Forskrift om generelle bestemmelser om utstedelse av luftfartssertifikater

Ferdighetsprøve (skill test)1. Generelt For utstedelse av nasjonalt luftfartssertifikat/-bevis, og for utvidelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt sertifikat/bevis kreves det at kandidaten består en praktisk prøve for Luftfartstilsynet, en ferdighetsprøve (skill test). For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2. 2. Hensikt og gjennomføring Ferdighetsprøven er en kontroll av at kandidatens flygerskjønn, kunnskaper og ferdigheter holder den standard som kreves. Kandidaten skal demonstrere sin evne til å kunne utføre de prosedyrer og manøvre som kontrollanten velger, med en dyktighet som står i forhold til de rettigheter det angjeldende sertifikat/bevis gir, og: a) operere flyet/helikopteret innenfor dets begrensninger; b) fullføre alle manøvre mykt og nøyaktig; c) utvise god dømmekraft og godt flygerskjønn; d) anvende teorikunnskaper; e) til enhver tid ha kontroll over flyet/helikopteret slik at det aldri er alvorlig tvil om at en prosedyre eller manøver vil bli korrekt gjennomført. Tilleggskrav når flygebesetningen består av mer enn en (1) flyger: Kandidaten skal: f) forstå og anvende besetningskoordinasjons- og inkapasitetsprosedyrer, og g) kommunisere effektivt med de andre flygebesetningsmedlemmene. 3. Avholdelse3.1Luftfartøy, syntetisk flygetrener Ferdighetsprøven avholdes i det fly/helikopter og på den type eller klasse som rettigheten tilknyttet sertifikatet/beviset skal gjelde for. Flyet/helikopteret må ha to førerseter og må kunne manøvreres fra begge setene. Ferdighetsprøven kan også avholdes i syntetisk flygetrener godkjent av Luftfartstilsynet. 3.2Sted Når en ferdighetsprøve avlegges i selve flyet/helikopteret, skal den såvidt mulig finne sted i tilknytning til en flyplass med etablert tårnkontroll. 3.3Kontrollant Ferdighetsprøven avlegges for en kontrollant godkjent for å avholde slik prøve. Kontrollanten oppnevnes av Luftfartstilsynet for hver enkelt ferdighetsprøve. 3.4Besetning3.4.1 Flyet/helikopteret skal under en ferdighetsprøve være korrekt bemannet i samsvar med sertifiseringsbestemmelsene. Kandidaten skal inngå som flyger i minimumsbesetningen og skal stille til rådighet et luftdyktig og egnet fly/helikopter eller godkjent syntetisk flygetrener, for den angjeldende ferdighetsprøven. Kontrollanten skal normalt ikke være fartøysjef. I de tilfeller hvor kandidaten ikke kan være fartøysjef, og instruktør fra kandidatens flygeskole ikke er tilgjengelig som fartøysjef, kan kontrollanten akseptere å fungere som fartøysjef, dersom han/hun er kvalifisert for dette. Under hele prøven skal kandidaten opptre i rollen som fartøysjef. Den virkelige fartøysjef skal ikke gripe inn hvis ikke sikkerheten er i fare. 3.5Radiokommunikasjon Radiokommunikasjonen skal foregå på engelsk, med mindre kandidatens flytelefonistsertifikat er begrenset til kommunikasjon på norsk. 4. Innhold4.1Flygerskjønn Kontrollanten skal kontrollere at kandidaten har den nødvendige vurderingsevne, ansvars- og pliktfølelse i henhold til den foreskrevne standard for angjeldende sertifikat/bevis eller for den rettighet ferdighetsprøven avlegges for. 4.2Kunnskaper Kontrollanten skal forvisse seg om at kandidaten har de kunnskaper som kreves for utstedelse av angjeldende sertifikat/bevis eller de rettigheter som ferdighetsprøven avlegges for. Dette skjer ved stikkprøver i forskjellige teoretiske kunnskaper samt ved en grundig gjennomgang av kandidatens planlegging og forberedelse til flygingen. 4.3Ferdigheter Kontrollanten skal forvisse seg om at kandidaten har inngående kjennskap til flyet/helikopteret og behersker prosedyrer for normale og unormale situasjoner og dessuten nødsituasjoner. Et antall øvelser i henhold til vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 5, velges ut av kontrollanten. Utvalget vil være avhengig av hvilket sertifikat eller bevis prøven gjelder og type eller klasse av fly/helikopter, spesielt hva angår antall besetningsmedlemmer og antall motorer. 5. Bedømmelse Kontrollanten skal bedømme hver enkelt øvelse, men også vurdere prøven som helhet. En kandidat som ikke består en av de praktiske øvelsene, kan gis adgang til nytt forsøk på denne øvelsen under samme prøve. En kandidat som i mer enn en øvelse ikke består eller i samme øvelse to ganger ikke består, anses for ikke å ha bestått prøven. 6. Redegjørelse for bedømmelsen Umiddelbart etter avholdt ferdighetsprøve skal kontrollanten gi kandidaten en muntlig redegjørelse for bedømmelsen med utgangspunkt i det skjema kontrollanten har fylt ut under prøven. Etter denne redegjørelsen skal kandidaten signere skjemaet og motta en kopi. Det skal klart fremgå av skjemaet hvorvidt ferdighetsprøven er bestått eller ikke. 7. Dokumentasjon Gjennomført ferdighetsprøve dokumenteres ved at kontrollanten fyller ut fastsatt rapportskjema til Luftfartstilsynet.

