denne forskrifta gir ikkje private partar rett til å få erstatta andre kostnader, inntektstap eller liknande enn dei som følgjer av vedtak gjort av samanslutninga. Samanslutninga skal dekkje utgifter til å gjennomføre planar om tiltak etter § 2 første ledd. Samanslutninga skal i rimeleg omfang dekkje utgifter som Fiskeridirektoratet har hatt for å fastslå kven som eig den rømte oppdrettsfisken. Samanslutninga skal dekkje utgifter Fiskeridirektoratet har til tiltak i dei høva ein ikkje med overvekt av sannsyn kan identifisere kjeldene til den rømte fisken. Dette gjeld i sjø og alle elver, uavhengig av kva for elver som blir dekt av styresmaktene sine overvakingsprogram.

Samanslutninga har ansvar for å betale for tiltak mot rømt oppdrettsfisk når departementet bestemmer det. Dette inkluderer utgifter til utfiskingsplanar og kostnader Fiskeridirektoratet har ved identifisering av fisk eller tiltak der kjelda til fisken er ukjent.AI

Endret 6. oktober 2020 · i kraft 7. september 2020
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 7 sep 2020 nr. 1961.

Se ogsåForskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk § 2Akvakulturloven § 13 areferert av 3 →

§ 4

Dispensasjon

Samanslutninga kan søkje Fiskeridirektoratet om dispensasjon frå krava i § 3 tredje ledd. Søknaden kan godtakast dersom økonomien og ressursane til samanslutninga tilseier det.

En sammenslutning kan søke Fiskeridirektoratet om unntak fra visse krav. Søknaden kan godtas dersom sammenslutningens økonomi og ressurser tilsier det.AI

Se ogsåForskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk § 3

§ 5

Avgift

Styret i samanslutninga fastset avgifta i samsvar med at den samla avgifta skal svare til samanslutninga sine utgifter. Dersom innbetalt avgift er større enn utgiftene til samanslutninga eit einskild år, skal differansen setjast av til neste års drift. Innehavarar av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet kan identifiserast som oppdrettsfisk og kan sporast tilbake til eigaren, skal ikkje betale avgift. Innehavarar av løyve der all fisk som er på lokalitetar knytt til løyvet har eigenskapar som gjer at han ikkje kan formeire seg, betaler redusert avgift. Avgifta utgjer 25 prosent av avgifta fastsett etter første ledd. Samanslutninga krev inn avgifta og fører kontroll med at avgifta blir betalt. Avgifter som blir betalt til samanslutninga skal plasserast på ein separat bankkonto.

Sammenslutningen bestemmer avgiften slik at den dekker egne utgifter. Noen løyveinnehavere slipper å betale avgift, mens andre får redusert avgift hvis fisken ikke kan formere seg. Overskudd fra avgiftene skal brukes til drift neste år.AI

§ 6

Regress

Dersom det ved undersøkingar, etterforsking eller andre tiltak blir dokumentert med sannsynsovervekt kven som er ansvarleg for den oppfiska rømte oppdrettsfisken, skal samanslutninga krevje regress for utgiftene som har kome til frå innehavaren av løyvet. Dette gjeld uavhengig av kva skuld den ansvarlege har. Samanslutninga kan også krevje regress hos innehavarar av akvakulturløyve som ikkje er pliktige til å betale avgift til samanslutninga.

Hvis det er sannsynliggjort hvem som er ansvarlig for rømt oppdrettsfisk, skal sammenslutningen kreve utgiftene dekket fra innehaveren av løyvet. Dette gjelder uavhengig av om personen eller virksomheten har utvist skyld.AI

§ 7

Årsmøte

Årsmøtet skal haldast kvart år innan 30. juni og skal kallast inn av styret med minst tre vekers skriftleg varsel. Årsmøtet skal a) behandle årsmelding og rekneskap b) velje styre, styreleiar, nestleiar og revisor. Revisor skal vere statsautorisert c) behandle andre saker som blir lagde fram.

Årsmøtet skal gjennomførast hvert år innen 30. juni. Styret skal kalle inn til møtet med skriftlig varsel. Møtet skal behandle årsrapport, regnskap og andre saker, samt velge styre og revisor.AI

§ 8

Styret

Styret har til saman fem representantar med personlege varamedlemmer. Styremedlemmene tenestegjer i to år. Val av medlemmer til styret skjer slik: a) tre representantar blir valde av og frå havbruksnæringa b) to representantar blir peika ut av Nærings- og fiskeridepartementet. Det skal kallast inn til ekstraordinært årsmøte for å behandle spesielle saker når styret eller minst ein firedel av deltakarane krev det. Innkallinga skjer med minst ei vekes varsel. Styret skal årleg leggje fram for departementet ein rapport om verksemda til samanslutninga, medrekna a) separat rekneskap for kontoen som også fortel korleis dei innkravde midlane og renter bokførte på kontoen er fordelte b) ei kort framstilling av verksemda til samanslutninga c) korleis avgifta er utrekna og fastsette. Rapporten skal vere offentleg tilgjengeleg.

