Forskrift om valg av utleggsgjenstand

Forskriften gir regler om valg av utleggsgjenstand i saker for alminnelig namsmann og Innkrevingsmyndigheten. Når en part har fremsatt synspunkter om valget av utleggsgjenstand, eller namsmyndigheten har opplysninger om at det er forhold i saken som tilsier at reglene i forskriften bør fravikes, skal namsmyndigheten treffe beslutning i saken etter en konkret vurdering. Reglene i forskriften kan fravikes i en slik vurdering.

Når krav med prioritet etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a til d vil gjøres opp med utleggstrekk innen seks måneder vurdert ut fra forholdene på beslutningstidspunktet, skal namsmyndigheten anse det som tilstrekkelig sikkerhet for kravet og beslutte utleggstrekk. For bidragskrav som inkluderer uforfalte bidragsforpliktelser, skal namsmyndigheten alltid beslutte utleggstrekk. Hvis kravet ikke kan sikres tilstrekkelig etter første ledd, skal namsmyndigheten beslutte utleggspant i innskudd i kredittinstitusjon med konsesjon til å drive virksomhet i Norge. I vurderingen av antatt dekning ved tvangsdekning, skal namsmyndigheten gjøre fradrag for foranstående heftelser, alminnelige kostnader ved tvangsdekning og rente som vil påløpe tre måneder frem i tid beregnet fra beslutningstidspunktet. Hvis kravet ikke kan sikres tilstrekkelig etter første eller andre ledd alene, skal namsmyndigheten beslutte både utleggstrekk etter første ledd og utleggspant etter andre ledd. Hvis kravet vil gjøres opp med utleggstrekk og utleggspant etter første punktum innen seks måneder vurdert ut fra forholdene på beslutningstidspunktet, skal kravet anses tilstrekkelig sikret. Dersom kravet ikke kan sikres tilstrekkelig etter første til tredje ledd, og namsmyndigheten er kjent med andre formuesgoder som det kan være aktuelt å beslutte utlegg i, skal namsmyndigheten ta beslutning i saken etter en konkret vurdering. Innkrevingsmyndigheten kan velge å avslutte saken med delvis sikring etter reglene i første til tredje ledd, selv om den er kjent med andre formuesgoder som det kan være aktuelt å ta utlegg i.

Namsmyndigheten skal beslutte utlegg i innskudd i kredittinstitusjon med konsesjon til å drive virksomhet i Norge for krav med prioritet etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav e. I vurderingen av antatt dekning ved tvangsdekning, skal det gjøres fradrag for foranstående heftelser, kostnader ved tvangsdekning og rente som vil påløpe tre måneder frem i tid beregnet fra beslutningstidspunktet. Hvis kravet ikke kan sikres tilstrekkelig etter første ledd, skal namsmyndigheten i tillegg beslutte utleggstrekk. Dersom kravet ikke kan sikres tilstrekkelig etter første ledd, og namsmyndigheten er kjent med andre formuesgoder enn inntekt som det kan være aktuelt å beslutte utlegg i, skal namsmyndigheten ta beslutning i saken etter en konkret vurdering. Innkrevingsmyndigheten kan velge å avslutte saken med delvis sikring etter reglene i første og andre ledd, selv om den er kjent med andre formuesgoder det kan være aktuelt å ta utlegg i.

Når både prioriterte krav, jf. § 2 første ledd, og uprioriterte krav, jf. § 3 første ledd, skal sikres i samme beslutning, gjelder reglene i § 3. § 2 første ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

Namsmyndigheten kan legge til grunn at skyldner ikke har noe som det kan tas utlegg i, når skyldner etter søk i tilgjengelige kilder ikke er funnet registrert med følgende utleggsgjenstander: a) lønnskrav mv b) innestående på konto i norsk kredittinstitusjon c) innestående på en VPS-konto i foretak med konsesjon etter reglene i finansforetaksloven d) aksjer e) fast eiendom f) kjøretøy g) skip. Når namsmyndigheten har grunn til å tro at skyldner har gjenstander som det kan tas utlegg i, men som ikke er avdekket etter undersøkelsene nevnt i første ledd, skal det foretas en konkret vurdering i saken. En gjenstand er ikke tjenlig til utlegg dersom det, etter fradrag for kostnadene ved tvangsdekning, er mindre enn 500 kroner til dekning av kravet. Det skal ikke besluttes utleggstrekk hvis trekkbeløpet blir lavere enn 100 kroner i måneden.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2026. Bestemmelsene gjelder bare i saker som blir behandlet etter nytt regelverk for utlegg, jf. delegering 10. juni 2025 nr. 968 av Kongens myndighet etter innkrevingsloven § 40 andre og tredje ledd til Finansdepartementet.