Ferdighetskontroll (proficiency check)1. Generelt For utstedelse av nasjonalt luftfartssertifikat/-bevis, og for utvidelse og visse gjenutstedelser av rettigheter tilknyttet nasjonalt sertifikat/bevis kreves det at kandidaten består en praktisk prøve for Luftfartstilsynet, en ferdighetsprøve (skill test). For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2. 2. Hensikt og gjennomføring En ferdighetskontroll (proficiency check) er kontroll av at sertifikatinnehaverens flygerskjønn, kunnskaper og ferdigheter fortsatt holder det nivå som kreves. Sertifikatinnehaveren skal demonstrere sin evne til å utføre de prosedyrer og manøvre som kontrollanten velger, med en dyktighet som samsvarer med de rettigheter som det angjeldende sertifikat/bevis gir, og: a) operere flyet/helikopteret innenfor dets begrensninger; b) fullføre alle manøvre mykt og nøyaktig; c) utvise god dømmekraft og godt flygerskjønn; d) anvende teorikunnskaper; e) til enhver tid ha kontroll over luftfartøyet slik at det aldri er alvorlig tvil om at en prosedyre eller manøver vil bli korrekt gjennomført. Tilleggskrav når flygebesetningen består av mer enn en (1) flyger: f) forstå og anvende besetningskoordinasjons- og inkapasitetsprosedyrer; og g) kommunisere effektivt med de andre flygebesetningsmedlemmene. 3. Avholdelse3.1Luftfartøy, syntetisk flygetrener En ferdighetskontroll (proficiency check) avholdes i fly/helikopter og på type eller klasse som rettigheten tilknyttet sertifikatet/beviset gjelder for. Luftfartøyet må ha to førerseter og må kunne manøvreres fra begge setene. Ferdighetskontroll (proficiency check) kan også avholdes i syntetisk flygetrener godkjent av Luftfartstilsynet. 3.2Sted Når en ferdighetskontroll (proficiency check) avlegges i fly/helikopter, skal den såvidt mulig finne sted i tilknytning til en flyplass med etablert tårnkontroll. 3.3Kontrollant Ferdighetskontroll (proficiency check) skal avlegges for en kontrollant godkjent for å avholde slike prøver. Sertifikatinnehaveren kan kontakte kontrollanten direkte for å gjøre avtale om avholdelse. 3.4Besetning Flyet/helikopteret skal under en ferdighetskontroll (proficiency check) være korrekt bemannet i samsvar med sertifiseringsbestemmelsene. Sertifikatinnehaveren skal inngå som flyger i minimumsbesetningen og skal stille til rådighet et luftdyktig og egnet fly/helikopter eller godkjent syntetisk flygetrener for den angjeldende ferdighetskontroll (proficiency check). Kontrollanten skal normalt ikke være fartøysjef. I de tilfelle hvor sertifikatinnehaveren ikke kan være fartøysjef, og en annen fartøysjef ikke er tilgjengelig, kan kontrollanten akseptere å fungere som fartøysjef, dersom han/hun er kvalifisert for dette. Under ferdighetskontroll (proficiency check) skal sertifikatinnehaveren spille rollen som fartøysjef. Den virkelige fartøysjef skal ikke gripe inn hvis ikke sikkerheten er i fare. 3.5Radiokommunikasjon Radiokommunikasjonen skal foregå på engelsk, med mindre sertifikatinnehaverens flytelefonistsertifikat er begrenset til kommunikasjon på norsk. 4. Innhold4.1Flygerskjønn Kontrollanten skal kontrollere at sertifikatinnehaveren har den nødvendige vurderingsevne, ansvars- og pliktfølelse i henhold til den foreskrevne standard for angjeldende rettighet ferdighetskontrollen (proficiency check) avlegges for. 4.2Kunnskaper Kontrollanten skal forvisse seg om at sertifikatinnehaveren fortsatt har de kunnskaper som kreves for angjeldende rettighet. Dette skjer ved stikkprøver i forskjellige teorifag samt ved en grundig gjennomgang av planleggingen og forberedelsene til flygingen. 4.3Ferdigheter Kontrollanten skal forvisse seg om at sertifikatinnehaveren har inngående kjennskap til flyet/helikopteret og behersker normale-, unormale- og nødprosedyrer. Et antall øvelser i henhold til vedlegg 3 til BSL C 1-1a punkt 5, velges ut av kontrollanten. Utvalget vil være avhengig av hvilket sertifikat eller bevis prøven gjelder og type eller klasse av fly/helikopter, spesielt hva angår antall besetningsmedlemmer og antall motorer. 5. Bedømmelse Kontrollanten skal bedømme hver enkelt øvelse, men også vurdere ferdighetskontrollen (proficiency check) som helhet. Sertifikatinnehaver som ikke består en av de praktiske øvelser, kan gis adgang til nytt forsøk i denne øvelse under samme prøve. Sertifikatinnehaver som stryker i mer enn en øvelse eller stryker i samme øvelse flere ganger, anses for ikke å ha bestått ferdighetskontrollen (proficiency check). 6. Redegjørelse for bedømmelsen Umiddelbart etter avholdt ferdighetskontroll (proficiency check) skal kontrollanten gi sertifikatinnehaveren en muntlig redegjørelse for bedømmelsen, med utgangspunkt i det skjema kontrollanten har fylt ut under prøven. Etter denne redegjørelsen skal sertifikatinnehaveren signere skjemaet og motta en kopi. Det skal klart fremgå av skjemaet hvorvidt ferdighetskontrollen (proficiency check) er bestått eller ikke. 7. Dokumentasjon Kontrollanten skal fylle ut rapportskjema og sende det til Luftfartstilsynet. I tillegg skal bestått ferdighetskontroll (proficiency check) dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet.