Bestemmelsen forklarer hvordan styret for samanslutningen skal settes sammen, hvor lenge medlemmene sitter, og hvilken rapport styret må sende til departementet hvert år. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.AI

§ 9

Forretningsførar

Styret fastset kven som skal vere forretningsførar for samanslutninga. Forretningsføraren har det daglege ansvaret for verksemda til samanslutninga.

Styret bestemmer hvem som skal være forretningsfører for sammenslutningen. Forretningsføreren har ansvaret for den daglige driften av virksomheten.AI

§ 10

Offentlegheit

Offentleglova skal gjelde for samanslutninga.

Offentleglova gjeld for samanslutninga. Dette betyr at reglane om innsyn og offentlegheit i forvaltninga også gjelder her.AI

§ 11

Klageinstans

Fiskeridirektoratet sin klagesakseining er klageinstans for forvaltningsavgjerder tekne av samanslutninga, med unntak av avgjerder etter § 3 femte ledd der Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans.

Fiskeridirektoratets klagesakseining behandler klager på vedtak fattet av sammenslutningen. Unntaket er vedtak etter § 3 femte ledd, hvor Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 28 feb 2023 nr. 270.

Se ogsåForskrift om utfisking mv. av rømt oppdrettsfisk § 3

§ 12

Ikraftsetjing

Forskrifta trer i kraft straks. Nærings- og fiskeridepartementet skal syte for at det vert kalla inn til eit første årsmøtet som skal velje styre, styreleiar, nestleiar og revisor.

Denne forskriften gjelder fra og med nå. Departementet skal sørge for at det kalles inn til et første årsmøte for å velge styre og revisor.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften?

Denne forskriften skal bidra til å minske risikoen for at oppdrettsfisk påvirker genetikken til ville laksebestander.

Åpne § 1
Hva skal organisasjonen gjøre for å redusere rømt oppdrettsfisk i elver?

Det skal opprettes en organisasjon som planlegger og betaler for tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks, ørret og regnbueørret fra elver. Alle som har tillatelse til oppdrett av disse artene skal være med i organisasjonen og betale en avgift.

Åpne § 2
Kven skal betale for planar om tiltak mot rømt fisk?

Samanslutninga har ansvar for å betale for tiltak mot rømt oppdrettsfisk når departementet bestemmer det. Dette inkluderer utgifter til utfiskingsplanar og kostnader Fiskeridirektoratet har ved identifisering av fisk eller tiltak der kjelda til fisken er ukjent.

Åpne § 3
Kan en sammenslutning søke om dispensasjon?

En sammenslutning kan søke Fiskeridirektoratet om unntak fra visse krav. Søknaden kan godtas dersom sammenslutningens økonomi og ressurser tilsier det.

Åpne § 4
Hva skjer hvis det kommer inn mer avgift enn det som trengs til utgiftene?

Sammenslutningen bestemmer avgiften slik at den dekker egne utgifter. Noen løyveinnehavere slipper å betale avgift, mens andre får redusert avgift hvis fisken ikke kan formere seg. Overskudd fra avgiftene skal brukes til drift neste år.

Åpne § 5
Hvem skal betale utgiftene når man vet hvem som er ansvarlig for rømt fisk?

Hvis det er sannsynliggjort hvem som er ansvarlig for rømt oppdrettsfisk, skal sammenslutningen kreve utgiftene dekket fra innehaveren av løyvet. Dette gjelder uavhengig av om personen eller virksomheten har utvist skyld.

Åpne § 6
Når skal årsmøtet holdes?

Årsmøtet skal gjennomførast hvert år innen 30. juni. Styret skal kalle inn til møtet med skriftlig varsel. Møtet skal behandle årsrapport, regnskap og andre saker, samt velge styre og revisor.

Åpne § 7
Hvor mange personer sitter i styret?

Bestemmelsen forklarer hvordan styret for samanslutningen skal settes sammen, hvor lenge medlemmene sitter, og hvilken rapport styret må sende til departementet hvert år. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2020