For utstedelse og visse gjenutstedelser av JAR-FCL luftfartssertifikater/-bevis, se BSL JAR-FCL 1 og BSL JAR-FCL 2. 1. Før flyging1.1Muntlig eksaminasjon • Luftfartsbestemmelser • Dokumenter 1.2Forberedelser før flyging • Planlegging • Innhenting av informasjon • Masse- og balanseberegninger • Daglig ettersyn • Drivstoffkontroll • Drivstoffylling (servicing) • Oljekontroll • Oljefylling (servicing) • Ekstern visuell inspeksjon av fartøyet • Lokalisering av hver del og formål med inspeksjonen 1.3Cockpitinspeksjon • Sjekkliste for normale operasjoner • Sjekkliste for unormale operasjoner • Nødsjekkliste 1.4Sjekker før oppstart • Radiosjekk • Sjekk av navigasjonsutstyr • Navigasjonsfrekvenser -) valg -) innstilling • Kommunikasjonsfrekvenser -) valg -) innstilling 1.5Sjekklister før oppstarting av motorer1.6Starting av motorer • Startprosedyrer, normale • Motorsvikt, feilfunksjon under start • Brann under oppstart 1.7Taksing • Taksing i overensstemmelse med lufttrafikkontrolldirektiver eller instruktørens instruksjoner • Utkikk 1.8Kontroll av luftfartøyet før flyging, inkludert oppkjøring av motor • Sjekk av avgangspunkt • Sjekk av konfigurasjon 2. Under flyging2.1Avganger • Normale avganger, med forskjellig flaps setting • Hurtige avganger • Sidevinds avganger • Avganger med maksimum avgangsmasse • Avganger med motorstopp (simulert) -) stopp på banen -) landing rett frem 2.2Stigning • Beste stigeforhold • Beste stigevinkel • Motorsetting under stigning • Svinging under stigning til gitte kurser eller avgangsruter 2.3Overgang til horisontalflyging • Horisontal flyging ved forskjellige hastigheter 2.4Gjennomsynkning eller nedstigning • Glidevinkel • Beste glidehastighet • Simulert motorbortfall • Innflyging til en utvalgt nødlandingsplass 2.5Systemoperasjoner, normale og unormale (to til tre av disse skal utføres) • Motor (eventuelt propeller) • Trykkabin • Luftkondisjonering (air conditioning) • Pitot/static system • Elektrisk system • Hydraulisk system • Brennstoffsystem • Styreorganer og trimsystem • Anti- og avisingssystem (anti/de-icing) • Autopilot/Flight Director • Steilevarslingssystem • Terrengvarslingssystem • Kommunikasjonsutstyr • Navigasjonsutstyr • Landingsunderstell og bremser • Flaps og slats • APU • TCAS • Brannvarslingssystem 2.6Nødprosedyrer • Motorstopp • Motorbrann • Brann i cockpit/cabin • Røykutvikling • Motorsvikt, landing uten motorkraft 2.7Spesielle øvelser • Krappe svinger, 360 grader til høyre og venstre med 45 graders krengningsvinkel • Sving med 60 graders krengning under horisontalflyging • Gjenkjenning av begynnende steiling • Tilnærming til steilingshastighet eller initiering av steilevarsel i a) horisontal flyging rett fram, ved ren konfigurasjon og motor på tomgang, b) horisontal flyging rett fram, innflygingskonfigurasjon og motor på tomgang, c) stigende svinger med krengningsvinkler mellom 10 og 30 grader, med flaps setting for avgang og motorkraft som for stigning, d) svinger under nedstigning med krengningsvinkler mellom 10 og 30 grader, innflygingskonfigurasjon og motor på tomgang. • Fulle steilinger • Sakteflyging • Gjenkjenning av spiral stup • Oppretting fra spiral stup • Gjenkjenning av begynnende spinn • Oppretting fra begynnende spinn • Oppretting fra fullt spinn (hvis tillatt) • Oppretting fra invertert stilling (hvis tillatt) • Oppretting fra stilling med høy nese • Oppretting fra stilling med lav nese • Flyging med stor hastighet 2.8Navigasjon • Avskjæring av trekk • Å følge trekk, «Tracking» • Identifikasjon av sjekkpunkt 2.9Innflyging og landing • Ankomstruter • Trafikkmønster • Flyging til/gjennom kontrollert flyplass • Normal landing • Merkelanding • Sidevindslandinger • Landinger uten flaps • Merkelanding uten motor fra 2000 fot over baneenden med landing innenfor de første 100 m bortenfor landingsmerket • Landing med maksimum landingsmasse • «Touch-and-go» • Kort landing • Landing uten bruk av motorkraft 2.10Avbrutt innflyging • Normal avbrutt innflyging • Avbrutt innflyging med maksimum landingsmasse • Avbrutt innflyging i lav høyde 2.11Nattflyging (hvis aktuelt) • Normal landingsrunde • Avbrutt innflyging • Landing med og uten landingslys 2.12Generell flyging • Flygerskjønn • Alminnelig kunnskap • Utkikk • Radiokommunikasjon • Planlegging under flyging • Oppfølging under flyging • Planlegging av innflyging • Bruk av motor • Bruk av trim • Håndtering av nødsituasjoner • Håndtering av systemfeil • Håndtering av radiokommunikasjon • Overholdelse av ATC-prosedyrer • Cockpitledelse • «Callouts» • Briefinger • Flygeprosedyrer • Alminnelig kontroll av luftfartøy • «Position awareness» • Kartlesing 3. Tillegg for flermotors fly • Avganger med motorbortfall (simulert): -) kort tid etter oppnådd V2 -) mellom V1 og V2 -) så nær som mulig etter V1 -) i god tid før V1 • Vindskjær etter avgang (i simulator) • Asymmetrisk flyging • Brann i: -) motor -) APU -) kabin -) lasterom -) cockpit • Røykfjerning • Motorkutt, stopping og starting • Dumping av brennstoff • Kabintrykksfall, nødnedstigning • Andre nødprosedyrer • Motorsvikt under avbrutt innflyging • Landing med kritisk motor simulert ute av drift 4. Tillegg for flerpilots luftfartøy • Inkapasitetsprosedyrer 5. Tillegg for instrumentflyging5.1Avgang • Instrumentavgang 5.2Øvelser i luften • Inngang i ventemønster • Flyging i ventemønster • Instrumentsvikt • Kompassfeil • Feil på kunstig horisont (ADI) • Flygeøvelser med simulert svikt på kompass og/eller kunstig horisont • Horisontalflyging rett frem • Sving under horisontalflyging • Å følge trekk ved QDM/QDR • Avskjæring av trekk • Krapp sving med bruk av begrenset panel • Uvanlige stillinger med bruk av begrenset panel • Overgang til instrumenter fra visuell flyging • Krysskontroll • Koordinasjon 5.3Innflyging og landing • Presisjons instrumentinnflyging (ILS/PAR) ned til en beslutningshøyde på 200 fot • Ikke-presisjonsinnflyging (NDB/VOR/LLZ/SRE) ned til minimums nedstigningshøyde og beslutningspunkt • Manuell flyging med Flight Director • Manuell flyging uten Flight Director • Flyging med autopilot, hvis installert • Feil på ILS-instrumentering (LLZ/GP) • Prosedyresving • «Racetrack»-prosedyre • VOR/DME-bueprosedyre 5.4Avbrutt innflyging • Prosedyrer for avbrutt innflyging.

1. Generelt1.1 Innehaver av PPL-A kan etter søknad gis rettighet for flyging i mørke når søkeren har gjennomgått godkjent utdanning. 1.2 Søkeren skal minst ha gjennomgått teoretisk og praktisk utdanning som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor. 2. Teoriutdanning for mørkeflyging2.1Lover og bestemmelser2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser, BSL D BSL D 1-2, Bruk av flyplasser BSL D 3-1, punktene 4.5.1.3 og 6.7. 2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart, BSL F F 0-11 Definisjoner F 1-2, punkt 2.2.3, Anvendelse av flygeregler for nattflyging F 1-3, punkt 3.2.3 Lanterneføring, punkt 3.4, Signaler og punkt 3.5 Tid F 1-5 Instrumentflygeregler Bilag 1 til BSL F 1 Bilag 2 til BSL F 1 Bilag 3 til BSL F 1 2.1.3AIP-Norge Lufttrafikktjenestens oppbygging Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder Trafikkinformasjonsområder Luftleder 2.2Mørkeflygingslære2.2.1 Nattesyn, sanseillusjoner, orienteringsproblemer, riktig bruk av innvendig belysning og utvendige lys. 2.2.2 Spesielle værfenomener og værets opptreden under natt, praktiske vær- og siktkrav for mørkeflyging. 2.2.3 Kartforberedelse og planlegging av visuell navigasjon i mørke. Bruk av kart og lys i flyet. 2.2.4 Spesielle vanskeligheter ved navigering i mørke. 2.2.5 Forholdsregler mot, og fremgangsmåter ved desorientering. 2.2.6Flyplass- og hinderbelysning Kjørebanelys, rullebanelys, innflygingslys, glidebanelys (VASI, PAPI), lynlys, faste og blinkende hinderlys, sirklingslys, identifikasjonsfyr og lysfyr. 3. Praktisk utdanning i mørkeflyging3.1Generelt3.1.1 Den praktiske utdanningen skal omfatte minst 10 timer instruksjonsflyging etter godkjent program, minst 5 timer mørkeflyging og 5 timer instrumentflyging. 2 timer av instrumentflygingen kan være instrumentbakketid. 3.1.2 Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt. 3.1.3 Når utdanning til mørkeflyging påbegynnes, må kandidaten ha gyldig rettighet på angjeldende klasse og modell. 3.2Mørkeflyging3.2.1 Det nødvendige antall starter og landinger skal utføres på minst 2 flyplasser godkjent for mørkeflyging, hvorav minst en med tårnkontroll. 3.2.2 Minst 2 navigasjonsflyginger under varierte operasjonelle forhold med bruk av radionavigasjonshjelpemiddel skal utføres. 3.2.3 Følgende skal innøves under avgangs- og landingstreningen: a) Starter og landinger med og uten bruk av landingslys. b) Landinger med og uten flaps. 3.2.4 Følgende skal innøves under navigasjonsflygingen: a) Kartbruk, bruk av operativ flygeplan og grunnleggende metoder for posisjonskontroll. b) Navigeringer ved hjelp av VDF samt VOR og ADF når flyet er utstyrt med slike hjelpemidler. c) Fremgangsmåter ved elektrisk svikt og manglende belysning i eller på flyet. 3.3Instrumentflyging Instrumentflygingen skal omfatte flyging på fullt og begrenset instrumentpanel. Følgende øvelser skal beherskes i luften: 3.3.1Instrumentflyging på fullt panel a) Flyging på konstant høyde og kurs med variert hastighet. b) Horisontalsvinger med inntil 30° krenging til forutbestemte kurser. c) Stigende og synkende svinger. d) Flyging med minimum hastighet med og uten flaps. e) Steiling rett fram. 3.3.2Instrumentflyging på begrenset panel (uten horisont- og kursgyro) a) Standard svinger 3°/sekund på konstant høyde til forutbestemte kompasskurser. b) Krappe 360° svinger 6°/sekund på konstant høyde. c) Oppretting fra unormale flygestillinger til horisontal flyging rett fram.

1. Generelt1.1 Innehaver av PPL-H kan etter søknad gis rettighet for flyging i mørke når søkeren har gjennomgått godkjent utdanning. 1.2 Søkeren skal minst ha gjennomgått teori og praktisk utdanning som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor. 2. Teoriutdanning for mørkeflyging2.1Lover og bestemmelser2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart -Driftsbestemmelser – BSL D BSL D 1-2, Bruk av flyplasser BSL D 3-1, punktene 4.5.1.3 og 6.7. 2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F F 0-11 Definisjoner F 1-2, punkt 2.2.3, Anvendelse av flygeregler for nattflyging F 1-3, punkt 3.2.3 Lanterneføring, punkt 3.4 Signaler og punkt 3.5 Tid F 1-5, Instrumentflygeregler Bilag 1 til BSL F 1 Bilag 2 til BSL F 1 Bilag 3 til BSL F 1 2.1.3AIP-Norge Lufttrafikktjenestens oppbygging Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder Trafikkinformasjonsområder Luftleder 2.2Mørkeflygingslære2.2.1 Nattsyn, sanseillusjoner, orienteringsproblemer, riktig bruk av innvendig belysning og utvendige lys. 2.2.2 Spesielle værfenomener og værets opptreden under natt, praktiske vær- og siktkrav for mørkeflyging. 2.2.3 Kartforberedelse og planlegging av visuell navigasjon i mørke. Bruk av kart og lys i helikopteret. 2.2.4 Spesielle vanskeligheter ved navigering i mørke. 2.2.5 Forholdsregler mot, og fremgangsmåter ved desorientering. 2.2.6Flyplass- og hinderbelysning Kjørebanelys, rullebanelys, innflygingslys, glidebanelys (VASI, PAPI), lynlys, faste og blinkende hinderlys, sirklingslys, identifikasjonsfyr og lysfyr. 2.2.7 Prosedyrer og teknikker for landing i mørke med helikopter. 3. Praktisk utdanning i mørkeflyging3.1Generelt3.1.1 Den praktiske utdanningen skal omfatte minst 10 timer instruksjonsflyging etter godkjent program, hvor av minst 2 timer skal være instrumentflyging. Denne instrumentflyging kan være instrumentbakketid. 3.1.2 Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt. 3.1.3 Når utdanning til mørkeflyging påbegynnes, må kandidaten ha gyldig rettighet på angjeldende type helikopter. 3.2Mørkeflyging3.2.1 Det nødvendige antall starter og landinger skal utføres på minst 2 flyplasser godkjent for mørkeflyging, hvorav minst en med tårnkontroll. 3.2.2 Minst 2 navigasjonsflyginger under varierte operasjonelle forhold, med bruk av radionavigasjonshjelpemiddel når slike er installert i helikopteret, skal utføres. 3.2.3 Følgende skal innøves under avgangs- og landingstreningen: a) Starter med og uten bruk av landingslys. b) Landinger med og uten bruk av landingslys. 3.2.4 Følgende skal innøves under navigasjonsflygingen: a) Kartbruk, bruk av operativ flygeplan og grunnleggende metoder for posisjonskontroll. b) Navigeringer ved hjelp av VDF samt VOR og ADF når flyet er utstyrt med slike hjelpemidler. c) Fremgangsmåter ved elektrisk svikt og manglende belysning i eller på helikopteret. 3.3Instrumentflyging Instrumentflygingen skal omfatte flyging på fullt og begrenset instrumentpanel. Følgende øvelser skal beherskes i luften: 3.3.1Instrumentflyging på fullt panel a) Flyging på konstant høyde og kurs med variert hastighet. b) Horisontalsvinger med inntil 30 krenging til forutbestemte kurser. c) Stigende og synkende svinger. d) Autorotasjoner med referanse til bakken. 3.3.2Instrumentflyging på begrenset panel (uten horisont- og kursgyro) a) Standard svinger 3/sekund på konstant høyde til forutbestemte kompasskurser. b) Krappe 360 svinger 6/sekund på konstant høyde. c) Oppretting fra unormale flygestillinger til horisontal flyging rett fram.

1. Generelt1.1 Innehaver av flygersertifikat med tilknyttete rettigheter for klasse landfly kan etter søknad få utvidet sertifikatet til å omfatte sjøfly når kandidaten har bestått prøve for Luftfartstilsynet. Klassen sjøfly skal når sertifikatinnehaveren får rettigheten, dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet. 1.2 Kandidaten skal minst ha gjennomgått teoretisk og praktisk utdannelse som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor ved en flygeskole godkjent for dette. 1.3 Kandidaten skal under utdannelsen være innehaver av gyldige rettigheter tilknyttet flygersertifikat. Dette gjelder ikke for kandidater som tar PPL-utdanning på klasse sjøfly. 2. Teoriutdanning for sjøflyging2.1Lover og bestemmelser2.1.1Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser, BSL D • D 1-2, Bruk av flyplasser • D 3-1, punktene 6.3.1, 6.6.6, 6.4 og 6.9 2.1.2Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F • F 1-3, punkt 3.2.3.2, Lanterneføring på vann og punkt 3.2.6, Manøvrering på og nær vannet • Bilag 1 til BSL F 1 • Bilag 2 til BSL F 1 • Bilag 3 til BSL F 1 2.1.3AIP-Norge • Lufttrafikktjenestens oppbygging • Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder • Trafikkinformasjonsområder • Luftleder • Fareområder, restriksjonsområder, nasjonalparker/naturreservater, villreinområder, og konsentrasjonsområder og trekk av fugl. 2.1.4 Regler til forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene) fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. desember 1975 nr. 5. • Regel 1- Anvendelse • Regel 2 – Ansvar • Regel 3 – Alminnelige definisjoner • Regel 4 – Anvendelse • Regel 5 – Utkikk • Regel 6 – Sikker fart • Regel 7 – Fare for sammenstøt • Regel 8 – Manøver for å unngå sammenstøt • Regel 9 – Trange farvann • Regel 11 – Anvendelse • Regel 12 – Seilfartøy • Regel 13 – Innhenting • Regel 14 – Motsatte kurser • Regel 15 – Kurser som skjærer hverandre • Regel 16 – Fartøy som skal holde av veien • Regel 17 – Fartøy som skal beholde kurs og fart • Regel 18 – Ansvar mellom fartøy • Regel 20 – Anvendelse • Regel 21 – Definisjoner • Regel 22 – Lanternenes synlighet • Regel 23 – Maskindrevne fartøy underveis • Regel 24 – Slep og skyveslep • Regel 25 – Seilfartøy og fartøy som blir rodd • Regel 26 – Fiskefartøy • Regel 27 – Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere • Regel 28 – Fartøy som er hemmet av sin dypt gående kjøl • Regel 29 – Losfartøy • Regel 30 – Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn • Regel 31 – Sjøfly • Regel 32 – Definisjoner • Regel 33 – Utstyr for lydsignaler • Regel 34 – Manøver- og varselsignaler • Regel 35 – Lydsignaler under nedsatt sikt • Regel 36 – Signal for å påkalle oppmerksomhet • Regel 37 – Nødsignaler • Regel 38 – Fritakelse • Regel 39 – Anvendelse • Regel 40 – Særregler i og utenom havnedistrikt • Regel 41 – Trange farvann • Regel 42 – Passering av dykkerfartøy • Regel 43 – Små fartøy • Regel 44 – Ansvar mellom fartøy • Regel 45 – Ankring • Regel 46 – Lanterner på små fartøy • Regel 47 – Merking av andre gjenstander enn fartøy • Regel 48 – Spesielle signaler for tankskip • Regel 49 – Signal for vaktfartøy • Regel 50 – Fart mot normal fartsretning • Regel 51 – Signalføring for kabelferje • Regel 52 – Spesielle fartøy • Regel 53 – Lydsignal for fartøy som holder på med mudring eller undervannsarbeider • Regel 54 – Reglene skal finnes ombord • Regel 55 – Straffebestemmelser • Regel 56 – Ikrafttredelse • Vedlegg IV – Nødsignaler 2.1.5 Forskrift om manøverregler for undervannsbåter, overflatefartøyer og sjøfly på vannet som nærmer seg hverandre etc. 2.1.6 Forskrifter om fartsgrenser 2.1.7 Forskrift om fartsbegrensninger 2.1.8 Regler for merking til sjøs a) Faste merker b) Flytende merker: 1) Kardinalsystemet 2) Kardinal/lateralsystemet 3) Grunne 4) Staker 5) To leder 6) Vrak 2.1.9 Overenskomst mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om merking av farvann.Merknader til sjømerker 2.1.10 Advarsel mot fortøyning i/påseiling av sjømerker 2.2Sjømannskap og sjøflylære2.2.1 Sjøkart (Norges Sjøkartverk), tidsmessighet, forandringer. Tyding av sjøkart. Farger og fyrlys. Høyvannslinje, slaggrunnlinje. Båer og skjær. Talltyding. 2.2.2 Tidevann. Bruk av tidevannstabeller. 2.2.3 Kompassrosens 16 hovedinndelinger. Overettlinjer. Konstantpeiling under fart, kollisjonskurs. 2.2.4 Beauforts vindskala. Vindbyger, vindrosser. Strøm og sjøgang, dønning. 2.2.5 Flyging langs kysten og innenlands. Faremomenter ved start, landing og under flyging; lysforhold, solglimmer. 2.2.6 Faremomenter ved ombord- og ilandstigning. 2.2.7 Flottørunderstell, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold.Amfibieflottører, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold (når aktuelt). Flybåtskrog, konstruksjon, hydroplanende egenskaper, sårbarhet og vedlikehold (når aktuelt). Vannror, bruk og effektivitetsvilkår. 3. Praktisk utdanning i sjøflyging3.1Generelt3.1.1 Den praktiske utdanning skal omfatte minst 10 timer instruksjon i sjøflyging under varierte operasjonelle forhold etter godkjent program. 3.1.2 Under praktisk flyging og ferdighetsprøve (skill test) eller ferdighetskontroll (proficiency check) skal redningsvest brukes. 3.1.3 Før den praktiske utdanningen påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt. 3.2Sjøflyging Sjøflyutdanningen skal minst omfatte: 3.2.1 Planlegging og inspeksjon før flyging, herunder av vind- og sjøforhold, klargjøring av flyet, kontroll av flottører. 3.2.2 Gjennomgåelse av sjømannsmessig utstyr, knoper og stikk, herunder plassering og anvendelse av flytevest, kasteline, båtshake, padleåre, dregg, drivanker og hanefot, samt anvendelse av båtsmannsknop, dobbelt halvstikk, flaggstikk, pålestikk, bøyestikk og merletørn. 3.2.3 Manøvrering til og fra bøye, kai og strand samt fortøyning og sikring mot vind, strøm, sjøgang og tidevann. 3.2.4 Manøvrering på vannet under forskjellige vind- og sjøforhold. Korrekt motor-, flaps- og rorbruk. 3.2.5 Manøvrering i høy baugstilling under motorprøve og når nødvendig for vending, samt kjøring på steppet rett fram og under sving. Overgang til flytestilling. 3.2.6 Valg og rekognosering av start- og landingsområde, herunder bedømmelse av vind og sjø og omliggende terreng. Starter og landinger mot vinden, i sidevind og på blankt vann. 3.2.7 Trening i å avbryte start, landing og innlegg. Helt eller delvis tap av motoreffekt i luften i forbindelse med start. Trening i valg av nødlandingsplass over sjø- og landområder. 3.2.8 Sakte flyging og steiling rett fram og i sving. 3.2.9 360° svinger med 45° krengning og konstant høyde og direkte overgang til motsatt side. Øvelsen skal utføres i 150 til 300 meters høyde over større vannområder. 3.2.10 Flyging til fremmed landingsplass i fjellet og på kysten, herunder forberedelse ved innhenting av informasjoner om forholdene på landingsplassen. Stopp og fortøyning på landingsstedet. 4. Praktisk prøve for utvidelse av sertifikatrettighetene til å omfatte sjøfly Prøven skal minst omfatte: a) Prøver i teoripensum b) Muntlig besvarelse og praktisk demonstrasjon i sjømannskap c) Manøvrering på vannet, samt flyging til og landing på to forskjellige landingsplasser. Minst tre tilfredsstillende starter og landinger av forskjellige typer skal utføres, herunder skal blankvannsteknikk demonstreres. Øvelser under prøven skal for øvrig minst omfatte flyging ved lav hastighet og innlegg til og landing på begrenset område.

1. Generelt1.1 Innehaver av flygersertifikat med tilknyttete gyldige rettigheter for angjeldende klasse landfly kan føre fly med skiunderstell når vedkommende etter godkjent utdanning har fått utsjekk for skiflyging. Slik utsjekk kan gis av en instruktør som har minst 40 timer skiflyging som fartøysjef. 1.2 Utdanningen skal omfatte en teori og praktisk del som angitt i punktene 2 og 3 nedenfor. 1.3 Rettighet til skiflyging dokumenteres av flygeinstruktør i rettighetsbeviset til sertifikatet. 2. Teoriutdanning2.1Lover og bestemmelser2.1.1 Bestemmelser for sivil luftfart – Driftsbestemmelser -BSL D • D 1-2, Bruk av flyplasser • D 3-1, punktene 6.3.1, 6.3.3, 6.4 og 6.9 2.1.2 Bestemmelser for sivil luftfart – Trafikkbestemmelser for luftfart – BSL F • F 1-3, punkt 3.2.3.1 • Bilag 1 til BSL F 1 • Bilag 2 til BSL F 1 • Bilag 3 til BSL F 1 2.1.3 AIP-Norge • Lufttrafikktjenestens oppbygging • Flygeinformasjonsregioner og kontrollområder • Trafikkinformasjonsområder • Luftleder • Fareområder, restriksjonsområder, nasjonalparker/naturreservater, villreinområder, og fuglekonsentrasjonsområder og fugletrekk. 2.2Skiflygingslære2.2.1 Skiunderstell, konstruksjon og nødvendige festeanordninger, samt sårbarhet og vedlikehold. Manøvrering på bakken. 2.2.2 Start og landing under varierende føreforhold, skare, skavlet snø, våt og tørr snø, tynn snø på is og glatt is, dypsnø og fast snø, samt trått føre. Faremomenter ved å benytte oppdemmede vann. 2.2.3 Parkering og overnatting med skifly, herunder metoder for å unngå fastfrysing ved parkering og skader ved løsgjøring. Fortøyning, nedgraving og tildekking, olje- og motorvarming, samt ivaretakelse av batteri. 2.2.4 Vind og vær i fjellet vinterstid og om våren. Fjellbølger, rotorer, le- og loeffekter, skyers opptreden i forbindelse med fjellflyging, valg av ruter og flygehøyder samt inn- og utflygingstraseer på landingsplassen. 2.2.5 Sanseillusjoner og bedømmelsesproblemer ved flyging over ubrutte snøflater og under forskjellige vær- og lysforhold. Konturutvisking og medfølgende vansker for å oppfatte terrengdetaljer. 3. Praktisk utdanning i skiflyging3.1Generelt3.1.1 Den praktiske utdanning skal omfatte minst 5 timer instruksjon i skiflyging under varierte operasjonelle forhold etter godkjent program, se punkt 3.2. 3.1.2 Før den praktiske utdanning påbegynnes skal teorikravene i punkt 2 være oppfylt. 3.2Skiflyging Skiflygingsutdanningen skal minst omfatte: 3.2.1 Planlegging og inspeksjon før flyging, herunder vurdering av føreforhold, undersøkelser om forutbestemt landingsplass og klargjøring av flyet med særskilt kontroll av skiunderstell. 3.2.2 Parkering av fly for overnatting eller opphold på bakken, betydningen av å søke ly, hindre fastfrysing av ski, sikre fortøyning, tildekking, samt ivareta motorolje og batteri. 3.2.3 Manøvrering på bakken, kontroll av skrensing, drifting og værhanetendens ved forskjellig vind- og føreforhold. 3.2.4 Starter og landinger på variert føre; mot vinden, i sidevind og på ubrutt snøflate. Valg av område og retning under hensyn til hindringer, overskytningsmuligheter og terrengets innvirkning på vindforholdene. 3.2.5 Trening i å avbryte start, landing og innlegg. Helt eller delvis tap av motoreffekt i luften i forbindelse med start. Trening i valg av nødlandingsplass. 3.2.6 Sakteflyging og steiling rett fram og i sving. 3.2.7 Krappe 360° svinger med 45° krenging og konstant høyde og direkte overgang til motsatt side. Øvelsen skal utføres mellom 150 og 300 meters høyde over et større snøområde. 3.2.8 Flyging til og landing på fremmed landingsplass, herunder forberedelse ved innhenting av informasjoner om forholdene på landingsplassen.

1. Generelt1.1 For å utføre acroflyging kreves at sertifikatinnehaveren har tilknyttete rettigheter for landfly og har gjennomgått godkjent utdanning og fått utsjekk i acroflyging på fly godkjent for slik flyging. 1.2 Utsjekken begrenses til å gjelde en eller flere modeller innen klassen eller type/variant. Utsjekk til å utføre acroflyging dokumenteres i rettighetsbeviset til sertifikatet av flygeinstruktør med autorisasjon som instruktør i acroflyging. 1.3 Amatørbygde luftfartøy med luftdyktighetsbevis i eksperimentklasse er inndelt i typer jf. BSL C 2-1a, og det kreves utsjekk i acroflyging på hver enkelt type. 2. Utdanning og erfaring2.1 Kandidaten må dokumentere å ha gjennomgått utdanning i acroflyging ved instruksjon hos en godkjent instruktør. Utdanningen skal være godkjent av Luftfartstilsynet og omfatte en teoridel og en praktisk del. 2.2 Den praktiske delen skal omfatte minst 10 timer instruksjon hos en godkjent instruktør etter godkjent program, se punkt 4. 3. Teoriutdanning3.1Lover og regler3.2 Flymedisin, innbefattet lineær akselerasjon, radial akselerasjon, transversell G, positiv G (+Gz), faktorer som påvirker toleransen for positiv G, negativ G (-Gz), sanseillusjoner, forhold som øker risikoen for sanseillusjoner, forebygging av sanseillusjoner, generell helse og flyging, psykologiske forhold og holdninger. 3.3 Menneskelige begrensninger og ressursbruk under flyging (human performance and limitations). 3.4 Flylære. Aerodynamikk, flyging med store angrepsvinkler, steiling ved forskjellige hastigheter og belastninger, krengningsvinkler, flikk, spinn, ryggflyging, tailslides mv. Rorbruk, konstruksjons-belastning, herunder påvirkning på instrumenter, motor etc. 3.5 Flygehåndboken. Operative vekter, ytelser og begrensninger. 3.6 Evakuering. Fallskjermskonstruksjon og -funksjon. Fremgangsmåter ved fallskjermshopp i forskjellige nødsituasjoner. Bruk og funksjon av hjelm og annet verneutstyr. 3.7 Inngående undervisning i de forskjellige acroflygingsøvelser og utførelsen av disse. 4. Praktisk treningsprogram i acroflyging Kandidaten skal gis kunnskaper og ferdigheter tilstrekkelig til å kunne: 4.1 Bringe flyet fra enhver unormal flystilling (inkludert negative) over til normal horisontalflukt uten å tape mer tid og høyde enn nødvendig. 4.2 Utføre alle grunnleggende og tillatte acroflygingsmanøvrer på den flytype instruksjonen foregår på. Med grunnleggende manøvrer menes (populærbetegnelser) barrel-slow-flick-balanserorsroller, spinn, loop, immelmann, stallturn, halv cuban-eight, reverse cuban-eight og svinger med over 60 graders krengning. 4.3 Utføre en enkel sekvens av acroflymanøvrer innenfor et gitt geografisk område uten å komme under minimumshøyde. 4.4 Anvende relevante lover og bestemmelser for acroflyging. 4.5 Trene acroflyging på egen hånd. 5. Autorisasjon som instruktør i acroflyging5.1. Kandidaten må være innehaver av gyldig instruktørbevis. Dette kan utvides til å gjelde instruksjon i acroflyging. For å bli autorisert som instruktør i acroflyging må følgende krav oppfylles: 5.1.1 Kandidaten må ha gyldige rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, eventuelt gyldige rettigheter tilknyttet privatflygersertifikat når vedkommende tidligere har hatt rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat. Alternativt må kandidaten fylle teoretiske og praktiske krav for utstedelse og utøvelse av rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, CPL-A. Se BSL C 6-1a. 5.1.2 Kandidaten må ha gjennomgått utdanning godkjent av Luftfartstilsynet. Ved prøve for Luftfartstilsynet må kandidaten vise at han/hun kan: 5.1.2.1 Muntlig gjennomgå en eller flere av de praktiske prøver som kreves for utsjekk i acroflyging. Kandidaten må kunne gi en klar og fullstendig fremstilling, samt vise å kunne utarbeide et leksjonsopplegg. 5.1.2.2 Under en flyging av minst 30 minutters varighet gi korrekt instruksjon og nødvendig forklaring på flere av de praktiske øvelser som kreves for utsjekk i acroflyging. 5.1.2.3 På tilfredsstillende vis gjennomgå de «feil» som «eleven» har gjort under flygingen. 5.2. Rettigheter Autorisasjonen gir i gyldighetsperioden innehaveren rett til: Under veiledning av en skolesjef som Luftfartstilsynet har godkjent, å undervise til utsjekk i acroflyging etter godkjent program. 5.3 Fornyelse, forlengelse5.3.1 For å få autorisasjonen fornyet, må innehaveren: Inneha gyldige rettigheter tilknyttet trafikkflygersertifikat, eller inneha gyldige rettigheter tilknyttet privatflygersertifikat når vedkommende er spesielt godkjent av Luftfartstilsynet og tilfredstiller kravene for utøvelse av rettighet tilknyttet trafikkflygersertifikat, CPL-A. 5.3.2 Kunne dokumentere å ha virket som instruktør i utsjekk til acroflyging i løpet av de siste 730 dager. 5.3.3 I mangel av tilstrekkelig instruktørvirksomhet, avlegge prøver etter Luftfartstilsynets bestemmelse.

1. Generelt1.1 Flygetidsboken skal føres med blekk eller kulepenn. Eventuelle feil må ikke raderes ut, men rettes ved enkel overstrykning slik at opprinnelig innføring kan tydes. Utriving av sider må ikke forekomme. 1.2 Det skal føres separat flygetidsbok for fly og helikopter. 1.3 Flygetid opptjent på utenlandsk sertifikat/bevis skal ikke føres i norsk flygetidsbok. 1.4 Flygetidsboken skal føres snarest mulig etter utført flyging og skal alltid holdes oppdatert. Flygetiden i flygetidsboken og flygetiden i det anvendte luftfartøys reisedagbok skal være den samme. 1.5 Flygetidsboken skal fremlegges for Luftfartstilsynet ved søknad om utstedelse av sertifikat/bevis og for utvidelse og visse gjenutstedelser. Den skal også fremlegges for kontrollanten når ferdighetsprøve (skill test)/ferdighetskontroll (proficiency check) avlegges. Boken skal da være summert og attestert. 2. Utfylling av flygetidsboken2.1 Ved overgang til ny flygetidsbok benyttes øverste linje på side II til overføring av tidligere utført flyging. Overføringen skal attesteres. Vedrørende attestasjon av flygetidsbøker, se punkt 11.4. 2.2De enkelte rubrikker Flygetidsbokens nummererte rubrikker skal utfylles som følger: 2.2.1Rubrikk 4. Fartøysjef Her føres fartøysjefens navn. Er man selv fartøysjef, føres «Selv» i rubrikken. 2.2.2Rubrikk 5. Egen stilling ombord For flygere finnes det tre muligheter. Følgende forkortelser skal brukes: • Fartøysjef FSJ • Styrmann STY • Elev ELEV • Når fartøysjefen utfører instruksjon skal forkortelsen IK benyttes. • Flymaskinister skal bruke forkortelsen FE eller ELEV. 2.2.3Rubrikk 6. Flygingens art – Merknader Her føres opplysninger om rute eller rutenummer, avgangs- og landingsplass, øvelser eller øvelse-/turnummer i skoleplan eller oppdragets art. Følgende forkortelser anbefales: • Ambulanseflyging AMB • Fotoflyging FOTO • Navigasjonsflyging NAV • Skoleflyging SKOLE • Acroflyging ACRO • Taxiflyging TAXI • Transportflyging TSP • Periodisk flygetrening PFT • Ferdighetsprøve ST • Ferdighetskontroll PC • Rundflyging RFL • Jord- og skogbruksflyging AGR • Brannvaktflyging BRV 2.2.4Rubrikk 7. Diverse Denne rubrikk kan brukes til føring av sjøflytid/flermotortid o.l. 2.2.5Rubrikk 8. Total flygetid Total flygetid er summen av tidene i rubrikkene 9-11. 2.2.6Rubrikkene 9-11. Fartøysjef, styrmann, elev Her føres flygetid oppnådd i egenskap av tjeneste som henholdsvis fartøysjef, styrmann eller elev. De samme tider føres også i rubrikk 8. 2.2.7Rubrikk 12. Instruktør Når fartøysjefen instruerer, fører han tiden både i denne rubrikk og i rubrikkene 8 og 9. 2.2.8Rubrikk 13. Natt/mørke Flygetid i mørke (se definisjon i BSL C 0-4) føres i denne rubrikk, samt i rubrikk 8, i en av rubrikkene 9-11 og eventuelt i rubrikk 12. 2.2.9Rubrikk 14. Instrument Instrumentflygetid (se definisjoner i BSL C 0-4) føres i denne rubrikk, samt i rubrikk 8, i en av rubrikkene 9-11 og eventuelt i rubrikk 12. 2.2.10Rubrikk 15. Instrumentbakketid Instrumentbakketid (se definisjoner i BSL C 1-1a, punkt 11) føres i denne rubrikk. 2.2.11Rubrikk 16 og 17. Selvstendige landinger Denne rubrikk benyttes kun i flygetidsbok for fly. Her føres i de respektive rubrikker antall landinger utført som fører av flyet (H = hjul, S = ski, V = vann).